Vi elsker hverandre, men skal jeg ta sjansen

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har følt meg ganske ensom (men har så mange gode venner, kollegaer og familie) etter jeg ble singel da min samboer over 10 år var økonomisk utro mot meg. Har vært mange år med utrolige triste perioder, selv med god støtte. Jeg er en utadvendt og selvstendig dame blitt som har klart seg godt. Nå har jeg funnet en som virkelig elsker meg og som gjør alt for meg. Og jeg har funnet ut nå at jeg elsker han også. Det trodde jeg aldri at jeg skulle finne igjen. 

Men, han har barn.. og jeg vet ikke om jeg klarer det. Er flink med barn, og tror jeg kunne vært et frisk pust i deres liv. Kommer seg fra skilte foreldre og elsker virkelig mine steforeldre. Men.. det var ikke slik jeg hadde tenkt meg.. det var ikke drømmesituasjonen. Og nå kjenner jeg bare på til tider at det er så typisk at det ikke kunne bli 100 %..

Anonymkode: 9f51d...d72

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Hvordan er forholdet mht barnemor?

Hvor gamle er barna?

Har dere like grunnleggende verdier og syn på barneoppdragelse? 

Anonymkode: 05610...da5

[AnonymBruker]

Vi har hatt et såkalt forhold i 2 år, han er en meget god far. Jeg har ikke ville møtt eller tenkt så mye på verken barna eller mor. 

Anonymkode: 9f51d...d72

[AnonymBruker]

Eller altså, siden jeg fant ut at jeg virkelig elsker han så tenker jeg jo på dette hele tiden. Det skygger vel litt over at jeg virkelig har funnet kjærligheten. Han har et godt forhold til moren, og har alltid gjort det beste for henne og hjulpet henne med økonomi etc.

Anonymkode: 9f51d...d72

[AnonymBruker]

Hvorfor greier du ikke å forholde deg til at han har barn ? 
Så lenge han er en god far så er det håp om et godt liv sammen med han. 
 

Anonymkode: 81ebc...5b6

[monican94]

hvir gamle barn ? hvor mye samvær? ønsker du egne barn ? 

[AnonymBruker]

50 %. De er tenåringer. Jeg begynner uansett å bli for gammel for egne barn. Det ble nok frarøvet fra meg med tanke på løgner fra tidligere samboer. Men har vel ikke et enormt behov heller, for da hadde jeg nok fått det. Er jo egentlig en bra dame med alt på stell. Men har nektet å være med noen hvis det ikke var ekte kjærlighet bare for å få barn. Og jeg er ingen A4 person..  har kjøpt hus i Italia, elsker å reise dit. Spiller mye musikk, har konserter.. og mange gode venner i samme situasjon.  Men , jeg vil alltid være et utskudd og en mislykka person som ikke får egen familie. Det har jeg forstått, så dere trenger ikke påpeke det 😔

Anonymkode: 9f51d...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

50 %. De er tenåringer. Jeg begynner uansett å bli for gammel for egne barn. Det ble nok frarøvet fra meg med tanke på løgner fra tidligere samboer. Men har vel ikke et enormt behov heller, for da hadde jeg nok fått det. Er jo egentlig en bra dame med alt på stell. Men har nektet å være med noen hvis det ikke var ekte kjærlighet bare for å få barn. Og jeg er ingen A4 person..  har kjøpt hus i Italia, elsker å reise dit. Spiller mye musikk, har konserter.. og mange gode venner i samme situasjon.  Men , jeg vil alltid være et utskudd og en mislykka person som ikke får egen familie. Det har jeg forstått, så dere trenger ikke påpeke det 😔

Anonymkode: 9f51d...d72

Herlighet. Er du alltid så stygg mot deg sjølv? ❤️ 

Anonymkode: 083ad...090

[AnonymBruker]

Ja, jeg er kanskje det.. men vet jo at jeg ikke passer inn i samfunnet der meningen med livet er det som ikke jeg har fått til. Vet ikke om man har noe verdi. Men, jeg får ikke gjort så mye med det - og vet jo at jeg har mange som er glad i meg forsåvidt. 

