Fortelle leder om graviditet på tidlig stadie for tilrettelegging? Ikke fysisk krevende jobb, men stressrelatert.

[AnonymBruker]

"Jobbstress" er ikke farlig for fosteret. 

Jeg var i en veldig krevende situasjon på jobben da jeg endelig fikk spiren til å sitte, og jeg snakket med legen på haukeland om det. Hun sa at "vanlig" stress ikke er farlig, og at det er stress på linje med å være i en krigssone som kan utgjøre en fare. 

Så jeg ville ikke sagt noe, om det kun er stress som er problemet. 

Anonymkode: c54fd...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, jeg forstår jo at noen muligens synes det er dumt mtp. at det fremdeles er mye som kan gå galt med svangerskapet - men hvis det gjør det, så er jeg jo fremdeles redd jeg blir såpass påvirket at jeg kanskje ikke klarer å opprettholde den belastningen jeg har gjort de siste årene likevel. Da går det utover kollegaer og i verste fall kunder og samarbeidspartnere uansett. 

Kjenner at dette innlegget gir meg litt bismak, for jeg er jo foreløpig i god form og alt! Forstår godt hva mange av dere mener og skrive.. 
Har dog ikke et ønske om å holde på slik utover våren som jeg har gjort tidligere år, og tidsfristene og de spesifikke oppgavene kun jeg gjør, gjør at jeg tenker jeg burde fortelle tidlig for å kunne tilpasse fremover - mens mine kolleger også har tid til å bli lært opp til de.. 

Anonymkode: 2052b...1d7

Kjære TS

Du høres veldig oppegående og reflektert ut, så jeg synes du skal stole på deg selv. Jeg ser ingen grunn til at du ikke skal si det til din leder nå, slik at hen får mulighet til å planlegge våren uti fra at du sannsynligvis ikke kommer til å gi like mye som vanlig. 
 

Har selv nylig vært gravid, og tenkte å vente med å si det til etter resultatet på NIPT var klart. Dendte med spontanabort med komplikasjoner som gjorde at jeg var borte fra jobb til og fra i tre uker (ja, det er mulig, dessverre). Var da åpen om årsaken og fikk god støtte av leder. Blir jeg gravid igjen nå kommer jeg trolig til å si det til leder tidlig fordi jeg forventer å bli mer bekymret i neste svangerskap, og jeg er allerede ganske psykisk nedbrutt av denne runden. Regner med å kunne jobbe fullt om formen er like god som i forrige svangerskap, men vil synes det er greit at leder skjønner hvorfor jeg ikke gir 120 %. Har andre ting å tenke på…

Anonymkode: 26e45...513

[AnonymBruker]

Jeg valgte å si det til min nærmeste leder ved uke 12 pga kollega vi delte oppgaver med sluttet og hint hint- jeg blir også borte etterhvert, så kan ikke regne med at jeg sitter med dobbel belastning og gjør alt for oss to. Han virket litt sjokka over at jeg sa det så "tidlig" (hans ord).

Han er generelt ekstremt dårlig på å planlegge så selv om jeg sa i fra såpass tidlig, måtte jeg selv tilpasse min belastning fra ca uke 20 ved graderte sykemeldinger.. 20%, så 40 så 60.. angrer ingenting og har nå funnet meg en annen jobb og kommer ikke tilbake fra permisjon

Anonymkode: 8f293...d70

[AnonymBruker]

Forøvrig, har du noen indikasjon på hvordan leder kommer til å reagere? 

Da jeg fortalte min leder om min første graviditet, gjorde det ting tusen ganger verre, da han reagerte med å bli sint, kjefte meg huden full, og deretter være passiv-aggressiv, (og direkte-aggressiv) mot meg hele resten av svangerskapet, og det var helt jævlig å være på jobb... 

Forhåpentligvis har du IKKE en sånn sjef, men jeg ville hatt litt i bakhodet hvordan en sånn beskjed kom til å bli mottatt om målet var å bli kvitt stress.. 

Anonymkode: c54fd...4e5

[Uanonym bruker]

Som flere skriver, så er vanlig stress i forbindelse med jobb og andre ting man må rekke i hverdagen ikke farlig for fosteret. Å planlegge for hvordan arbeidsoppgaver skal fordeles under permisjonen din er ikke ditt ansvar, men sjefens. Jeg ser derfor ingen grunn til at du skal dele graviditeten med sjefen i uke 4 (!).

