Fortelle leder om graviditet på tidlig stadie for tilrettelegging? Ikke fysisk krevende jobb, men stressrelatert.

[Rosa Dartle]

Det er veldig vanskelig å gi råd siden arbeidsplasser er forskjellige, og ledere er forskjellige. Om du har en veldig god tone med din leder som du sier og er høyt ansett på arbeidsplassen, så har du kanskje ikke noe å miste.

Har selv jobbet i en uavhengig stilling tidligere, og det var veldig tøft og mye stress. Opplevde at daglig leder sa slikt som at de måtte bli bedre på ansettelser fordi de hadde ansatt folk som ikke tålte stress, og det måtte de jo regne med hos oss. Så der var det veldig lite forståelse, og jeg så kollegaer bli omorganisert til dårligere stillinger.

Det er du som kjenner din arbeidsplass og ledelsen godt nok til å vurdere. Men som sagt ville jeg fokusert på dette med å overføre kunnskap til resten av teamet, ikke på at du skal ha tilrettelegging og mindre å gjøre for å unngå stress. Litt det du skriver videre i tråden, ikke i hovedinnlegget.

[AnonymBruker]

Høres ut som du jobber med regnskap/revisjon? 

Jeg tenker det også spiller litt inn hvor stor sjansen er for å miste, når det er så tidlig. F.eks. har du mistet før, hvor gammel er du, noen risikofaktorer (genetikk, fysiske etc)? 

Jeg ville kanskje tatt en privat ultralyd i uke 6 eller 8 for å se hjerteslag, og så sagt det til sjefen.

Anonymkode: d11f1...4e1

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (Akkurat nå):

Det er veldig vanskelig å gi råd siden arbeidsplasser er forskjellige, og ledere er forskjellige. Om du har en veldig god tone med din leder som du sier og er høyt ansett på arbeidsplassen, så har du kanskje ikke noe å miste.

Har selv jobbet i en uavhengig stilling tidligere, og det var veldig tøft og mye stress. Opplevde at daglig leder sa slikt som at de måtte bli bedre på ansettelser fordi de hadde ansatt folk som ikke tålte stress, og det måtte de jo regne med hos oss. Så der var det veldig lite forståelse, og jeg så kollegaer bli omorganisert til dårligere stillinger.

Det er du som kjenner din arbeidsplass og ledelsen godt nok til å vurdere. Men som sagt ville jeg fokusert på dette med å overføre kunnskap til resten av teamet, ikke på at du skal ha tilrettelegging og mindre å gjøre for å unngå stress. Litt det du skriver videre i tråden, ikke i hovedinnlegget.

100 % enig i det du skriver, og jeg føler kanskje at du er den første her som forstod selve jobben min og hva jeg mente med stress/tilrettelegging i den forbindelse.
Trenger selvfølgelig ikke å nevne "tilrettelegging" på den måten i samtale, men jeg har et relativt nmært og profesjonelt forhold til min leder, god dialog, som jeg stoler på at vil hjelpe meg. Vedkommende har alltid gjort det ved andre utfordringer, og jeg har arbeidet her i 10 år og blir anerkjent for innsatsen. Det er jo i hovedsak derfor jeg er utholdende og ønsker å arbeide slik, fordi jeg føler at jeg blir verdsatt og blir hensyntatt hvis behov.  

Det bare er som flere sier, uke 4 er såå tidlig.. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tror ikke det er så stor sjanse for å skade fosteret, men jeg synes ikke det er dust å si det tidlig. Det er ofte i første trimester man er mest dårlig, både sliten og kvalmen. Så det er merkelig at man skal skjule det da.

Jeg syntes det var veldig greit at sjefen min visste om graviditeten tidlig, også da det ble spontanabort. Hadde vært verre å først måtte forklarte at jeg hadde vært gravid, enn å bare si at nå gikk det galt.

