Fortelle leder om graviditet på tidlig stadie for tilrettelegging? Ikke fysisk krevende jobb, men stressrelatert.

[AnonymBruker]

Hei. 

Vi har prøvd å bli gravide i 2,5 år, og endelig satt spiren. Jeg er bare 4 uker på vei, så mye kan enda skje. Dog kjenner jeg veldig på at jeg er i en litt ugunstig situasjon med tanke på jobben. Jeg arbeider på et kontor, ingen fysiske utfordringer i denne forbindelse annet enn stillesitting. 

Jeg har alltid arbeidet mye (jobber årlig i snitt 120%, og denne stillingen inkluderer mye overtid hele første halvår (jobber ca 150% hele første halvår), og tar mye avspasering siste halvår som gjør at stillingsprosenten blir som den blir). Elsker jobben min, har mye ansvar, og er en av de mest allsidige av de ansatte på vår arbeidsplass, så jeg får mange ekstra arbeidsoppgaver underveis, i tillegg til alt det faste jeg har ansvar for. 

Vi er nå i oppløpet av første halvår hvor jeg vet at det blir mye arbeid fremover, og jeg kjenner at jeg er veldig redd for at jeg kanskje stresser for mye fremover mtp. spiren i magen. Det er ikke til å unngå stor arbeidsbelastning, og det jeg lurer på er om jeg burde snakke med min leder (vedkommende er svært snill og god, ser ikke for meg noen problemer med å snakke om dette). Det er mulig å lette arbeidsbyrden min med litt planlegging, der jeg heller ev. må bistå de som hjelper meg - noe som også kan være gunstig til en ev. permisjon på sikt. 

Spørsmålet mitt er egentlig om det er helt dust å gjøre det, så tidlig som uke 4-6. Jo lenger jeg venter, jo verre blir det for min leder å prøve og få andre til og avlaste meg. Hvis jeg i verste fall skulle miste fosteret, så ser jeg jo ikke for meg at jeg likevel klarer å opprettholde den store arbeidskapasiteten som jeg har gjort tidligere år uansett, da det vil bli en sorg uansett.. 

Hva tenker dere om dette? Har noen vært i liknende situasjon? 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

høres ut som du er i samme bås som 90% av de som blir gravid som IKKE velger annonsere graviditeten så tidlig.. 

Anonymkode: c2bb4...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

høres ut som du er i samme bås som 90% av de som blir gravid som IKKE velger annonsere graviditeten så tidlig.. 

Anonymkode: c2bb4...27f

Visste ikke at 90 % av alle gravide kvinner er like glad i jobben sin og å jobbe som jeg er. Det er ikke representativt for de jeg kjenner, verken blant mine kollegaer eller venner. Kollegaene mine har ikke i nærheten av den belastningen som jeg har, selv om de har samme stilling. Derfor vet jeg at det ER mulig for meg å få hjelp, men da må jeg fortelle det til leder..

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

høres ut som du er i samme bås som 90% av de som blir gravid som IKKE velger annonsere graviditeten så tidlig.. 

Anonymkode: c2bb4...27f

Man må jo ikke «annonsere graviditeten» selv om man forteller det til leder.

Anonymkode: ab8a1...878

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Spørsmålet mitt er egentlig om det er helt dust å gjøre det

Ja, det er helt dust å be om tilrettelegging når du er fire uke på vei. Hvis vi har kommet dit nå, så er det et signal om å unngå ansettelser av kvinner i fertil alder.

Anonymkode: 926b9...2e8

[AnonymBruker]

Du ber ikke om tilrettelegging når du er en måned på vei.

Anonymkode: ad962...ecb

[AnonymBruker]

Hva er det du stresser med da? Skjønte ikke helt HI.

Anonymkode: 5ee2f...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Visste ikke at 90 % av alle gravide kvinner er like glad i jobben sin og å jobbe som jeg er. Det er ikke representativt for de jeg kjenner, verken blant mine kollegaer eller venner. Kollegaene mine har ikke i nærheten av den belastningen som jeg har, selv om de har samme stilling. Derfor vet jeg at det ER mulig for meg å få hjelp, men da må jeg fortelle det til leder..

Anonymkode: 2052b...1d7

Det å jobbe 120-150% er ganske vanlig blant mine venner. 

Men ønsker du å fortsette dette når du har en baby du må amme på både dag og natt? Barn blir ekstremt mye syke de første årene og sykdommene går stort sett på rundgang blant familiemedlemmene. Så hvis jeg var deg ville jeg kanskje snakket med leder om å delegere noen av oppgavene dine til kollegene dine. Men det blir nok en sorg for deg og "helt dust" 

Anonymkode: ab8a1...878

[AnonymBruker]

Tilrettelegging fra uke 4 var nå litt voldsomt…. Du er jo vandt til det stresset, så det er ikke en ny belastning for kroppen din. Stress handler mye om hvordan du takler ting, så kanskje du heller bør se på deg selv?

