En fritidsaktivitet per unge; er ikke det normalt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Det er ikke barna som har vokst med korsang, instrumenter, idrett og friluftsliv som blir uføre og ikke mestrer skolen og arbeidslivet.

Anonymkode: bf2e5...f5b

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er de uten aktiviteter som blir uføre!!!! Andre barn har lært seg å faktisk orke noe.

Anonymkode: 1a2b0...2c2

 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

 

Når jeg ser rundt meg på de av tidligere medelever som er uføre så er det utelukkende de med lav utdanning og knapt deltok på noe da vi var små og foreldre engasjerte seg ikke. Har god kontroll på de jeg gikk på ungdomsskole og vgs med, utvalg på rundt 150 stk.  

Anonymkode: 1a2b0...2c2

Tja, jeg er ufør, men aktiv og høyt utdannet (utdannet både sykepleier og jurist). Ser ikke hvordan hverken for mye aktivitet i barndommen eller inaktivitet i barndommen skulle ha forhindret alvorlig sykdom/skade i voksen alder

Jeg gikk både på kor, piano, flere fysiske aktiviteter, og vi var mye på toppturer og fjellturer hele barndommen. 

Men jeg er jo ikke ufør fordi jeg er lat og har vondt i viljen og «ikke har lært meg å orke noe», selv om det er hva alle på KG tror om alle uføre. 

Anonymkode: e8aa0...7da

[AnonymBruker]

Mitt barn er ikke på noen aktivitet nå, går i 3.klasse, men han er på sfo. For meg er dette også en aktivitet han er på hver dag. Nå på vinteren, vil det si 2-3 timer aking hver dag, og velger heller å fokusere på familietid hjemme etter dette. Han har tross alt hatt en lang dag full av aktivitet og sosialisering, og mye lek med kompiser. Jeg vil bruke de få timene som er igjen på dagen, sammen med barna. Som oftes er det rolig og fin tid sammen hjemme (om barna da ikke har besøk av venner), men også tid til svømmehallen/klatrehallen med mer. Da er vi fleksibel (ved ikke å ha faste dager) og kan gjøre det når barna og vi selv har overskudd til det. Nyter enn så lenge ettermiddagene med barna, med viten om at den tiden blir mindre og mindre desto eldre de blir. 
 

Man MÅ ikke gå på fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: d07b3...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er de uten aktiviteter som blir uføre!!!! Andre barn har lært seg å faktisk orke noe.

Anonymkode: 1a2b0...2c2

Man blir ufør pga sykdom, ikke pga latskap. 

Anonymkode: d07b3...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):Og jeg ser det motsatt. Aktiviteter lærer mange barn om planlegging og selvstendighet.  Aktiviteter handler ikke om å bli underholdt, men å bruke seg selv og være en del av noe og forhåpentligvis lære og mestre. 

At foreldre kjører barn og ser på barnas aktiviteter er ikke å sy puter under armene. 

De aller fleste av sønnens klassekompiser som har droppet ut av idrett har valgt å sitte inne og game for der er kompisene. 

Når jeg ser rundt meg på de av tidligere medelever som er uføre så er det utelukkende de med lav utdanning og knapt deltok på noe da vi var små og foreldre engasjerte seg ikke. Har god kontroll på de jeg gikk på ungdomsskole og vgs med, utvalg på rundt 150 stk.  

 

Hvorfor er barn slitne, er det SFO, aktiviteter, manglende søvn, lite mat, lite  aktivitet. Kan si så mye som at når barna mine er som mest «slitne» er de «slitne» fordi de ikke gjorde noe. Humøret blir elendig uten fysisk aktivitet, mot nærmest euforisk etter en treningsøkt. 

Jeg har til nå kun støttet fysisk aktivitet, ungene har aldri drevet med organisert øving av noe instrument, men vi har alltid gikk de muligheten til å lære ved å ha keyboard, blokkfløyte, gitar, ukulele, xylofon, og masse annet knyttet til instrumenter. Vi hører veldig mye på musikk slik at begge mine to fikk 6 i musikk på ungdomsskolen uten helt å kunne spille et instrument bra.  Noen familier klarer dette med fysisk aktivitet med barna. 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

«Når jeg ser rundt meg på de av tidligere medelever som er uføre så er det utelukkende de med lav utdanning og knapt deltok på noe da vi var små og foreldre engasjerte seg ikke. Har god kontroll på de jeg gikk på ungdomsskole og vgs med, utvalg på rundt 150 stk».

For det første; man blir ufør pga sykdom. Ikke pga mangel på fritidsaktiviteter eller foreldre som ikke engasjerte seg. Om du er en av disse ressurssterke foreldrene du skriver om, så burde du vite dette og samtidig ikke stigmatisere andre mennesker! 
 