Gjør det som føles rett for deg. Det må være fint for leder også å få vite i god tid. Så håper jeg at formen holder seg bra, og at alt går fint med deg og graviditeten.

Anonymkode: fca07...248

Jeg er enig i denne. Skjønner ikke alle de surmaga svarene du får her.

Anonymkode: 0badc...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som du jobber med regnskap/revisjon? 

Jeg tenker det også spiller litt inn hvor stor sjansen er for å miste, når det er så tidlig. F.eks. har du mistet før, hvor gammel er du, noen risikofaktorer (genetikk, fysiske etc)? 

Jeg ville kanskje tatt en privat ultralyd i uke 6 eller 8 for å se hjerteslag, og så sagt det til sjefen.

Anonymkode: d11f1...4e1

Du har helt rett vedrørende bransje.. 😅 Utfordringen min er ikke kun selve bransjen og det den medfører, men også at jeg har tilegnet meg mye kunnskap og erfaring utover de typiske regnskap/revisjonsoppgavene, som jeg bistår både interne og eksterne aktører med. Det er disse tingene som gjør at belastningen min er en del større enn andres. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

 

Ja, det er helt dust å be om tilrettelegging når du er fire uke på vei. Hvis vi har kommet dit nå, så er det et signal om å unngå ansettelser av kvinner i fertil alder.

Anonymkode: 926b9...2e8

🤣 Jeg ble sykemeldt i uke 5 grunnet alvorlig svangerskapskvalme frem til uke 16. Du ville vel ikke tatt i meg med en ildtang en gang 🤣 Heldigvis tenker ikke alle arbeidsgivere som deg. 

Anonymkode: e4d0a...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig i denne. Skjønner ikke alle de surmaga svarene du får her.

Anonymkode: 0badc...a27

Jeg ble bittelitt sjokkert, men jeg er også ydmyk og vil vite hva folk tenker om saken, det var derfor jeg spurte 😊
Spørsmålet er hvor representative svarene er. Jeg har iallefall fått noe å tenke på. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe i denne situasjonen, med mindre du blir dårlig og ikke klarer å jobbe - noe som fort kan skje. 
Jeg ville ventet til uke 12, og så må arbeidsgiver finne løsninger for permisjonen. Å planlegge permisjonen allerede i uke 4 er overkill. Det samme gjelder å gå ut fra at du vil bli så syk at du ikke kan jobbe, når du ikke har historikk som tilsier dette. 

Anonymkode: 2af61...c54

[Vecky]

Jeg hadde gitt beskjed til leder. Både for det du skriver om, i tillegg kan jo plutselig kvalmen komme kastende over deg og gjøre at du i verste fall blir sykmeldt. 

Vær ærlig og fortell leder hvorfor du tenker/føler som du gjør. 

Jeg har vært i litt lik situasjon. Har to sponanaborter bak meg, og da jeg ble gravid igjen var jeg superengstelig for at det skulle gå galt. Har en jobb som er både fysisk og psykisk krevende. 
Har vært avhengig av å jobbe redusert og ha tilrettelagte arbeidsoppgaver siden første trimester, i hovedsak for å ikke bli nedbrutt av stress og engstelse for at det skulle gå bra i svangerskapet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har helt rett vedrørende bransje.. 😅 Utfordringen min er ikke kun selve bransjen og det den medfører, men også at jeg har tilegnet meg mye kunnskap og erfaring utover de typiske regnskap/revisjonsoppgavene, som jeg bistår både interne og eksterne aktører med. Det er disse tingene som gjør at belastningen min er en del større enn andres. 

Anonymkode: 2052b...1d7

Dette er leders ansvar, ikke ditt.

Anonymkode: ad962...ecb

[AnonymBruker]

Hei TS,

Gratulerer!

