Hunden min må avlives.

[AnonymBruker]

Jeg har en  gammel hund som jeg nå har tatt den tunge avgjørelsen at må få sovne inn. Det gjør så vondt.

Jeg føler meg som verdens verste menneske, det kjennes så urettferdig og feil ut å ta det valget uten at han vet det eller kan påvirke det. Jeg vet at det ikke er rasjonelt, jeg vet at han fortjener en verdig avslutning men jeg hater det.

Jeg vet at han skal dø, jeg har bestemt dag, klokkeslett, hvor og hvem. Det hele har en viss kostnad i kroner og øre og skal betales via vipps, kontant eller kort. Jeg har bare lyst å rope og skrike, nekte og skjelle ut alle som ikke forstår at dette er ikke greit. Jeg blir sint av at det er sol ute for han skal ikke få oppleve våren igjen. Han skal ikke få kjenne dagene bli lysere og varmere. Han skal ikke få mase om å gå ut på verandaen å snuse inn alle luktene og han skal aldri mer få gå på tur uten dekken.

Dyrlegen kommer hjem til oss og tar han med seg til kremasjon etterpå. Det hele er praktisk og tilrettelagt men jeg vil ikke. 
Han har vært med meg gjennom alt i over 15 år, jeg er ufør og mister hele livet mitt kjennes det ut som. Han er alt for meg, årsaken til at jeg står opp og kommer meg ut døra, grunnen til at jeg kjenner og hilser på folk både med og uten hund. Han er den første jeg ser om morgenen og den siste jeg ser før jeg sovner. Nesten alle måltid, alle avgjørelser og alle dager i 15 år har vært med han ved min side og nå er det snart slutt. 

Jeg vet at han er sliten i kroppen. Han siger sammen i bakparten om han står lenge, han orker ikke lange turer lenger og er ikke så interessert i hverken andre hunder eller besøk som han brukte å være. Han som aldri har gått på do inne har nå begynt å ha uhell og trenger bleie på natta. Jeg vet at han synes det er ubehagelig og ser han blir opprørt når uhellet skjer og skulle ønske jeg kunne forklart han at det er helt greit, jeg vil heller ha hundre uhell hver dag enn å miste han.

Han sover nesten hele døgnet nå og vil bæres i trappene. Han virker oftere litt forvirra og usikker, vil helst ikke gå nye veier eller veier vi ikke har gått på lenge. Han som brukte å løpe foran meg kommer nå tuslende bak. Turer som før knapt var en tissepause er nå dagens langtur.

Han ser dårligere hører dårligere og er ikke sterk og sprek selv om han er ivrig og glad på tur, har god appetitt, silkemyk og glansfull pels og fortsatt er verdens aller beste hund. Jeg vet at det er riktig avgjørelse men jeg vil ikke. 

Anonymkode: 9a296...944

[Phoenix Heart]

Du gjør det rette, det er ikke verdig å la hunden pine, bedre at den får slippe. Ja, det er fælt, men du må tenke på hva som er best for hunden ❤️

[AnonymBruker]

Det er grusomt å måtte ta farvel med et kjæledyr som man er så glad i. Det er en stor sorg og beklageligvis en del av det å ha kjæledyr siden de lever kortere enn oss. Det du kan gjøre er å sørge for at han får så fine siste dager av livet sitt som mulig, det vil være en trøst for deg i ettertid.

Anonymkode: 6f6d1...820

[AnonymBruker]

Kondolerer 

Anonymkode: 43707...9e9

[Huskone]

Jeg unner så inderlig våre gode snille dyr å få slippe å lide. Selvom man føler seg som en bøddel og en grusom venn som bestemmer når hunden liv skal ende.

Skulle ønske min bestefar som nylig døde, også kunne slippe unna de siste døgnene i lidelse på sykehus. Uverdig..

