Fortelle leder om graviditet på tidlig stadie for tilrettelegging? Ikke fysisk krevende jobb, men stressrelatert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du blir sykmeldt, så blir du sykmeldt. Sånn er det. Du kan bli påkjørt av bussen i morgen også, og du vil være like ute av stand til å jobbe 50-60 timer overtid, for ikke å si ute av stand til å jobbe i det hele tatt. Dette vet enhver leder. Sykefravær er en del av livet. Hvis leder ikke sørger for at de ansatte har overlappende kompetanse og nok ansatte til at alt ikke kollapser når noen blir syke, så er det leders problem, ikke ditt. (Ja, sånn er det på min arbeidsplass også…) 

Forsøk å ikke ta sorgene på forskudd. Du skal heller ikke ta ansvar for noe som er et lederansvar. 
 

Du bør også ta noen langsiktige grep etterhvert mtp når du skal jobbe med barnehagebarn og et evig viruskjør for både barn og voksne. Men tenk på det litt senere. 
Gratulerer med graviditeten! 

Anonymkode: 2af61...c54

Takk for godt innlegg! Veldig enig i det du skriver, og jeg og leder har selvfølgelig snakket om hvor sårbart dette er. Så vi er kjent med problemstillingen, men så skal man bare vente til det er roligere for å lære andre, også blir det borte i alt annet som dukker opp ikke sant. 
Det er sant at det ikke er mitt ansvar, men jeg er pliktoppfyllende og vil jo bidra så godt jeg kan. 
Tusen takk for gratulasjonen, det er veldig spennende! 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gratulerer med graviditeten! 

Jeg hadde ventet et par uker nå, og så hadde jeg tatt en samtale med leder om det, så får du senket skuldrene litt. Er jo ikke verre enn at du kan si at du vet det er tidlig, men at du tenker fremover i forhold til arbeidsoppgaver og etterhvert delegering av oppgaver/opplæring. Det er jo på ingen måte negativt for leder å få beskjed tidlig, det betyr ikke at man må iverksette tilrettelegging med en gang! ☺️ 

Jeg har vært gravid 2 ganger, første gang var jeg selvstendig næringsdrivende men med fast oppdragsgiver jeg jobbet tett med, fortalte det da i uke 7 tror jeg det var. Han satte pris på det, da det var en del praktisk å ordne i forbindelse med permisjon. 

Til slutt, alle vet at det er usikkert tidlig i en graviditet, men det betyr ikke at det må være hemmelig for omverdenen av den grunn. Så lenge du ts synes det er ok å informere leder, så gjør du det. 

Anonymkode: 9c389...ac5

Takk for det! 

Ja, jeg tenker det samme som du beskriver. Stoler også på at leder ikke sier noe, og jeg tror det vil være litt beroligende for egen del også å vite at vedkommende vet. Jeg er sjeldent/aldri borte fra jobb, bare det å tenke på at jeg kan bli syk stresser meg. Så det vil helt klart bli en lettelse å snakke med leder om disse tingene. 

Takk for gode ord! Håper at andre som kanskje trenger disse ordene også, er inne her og leser de. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo ikke alle som ønsker at en evt spontan abort skal bli et allment tema på jobben, uten at det har noe med “henge igjen fra gammelt av” å gjøre. 
Hvis det er et reelt behov for et lavere tempo er det noe annet, men det er ikke alle som har det. 

Anonymkode: 2af61...c54

Nei det er sant, men fra gammelt av har uke 12 blitt regnet som en "magisk" grense for når graviditeten er trygg. Det kan gå galt etter uke 12 og. Og hvis man informerer leder/sjef, bør ikke det føre til at en eventuell spontanabort blir et allment tema, da er det noen som bryter taushetsplikten sin. TS skriver jo også at hun forventer at hun trenger litt lavere tempo.

Anonymkode: fca07...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ikke? Hva med dem som jobber netter?

Anonymkode: f47f3...08d

TS jobber ikke netter.

Anonymkode: ad962...ecb

[AnonymBruker]

Du overtenker hele situasjonen og planlegger alt for mye. Bare la svangerskapet gå sin gang og lev normalt. Hvis du trenger tilrettelegging vil det si seg selv. F.eks er du kommet så kort nå at du ikke vet om du spyr døgnet rundt om 2 uker, der du ikke klarer yte 150%. Ta problemene når de kommer og om de kommer. 