Anonymkode: d5d22...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Visste ikke at 90 % av alle gravide kvinner er like glad i jobben sin og å jobbe som jeg er. Det er ikke representativt for de jeg kjenner, verken blant mine kollegaer eller venner. Kollegaene mine har ikke i nærheten av den belastningen som jeg har, selv om de har samme stilling. Derfor vet jeg at det ER mulig for meg å få hjelp, men da må jeg fortelle det til leder..

Anonymkode: 2052b...1d7

Nå er det jo du som stresser deg selv opp på forhånd. Vent og se hvordan det går.

Anonymkode: 5c0b2...28b

[Macro]

Hvor stress kan det være når du både trives med det OG det er selvvalgt? Det er jo ikke slik at man må sitte å konsentrere seg for å få fosteret til å vokse.

 

[AnonymBruker]

Ja, kanskje jeg skrev det litt dumt i hovedinnlegget, så jeg skal presisere litt:
Utover våren vil arbeidsbelastningen kun bli større og større, og det er mange spesifikke arbeidsoppgaver som kun jeg utfører pr dags dato, på akkurat denne tiden av året. Hvis jeg skal i permisjon til høsten og være borte et år, så er det nå på våren det er mulig å lære opp noen andre til disse arbeidsoppgavene og faktisk være med på å lære det bort. 

I tillegg kjenner jeg at jeg ønsker ikke å bruke all min tilgjengelige energi på å arbeide så mye og hardt hele første halvår, godt utover i svangerskapet, når jeg vet at det er kapasitet og mulig å få bistand fra kolleger,som uansett må kunne disse tingene når jeg blir borte.  

Ser jo at største andelen her mener at dette er et ikke-problem, og jeg har muligens hauset meg opp litt ja. Det er bare mange tanker om dagen, og jeg vet ikke hvor usunt indre stress er. For jeg sitter minst 3 dager i uka med hjertebank og svette fordi jeg har (for) mye å gjøre, og det vil bare bli mer fremover. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så stor sjanse for å skade fosteret, men jeg synes ikke det er dust å si det tidlig. Det er ofte i første trimester man er mest dårlig, både sliten og kvalmen. Så det er merkelig at man skal skjule det da.

Jeg syntes det var veldig greit at sjefen min visste om graviditeten tidlig, også da det ble spontanabort. Hadde vært verre å først måtte forklarte at jeg hadde vært gravid, enn å bare si at nå gikk det galt.

Gjør det som føles rett for deg. Det må være fint for leder også å få vite i god tid. Så håper jeg at formen holder seg bra, og at alt går fint med deg og graviditeten.

Anonymkode: fca07...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, kanskje jeg skrev det litt dumt i hovedinnlegget, så jeg skal presisere litt:
Utover våren vil arbeidsbelastningen kun bli større og større, og det er mange spesifikke arbeidsoppgaver som kun jeg utfører pr dags dato, på akkurat denne tiden av året. Hvis jeg skal i permisjon til høsten og være borte et år, så er det nå på våren det er mulig å lære opp noen andre til disse arbeidsoppgavene og faktisk være med på å lære det bort. 

I tillegg kjenner jeg at jeg ønsker ikke å bruke all min tilgjengelige energi på å arbeide så mye og hardt hele første halvår, godt utover i svangerskapet, når jeg vet at det er kapasitet og mulig å få bistand fra kolleger,som uansett må kunne disse tingene når jeg blir borte.  

Ser jo at største andelen her mener at dette er et ikke-problem, og jeg har muligens hauset meg opp litt ja. Det er bare mange tanker om dagen, og jeg vet ikke hvor usunt indre stress er. For jeg sitter minst 3 dager i uka med hjertebank og svette fordi jeg har (for) mye å gjøre, og det vil bare bli mer fremover. 

Anonymkode: 2052b...1d7

Folk slutter, tar ferie, blir gravide og blir syke. At det er oppgaver på jobb som kun du kan utføre er veldig korttenkt av din leder. Si til din leder at du har for mye å gjøre på jobb. Det er bedre å delegere bort oppgaver enn at du blir sykemedt delvis eller helt. 

Anonymkode: ab8a1...878

[Rosa Dartle]

I denne situasjonen ville jeg unngått å si det. Og når du kommer dit at du sier det (personlig ville jeg ventet til minst uke 12), så ville jeg fokusert på at det handlet om overføring av kunnskap til de andre siden du etter hvert skal ut i permisjon, ikke pga tilrettelegging pga stress.