Det er uansett forferdelig å avlive en bestevenn. Du må bare hele tiden minne deg på at det er for hans beste å la han få slippe før han blir sykere og mister livskvaliteten helt. Tenk det supre livet han har fått med deg. Det beste hundelivet. Alle de gode minnene. Kosen og turene. Hengivenhet.

Tomrommet etter han kan aldri fylles og vil alltid være en stein i magen som gjør vondt å tenke på. Se på bilder og videoer av ham og la deg selv sørge så lenge du trenger.

Jeg gråter ennå for hunden min som vi avlivet i mars i fjor. Sjeldnere enn de første ukene og månedene men likevel ofte. Ikke bry deg om hva andre måtte mene er "usunt" med din sorg.

 

Kanskje dukker det opp en ny pelsete venn enn en dag som kan dele livet sitt med deg?

 

Når han er sovet inn så klapp han og si hade til kroppen hans. Jeg sa hade til alle labbene og halen og hele han. Klappet han og sa takk. 

Ønsker deg og din gode venn fine siste dager.❤️

[AnonymBruker]

Ikke tenk at det er urettferdig hvertfall, som du sier selv vet du at det urettferdige ville vært å la han leve. For han selv er dette den aller beste måten å avslutte livet på, uten å måtte bli enda dårligere og mer forvirret, og uten å måtte kjenne på mer smerter, hjemme mens han er trygg.

For deg selv derimot, så er dette helt forferdelig, og det blir ikke bedre av at du vet at det er riktig. Du mister din beste venn og støtte, og du er nødt til å ta valget selv (selv om det egentlig ikke er et valg). Det kommer til å gjøre vondt og føles tomt ut lenge, sånn er det jo med sorg. Det er jo det vonde med å ha kjæledyr, at man må velge når de skal få slippe.

Vi måtte gjøre det samme nylig (gammel hund som plutselig beit da, så vi måtte ta avgjørelsen på dagen). Det var et sjokk, og innimellom stikker det skikkelig til av savn, men samtidig hjelper det veldig i ettertid at jeg vet det var det eneste riktige. Jeg kjenner på savnet og sorgen og urettferdigheten, men den er mot verden, ikke mot meg selv, siden jeg vet jeg ikke egentlig tok det valget selv. Og det er en trøst sånn sett, så kan sorgen være der uforstyrret. 

Kos masse med han den siste tiden ❤️

Anonymkode: d0dcf...0a8

[Blue Balloon]

Huff, jeg vet akkurat hvordan du har det, og at sikkert ikke noen kan si noe som hjelper. Har hatt flere hunder selv oppgjenom tida. Bynner nesten å grine bare av å lese det du skriver. Man må jo bare prøve å tenke at man har gitt den et bra liv så lenge den levde, og at slik er det bare. Ingen lever jo evig. 

Av og til må vi jo ta lignende valg for våre nærmeste mennesker og. Jeg mener, vi avliver jo ikke folk. Men når noen er så gamle og dårlige at de bare er sengeliggende og ute av stand til å kommunisere og ikke noe håp, så må jo vi andre bare på ett tidspunkt bestemme at man kobler fra alle maskiner som holder de i live. Bare slik om kanskje det her demper skyld-følelsen din.

Jeg har hørt en dyrlege har sagt at det er viktig at eieren er der sammen med hunden når den får sprøyta, ikke går ut i et annet rom pga. de ikke takler det. Hvis du vil gjøre noe bra for den helt på slutten, så er er sikkert det en fin ting, så den føler litt trygghet med deg, og ikke er stressa aleine med en fremmed.

[AnonymBruker]

Føler med deg! Mistet selv min 13 årige hund for 2 år siden, og først nå begynner jeg å minnes med glede i hjertet isteden for sorg og smerte i hjerte. 
Det er vår plikt å si at nok er nok, men fy søren så vondt det er å ta det valget, det er grusomt. Rett, men grusomt. 
sender deg varme klemmer ❤️

Anonymkode: 228a4...b94

[AnonymBruker]

Uff, skjønner det er trist! Du er en ansvarlig dyreeier, og hunden din har vært heldig med familien sin. Du gjør det rette selv om du føler du svikter hunden. 