Anonymkode: 9c9ef...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Hva tenker dere om dette? Har noen vært i liknende situasjon? 

Anonymkode: 2052b...1d7

Som leder så setter jeg stor pris på at ansatte tidlig kommer til meg med informasjon som kan påvirke deres arbeidshverdag. Enten det er svangerskap, sykdom eller annet ved deres livssituasjon som man tenker kan påvirke jobbhverdagen. Jeg tilstreber å ha en såpass god og trygg dialog og relasjon med mine ansatte, at ingen skal oppleve det som ubehagelig å komme til meg med ting, men heller opplever å med møtt med forståelse og respekt.

Dette gir meg litt bedre tid til å gjøre grep som kan være til hjelp og støtte. Enten om det er å raskt koble på BHT, søke tilretteleggingstilskudd fra NAV, ordne vikariater, eller tilrettelegging på arbeidstid, turnus eller arbeidsoppgaver.

 

Anonymkode: fb19f...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei det er sant, men fra gammelt av har uke 12 blitt regnet som en "magisk" grense for når graviditeten er trygg. Det kan gå galt etter uke 12 og. Og hvis man informerer leder/sjef, bør ikke det føre til at en eventuell spontanabort blir et allment tema, da er det noen som bryter taushetsplikten sin. TS skriver jo også at hun forventer at hun trenger litt lavere tempo.

Anonymkode: fca07...248

Ja, det er denne 12-ukers "grensen" som føles som en regel eller hva jeg skal kalle det. Dog ser jeg i min jobb, at hvis/når jeg er i uke 12, da er vi allerede såpass langt ut i sesongen at det er desto vanskeligere å finne tid til opplæring av kolleger for meg og leder. Jeg tror det vil skape mer utfordring, enn hvis jeg forteller det om et par uker (og det i verste fall går galt). Jeg stoler 100 % på at leder uansett ikke forteller dette til noen. Vedkommende er også svært god med mennesker og ord, så jeg er sikker på at det blir tatt i mot på god måte, og håndtert. Jo mer jeg skriver, jo mer trygg blir jeg på at dette skal gå fint å snakke med leder om.

Akkurat nå, så er det kun de kommende månedenes store arbeidsmengde som gjør meg nervøs. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du overtenker hele situasjonen og planlegger alt for mye. Bare la svangerskapet gå sin gang og lev normalt. Hvis du trenger tilrettelegging vil det si seg selv. F.eks er du kommet så kort nå at du ikke vet om du spyr døgnet rundt om 2 uker, der du ikke klarer yte 150%. Ta problemene når de kommer og om de kommer. 

Anonymkode: 9c9ef...fb4

Første setning er absolutt en beskrivelse av meg! 

Ja, det jeg er redd for, med det du skriver videre - er at hvis vi kommer dit, så er jeg heller kanskje ikke i stand til å bistå eller hjelpe arbeidsplassen min heller. Og det er leit når vi i noen måneder før kunne vært i en posisjon der jeg forberedte slik at noen kan  litt av de tingene jeg gjør, før vi står midt oppi det. Ved å ha en samtale med leder kan jeg jo begrense problemstillingen litt. 
Tar det du sier til etterretning. 

TS. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som leder så setter jeg stor pris på at ansatte tidlig kommer til meg med informasjon som kan påvirke deres arbeidshverdag. Enten det er svangerskap, sykdom eller annet ved deres livssituasjon som man tenker kan påvirke jobbhverdagen. Jeg tilstreber å ha en såpass god og trygg dialog og relasjon med mine ansatte, at ingen skal oppleve det som ubehagelig å komme til meg med ting, men heller opplever å med møtt med forståelse og respekt.

Dette gir meg litt bedre tid til å gjøre grep som kan være til hjelp og støtte. Enten om det er å raskt koble på BHT, søke tilretteleggingstilskudd fra NAV, ordne vikariater, eller tilrettelegging på arbeidstid, turnus eller arbeidsoppgaver.

 

Anonymkode: fb19f...a55

Tusen takk for et svar fra noen med personalansvar! Dette var også til hjelp. Det er slik jeg opplever relasjonen til lederen min også. Det er disse tingene jeg også tenker på, dog ser jeg at det er litt vèl tidlig enda kanskje.. Veldig mange tanker som kverner!
TS.