Har du en uavhengig stilling? Må du jobbe så mye overtid? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk slutter, tar ferie, blir gravide og blir syke. At det er oppgaver på jobb som kun du kan utføre er veldig korttenkt av din leder. Si til din leder at du har for mye å gjøre på jobb. Det er bedre å delegere bort oppgaver enn at du blir sykemedt delvis eller helt. 

Anonymkode: ab8a1...878

Det er litt dette jeg også ville frem til, men jeg ser at jeg la for mye vekt på ordet tilrettelegging og selve jobben og hva den innebærer muligens. Jeg har allerede levd mange år med frykt for å bli syk eller skadet - for det er mange oppgaver som kun jeg utfører, når det ikke er noe god grunn for at kun jeg skal gjøre disse oppgavene.
Jeg ender opp med ekstra arbeid hele tiden bare fordi jeg alltid har tatt initativ og bidratt i stor grad for arbeidsplassen, men jeg har ikke samme motivasjon og ønske om å opprettholde det slik hele svangerskapet. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

Syns det er rart at det liksom er en "regel" å ikke si noe om graviditet før uke sånn og sånn. Du gjør det du tenker er best. Jeg diskuterte det med min leder da jeg var 5 uker gravid, ikke fordi jeg trengte noen som helst tilrettelegging, men fordi jeg visste at det da måtte det gjøres noen endringer fremover (veldig lite selskap). Så da tenkte jeg at jo før jo bedre for arbeidsgiver, som da fikk god tid på seg til å ansette noen nye, som hadde skjedd med tiden uansett. 

Anonymkode: a8269...405

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (1 minutt siden):

I denne situasjonen ville jeg unngått å si det. Og når du kommer dit at du sier det (personlig ville jeg ventet til minst uke 12), så ville jeg fokusert på at det handlet om overføring av kunnskap til de andre siden du etter hvert skal ut i permisjon, ikke pga tilrettelegging pga stress.

Har du en uavhengig stilling? Må du jobbe så mye overtid? 

Takk for tilbakemelding - det er jo dette jeg også optimalt ønsker (vente til uke 12).
Utfordringen er at jo lenger utover første halvår vi kommer, jo mer øker presset på de andre kollegaene også, som følge av tidsfrister som kommer på rekke og rad utover mars, april, mai og juni. Da er det allerede et økt press på de fleste kollegaer (i forhold til hvor mye de pleier å jobbe iht. sin uavhengige stilling, det varierer hvor mange arbeidsoppgaver vi har etter ønske og mulighet), og det vil være vanskeligere å finne tid til å lære opp andre utover våren, da jeg allerede er inne i min verste fase også og bare må få unna arbeidsoppgavene.. 

Ja, jeg har uavhengig stilling, med minst 40 timer ekstra hver mnd hele første halvår, oppimot 50-60 timer enkelte måneder. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Syns det er rart at det liksom er en "regel" å ikke si noe om graviditet før uke sånn og sånn. Du gjør det du tenker er best. Jeg diskuterte det med min leder da jeg var 5 uker gravid, ikke fordi jeg trengte noen som helst tilrettelegging, men fordi jeg visste at det da måtte det gjøres noen endringer fremover (veldig lite selskap). Så da tenkte jeg at jo før jo bedre for arbeidsgiver, som da fikk god tid på seg til å ansette noen nye, som hadde skjedd med tiden uansett. 

Anonymkode: a8269...405

Ja, jeg forstår jo at noen muligens synes det er dumt mtp. at det fremdeles er mye som kan gå galt med svangerskapet - men hvis det gjør det, så er jeg jo fremdeles redd jeg blir såpass påvirket at jeg kanskje ikke klarer å opprettholde den belastningen jeg har gjort de siste årene likevel. Da går det utover kollegaer og i verste fall kunder og samarbeidspartnere uansett. 

Kjenner at dette innlegget gir meg litt bismak, for jeg er jo foreløpig i god form og alt! Forstår godt hva mange av dere mener og skrive.. 
Har dog ikke et ønske om å holde på slik utover våren som jeg har gjort tidligere år, og tidsfristene og de spesifikke oppgavene kun jeg gjør, gjør at jeg tenker jeg burde fortelle tidlig for å kunne tilpasse fremover - mens mine kolleger også har tid til å bli lært opp til de.. 

Anonymkode: 2052b...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg har uavhengig stilling, med minst 40 timer ekstra hver mnd hele første halvår, oppimot 50-60 timer enkelte måneder. 

Anonymkode: 2052b...1d7

Er dette noe du ønsker å forsette med dersom du får barn? Med nattamming, omgangssyke, RS-virus og vannkopper? Du vet ikke hva slags unge du får og det kan gå helt fint. Men kan også bli veldig vanskelig. De fleste foreldre med barn i barnehage føler at de får for lite tid med barna sine. Og de jobber 37-timers uke.

Anonymkode: ab8a1...878