Kun ene ektefellen på skjøtet

[AnonymBruker]

Hei!

Lurer på en liten ting her ang. skjøte på hus. Det er kun den ene ektefellen som står på skjøtet 100%. Den andre ektefellen er medlåntaker.

Begge disse har barn fra før, men ingen felles. Hva vil skje ved dødsfall mtp arveoppgjør? Det er kvinnen som står på skjøtet.

Anonymkode: ec2d3...565

[AnonymBruker]

Alt man tar med seg inn i ekteskapet er eget. Alt man tjener i ekteskapet er felles. Så det er der dette ikke er rett frem.

Skilles de etter to uker, hun står på skjøtet og har betalt for huset, er huset utvilsomt hennes. Men når tiden går blir dette mer komplekst. For han vil ha rett på halvparten av verdistigning. Og det vil jo også være en sammenblanding av hvem som har betalt for hva, gjort hva, og så videre. 

Det er bare en ting som er ryddig når det kommer til slikt; testamente. 

Anonymkode: e4ed5...a81

[AnonymBruker]

Har de felleseie, og huset inngår i dette, spiller det mindre rolle hvem som står som eier. Den som eier, dvs står på skjøtet, vil ofte ha rett til å beholde huset (hennes eiendom), men den andre har rett til sin del av verdien.

Har de særeie er saken helt annerledes.

Anonymkode: 6d813...46e

[Meowmere]

Vel… her har jeg litt erfaring. Min far var dog ikke gift, men kun samboer.

Da min far døde fikk jeg gleden av å kunne arve kun gjelden og ingen eiendom. Siden gjelden var mye større enn formuen, sa jeg fra meg hele arven. 

[AnonymBruker]

Meowmere skrev (3 timer siden):

Vel… her har jeg litt erfaring. Min far var dog ikke gift, men kun samboer.

Da min far døde fikk jeg gleden av å kunne arve kun gjelden og ingen eiendom. Siden gjelden var mye større enn formuen, sa jeg fra meg hele arven. 

Svaret er irrelevant siden din far ikke var gift.

Anonymkode: 1b2d9...649

[AnonymBruker]

Meowmere skrev (3 timer siden):

Vel… her har jeg litt erfaring. Min far var dog ikke gift, men kun samboer.

Da min far døde fikk jeg gleden av å kunne arve kun gjelden og ingen eiendom. Siden gjelden var mye større enn formuen, sa jeg fra meg hele arven. 

Det har vel ikke noe med saken å gjøre? Slik er det i alle arveoppgjør.

Anonymkode: bb41b...872

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er kun den ene ektefellen som står på skjøtet 100%. Den andre ektefellen er medlåntaker.

Begge disse har barn fra før, men ingen felles. Hva vil skje ved dødsfall mtp arveoppgjør? Det er kvinnen som står på skjøtet.

Anonymkode: ec2d3...565

Før man kan fordele arven etter den døde, må man fordele eiendelene og gjelden mellom den døde ektefellen og den gjenlevende ektefellen. 

Hovedregelen står i ekteskapslova § 58: "Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie)." Så etter hovedregelen er det ikke relevant hvem huset er tinglyst på, men det er viktig unntak i § 59: "Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen." Så hvis kvinnen var eier av huset da hun giftet seg, så kan hun som hovedregel holde verdien av huset utenfor midlene som skal likedeles. Dette kalles "skeivdeling". 

Men det er to unntak fra dette unntaket: "Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien." og "Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd."

Regelen om likedeling gjelder heller ikke hvis huset er kvinnens særeie. Det er tre måter huset kan ha blitt hennes særeie på:

1. Hun og ektefellen avtalte det - såkalt ektepakt

2. Hun fikk huset som gave, og giveren hadde bestemt at huset skulle være hennes særeie

3. Hun arvet huset, og arvelateren bestemte i testamentet at det skulle være hennes særeie

Etter at ovennevnte oppgjør er gjennomført kommer arveoppgjøret, hvor gjenlevende ektefelle arver 25 %. Prosenten kan økes i et testament, men som hovedregel ikke mer enn opp til 33,333 %. 

Alt som her er skrevet om såkalt "skeivdeling", forutsetter at det blir gjennomført et arveoppgjør når den første ektefelle dør. Hvis gjenlevende ektefelle derimot får samtykke fra den dødes særkullsbarn til å overta avdødes formue udelt, og det ikke gjennomføres noe arveoppgjør så lenge gjenlevende ektefelle lever, så skal alt deles med en halvpart på barna til førstavdøde og en halvpart på barna til sistavdøde når sistavdøde dør. 

Endret fredag kl 18:32 av CAPS LOCK