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

Ville ikke sagt noe så tidlig nei, du stresser ikke så mye, det blir født barn i krigssituasjoner liksom (der kan man snakke om stress). 

Anonymkode: 5ee3d...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

TS jobber ikke netter.

Anonymkode: ad962...ecb

Det virket som at du mente det sånn generelt. At "man ber ikke om tilrettelegging når man kun er 4 uker" 

Jeg misforstod

Anonymkode: f47f3...08d

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener. Er CFO i et mindre selskap med null backup som kan ta mine oppgaver på kort og mellomlang sikt. Jeg jobber ikke så mye overtid, men det er noe stress ifbm månedlige rapporteringer, kvartalsvise prognoser mm. Hovedsakelig er stressmomentet manglende backup (og vi er et lite selskap så det er ikke mulig å ha backup for alt av stillinger og roller). 

Da jeg ble gravid første gang, var det etter en lenge ivf-prosess, og sjefen min visste det nesten like kjapt som jeg visste det selv, fordi han var kjent med prosessen. Vi var tidlige med å planlegge løsning for vikar, sånn at jeg slapp å bekymre meg veldig for det. Når jeg ble gravid for andre gang, så fikk sjefen vite det tilsvarende tidlig, og vi var også veldig tidlig i planleggingen med vikar. Vi tok ingen grep offentlig før etter jeg hadde fått resultat av TUL og NIPT, i uke 15, men da landet vi det kjapt. 

I din situasjon så hadde jeg tatt en ul etter uke 7+0, da skal man ganske sikkert se hjerteslag. Og så hadde jeg informert leder etter det. Det er ikke noen andre som trenger å informeres så tidlig, men det å spille litt ball mht backup/opplæring tidlig i prosessen skader ikke. 

Anonymkode: 503ac...791

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår hva du mener. Er CFO i et mindre selskap med null backup som kan ta mine oppgaver på kort og mellomlang sikt. Jeg jobber ikke så mye overtid, men det er noe stress ifbm månedlige rapporteringer, kvartalsvise prognoser mm. Hovedsakelig er stressmomentet manglende backup (og vi er et lite selskap så det er ikke mulig å ha backup for alt av stillinger og roller). 

Da jeg ble gravid første gang, var det etter en lenge ivf-prosess, og sjefen min visste det nesten like kjapt som jeg visste det selv, fordi han var kjent med prosessen. Vi var tidlige med å planlegge løsning for vikar, sånn at jeg slapp å bekymre meg veldig for det. Når jeg ble gravid for andre gang, så fikk sjefen vite det tilsvarende tidlig, og vi var også veldig tidlig i planleggingen med vikar. Vi tok ingen grep offentlig før etter jeg hadde fått resultat av TUL og NIPT, i uke 15, men da landet vi det kjapt. 

I din situasjon så hadde jeg tatt en ul etter uke 7+0, da skal man ganske sikkert se hjerteslag. Og så hadde jeg informert leder etter det. Det er ikke noen andre som trenger å informeres så tidlig, men det å spille litt ball mht backup/opplæring tidlig i prosessen skader ikke. 

Anonymkode: 503ac...791

Håper alt er bra med deg og barn! Det du skriver føles ganske sammenliknbart. 

Ærlig talt visste jeg ikke at man kunne ta ultralyd så tidlig! Det du beskriver er en veldig god løsning 😊 

Ts.

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Håper alt er bra med deg og barn! Det du skriver føles ganske sammenliknbart. 

Ærlig talt visste jeg ikke at man kunne ta ultralyd så tidlig! Det du beskriver er en veldig god løsning 😊 

Ts.

Anonymkode: 2052b...1d7

Når man tar ivf, så sjekker de alltid om embryoet ligger på riktig sted så snart man kan se hjerteslag, for det er større risiko for svangerskap utenfor livmor. Og sikkert også fordi man ofte tar en del støttemedisiner som en kan stoppe på hvis det ikke går veien. Når du passerer 7+0 så skal det være rimelig sikkert å se hjerteslag, gitt at du er noenlunde sikker på befruktning, hadde jeg vært deg så hadde jeg lett sjekka at ting er ok. Når man har sett hjerteslag så er det jo også større sannsynlighet for at svangerskapet lykkes. Du må gå privat, selvfølgelig, men det koster bare rundt 1200 eller deromkring. 