Dyr har også verdighet, og det å la de slippe når tiden er moden for det gir du dem verdighet og lat de slippe smerte og annet som hører med alderdommen til hunden. 

Anonymkode: 7d9ea...b2f

[AnonymBruker]

Jeg måtte avlive hunden min i dag. Det er ubeskrivelig grusomt, og jeg skjønner ikke hvordan jeg noensinne skal komme meg gjennom smerten og sorgen, men samtidig vet jeg at det var den riktige avgjørelsen for hunden sin del.

Anonymkode: d4476...104

[Norja]

Han har vist deg betingelsesløs kjærlighet hele sitt liv. Dette er den ultimate måten for deg å vise den samme betingelsesløse kjærligheten tilbake. 

[Violetta]

Det er så vondt. Kondolerer 🥀

[AnonymBruker]

Så heldig han er som får sovne inn, trygg og uvitende ♥️ Tenk om vi mennesker kunne få dø på den måten. Føler med deg ♥️

Anonymkode: 7662d...1e6

[AnonymBruker]

Føler med deg! Jeg husker fortsatt smerten etter å ha måttet avlive pus på 18 år. Det jeg angrer aller mest, er at jeg ikke var med pus inn da han fikk sprøyta! Jeg klarte det ikke 😭 Kunne jeg ha spolt tiden tilbake hadde jeg valgt bli med. Jeg tror faktisk det hadde hjulpet litt på sorgen. Nå må jeg leve med at pus kanskje lurte på hvor jeg var og tittet etter meg før han sovnet inn.

Anonymkode: e35c6...8d5

[AnonymBruker]

Takk for fine ord og ennå mer takk og klem til dere som forteller om egne erfaringer med å ta avskjed med egne pelsklinger❤️

Det er like vondt i dag men jeg er litt roligere i avgjørelsen.
Jeg er sikker på at jeg har valgt en flink dyrlege til å komme hjem til oss, jeg er sikker på at det at han får lov å slippe her hjemme i egen seng med kos og ro er så riktig det kan bli i en slik situasjon.

Jeg ser jo og vet at det er på tide.  Jeg ser at bestevennen min er mett på livet nå. 
Jeg har selvfølgelig vist at dagen vil komme men jeg har tviholdt på et håp om at jeg ville slippe å ta avgjørelsen. Jeg har håpt så veldig at han bare skulle få sovne inn selv uten min innblanding. Det ville være lettere for meg men nå tviholder jeg på at om ikke annet så har jeg holdt ord og passa på han så godt jeg kan fra første til siste dag.

 

 

Anonymkode: 9a296...944

[Blue Balloon]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takk for fine ord og ennå mer takk og klem til dere som forteller om egne erfaringer med å ta avskjed med egne pelsklinger❤️

Det er like vondt i dag men jeg er litt roligere i avgjørelsen.
Jeg er sikker på at jeg har valgt en flink dyrlege til å komme hjem til oss, jeg er sikker på at det at han får lov å slippe her hjemme i egen seng med kos og ro er så riktig det kan bli i en slik situasjon.

Jeg ser jo og vet at det er på tide.  Jeg ser at bestevennen min er mett på livet nå. 
Jeg har selvfølgelig vist at dagen vil komme men jeg har tviholdt på et håp om at jeg ville slippe å ta avgjørelsen. Jeg har håpt så veldig at han bare skulle få sovne inn selv uten min innblanding. Det ville være lettere for meg men nå tviholder jeg på at om ikke annet så har jeg holdt ord og passa på han så godt jeg kan fra første til siste dag.

 

 

Anonymkode: 9a296...944

Jeg tror det er veldig bra at dyrlegen kommer til deg, så den får være hjemme i kjente omgivelser. De kan jo lett bli litt stressa når de er på en fremmed plass.

