Dater en mann som ikke tror at han har sjans på noen andre enn meg

[AnonymBruker]

Blir veldig takknemlig dersom noen tar seg tid til å gi meg råd. Jeg trenger å finne ut av ting ganske raskt 🙏

Jeg har datet en mann et halvt års tid, og på mange måter er han alt jeg kunne ha ønsket meg. Dessverre er det en hake.

Han hadde et brudd for nesten 10 år siden. Etter det har han datet en del, men han sier at han har fått laber respons og at det har vært vanskelig å møte noen som «synes at han er akseptabel».

Han er veldig ærlig om at han har følt seg ensom som singel, spesielt fordi store deler av omgangskretsen hans er etablerte og har barn.

Da vi snakket om at ting begynte å bli seriøst mellom oss, sa han at det ville være gøy om han fikk seg kjæreste etter «å ha prøvd i 10 år».

Han er veldig kjekk og ressurssterk, mens jeg er preget av at jeg har levd et liv med mye motgang. Jeg hadde ikke verdens beste utgangspunkt, men jobbet hardt for å få en god utdannelse og en grei jobb. Dessverre ble syk på verst mulig tidspunkt, og måtte gi opp den karrieren jeg hadde ofret mye for. Nå pendler jeg flere timer om dagen til en ganske dårlig betalt jobb, og bruker alle kreftene mine på å få hverdagen til å gå ihop. Kommer ofte hjem fra jobb i titiden om kvelden, og har ikke mye kapasitet til å tenke på trening, hobbyer eller utseende. Han har god økonomi, en fin jobb og mye fritid.

Jeg ønsket aller mest å møte noen som hadde omtrent samme økonomi og livserfaringer som meg selv, men jeg har likevel forelsket meg veldig i denne mannen.

Akkurat nå føles det sårt. Han forstår ikke helt utfordringene i mitt liv. Han tar initiativ til forpliktelser, men samtidig kommer det hele tiden noen små bemerkninger som gjør meg trist. Han ønsker seg helt åpenbart en kjæreste, men det virker som at jeg er ganske langt fra det han hadde sett for seg seg.

Han gir meg sjelden komplimenter, og det virker ikke egentlig som at han er så veldig tiltrukket av meg.

En kveld da vi hadde lagt oss fortalte jeg han at jeg var blitt veldig forelsket i ham. Vi hadde ikke snakket så mye om følelser tidligere, så jeg synes at det var ganske skummelt. Han svarte «mhm», og snudde seg rundt og sovnet. Jeg ble liggende våken og gruble.

Dersom jeg sier noe alà: «jeg er så heldig som har møtt deg!» sier han aldri det samme tilbake.

Forrige helg spurte jeg om det ikke hadde vært bedre for ham å date noen som hadde omtrent samme utgangspunkt som ham økonomisk og karrieremessig. Da sa han at han hadde prøvd det tidligere og fått liten respons. Jeg svarte at det sikkert var mange ressurssterke damer som ville være interessert i ham, og da svarte ham «i så fall gjemmer de seg godt».

Dette føles så utrolig sårt! 💔

Han er morsom, familiekjær, klok og snill. Dersom man ser bort fra disse små bemerkningene, behandler han meg med respekt. 

Jeg føler jo at han ønsker seg et forhold, men at det helst skulle ha vært med noen andre. At jeg er dratt mot ham av kjærlighet, mens han dras mot meg fordi han ikke vil være ensom 😔

Har ikke noen naiv eller narsistisk idé om at jeg skal være drømmedama, og at han aldri skal være kritisk til meg. Jeg har stor forståelse for at det er vondt å føle seg ensom.

Likevel tenker jeg at dette kanskje er et dårlig utgangspunkt for et velfungerende forhold?

Han har gitt uttrykk for at han ønsker at vi skal være et par. Jeg må ta en avgjørelse snart, og har sårt behov for innspill 🙏

Anonymkode: d3cad...153

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du skal forhøre deg med han. Spør han hva han vil fremover. Det er nok der det er lurest å starte 💖

Anonymkode: ae932...916

[AnonymBruker]

Vel, han har jo rett? 
 

Menn kan ikke få bedre damer enn de som velger å date dem. Om man kunne det hadde man jo datet de andre damene. 