Du kan jo selvfølgelig fortelle det når du vil, det er jo ditt eget valg. Men nødvendig kan jeg ikke se at det er.

 

[AnonymBruker]

Jeg ba om tilrettelegging i uke 8, etter å ha vært på privat ultralyd og sett at alt var som det skulle. Men nå jobber jeg tredelt turnus og ønsket å slippe netter grunnet SA risiko. Så min situasjon er ikke helt den samme som din. Men jeg tenker du alt i alt velger selv hva som er best for deg, du kan jo f.eks velge å ha en åpen dialog med nærmeste leder dersom behovet for tilrettelegging byr seg.

Anonymkode: ead72...921

[AnonymBruker]

Her er det virkelig på sin plass å minne om at graviditet ikke er en sykdom. Tilrettelegging fra uke 4 fordi du vil slippe å ha det travelt på jobb er jo helt vilt! Du har ikke en fysisk jobb en gang, du sitter på kontor og ingen dauer om det går litt saktere en dag Altså kirurger har en fysisk og mentalt stessende hverdag og er i turnus til over uke 30, mens du som sitter med tall mener det er for krevende, da snakker vi bomullsgenerasjon gitt. Og til dere som lurer, dette er nøyaktig grunnen til at sjefer velger alt annet enn kvinner i fertil alder når de må tenke budsjett. 

Anonymkode: 5454a...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. 

Vi har prøvd å bli gravide i 2,5 år, og endelig satt spiren. Jeg er bare 4 uker på vei, så mye kan enda skje. Dog kjenner jeg veldig på at jeg er i en litt ugunstig situasjon med tanke på jobben. Jeg arbeider på et kontor, ingen fysiske utfordringer i denne forbindelse annet enn stillesitting. 

Jeg har alltid arbeidet mye (jobber årlig i snitt 120%, og denne stillingen inkluderer mye overtid hele første halvår (jobber ca 150% hele første halvår), og tar mye avspasering siste halvår som gjør at stillingsprosenten blir som den blir). Elsker jobben min, har mye ansvar, og er en av de mest allsidige av de ansatte på vår arbeidsplass, så jeg får mange ekstra arbeidsoppgaver underveis, i tillegg til alt det faste jeg har ansvar for. 

Vi er nå i oppløpet av første halvår hvor jeg vet at det blir mye arbeid fremover, og jeg kjenner at jeg er veldig redd for at jeg kanskje stresser for mye fremover mtp. spiren i magen. Det er ikke til å unngå stor arbeidsbelastning, og det jeg lurer på er om jeg burde snakke med min leder (vedkommende er svært snill og god, ser ikke for meg noen problemer med å snakke om dette). Det er mulig å lette arbeidsbyrden min med litt planlegging, der jeg heller ev. må bistå de som hjelper meg - noe som også kan være gunstig til en ev. permisjon på sikt. 

Spørsmålet mitt er egentlig om det er helt dust å gjøre det, så tidlig som uke 4-6. Jo lenger jeg venter, jo verre blir det for min leder å prøve og få andre til og avlaste meg. Hvis jeg i verste fall skulle miste fosteret, så ser jeg jo ikke for meg at jeg likevel klarer å opprettholde den store arbeidskapasiteten som jeg har gjort tidligere år uansett, da det vil bli en sorg uansett.. 

Hva tenker dere om dette? Har noen vært i liknende situasjon? 

Anonymkode: 2052b...1d7

Folk i krig får barn. Tror dette går fint altså. 

Anonymkode: 9de87...397

[AnonymBruker]

Synes folk her er litt bastante 😅 Personlig ville jeg ikke gitt beskjed før jeg evt trengte tilrettelegging, men forstår hvorfor du vurderer det. Tenker det kommer an på forhold til leder.

Jeg begynte å bli dårlig i uke 5 og ga da beskjed til leder, og måtte få 50% sykemelding ikke lenge etter. Hadde jo helst ventet til andre trimester men man kan ikke kontrollere alt. Men forhåpentligvis slipper du dette og kanskje har du kjempegod kapasitet i mange måneder fremover 😊 Så ville kanskje latt det ligge litt til. 

Anonymkode: 0ab9e...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke? Hva med dem som jobber netter?