Anonymkode: 503ac...791

[AnonymBruker]

Først vil jeg si gratulerer. hvis du er 4 uker på vei så er det altfort tidlig og si noe. Jeg var dum og sa fra da jeg var 6-7 uker på vei, mest pga kvalme. Det skulle jeg ikke gjort. Hvis noe går galt så har det som regel ikke med stress og gjøre med noe galt med embryoet. Jeg hadde stort ansvar som sjefen sin personlige sekretær pluss masse arbeid utenom den vanlige jobben. Da jeg mista i uke 10 så fikk jeg kjempedårlig samvittighet. Men på sykehuset sa de at det var ikke pga stresset men noe var galt med fosteret. 

Embryoet er kun som et lite riskorn så tidlig så selv om du får tidlig ultralyd er det ingen garanti. I det aller fleste tilfeller så går det helt fint. 

Anonymkode: 2c62b...7bc

[issoras]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

høres ut som du er i samme bås som 90% av de som blir gravid som IKKE velger annonsere graviditeten så tidlig.. 

Anonymkode: c2bb4...27f

90 % av kvinner jobber 150 prosent halve året? Hvilken planet bor du på? 😂😂😂 90 prosent av kvinner jobber ikke 100% en gang! Få beina ned på jorda. 

Ts - hvis du føler du har en leder det er greit å være ærlig med, så vær ærlig! Du kan også velge å være litt kryptisk, men si noe som "jeg er i en situasjon der jeg håper jeg ikke kan jobbe så mye som vanlig dette halvåret, og sier dette til deg nå slik at du kan planlegge. Ingenting er hundre prosent sikkert". Og så tar dere det derfra. I den type jobber du har er det viktig med god kommunikasjon med leder, enten det nå gjelder svangerskap eller annen sykdom. Det er faktisk ikke uvanlig å orientere leder i tidlig svangerskap, eller omså før svangerskap. Jeg har selv vært gjennom ivf og har flere kolleger som har vært gjennom ivf og alle har orientert leder underveis i prosessen. Ting er så mye enklere når man har åpen dialog... 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei det er sant, men fra gammelt av har uke 12 blitt regnet som en "magisk" grense for når graviditeten er trygg. Det kan gå galt etter uke 12 og. Og hvis man informerer leder/sjef, bør ikke det føre til at en eventuell spontanabort blir et allment tema, da er det noen som bryter taushetsplikten sin. TS skriver jo også at hun forventer at hun trenger litt lavere tempo.

Anonymkode: fca07...248

Det er ikke bare en grense fra gammelt av, det er en grunn til det, nemlig at sjansen for spontanabort synker kraftig rundt denne tida. Det kan gå galt helt fram til fødsel...

Nå får man også tidlig ultralyd rundt uke 12, og finner man et normalt og levedyktig foster der, er det veldig stor sjanse for at ting går som det skal. Ikke rart mange velger å gjøre det offisielt på denne tida.

Anonymkode: 77af7...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, kanskje jeg skrev det litt dumt i hovedinnlegget, så jeg skal presisere litt:
Utover våren vil arbeidsbelastningen kun bli større og større, og det er mange spesifikke arbeidsoppgaver som kun jeg utfører pr dags dato, på akkurat denne tiden av året. Hvis jeg skal i permisjon til høsten og være borte et år, så er det nå på våren det er mulig å lære opp noen andre til disse arbeidsoppgavene og faktisk være med på å lære det bort. 

I tillegg kjenner jeg at jeg ønsker ikke å bruke all min tilgjengelige energi på å arbeide så mye og hardt hele første halvår, godt utover i svangerskapet, når jeg vet at det er kapasitet og mulig å få bistand fra kolleger,som uansett må kunne disse tingene når jeg blir borte.  

Ser jo at største andelen her mener at dette er et ikke-problem, og jeg har muligens hauset meg opp litt ja. Det er bare mange tanker om dagen, og jeg vet ikke hvor usunt indre stress er. For jeg sitter minst 3 dager i uka med hjertebank og svette fordi jeg har (for) mye å gjøre, og det vil bare bli mer fremover. 