Anonymkode: e1728...2fe

[AnonymBruker]

Han er ikke snill.

Anonymkode: 26ee4...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En kveld da vi hadde lagt oss fortalte jeg han at jeg var blitt veldig forelsket i ham. Vi hadde ikke snakket så mye om følelser tidligere, så jeg synes at det var ganske skummelt. Han svarte «mhm», og snudde seg rundt og sovnet. Jeg ble liggende våken og gruble.

Dersom jeg sier noe alà: «jeg er så heldig som har møtt deg!» sier han aldri det samme tilbake.

Stikk.

Han bruker deg for å fore egoet sitt, at du vil ha ham. Løp. Løp. Jeg sa løp. Nei, ikke noe men, løp!!

Anonymkode: 00266...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, han har jo rett? 
 

Menn kan ikke få bedre damer enn de som velger å date dem. Om man kunne det hadde man jo datet de andre damene. 

Anonymkode: e1728...2fe

Men menn må også klare å stå opp for seg selv å lære seg å være single. De skal ikke gå inn i forhold med damer de ikke liker, bare fordi de ikke ønsker å være alene. Det er ikke rettferdig mot disse damene.

Anonymkode: cb4d3...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel, han har jo rett? 
 

Menn kan ikke få bedre damer enn de som velger å date dem. Om man kunne det hadde man jo datet de andre damene. 

Anonymkode: e1728...2fe

Eh, javel? Jeg hadde mange beilere, og valgte den jeg subjektivt var mest tiltrukket av og hadde best kjemi med. Objektivt sett vet jeg at flere av de andre var «bedre». Men for meg, var han jeg er sammen med drømmemannen.

Anonymkode: e53d0...973

[AnonymBruker]

Synes du skal prøve å få gjort noe med ditt eget liv først og fremst. Ikke slit deg ut på å pendle til en middelmådig jobb. Ingen jobb er verdt det. 

Anonymkode: 26164...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at du skal forhøre deg med han. Spør han hva han vil fremover. Det er nok der det er lurest å starte 💖

Anonymkode: ae932...916

Vi har snakket om dette. Han ønsker seg et fast forhold, og på sikt samboerskap og barn.

Spørsmålet er om jeg kanskje bør lete etter noen som er mer interessert i meg som person

Anonymkode: d3cad...153

[AnonymBruker]

Ts, synes du skal prate med ham, og fortelle at du oppfatter at han ikke har de samme følelsene for deg som du har for han. Deretter kan du foreslå at dere tar en pause, eller holder det vennskapelig.

Anonymkode: e53d0...973

[AnonymBruker]

Han vil jo ikke ha ts, han vil ha en kjæreste, og ts fyller det hullet sånn ca. 

Anonymkode: 00266...ab0

[AnonymBruker]

Høres ut som du av en eller annen grunn har lav selvtillit? Er det pga jobb og økonomi (status)? Hvordan møttes dere?

Han virker usikker på seg selv og har sikkert noen egne «handicap» siden han åpenbart trykker deg litt ned for å føle seg bedre selv… litt manipulerende av ham å snakke om andre damer på den måten for å «heve seg selv» på et nivå over deg.

Bedre at du tenker på hva du selv ønsker? Nå som du bygger deg opp trenger i hvertfall ikke en som trekker deg ned. Bruk heller energi på eget liv og det å «komme i vater» slik at du kan finne en som vil elske deg tilbake🥰

Anonymkode: 2a86d...1fe

[AnonymBruker]

Slutt å fiske etter svar på det du egentlig lurer på som gir han mulighet til å unngå samtalen, spør direkte - hvorfor meg, hva er fremtiden for oss som evt par, er jeg bra nok for deg? 

Anonymkode: 51f69...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du skal prøve å få gjort noe med ditt eget liv først og fremst. Ikke slit deg ut på å pendle til en middelmådig jobb. Ingen jobb er verdt det. 

Anonymkode: 26164...d01

Jeg jobber med mitt eget liv, men det er ikke det som er tema for tråden.

Akkurat nå setter økonomien og helsa begrensninger for mulighetene mine. Alternativet er å gå på NAV, og det ønsker jeg ikke.

Vil ikke legge ut for mange detaljer her, men jeg har troen på at livet vil bli gradvis bedre de neste årene. Men på grunn av en del omstendigheter her, finnes det ingen quick-fix.