Anonymkode: f47f3...08d

De fleste på sykehus, som jobber natt, jobber jo en stund ut i svangerskapet. Leger f eks går gjerne lange, travle vakter til uke 28

Anonymkode: ddf99...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. 

Vi har prøvd å bli gravide i 2,5 år, og endelig satt spiren. Jeg er bare 4 uker på vei, så mye kan enda skje. Dog kjenner jeg veldig på at jeg er i en litt ugunstig situasjon med tanke på jobben. Jeg arbeider på et kontor, ingen fysiske utfordringer i denne forbindelse annet enn stillesitting. 

Jeg har alltid arbeidet mye (jobber årlig i snitt 120%, og denne stillingen inkluderer mye overtid hele første halvår (jobber ca 150% hele første halvår), og tar mye avspasering siste halvår som gjør at stillingsprosenten blir som den blir). Elsker jobben min, har mye ansvar, og er en av de mest allsidige av de ansatte på vår arbeidsplass, så jeg får mange ekstra arbeidsoppgaver underveis, i tillegg til alt det faste jeg har ansvar for. 

Vi er nå i oppløpet av første halvår hvor jeg vet at det blir mye arbeid fremover, og jeg kjenner at jeg er veldig redd for at jeg kanskje stresser for mye fremover mtp. spiren i magen. Det er ikke til å unngå stor arbeidsbelastning, og det jeg lurer på er om jeg burde snakke med min leder (vedkommende er svært snill og god, ser ikke for meg noen problemer med å snakke om dette). Det er mulig å lette arbeidsbyrden min med litt planlegging, der jeg heller ev. må bistå de som hjelper meg - noe som også kan være gunstig til en ev. permisjon på sikt. 

Spørsmålet mitt er egentlig om det er helt dust å gjøre det, så tidlig som uke 4-6. Jo lenger jeg venter, jo verre blir det for min leder å prøve og få andre til og avlaste meg. Hvis jeg i verste fall skulle miste fosteret, så ser jeg jo ikke for meg at jeg likevel klarer å opprettholde den store arbeidskapasiteten som jeg har gjort tidligere år uansett, da det vil bli en sorg uansett.. 

Hva tenker dere om dette? Har noen vært i liknende situasjon? 

Anonymkode: 2052b...1d7

Jeg har gjort det, og er veldig glad for at jeg har valgt å være åpen. 

Jeg har som deg en sykt krevende jobb, og det er i starten av svangerskapet det er størst sannynlighet for å miste. 

Hvis du trenger å hvile, og sette på bremsen noe, er det fint at lederen vet årsaken så det ikke blir noen misforståelser. Særlig når hen er vant til at du gir masse ekstra. 

Og mister du, som jeg har gjort en del ganger, er det også veldig godt at lederen vet det så hen ikke tror det er fordi du plutsleig ikke er intressert i jobben din lenger. 

Vi holder på med ivf og ene gangen fikk lederen vite det samme dag som jeg fikk beskjed av klinikken om at jeg var gravid, fordi jeg bare knakk sammen i gledestårer da jeg fikk telefonen 😅 

Anonymkode: 8bc99...a4c

[AnonymBruker]

Vi tåler mye stress før det går galt. Sålenge du ikke har noen komplikasjoner, så tenker jeg du bør se an ting litt. Jeg jobber som lærer og synes det er rimelig stress til tider med utagerende elever, krangling, mye bråk osv. Jeg er kjempesliten hver dag og har i  tillegg en ettåring hjemme som krever sitt både dag og natt. Har noe tilrettelegging på jobb, men det handler egentlig mest om at jeg skal slippe å stoppe slåsskamper og har assistent i de klassene med voldelige elever. Begynner å bli tyngre nå (snart uke 30) og kommer til å be om mulighet til flere pauser snart tenker jeg. 

Likevel går det kjempefint med baby på alle kontrollene jeg har vært på. Får noe ekstra oppfølging pga sv.sk.diabetes. 

Du får god oppfølging i helsevesenet og de har kontroll på deg og din baby. Der kan du diskutere jobb også, og få tips hvis ting blir tungt etterhvert. Men tilrettelegging ved 4 uker er ikke nødvendig med mindre du allerede har komplikasjoner. Føler du deg frisk og fin så kan du leve som før. 

