Gå til innhold

Snusslutt - når føles hverdagen normal igjen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg har prøve å slutte med snus sikkert 20 ganger, mer og mer halvhjertet de siste gangene men vet nå at jeg mååå slutte. Har snust i 13 år.
 

Jeg har holdt meg fra nikotin i 4 måneder på det meste, og selv da føltes livet «grått og trist» uten snus. Det går liksom greit uten, men det føles ikke ut som at jeg koser meg like mye.. som at det hele tiden er noe som mangler.  

Jeg vet at det er individuelt, men synes det er så merkelig at noen bare slutter og lever helt normalt etterpå? Får inntrykk av at mange syns det er vanskelig i en måneds tid og så er det ingen problem videre? Irriterende at det ikke føles slikt for meg. 

Hvordan var din snusslutt og når kunne du gå en hel dag uten å tenke på snus? 

 

Anonymkode: 1e53e...5f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du sier det har vært en del halvhjertet slutting, kanskje problemet ligger der? Tror mye går på innstilling.

Jeg har sluttet med både røyk og snus. Brukte nikotinprodukter daglig i over 10 år. Det sier seg selv at det blir en inngrodd vane da! Det tar tid å avlære noe man har drevet med så ofte over så lang tid.

Det tok nok en god del tid før jeg kunne gå en hel dag uten å tenke på snus, men jeg kjente jo ikke på savn eller sug i timevis. Det var noen sekunder eller maks ett minutt. Både røyk og snus kunne jeg få forbigående lyst på i opp til 10 år etterpå. De gangene det kom opp i tankene var det ikke noe voldsomme greier. "Oi, nå hadde det vært godt med en snus." Tanke ferdig.

Jeg var veldig glad og stolt for at jeg sluttet den gangen jeg sluttet for godt og det var den dominerende følelsen for meg.

Kan du finne noe annet du liker som du kan ta eller gjøre i de situasjonene du ville tatt snus? Eller bare starte med noe hyggelig, en hobby f.eks., som kan hjelpe deg å føle at livet er mindre trist og grått?

Anonymkode: 05284...bd6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg sluttet etter 13 år med en boks om dagen for 5 måneder siden nå, og savner enda snusen. Men ikke nikotinen. Har ikke sprukket en eneste gang, og vet jeg for alltid vil være nikotin/snusfri. Jeg skal innrømme jeg sliter med å legge fra vanene, så jeg har sånn Onico nikotinfri boks til krise hvor jeg savner følelsen av snus under leppa. Det bør jeg egentlig slutte med også, men synes det er mye vanskeligere enn nikotinabsinensene. 
 

Det vi savner er jo egentlig det lille dopamin-kicket snusen ga, var du sliten tok du en, var du gira tok du en, morgensnusen, kjede-seg-snusen, etter-mat-snusen.Det vanskeligste for meg er den der kjeder meg snusen; da har jeg lyst på snus. Har begynt å trene istedet, men det er såklart ikke det samme.

Anonymkode: 2706b...250

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Følger! Jeg gikk 1 år uten da jeg var gravid, men var så kvalm og visste det tok liv så var litt unntakstilstand. Men tenkte på snus hver dag. Snust en boks om dagen i 15 år. Var nettopp hos tannlege som sa jeg ikke har noe valg om å slutte så jeg har gått over til nikotintyggis som jeg tygger dagen lang, men merker det preger jobb og hverdag, unner meg snus i helgene. Håper som deg ts på svar fra storsnusere som har klart seg fint uten. 

Anonymkode: cfdef...c2e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...