Anonymkode: 2052b...1d7

Men dette er ikke ditt problem, TS, det er din leder sitt problem. Det legges opp til at bare en person kan oppgavene, og så ramler korthuset den dagen denne personen sier opp, blir gravid eller syk. Det er dårlig ledelse og ikke noe du skla bruke energi på å bekymre deg over. Evt si generelt ifra om at du opplever det sårbart og stressende at det er oppgaver bare du kan, så du foreslår å lære opp andre nå så ikke belastningen blir så stor. Gjetter sjefen din årsaken så sier vedkommende nok ikke noe. 

Vent med å si ifra til uke 12, med mindre du faktisk fysisk ikke kan jobbe som vanlig fordi du spyr eller er så trøtt at du må sove ekstra. Det kan skje mye mellom uke 4 og uke 12 i en graviditet, uke 4 er veldig tidlig - det er veldig leit å si ifra tl masse folk og så mister du plutselig.

Og ja, jeg mener også at tilrettelegging fra uke 4 er ekstremt, du er gravid, ikke syk. De fleste arbeider helt fint frem til 3 uker før termin,

Anonymkode: bae67...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men dette er ikke ditt problem, TS, det er din leder sitt problem. Det legges opp til at bare en person kan oppgavene, og så ramler korthuset den dagen denne personen sier opp, blir gravid eller syk. Det er dårlig ledelse og ikke noe du skla bruke energi på å bekymre deg over. Evt si generelt ifra om at du opplever det sårbart og stressende at det er oppgaver bare du kan, så du foreslår å lære opp andre nå så ikke belastningen blir så stor. Gjetter sjefen din årsaken så sier vedkommende nok ikke noe. 

Vent med å si ifra til uke 12, med mindre du faktisk fysisk ikke kan jobbe som vanlig fordi du spyr eller er så trøtt at du må sove ekstra. Det kan skje mye mellom uke 4 og uke 12 i en graviditet, uke 4 er veldig tidlig - det er veldig leit å si ifra tl masse folk og så mister du plutselig.

Og ja, jeg mener også at tilrettelegging fra uke 4 er ekstremt, du er gravid, ikke syk. De fleste arbeider helt fint frem til 3 uker før termin,

Anonymkode: bae67...749

Tar det til meg, og jeg ser jo at jeg ikke burde brukt ordet "tilrettelegging" i denne saken. Fordi jeg ser at de aller fleste legger noe HELT annet i det, enn det jeg gjorde da jeg brukte dèt ordet.. Jeg mener jo å planlegge mer for tiden som kommer fremover nå tidlig, fordi jeg vet at om et par mnd så er det for sent å prøve og endre på arbeidsbelastningen min, da har verken jeg eller kolleger tid til det, da må det bare stå til.. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man tar ivf, så sjekker de alltid om embryoet ligger på riktig sted så snart man kan se hjerteslag, for det er større risiko for svangerskap utenfor livmor. Og sikkert også fordi man ofte tar en del støttemedisiner som en kan stoppe på hvis det ikke går veien. Når du passerer 7+0 så skal det være rimelig sikkert å se hjerteslag, gitt at du er noenlunde sikker på befruktning, hadde jeg vært deg så hadde jeg lett sjekka at ting er ok. Når man har sett hjerteslag så er det jo også større sannsynlighet for at svangerskapet lykkes. Du må gå privat, selvfølgelig, men det koster bare rundt 1200 eller deromkring. 

Anonymkode: 503ac...791

Jeg forstår! Dette skal jeg undersøke nærmere. Tusen takk for informasjonen! 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Først vil jeg si gratulerer. hvis du er 4 uker på vei så er det altfort tidlig og si noe. Jeg var dum og sa fra da jeg var 6-7 uker på vei, mest pga kvalme. Det skulle jeg ikke gjort. Hvis noe går galt så har det som regel ikke med stress og gjøre med noe galt med embryoet. Jeg hadde stort ansvar som sjefen sin personlige sekretær pluss masse arbeid utenom den vanlige jobben. Da jeg mista i uke 10 så fikk jeg kjempedårlig samvittighet. Men på sykehuset sa de at det var ikke pga stresset men noe var galt med fosteret. 