Anonymkode: a4889...7c1

[AnonymBruker]

Jeg har lest gjennom alle svarene og er enig i mye av det som har blitt skrevet. Samtidig ser jeg at noen kanskje ikke har fått med seg hele sammenhengen i tråden eller hva jeg mente med «tilrettelegging» og «stress/planlegging». Ordet tilrettelegging var kanskje ikke det beste valget fra min side. Jeg forstår også nå at min situasjon ikke representerer den typen stress som er skadelig, og det er jo positivt.

Selv om jeg har en kontorjobb, er det likevel krevende. Flere har nevnt «bare kontorjobb», men jeg jobber så mye at vi må søke om utvidet arbeidstid hvert år fordi vi bryter arbeidsmiljøloven. Dette er ikke standard for de fleste gravide håper jeg, men det endrer ikke min situasjon.

For meg er det viktig å få en avklaring nå i januar/februar, da det er vår eneste mulighet til å sette av tid til opplæring og fordele arbeidsoppgaver før mars-juni, som er svært travle måneder. Det føles derfor som en lettelse å skulle ta dette opp med leder tidlig, slik at vi kan planlegge for å unngå uforutsette problemer.

Til slutt håper jeg at de som skriver at fertile kvinner ikke bør ansettes, kun ønsker å provosere. Slike utsagn vitner om manglende forståelse for diskusjonen her, som handler om å planlegge og tilrettelegge for en realistisk arbeidsbelastning – ikke sykemelding eller tidlig permisjon. 

Takker igjen for alle konstruktive tilbakemeldinger. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2025 den 9.53):

Ja, kanskje jeg skrev det litt dumt i hovedinnlegget, så jeg skal presisere litt:
Utover våren vil arbeidsbelastningen kun bli større og større, og det er mange spesifikke arbeidsoppgaver som kun jeg utfører pr dags dato, på akkurat denne tiden av året. Hvis jeg skal i permisjon til høsten og være borte et år, så er det nå på våren det er mulig å lære opp noen andre til disse arbeidsoppgavene og faktisk være med på å lære det bort. 

I tillegg kjenner jeg at jeg ønsker ikke å bruke all min tilgjengelige energi på å arbeide så mye og hardt hele første halvår, godt utover i svangerskapet, når jeg vet at det er kapasitet og mulig å få bistand fra kolleger,som uansett må kunne disse tingene når jeg blir borte.  

Ser jo at største andelen her mener at dette er et ikke-problem, og jeg har muligens hauset meg opp litt ja. Det er bare mange tanker om dagen, og jeg vet ikke hvor usunt indre stress er. For jeg sitter minst 3 dager i uka med hjertebank og svette fordi jeg har (for) mye å gjøre, og det vil bare bli mer fremover. 

Anonymkode: 2052b...1d7

Det er fortsatt flere måneder til våren kommer. Da er du lengre på vei og kan annonsere slik at lederen begynner å lete etter en vikar.

Akkurat nå er du egentlig kun 2 uker gravid, egget har festet seg for 5 dager siden. Den blir ikke påvirket av at du jobber 120% på et kontor.

Anonymkode: e5ebe...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er fortsatt flere måneder til våren kommer. Da er du lengre på vei og kan annonsere slik at lederen begynner å lete etter en vikar.

Akkurat nå er du egentlig kun 2 uker gravid, egget har festet seg for 5 dager siden. Den blir ikke påvirket av at du jobber 120% på et kontor.

Anonymkode: e5ebe...d1c

Da har du ikke lest all teksten. Jeg jobber mye mer enn 120 % på våren, jeg jobber 150-160 % hele våren, og pga avspasering på høsten blir totalen i året 120 % stilling.

Vikar er heller ikke relevant for spørsmålet mitt, det jeg lurte på var om andre har  snakket med leder så tidlig, for å kunne planlegge denne arbeidsmengden jeg har foran meg dette første halvåret. 

Som jeg skriver i innlegget rett før ditt:

For meg er det viktig å få en avklaring nå i januar/februar, da det er vår eneste mulighet til å sette av tid til opplæring og fordele arbeidsoppgaver før mars-juni, som er svært travle måneder. Det føles derfor som en lettelse å skulle ta dette opp med leder tidlig, slik at vi kan planlegge for å unngå uforutsette problemer.

Ts.

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

NB, jeg har ikke finregnet dette med stillingsprosent, for det er ikke prosenten som er relevant for problemstillingen. 

Ts.

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Da har du ikke lest all teksten. Jeg jobber mye mer enn 120 % på våren, jeg jobber 150-160 % hele våren, og pga avspasering på høsten blir totalen i året 120 % stilling.