Jeg har også uavhengig stilling med tilsvarende arbeidsbyrde og var åpen med min leder. Jeg gjennomførte samtalen som en nøktern prat og sa at jeg i første omgang bare kom til å redusere litt på alt "ekstra", men at jeg ville at hen skulle vite at det ikke handlet om motivasjon, men om helse. Lederen min var takknemlig og sammen kunne vi tenke høyt rundt hvem av de andre som kunne steppe opp, også i min permisjon.

Anonymkode: fa11d...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville ikke sagt noe i denne situasjonen, med mindre du blir dårlig og ikke klarer å jobbe - noe som fort kan skje. 
Jeg ville ventet til uke 12, og så må arbeidsgiver finne løsninger for permisjonen. Å planlegge permisjonen allerede i uke 4 er overkill. Det samme gjelder å gå ut fra at du vil bli så syk at du ikke kan jobbe, når du ikke har historikk som tilsier dette. 

Anonymkode: 2af61...c54

Jeg kan legge til at jeg også har en stilling som din, høyt tempo og ingen som kan ta over. 
Jeg ville vært nødt til å si noe med en gang fordi jeg alltid blir kjempekvalm og slapp i første trimester og må sykmeldes. Men uten det behovet hadde jeg ikke sagt noe. 

Anonymkode: 2af61...c54

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. 

Vi har prøvd å bli gravide i 2,5 år, og endelig satt spiren. Jeg er bare 4 uker på vei, så mye kan enda skje. Dog kjenner jeg veldig på at jeg er i en litt ugunstig situasjon med tanke på jobben. Jeg arbeider på et kontor, ingen fysiske utfordringer i denne forbindelse annet enn stillesitting. 

Jeg har alltid arbeidet mye (jobber årlig i snitt 120%, og denne stillingen inkluderer mye overtid hele første halvår (jobber ca 150% hele første halvår), og tar mye avspasering siste halvår som gjør at stillingsprosenten blir som den blir). Elsker jobben min, har mye ansvar, og er en av de mest allsidige av de ansatte på vår arbeidsplass, så jeg får mange ekstra arbeidsoppgaver underveis, i tillegg til alt det faste jeg har ansvar for. 

Vi er nå i oppløpet av første halvår hvor jeg vet at det blir mye arbeid fremover, og jeg kjenner at jeg er veldig redd for at jeg kanskje stresser for mye fremover mtp. spiren i magen. Det er ikke til å unngå stor arbeidsbelastning, og det jeg lurer på er om jeg burde snakke med min leder (vedkommende er svært snill og god, ser ikke for meg noen problemer med å snakke om dette). Det er mulig å lette arbeidsbyrden min med litt planlegging, der jeg heller ev. må bistå de som hjelper meg - noe som også kan være gunstig til en ev. permisjon på sikt. 

Spørsmålet mitt er egentlig om det er helt dust å gjøre det, så tidlig som uke 4-6. Jo lenger jeg venter, jo verre blir det for min leder å prøve og få andre til og avlaste meg. Hvis jeg i verste fall skulle miste fosteret, så ser jeg jo ikke for meg at jeg likevel klarer å opprettholde den store arbeidskapasiteten som jeg har gjort tidligere år uansett, da det vil bli en sorg uansett.. 

Hva tenker dere om dette? Har noen vært i liknende situasjon? 

Anonymkode: 2052b...1d7

Ser ikke problemet med å informere. Ja det er fare for SA, men om det skulle skje, er det ikke bedre med en leder som får vite det og kan vise deg støtte i en slik potensiell situasjon?

Endret fredag kl 09:32 av Maleficenta

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du ber ikke om tilrettelegging når du er en måned på vei.

Anonymkode: ad962...ecb

Hun kan jo informere sånn at leder vet at hun evt må tilrettelegge etterhvert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ville ikke sagt noe i denne situasjonen, med mindre du blir dårlig og ikke klarer å jobbe - noe som fort kan skje. 
Jeg ville ventet til uke 12, og så må arbeidsgiver finne løsninger for permisjonen. Å planlegge permisjonen allerede i uke 4 er overkill. Det samme gjelder å gå ut fra at du vil bli så syk at du ikke kan jobbe, når du ikke har historikk som tilsier dette. 

