Realitetssjekk: Hvordan er det å ha barn uten å ha førerkort og bil?

[AnonymBruker]

De to første årene av barnet mitt sitt liv var jeg uten førerkort og bil. Det gikk kjempe fint. Vi bodde litt utenfor så måtte bytte buss en gang for å komme til "byen". Men ellers gikk vi, til butikken, legen, biblioteket og nærområdet. 

Jeg syns ikke det var problematisk da, men det er helt klart mye lettere nå enn før. 

Anonymkode: 496e2...b6d

[Granitta]

Endret. 

Endret fredag kl 16:20 av Granitta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, vi som alltid "må" kjøre elsker at andre spare masse penger på å ikke ha bil.

Anonymkode: f4f7c...6e5

Dere må absolutt ingenting. Hørt om å sette krav? Ta ansvar for egne følelser. Egoistiske og giddesløse mennesker finnes over alt, at du blir brukt kan dy bare skylde deg selv for.

Anonymkode: 563b8...a90

[AnonymBruker]

Alenemor og uten lappen pga kjøreangst, fikk massiv panikkangst da jeg øvelseskjørte og bestemte meg for «prøver litt senere». Så ble jeg gravid med ekssamboer som hadde lappen og glemte det litt av. Det er slitsomt, det må jeg si. Men hvis man må så går det jo. Nå har det vært slik i 12 år at jeg har fulgt og hentet i barnehage til fots og buss i snøvær, kollektiv til fotballtrening og hytteturer, taxi til legen osv osv. Har lyst å begynne å øvelseskjøre igjen i år. 

Anonymkode: 23482...ad5

[AnonymBruker]

Flaut å ikke kunne bidra på dugnader for barnet som innebærer bilkjøring. 

Anonymkode: e297d...522

[AnonymBruker]

Norge er mye vær og med barn er det praktisk med bil og egent kjørekort. 

Er på jobb med buss som fremkomstmiddel og kanskje bussbytte  før du når barnehagen, sier det seg at  dette blir tungvint den dagen barnet blir syk og må hentes og så skulle du gjerne ha vært hos lege og apotek. Og gjerne en tur på butikken. Hverdagslive har mange såne situasjoner og da være avhengi av alle andre kan stille opp er ikke greit. 

Anonymkode: 8a436...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville tenkt meg godt om her. Hvis du er redd for å kjøre så er det noe som ligger under og dette kan du godt forsøke å gjøre noe med før du setter barn til verden.

Det er alt for mange som har barn som ikke takler helt vanlige ting, som foreldremøter,jobbe, møte på dugnad, kjøre osv

Anonymkode: d3be5...fce

Dette var merkelig. Jeg gjør alt du skriver her pluss har en lederstilling så er vant til å ta styring (pun not intended). Men har fremdeles alltid hatt massiv angst for akkurat dette med å kjøre, spesielt rundkjøringer. 

Anonymkode: 23482...ad5

[AnonymBruker]

Det går helt fint i Oslo i hvert fall. Kjenner ingen med bil heller.

Anonymkode: 4cdb3...2df

[AnonymBruker]

Det er ganske mange utgifter med bilhold, så du kan ta en del taxi for de pengene i stedet? 
Hva med elsykkel med sånn barne-vogn når barnet blir større? 

Anonymkode: e2630...127

[AnonymBruker]

Har folk i både egen og samboers familie som høyt og tydelig proklamerer at de ikke er avhengig av bil. De har ikke lappen. De er de største forbrukere av gratis skyss og har alltid noe stort som skal fraktes. Men de klarer seg helt fint uten bil altså...

Anonymkode: 951eb...640

[AnonymBruker]

Jeg er alene med 2 barn, og kvittet meg med bilen for 10 år siden, da den stort sett bare sto i garasjen. Da var minste 7 år. Nå har aldri mine barn holdt på med fotball eller annen idrett hvor det er mye kjøring. De har holdt på med dans, og ene gikk på kulturskolen noen år og. Det tar 10 min med buss til de 2 stedende. På de 10 årene har jeg bedt om kjøring i forbindelse med barna, en eneste gang. Ellers tar vi offentlig transport, taxi eller går.

Og da barna var mindre så var det stort sett jeg som dro med barn, med venner på kino, bowling og rush. Da tok jeg alltid bussen med de. Så jeg har jo helt klart tatt med meg andre sine barn, på mye mer, enn hva de har tatt med mine barn på.

Så er da ikke noe problem og ha barn, men ikke bil.