Vikar er heller ikke relevant for spørsmålet mitt, det jeg lurte på var om andre har  snakket med leder så tidlig, for å kunne planlegge denne arbeidsmengden jeg har foran meg dette første halvåret. 

Som jeg skriver i innlegget rett før ditt:

For meg er det viktig å få en avklaring nå i januar/februar, da det er vår eneste mulighet til å sette av tid til opplæring og fordele arbeidsoppgaver før mars-juni, som er svært travle måneder. Det føles derfor som en lettelse å skulle ta dette opp med leder tidlig, slik at vi kan planlegge for å unngå uforutsette problemer.

Ts.

Anonymkode: 2052b...1d7

Hvis du vet at det tar så lang tid å gi opplæring, så er det selvfølgelig lurt å gi beskjed før denne tiden begynner å løpe. Men ja, det kom veldig dårlig frem i innlegget ditt. Å jobbe over 100% så mye som du gjør, er uansett ikke noe leder kan pålegge deg. Så å ønske å trappe ned kan du jo gjøre om du er gravid eller ei. 

Jeg har også en stilling som ingen andre egentlig har kompetanse i på jobben. De må ha vikar for meg når jeg går ut i permisjon, men jeg driter egentlig litt i det. Hvis de ikke finner en med lik kompetanse så er det deres eget problem. Har laget en mappe på en digital delingsplatform hvor jeg har lagt ut noen dokumenter som beskriver ting jeg har jobbet med og som kan brukes igjen neste år. Men ellers er det arbeidsgivers ansvar tenker jeg. 

Men jeg vet ikke hva slags jobb du har og hvordan ting er, så dette vet du best. Om opplæring tar 8 mnd, så sier det jo seg selv at dere må begynne nå. Det vet jo ikke vi noe om.

Mange må si fra tidlig i svangerskapet. Ei venninne av meg jobber i produksjon av produkter hvor de bruker kjemikalier som kan være farlig for gravide. Så hun måtte jo si fra med en gang hun fikk positiv test. 

Anonymkode: a4889...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da har du ikke lest all teksten. Jeg jobber mye mer enn 120 % på våren, jeg jobber 150-160 % hele våren, og pga avspasering på høsten blir totalen i året 120 % stilling.

Vikar er heller ikke relevant for spørsmålet mitt, det jeg lurte på var om andre har  snakket med leder så tidlig, for å kunne planlegge denne arbeidsmengden jeg har foran meg dette første halvåret. 

Som jeg skriver i innlegget rett før ditt:

For meg er det viktig å få en avklaring nå i januar/februar, da det er vår eneste mulighet til å sette av tid til opplæring og fordele arbeidsoppgaver før mars-juni, som er svært travle måneder. Det føles derfor som en lettelse å skulle ta dette opp med leder tidlig, slik at vi kan planlegge for å unngå uforutsette problemer.

Ts.

Anonymkode: 2052b...1d7

Det er svært mange som ikke har lest innlegget ditt, TS, og tror du vil ha tilrettelegging allerede nå. Veldig irriterende med så mange sinte svar fra folk som ikke har satt seg inn i problemstillingen, som du flere ganger har lagt fram på eksemplarisk vis.

Anonymkode: 26e45...513

[Gjest issoras]

Men ts, hvis du ser bort fra surpompene her inne med dårlig leseforståelse, hva er du redd for ved å gi beskjed nå snart? 

I verste fall mister du. Gjør det noe at leder da må informeres? Eller kan det også da være greit at leder vet at du har det tøft, og at leder vet at du uansett planlegger barn og at på et eller annet tidspunkt må dere faktisk lære opp noen andre? 

Jeg syns jo det høres ut som leder trenger et lite spark i ræva (godt ment!) uansett, det er ingen grunn til å utsette det til siste liten? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Synes folk her er litt bastante 😅 Personlig ville jeg ikke gitt beskjed før jeg evt trengte tilrettelegging,

Anonymkode: 0ab9e...936

Det kan være dumt. En god del grei man kan gjøre for tilrettelegging, tar tid. Frks tilretteleggingstilskudd fra NAV, midlertidig omlegging av turnus osv.

Det er sterkt fordelaktig å informere om graviditet før man plutselig står der og trenger tilrettelegging.

Anonymkode: fb19f...a55