Anonymkode: 2af61...c54

Takk for tilbakemelding - det er helt sant at jeg ikke nødvendigvis blir så syk at det går utover jobben! 

Vecky skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde gitt beskjed til leder. Både for det du skriver om, i tillegg kan jo plutselig kvalmen komme kastende over deg og gjøre at du i verste fall blir sykmeldt. 

Vær ærlig og fortell leder hvorfor du tenker/føler som du gjør. 

Jeg har vært i litt lik situasjon. Har to sponanaborter bak meg, og da jeg ble gravid igjen var jeg superengstelig for at det skulle gå galt. Har en jobb som er både fysisk og psykisk krevende. 
Har vært avhengig av å jobbe redusert og ha tilrettelagte arbeidsoppgaver siden første trimester, i hovedsak for å ikke bli nedbrutt av stress og engstelse for at det skulle gå bra i svangerskapet. 

Ja, jeg er jo litt redd for helsen, hvis jeg blir dårlig og jeg har disse arbeidsoppgavene som gjør at jeg må jobbe 50-60 timer overtid for å få unna disse tingene. 

Jobben min er kun psykisk krevende, og jeg er en streber som kan bli stresset og alltid ønsker/forsøker å innfri høy kvalitet og til tidsfristen. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er leders ansvar, ikke ditt.

Anonymkode: ad962...ecb

Til syvende og sist, ja. Dog er arbeidsoppgavene delegert til meg, fordi jeg er kompetent på områdene og arbeidsplassen min vil få problemer hvis jeg ikke innfrir. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei TS,

Gratulerer!

Jeg har også uavhengig stilling med tilsvarende arbeidsbyrde og var åpen med min leder. Jeg gjennomførte samtalen som en nøktern prat og sa at jeg i første omgang bare kom til å redusere litt på alt "ekstra", men at jeg ville at hen skulle vite at det ikke handlet om motivasjon, men om helse. Lederen min var takknemlig og sammen kunne vi tenke høyt rundt hvem av de andre som kunne steppe opp, også i min permisjon.

Anonymkode: fa11d...18d

Tusen takk! Det er etterlengtet. 

Det var en fin måte å si det på, for jeg kjenner selvfølgelig på en litt lavere motivasjon for så høy arbeidsbelastning i form av timer, i tiden fremover. Jeg føler også at jeg kan snakke med min leder om disse tingene. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan legge til at jeg også har en stilling som din, høyt tempo og ingen som kan ta over. 
Jeg ville vært nødt til å si noe med en gang fordi jeg alltid blir kjempekvalm og slapp i første trimester og må sykmeldes. Men uten det behovet hadde jeg ikke sagt noe. 

Anonymkode: 2af61...c54

Takk for din tilbakemelding! Jeg er heldigvis ikke plaget av noe enda, men det kan jo fort snu. Det vet man ikke. Jeg avventer nok litt fremdeles med å si noe, men jeg føler meg litt tryggere på at jeg kanskje kan si noe (før uke 12 hvertfall), både for at det skal være bedre for min leder - og meg - å kunne flytte på noen oppgaver som vil gjøre det bedre både her og nå, samt på sikt. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ville ikke sagt noe i denne situasjonen, med mindre du blir dårlig og ikke klarer å jobbe - noe som fort kan skje. 
Jeg ville ventet til uke 12, og så må arbeidsgiver finne løsninger for permisjonen. Å planlegge permisjonen allerede i uke 4 er overkill. Det samme gjelder å gå ut fra at du vil bli så syk at du ikke kan jobbe, når du ikke har historikk som tilsier dette. 