Jeg var aktiv under min hele oppvekst, spilte håndball og fotball (fotball helt opp til damelaget), gikk på turn og speideren. Moren min var fotballtrener for brødrene mine i mange år. Vi var på svømming en gang i uken, både jeg og brødrene mine svømte i en alder av 5år (dette var lenge før dagens svømmekurs foreldre sender barna på nå). Vi var med på alt av aktiviteter i nærmiljøet, foreldrene mine var mer aktiv enn feks foreldrene til mine venner. 
Jeg jobbet fra jeg var 14år, samtidig som jeg hadde fotball 3 ganger i uken. Jeg har  i dag 2 bachelor grader, en mastergrad. 

Og jeg ble syk. Og ufør. Så før du stigmatiserer og «vet» hvem som blir ufør utifra hvordan der gikk med de du gikk i klasse med, finn heller tak i litt fakta, statistikk. Sett deg inn i ting, før du er bastant. 

Anonymkode: d07b3...a6a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv har lyst til å tilbringe ettermiddagene sine med å stresse til trening og bruke opp livet sitt i en idrettshall eller fotballbane mens man scroller eller ser på en flokk unger som løper. 
Mine barn (2,4 og 8 ) år går for tiden ikke på noe. Eldste ønsket å slutte på sine aktiviteter, og da fikk han det. 
Så ufattelig deilig å kunne styre ettermiddagen sin selv, gjøre ting som familie, spise rolig middag samen og ha frihet! Ungene trives med å leke, treffe venner, være aktive med oss osv. 

Anonymkode: a240c...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv har lyst til å tilbringe ettermiddagene sine med å stresse til trening og bruke opp livet sitt i en idrettshall eller fotballbane mens man scroller eller ser på en flokk unger som løper. 
Mine barn (2,4 og 8 ) år går for tiden ikke på noe. Eldste ønsket å slutte på sine aktiviteter, og da fikk han det. 
Så ufattelig deilig å kunne styre ettermiddagen sin selv, gjøre ting som familie, spise rolig middag samen og ha frihet! Ungene trives med å leke, treffe venner, være aktive med oss osv. 

Anonymkode: a240c...35f

Men for ekstremt mange barn som ikke går på aktiviteter så innebærer det å sitte inne og være inaktiv. Leking ut i all slags vær idag i alle aldre, ganske utenkelig og veldig avhengig av masse naboer som venner. Realiteten for mange er at foreldre heller ikke er aktive. Ting går i arv. Barn av aktive foreldre går både på aktivitet og er aktive, barn av inaktive foreldre er generelt bare mer. 

Av lavt utdannede 55-åringer så er 50% uføre.  Det finnes ikke jobber i Norge til mange med lav utdanning. Vi har ikke mengder av «minimum wage» jobber til noen uten utdannelse. 

Det er anekdotisk. Jeg kan ta mitt eget ungdomsskolekull. Der jeg kommer fra er det ikke mere tilbud idag enn da jeg vokste opp, skal man drive med det meste må man kjøres 1-2 mil på trening og ingen direktebusser der treninger er. Men av de som var aktive i korps, håndball, fotball og taekwondo på ungdomsdkolen så har nesten samtlige tatt høyere utdanning, et par av gutta valgte yrkesfag.  Av disse hadde de fleste foreldre som stilte opp på dugnad. Jeg ser på facebook idag at stor andel har blitt trenere/lagledere for sine barn. Synet på aktivitet, dugnad, utdanning går i arv. Mine foreldre vokste opp uten muligheter for organisert aktivitet utenfor skolen, kom fra små bygder, men de gikk jo på ski, skøyter, løp. De var innflyttere der vi bor og så det sosiale potensiale i foreninger og idrettslag og var svært aktive med dugnad. Min far jobbet skift så hadde mer fritid enn andre på dagtid til tider.  Jeg arvet innstilling til dugnad, men jeg arvet ikke innstilling til et aktivt liv, det måtte jeg lære meg å ta ansvar for selv, og det er ikke lett uten vaner fra man er liten.   Min mor ble ufør som 55-åring. Inaktiv og lav utdanning, det vil jeg ikke arve og gi videre til mine barn. 

Anonymkode: 1a2b0...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv har lyst til å tilbringe ettermiddagene sine med å stresse til trening og bruke opp livet sitt i en idrettshall eller fotballbane mens man scroller eller ser på en flokk unger som løper. 
Mine barn (2,4 og 8 ) år går for tiden ikke på noe. Eldste ønsket å slutte på sine aktiviteter, og da fikk han det. 
Så ufattelig deilig å kunne styre ettermiddagen sin selv, gjøre ting som familie, spise rolig middag samen og ha frihet! Ungene trives med å leke, treffe venner, være aktive med oss osv. 

Anonymkode: a240c...35f

Mens jeg skjønner ikke hvorfor noen har lyst å bruke livet sitt på å tvangsmessig MÅTTE spise middag sammen hver dag, gjøre ting «sammen» hver eneste dag, etc.  Det høres mer ut som et fengsel enn som frihet.

 

Anonymkode: e8aa0...7da