[AnonymBruker]

Blue Balloon skrev (5 minutter siden):

Jeg tror det er veldig bra at dyrlegen kommer til deg, så den får være hjemme i kjente omgivelser. De kan jo lett bli litt stressa når de er på en fremmed plass.

Det har vært planen min å ta han hjemme, den faste dyrlegen min nevnte det som et alternativ når jeg tok opp temaet da hunden ble senior.

Jeg er så taknemmelig for at det er en mulighet her. 
Mest av alt for hundens del men også for meg er det en lettelse at det blir gjort her hjemme uten at jeg må tenke på transport og praktiske ting. 

Anonymkode: 9a296...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2025 den 14.50):

Jeg har en  gammel hund som jeg nå har tatt den tunge avgjørelsen at må få sovne inn. Det gjør så vondt.

Jeg føler meg som verdens verste menneske, det kjennes så urettferdig og feil ut å ta det valget uten at han vet det eller kan påvirke det. Jeg vet at det ikke er rasjonelt, jeg vet at han fortjener en verdig avslutning men jeg hater det.

Jeg vet at han skal dø, jeg har bestemt dag, klokkeslett, hvor og hvem. Det hele har en viss kostnad i kroner og øre og skal betales via vipps, kontant eller kort. Jeg har bare lyst å rope og skrike, nekte og skjelle ut alle som ikke forstår at dette er ikke greit. Jeg blir sint av at det er sol ute for han skal ikke få oppleve våren igjen. Han skal ikke få kjenne dagene bli lysere og varmere. Han skal ikke få mase om å gå ut på verandaen å snuse inn alle luktene og han skal aldri mer få gå på tur uten dekken.

Dyrlegen kommer hjem til oss og tar han med seg til kremasjon etterpå. Det hele er praktisk og tilrettelagt men jeg vil ikke. 
Han har vært med meg gjennom alt i over 15 år, jeg er ufør og mister hele livet mitt kjennes det ut som. Han er alt for meg, årsaken til at jeg står opp og kommer meg ut døra, grunnen til at jeg kjenner og hilser på folk både med og uten hund. Han er den første jeg ser om morgenen og den siste jeg ser før jeg sovner. Nesten alle måltid, alle avgjørelser og alle dager i 15 år har vært med han ved min side og nå er det snart slutt. 

Jeg vet at han er sliten i kroppen. Han siger sammen i bakparten om han står lenge, han orker ikke lange turer lenger og er ikke så interessert i hverken andre hunder eller besøk som han brukte å være. Han som aldri har gått på do inne har nå begynt å ha uhell og trenger bleie på natta. Jeg vet at han synes det er ubehagelig og ser han blir opprørt når uhellet skjer og skulle ønske jeg kunne forklart han at det er helt greit, jeg vil heller ha hundre uhell hver dag enn å miste han.

Han sover nesten hele døgnet nå og vil bæres i trappene. Han virker oftere litt forvirra og usikker, vil helst ikke gå nye veier eller veier vi ikke har gått på lenge. Han som brukte å løpe foran meg kommer nå tuslende bak. Turer som før knapt var en tissepause er nå dagens langtur.

Han ser dårligere hører dårligere og er ikke sterk og sprek selv om han er ivrig og glad på tur, har god appetitt, silkemyk og glansfull pels og fortsatt er verdens aller beste hund. Jeg vet at det er riktig avgjørelse men jeg vil ikke. 

Anonymkode: 9a296...944

Dette knuste hjertet mitt 😭 Du gjør det rette her, men all min medfølelse til at du må ta avgjørelsen! Det er så grusomt ❤️ Jeg tror hunden vil være takknemlig for å få slippe nå, og han er nok mer klar enn man er klar over. Så fint han får slippe mens han er hjemme med deg ❤️ sender masse tanker, vi er mange som vet hvordan dette føles❤️

Anonymkode: 889d1...cb3