Glemte også å nevne noe vesentlig i HI. Jeg er veldig opptatt av at par bør ha separat økonomi, og han har aldri fått spandere på meg på date. Så dersom han tenker på dette med økonomi som et problem, er det ikke av frykt for at jeg skal bli en økonomisk belastning. Men jeg har jo ikke økonomisk handlingsrom til å dra på dyre ferier, kjøpe fritidsbolig eller lignende

Anonymkode: d3cad...153

[AnonymBruker]

Det kan fungere altså, men du må nok svelge noen kameler.

Jeg er en mindre pen dame, det er overhodet ikke noen hemmelighet, men har det meste på stell ellers. Da jeg falt for mannen min var det jeg som tok alt initiativ, og han innrømmet mer enn en gang at han var vant med å date penere damer enn meg, men også "det er flere år siden jeg hadde sex". Så ja, han ble sammen med meg, som var under hans liga, fordi han ikke hadde hatt flaks på sjekkemarkedet de siste årene (Han var i 30-årene.)

Det var en del kvelder jeg lå våken på grunn av det da jeg var eldre, og så for meg at han sikkert kom til å forlate meg for en penere dame, men det har egentlig gått seg til fint. Han vet at han kunne fått penere damer, men også at jeg har mange kvaliteter som han trenger i en partner, og som ikke alltid er så lette å finne - alltid støttende, krever aldri noe av ham, har stålkontroll på ikke bare mitt eget liv, men også på alt for ham og for barna. 

Så jeg ville tatt en samtale med ham om hva han trenger i en partner, prøv å tenke praktisk, og se hvor godt du passer inn i det bildet. Og omvendt, hva trenger DU? Er han en som passer inn i ditt liv?

Anonymkode: 01f10...95f

[AnonymBruker]

da jeg var YNGRE, selvfølgelig..

Anonymkode: 01f10...95f

[AprilLudgate]

Den labre responsen kommer av en grunn.

Ikke gjør deg selv til mindreverdig. Og selvsagt rekker du legge litt mascara og leppestift på fritiden når dere skal møtes, det handler jo ikke om det?

 

Jeg synes du skal avslutte dette her - med en beskjed om at den responsen du fikk ikke er hva du ønsket, og ikke et godt utgangspunkt for noen av dere. 
 

Du henger deg opp i økonomi, den er sekundær. Spørsmålet er om dere har gjensidige følelser. 
 

Jeg har blitt megabetatt av menn som ikke er kjekke i det HELE tatt sånn egentlig - men jeg bare synes de var supertiltrekkende generelt. Samt en drøss kjekke på veien man ikke har kjemi med. 
 

Endret fredag kl 13:00 av AprilLudgate

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Blir veldig takknemlig dersom noen tar seg tid til å gi meg råd. Jeg trenger å finne ut av ting ganske raskt 🙏

Jeg har datet en mann et halvt års tid, og på mange måter er han alt jeg kunne ha ønsket meg. Dessverre er det en hake.

Han hadde et brudd for nesten 10 år siden. Etter det har han datet en del, men han sier at han har fått laber respons og at det har vært vanskelig å møte noen som «synes at han er akseptabel».

Han er veldig ærlig om at han har følt seg ensom som singel, spesielt fordi store deler av omgangskretsen hans er etablerte og har barn.

Da vi snakket om at ting begynte å bli seriøst mellom oss, sa han at det ville være gøy om han fikk seg kjæreste etter «å ha prøvd i 10 år».

Han er veldig kjekk og ressurssterk, mens jeg er preget av at jeg har levd et liv med mye motgang. Jeg hadde ikke verdens beste utgangspunkt, men jobbet hardt for å få en god utdannelse og en grei jobb. Dessverre ble syk på verst mulig tidspunkt, og måtte gi opp den karrieren jeg hadde ofret mye for. Nå pendler jeg flere timer om dagen til en ganske dårlig betalt jobb, og bruker alle kreftene mine på å få hverdagen til å gå ihop. Kommer ofte hjem fra jobb i titiden om kvelden, og har ikke mye kapasitet til å tenke på trening, hobbyer eller utseende. Han har god økonomi, en fin jobb og mye fritid.