Anonymkode: 92112...b11

[AnonymBruker]

Kommer helt ann på hvor du bor og hvordan forbindelser til kollektiv er der. Jeg bor i drabantby i Oslo, 16 min unna sentrum med t-bane. Jeg bruker 4 min på å gå til den og den kjører hvert 8 min frem til klokka 21. Hvert 15 minutt etter det frem til klokka 01:00. Fredag og lørdag har vi nattbuss etter siste bane. Og vi har flybuss å bruke da vi skal på ferie.

Har et lite senter med matbutikker og andre vanlige butikker i gå avstand. Tannlege, legekontor, fysioterapi, veterinær, frisør, brillebutikk og bibliotek har jeg også utenfor døren.

Ca 20 min gange til første tilgjengelig badevann i marka. Og om vinteren så har vi både skøytebane, skiløyper og akebakker her. Vi har også masse lekeplasser og fotballbaner.

Svømmehall har vi også. Har fotball, håndball, dans, basket, svømming, bandy, ski,  korps, speider og allidrett for barn, sikker mer men det er det jeg kommer på.

Bydelsbuss hvert 20 minutt så vi kan komme lett rundt til nabobydelene når det er idrettsarrangementer. De få gangene jeg må ha noe stort som møbler eller hvitevarer, så bestiller jeg hjemlevering fra butikken. Kan også bestille alt annet jeg ikke får tak i her oppe hjem også.

Besøke familie er ikke et problem for oss da nesten alle bor i Oslo, vi reiser kollektivt og kan i noen tilfeller påspandere oss taxi. De få som ikke bor i Oslo liker å komme til oss istedet for omvendt for da får de noen dager i byen.

Vi har derfor aldri trengt hverken lappen eller bil for å få hverdagen til å gå opp. Men, jeg kjenner litt på det de gangene jeg har lyst til å reise på Norges ferie. 

Anonymkode: 70a60...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke førerkort fordi jeg er alt for redd for å kjøre bil og jeg lurer på om dere her kan dele deres erfaring med å ha ett barn uten å ha førerkort? Er det overkommelig? Bor i en mellomstor by så det er greit med bussforbindelse så lenge man bor Sentrumsnært. 

Anonymkode: c2c0f...9cf

Hadde jeg aldri gjort… Veldig glad jeg har lappen og bil når jeg plutselig må hente i barnehagen pga sykt barn, et barn må på legevakten (eller et større sykehus, det har skjedd 2 ganger når vi hadde spedbarn i hus). Å dra med seg haugevis med klær og utstyr til og fra ved helg og ferier, eller sesongskift.. handle inn mat og husholdningsartikler, drassende på masse tunge bæreposer og 2 skrikende unger hadde jeg ikke orka 😅

Ut på reiser er det også ofte veldig greit å ha bil, koster fort mye mer når man skal ha togbilletter eller flybilletter til 2-3 barn i tillegg til oss voksne.
Mannen går til og fra jobb , og hender seg han går til barnehagen på vei hjem for å hente unger, men ikke når det er -30 ute.. Går det buss helt til barnehagen? Risikerer dere å få barnehageplass langt unna der dere bor/ jobber ?
 

Kjenner flere som har måtte styre noe vanvittig både morgen og ettermiddag for å komme seg til og fra barnehage og jobb med kollektivtransport, og de har fort brukt 1-2 timer ekstra hver dag pga det.. Jeg personlig hadde aldri verden gidda å dra med meg slitne barn på en times busstur på ettermiddagene.. 

Anonymkode: 2d931...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

At TS evt vurderer å få barn uten førerkort, betyr da ikke at TS evt vurderer å få barn uten bil og sjåfør i husstanden? Barna skal vel ha en far?

 

 

Anonymkode: 82781...940

Den saken har ts så langt ikke skrevet et ord om. 
Det finnes og kvinner som får barn ved hjelp av donor, da er der ikke en fysisk far inne i bildet senere i livet. 

Anonymkode: ef815...65a

[AprilLudgate]

Det går veldig fint her hvor jeg bor sentralt i Oslo. Men: jeg har valget mellom buss, trikk og tbane innen 1-15 min gange. 
 

Savner bil de få gangene noen ABSOLUTT skal ha barnebursdag i gokk på en hoppepark fremfor de 17 andre alternativene i normal radius. 
 

I hjembyen min hadde det funket dårlig fordi lite korresponderende ruter. Men jeg hadde heller ikke lagt opp til håndball/fotball der selv - hadde blitt altiviteter i bydelen som ikke innebærer endel kamper osv. 