Anonymkode: 2af61...c54

Tror ikke det handler om å planlegge permisjon, eller gå ut i fra at man blir veldig dårlig. Heller det å forberede leder på hva som kan skje, og eventuelt få et litt roligere tempo på jobb om det trengs. Det med uke 12 henger igjen fra gammelt av, da spontanabort ikke skulle snakkes om, og kvinnehelse hadde enda lavere status. Håper vi har kommet litt lenger i dag.

Anonymkode: fca07...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Ja, jeg er jo litt redd for helsen, hvis jeg blir dårlig og jeg har disse arbeidsoppgavene som gjør at jeg må jobbe 50-60 timer overtid for å få unna disse tingene. 

Takk for din tilbakemelding! Jeg er heldigvis ikke plaget av noe enda, men det kan jo fort snu. Det vet man ikke. Jeg avventer nok litt fremdeles med å si noe, men jeg føler meg litt tryggere på at jeg kanskje kan si noe (før uke 12 hvertfall), både for at det skal være bedre for min leder - og meg - å kunne flytte på noen oppgaver som vil gjøre det bedre både her og nå, samt på sikt. 

Anonymkode: 2052b...1d7

Hvis du blir sykmeldt, så blir du sykmeldt. Sånn er det. Du kan bli påkjørt av bussen i morgen også, og du vil være like ute av stand til å jobbe 50-60 timer overtid, for ikke å si ute av stand til å jobbe i det hele tatt. Dette vet enhver leder. Sykefravær er en del av livet. Hvis leder ikke sørger for at de ansatte har overlappende kompetanse og nok ansatte til at alt ikke kollapser når noen blir syke, så er det leders problem, ikke ditt. (Ja, sånn er det på min arbeidsplass også…) 

Forsøk å ikke ta sorgene på forskudd. Du skal heller ikke ta ansvar for noe som er et lederansvar. 
 

Du bør også ta noen langsiktige grep etterhvert mtp når du skal jobbe med barnehagebarn og et evig viruskjør for både barn og voksne. Men tenk på det litt senere. 
Gratulerer med graviditeten! 

Anonymkode: 2af61...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du ber ikke om tilrettelegging når du er en måned på vei.

Anonymkode: ad962...ecb

Ikke? Hva med dem som jobber netter?

Anonymkode: f47f3...08d

[AnonymBruker]

Gratulerer med graviditeten! 

Jeg hadde ventet et par uker nå, og så hadde jeg tatt en samtale med leder om det, så får du senket skuldrene litt. Er jo ikke verre enn at du kan si at du vet det er tidlig, men at du tenker fremover i forhold til arbeidsoppgaver og etterhvert delegering av oppgaver/opplæring. Det er jo på ingen måte negativt for leder å få beskjed tidlig, det betyr ikke at man må iverksette tilrettelegging med en gang! ☺️ 

Jeg har vært gravid 2 ganger, første gang var jeg selvstendig næringsdrivende men med fast oppdragsgiver jeg jobbet tett med, fortalte det da i uke 7 tror jeg det var. Han satte pris på det, da det var en del praktisk å ordne i forbindelse med permisjon. 

Til slutt, alle vet at det er usikkert tidlig i en graviditet, men det betyr ikke at det må være hemmelig for omverdenen av den grunn. Så lenge du ts synes det er ok å informere leder, så gjør du det. 

Anonymkode: 9c389...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tror ikke det handler om å planlegge permisjon, eller gå ut i fra at man blir veldig dårlig. Heller det å forberede leder på hva som kan skje, og eventuelt få et litt roligere tempo på jobb om det trengs. Det med uke 12 henger igjen fra gammelt av, da spontanabort ikke skulle snakkes om, og kvinnehelse hadde enda lavere status. Håper vi har kommet litt lenger i dag.

Anonymkode: fca07...248

Det er jo ikke alle som ønsker at en evt spontan abort skal bli et allment tema på jobben, uten at det har noe med “henge igjen fra gammelt av” å gjøre. 
Hvis det er et reelt behov for et lavere tempo er det noe annet, men det er ikke alle som har det. 

Anonymkode: 2af61...c54