Embryoet er kun som et lite riskorn så tidlig så selv om du får tidlig ultralyd er det ingen garanti. I det aller fleste tilfeller så går det helt fint. 

Anonymkode: 2c62b...7bc

Takk, ja, det er veldig tidlig enda. Jeg tenkte heller ikke å si det til flere enn min leder, som da får en mulighet til å kunne hjelpe til med å tilpasse og lære opp andre kolleger som kan ta litt av arbeidsbelastningen min. 

issoras skrev (43 minutter siden):

90 % av kvinner jobber 150 prosent halve året? Hvilken planet bor du på? 😂😂😂 90 prosent av kvinner jobber ikke 100% en gang! Få beina ned på jorda. 

Ts - hvis du føler du har en leder det er greit å være ærlig med, så vær ærlig! Du kan også velge å være litt kryptisk, men si noe som "jeg er i en situasjon der jeg håper jeg ikke kan jobbe så mye som vanlig dette halvåret, og sier dette til deg nå slik at du kan planlegge. Ingenting er hundre prosent sikkert". Og så tar dere det derfra. I den type jobber du har er det viktig med god kommunikasjon med leder, enten det nå gjelder svangerskap eller annen sykdom. Det er faktisk ikke uvanlig å orientere leder i tidlig svangerskap, eller omså før svangerskap. Jeg har selv vært gjennom ivf og har flere kolleger som har vært gjennom ivf og alle har orientert leder underveis i prosessen. Ting er så mye enklere når man har åpen dialog... 

 

Ja, jeg mistenker også at om jeg sier det slik så forstår vedkommende det med en gang. Men det spiller ingen rolle om hen skjønner det, eller ikke, bare jeg får hjelp til å planlegge og fordele litt av arbeidet. Føler veldig på at mange i tråden ikke forstår hvor mye arbeid og tid det er snakk om, selv når jeg er i god, normal form så er jeg jo utslitt etter den perioden som jeg har foran meg nå. Jeg har stort sett 11-timers dager man-fredag, og så ca full arbeidsdag lørdag og søndag, hele måneden. Det er mye mer enn "alle andre" jeg kjenner. Selv om det er selvvalgt, så vet leder at det er mye, men at jeg har tidligere sagt at det går bra. Nå er jeg ikke sikker på at det går bra lenger/fremover. I tillegg vet jeg at med litt planlegging nå i starten, er mulig å minke belastningen min noe, for tiden som kommer. Og det er kjærkomment enten det blir fullt svangerskap eller ei 😊

Tusen takk for mange kritiske, og gode tilbakemeldinger. Jeg tar det med meg videre på min ferd. 

TS. 
 

Anonymkode: 2052b...1d7

[issoras]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er ikke bare en grense fra gammelt av, det er en grunn til det, nemlig at sjansen for spontanabort synker kraftig rundt denne tida. Det kan gå galt helt fram til fødsel...

Nå får man også tidlig ultralyd rundt uke 12, og finner man et normalt og levedyktig foster der, er det veldig stor sjanse for at ting går som det skal. Ikke rart mange velger å gjøre det offisielt på denne tida.

Anonymkode: 77af7...5ff

Den synker ikke plutselig kraftig rundt 12 uker, sannsynligheten synker hver eneste dag. Den fortsetter å synke etter 12 uker også. Det er faktisk en litt vilkårlig grense, og som forutsetter at spontanabort ikke skal snakkes om. 

[Fame]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke bare en grense fra gammelt av, det er en grunn til det, nemlig at sjansen for spontanabort synker kraftig rundt denne tida. Det kan gå galt helt fram til fødsel...

Nå får man også tidlig ultralyd rundt uke 12, og finner man et normalt og levedyktig foster der, er det veldig stor sjanse for at ting går som det skal. Ikke rart mange velger å gjøre det offisielt på denne tida.

Anonymkode: 77af7...5ff

Hvis man tar TUL i uke 6-7 og finner et embryo med hjertelyd så er det også veldig stor sannsynlighet for at det går bra. Sannsynligheten er faktisk rundt 90%. Jeg skal fortelle det til sjefen min etter TUL på mandag, da er jeg 7 uker. Dette fordi han trenger å vite om det med tanke på tilrettelegging i praksisperiodene mine