[AnonymBruker]

Jeg har barn, men ikke lappen. Bor i Oslo, men ikke i sentrum. (Samboer har dog lappen.) Anbefaler deg å investere i en elsykkel!

Her er situasjonene jeg kunne ønsket meg lappen, og at vi hadde bil:

- Når været er elendig og vi må ut og gjøre ærend som ikke kan vente.

- Når gamle foreldre kommer på besøk. De tar t-bane, og fra t-banen til oss er det bare oppoverbakke.

Ellers løser vi de aller fleste hverdagssituasjoner og utflukter med el-lastesykkel, kollektivtransport, leiebil og hjemlevering av matvarer og andre nettkjøp. Og så er jo barnevogn veldig praktisk å frakte varer i

Jeg driver og tar lappen nå, og det er klart jeg skulle ønske jeg hadde gjort det før jeg fikk barn, for jeg vil jo helst være sammen med dem heller enn å ta kjøretimer. Men detver en liten periode, og noe som bare må gjøres. Håper du finner løsninger som funker for deg!

 

 

Anonymkode: 93572...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Planlegger du barn, så bør du planlegge barn etter at du har fått førerkort.

Er du redd for å kjøre bil, så satser du på en stor og trafikksikker bil, for eksempel Volvo, og ikke en mini UP, eller noe annet lite lekebilprodukt. 
 

Alt går når du må, men å ha barn og så skulle jobbe med førerkort både praktisk og teoretisk det er enda mer arbeidskrevende enn å gjøre ting i motsatt rekkefølge. 

Anonymkode: ef815...65a

Skriver under her 😆 tok lappen I 2023 , alene med 2 barn. Mai måned hadde jeg alt det obligatoriske som glattkjøring, langkjøring,  osv. Samtidig som jeg samme måned kjøpte leilighet. Så ble såpass utkjørt at langkjøringene ikke gikk så bra 😅 så man bør ta lappen først om den skal tas😊 absolutt verdt å ha lappen når man er alene med barn 

Anonymkode: 9f550...f57

[AnonymBruker]

Har ikke lappen, og venter nr 2. Bor i Oslo.

Har bil (står faktisk registrert på meg), og har mann med førerkort. De gangene han kjører oss er hovedsakelig på hytta.

Jeg går til og fra barnehage og tar offentlig transport de fleste steder, inklusive øvrig familie som også bor i byen.

Mannen min er i motsatt ende - han kjører mye bil, og har alltid gjort det. Han kjører til møter et annet sted i byen selv om det er tre stopp på trikken, eller for å stikke innom sin familie, som også bor i byen.

Jeg har øvelseskjørt og alt, men ikke nok til å kjøre opp. Sannheten for min del er at jeg alltid har bodd i by, og er vant til offentlig transport. Går som regel til fots (det er min trening) og større ting jeg kjøper får jeg levert hjem. 

Det er klart jeg vil ha lappen og vil ta den, men for å være ærlig har jeg aldri vært en «bil-person», ble lite kjørt rundt som barn og ungdom også. Mannen bruker ofte veldig lang tid på små ærend i bil fordi han blir sittende i rushen, og bilen er et kostnadssluk med alle bompasseringene og parkeringskostnadene (han blir stadig vell stående i dyre p-hus når han har dårlig tid).

Anonymkode: a352d...ddf

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på kollektivtilbudet der dere bor, hvor langt det er til barnehage/skole og ikke minst hvor langt det er til jobb fra barnehage/skole. 
 

Vi trodde vi skulle klare oss uten bil. Da småen var 10 måneder gammel måtte vi gi opp og kjøpe bil. 
 

Det går uten.  vi fant ut at vi kan klare oss uten bil, men da måtte vi levere sønnen vår en time tidligere og hente en time senere i barnehagen enn det vi gjør nå med bil. To timer hver dag. To timer ekstra tid med sønnen vår. Da kan kostnader til bil bare ta seg en bolle. Den tiden er verdt alt. 

Anonymkode: 39781...8e9

[AnonymBruker]

Bor du i en mellomstor by med kollektivtrafikk, så bør jo det gå helt fint. Kjøp en elektrisk sykkel til ungen når den er tenåring, så kommer den seg lett rundt på egen hånd også. 

Det eneste problemet er at man ikke får øvelseskjørt når barnet er 16, men er du en utrygg sjåfør, så er du uansett ikke den beste å øvelseskjøre med. Spar opp nok til at barnet kan få ekstra med øvelseskjøring på en trafikkskole. 

Anonymkode: 21430...472