Anonymkode: 9f51d...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg er kanskje det.. men vet jo at jeg ikke passer inn i samfunnet der meningen med livet er det som ikke jeg har fått til. Vet ikke om man har noe verdi. Men, jeg får ikke gjort så mye med det - og vet jo at jeg har mange som er glad i meg forsåvidt. 

Anonymkode: 9f51d...d72

Sånn som jeg oppfatter denne saken så er det  minste problemet at han har barn , men din tilnærming til andre mennesker. 
Kanskje du hadde hatt god effekt med noe terapi og gjennomgang av de traumene du har gått gjennom.  
Får opp nærmest et bilde av deg mens du går gjennom en gate og observerer verden og menneskene gjennom butikkvinduer

Anonymkode: 81ebc...5b6

[monican94]

Om de er tenåringer og det er ekte kjærlighet og han også har tid til deg og dine behov ville jeg nok virkelig tatt sjansen. Er jo ikke mange år igjen med "barn i hus" selv om han selvsagt er far for alltid. Du høres ut som en bra dame, kjenn på magefølelsen og kanskje prøve å hilse på ungene og være litt sammen med han når de er der så du får en feeling på hvordan det kan bli ? 

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Meningen med livet ditt er kanskje å elske denne mannnen, glede andre med musikk, og muligens også å bidra til disse tenåringenes liv? 
Jeg har barn, men har aldri tenkt at det er alles oppgave i livet å få barn, mer at det er et egoistisk prosjekt, det er mer enn nok barn i verden. Så jeg synes ikke du er mislykka i det hele tatt. 
Og min stefar kom inn i livet mitt da jeg var 12, det tok tid men han er nå er viktig person i livet til både meg og min bror.

Anonymkode: 8e9d4...096

[AnonymBruker]

Det var fint skrevet over her, tusen takk ❤️

Anonymkode: 9f51d...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg er kanskje det.. men vet jo at jeg ikke passer inn i samfunnet der meningen med livet er det som ikke jeg har fått til. Vet ikke om man har noe verdi. Men, jeg får ikke gjort så mye med det - og vet jo at jeg har mange som er glad i meg forsåvidt. 

Anonymkode: 9f51d...d72

Oi. Så dramatisk anlagt da.

Hvis det at han har barn gjør at du ikke vil være sammen med ham, så er det nok ikke kjærlighet.

Anonymkode: b4f84...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

50 %. De er tenåringer. Jeg begynner uansett å bli for gammel for egne barn. Det ble nok frarøvet fra meg med tanke på løgner fra tidligere samboer. Men har vel ikke et enormt behov heller, for da hadde jeg nok fått det. Er jo egentlig en bra dame med alt på stell. Men har nektet å være med noen hvis det ikke var ekte kjærlighet bare for å få barn. Og jeg er ingen A4 person..  har kjøpt hus i Italia, elsker å reise dit. Spiller mye musikk, har konserter.. og mange gode venner i samme situasjon.  Men , jeg vil alltid være et utskudd og en mislykka person som ikke får egen familie. Det har jeg forstått, så dere trenger ikke påpeke det 😔

Anonymkode: 9f51d...d72

Helt ærlig så høres det ut som om du burde gå i terapi, det gjør deg ingen tjeneste å gå rundt og synes synd på seg selv, da kommer man ingen steder i livet.

Anonymkode: bb31d...fee

[AnonymBruker]

De er tenåringer og de er snart ute av redet, pluss at han kun har dem 50%. Dere trenger vel ikke bo sammen heller. Har du snakket med han om dine bekymringer rundt dette? Om dere alle kunne få klart for dere hva slags forventninger dere har, og hvilen rolle du skal ha, kanskje det kan lette noen bekymringer?

Anonymkode: 97323...85a

[Matas]

Tråden er ryddet for avsporing.

Matas, mod.