Jeg ønsket aller mest å møte noen som hadde omtrent samme økonomi og livserfaringer som meg selv, men jeg har likevel forelsket meg veldig i denne mannen.

Akkurat nå føles det sårt. Han forstår ikke helt utfordringene i mitt liv. Han tar initiativ til forpliktelser, men samtidig kommer det hele tiden noen små bemerkninger som gjør meg trist. Han ønsker seg helt åpenbart en kjæreste, men det virker som at jeg er ganske langt fra det han hadde sett for seg seg.

Han gir meg sjelden komplimenter, og det virker ikke egentlig som at han er så veldig tiltrukket av meg.

En kveld da vi hadde lagt oss fortalte jeg han at jeg var blitt veldig forelsket i ham. Vi hadde ikke snakket så mye om følelser tidligere, så jeg synes at det var ganske skummelt. Han svarte «mhm», og snudde seg rundt og sovnet. Jeg ble liggende våken og gruble.

Dersom jeg sier noe alà: «jeg er så heldig som har møtt deg!» sier han aldri det samme tilbake.

Forrige helg spurte jeg om det ikke hadde vært bedre for ham å date noen som hadde omtrent samme utgangspunkt som ham økonomisk og karrieremessig. Da sa han at han hadde prøvd det tidligere og fått liten respons. Jeg svarte at det sikkert var mange ressurssterke damer som ville være interessert i ham, og da svarte ham «i så fall gjemmer de seg godt».

Dette føles så utrolig sårt! 💔

Han er morsom, familiekjær, klok og snill. Dersom man ser bort fra disse små bemerkningene, behandler han meg med respekt. 

Jeg føler jo at han ønsker seg et forhold, men at det helst skulle ha vært med noen andre. At jeg er dratt mot ham av kjærlighet, mens han dras mot meg fordi han ikke vil være ensom 😔

Har ikke noen naiv eller narsistisk idé om at jeg skal være drømmedama, og at han aldri skal være kritisk til meg. Jeg har stor forståelse for at det er vondt å føle seg ensom.

Likevel tenker jeg at dette kanskje er et dårlig utgangspunkt for et velfungerende forhold?

Han har gitt uttrykk for at han ønsker at vi skal være et par. Jeg må ta en avgjørelse snart, og har sårt behov for innspill 🙏

Anonymkode: d3cad...153

Spør han rett ut selv om du er redd for svaret. Spør han om hvorfor han har valgt deg.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det kan fungere altså, men du må nok svelge noen kameler.

Jeg er en mindre pen dame, det er overhodet ikke noen hemmelighet, men har det meste på stell ellers. Da jeg falt for mannen min var det jeg som tok alt initiativ, og han innrømmet mer enn en gang at han var vant med å date penere damer enn meg, men også "det er flere år siden jeg hadde sex". Så ja, han ble sammen med meg, som var under hans liga, fordi han ikke hadde hatt flaks på sjekkemarkedet de siste årene (Han var i 30-årene.)

Det var en del kvelder jeg lå våken på grunn av det da jeg var eldre, og så for meg at han sikkert kom til å forlate meg for en penere dame, men det har egentlig gått seg til fint. Han vet at han kunne fått penere damer, men også at jeg har mange kvaliteter som han trenger i en partner, og som ikke alltid er så lette å finne - alltid støttende, krever aldri noe av ham, har stålkontroll på ikke bare mitt eget liv, men også på alt for ham og for barna. 

Så jeg ville tatt en samtale med ham om hva han trenger i en partner, prøv å tenke praktisk, og se hvor godt du passer inn i det bildet. Og omvendt, hva trenger DU? Er han en som passer inn i ditt liv?

Anonymkode: 01f10...95f

Høres ikke veldig romantisk ut....

[AnonymBruker]

Ikke at jeg tror alt må være enhjørninger, hjerter og regnbuer. Men når du sier at du er forelsket i han og ikke får noen respons tilbake, så framstår det som ganske kaldt. Når man skal forplikte seg/bli seriøse, så må det være en forutsetning at det er med en person man ønsker å være med! Ikke at han ikke kan få noen bedre. Støtter rådet om en ordentlig prat, og hvis du ikke får den bekreftelsen du er ut etter, så er det nok bedre å kutte her og nå. 

Anonymkode: ccac6...663