Er mamma alkoholiker?

[AnonymBruker]

Jeg forstår din frustrasjon. Har en søster som er alkoholiker, og jeg har mye av de samme følelsene. Er egentlig veldig irritert på henne og jeg lurer på hvor dum hun tror jeg er som ikke skjønner at hun drikker hele tiden. For hun tror hun skjuler det så godt, men jeg merker det på henne med en gang hun drikker. Jeg skulle også gjerne ha gjort noe for å hjelpe henne, men har skjønt at det er ikke noe jeg kan gjøre da hun tydeligvis ikke ønsker å slutte.

Anonymkode: 0c0fb...645

[Fighter83]

Hun har et stort problem med et rusmiddel noe som nå de siste årene styrer hvordan hun lever mm. Hun har nok også fått hjerneskade av misbruket, noe som er veldig vanlig å få etterhvert. Her høres det ut som frontallappen allerede er skadet noe som bare vil bli verre og verre etterhvert. Hun er nok for dårlig til å klare å stoppe misbruket på egenhånd. Om hun skal avruses bør hun innlegges da hun vil trenge medisiner og personell med kompetanse for å klare avrusningen uten ytterligere skader. Hva slags oppfølging hun får etter avrusningen er nok veldig viktig for hvordan hun evt kan falle tilbake i samme mønster. Jeg tenker salg av bolig mm til et enklere hjem med mulighet til å reise rundt uten bil bør være viktig i disse planene ut fra evt ervervede hjerneskader hun har pådratt seg og evt prognoser hun vil ha med å leve med disse. 

Her må dere som er voksne rundt henne sette tydelige grenser for hva dere tolererer da dere har barn og ungdommer som må ivaretas. Er viktig at dere andre ikke blir medavhengige så å ha selskaper i huset til moren din blir nok totalt utelukket fremover da dette bare gjør det lettere for henne å kunne drikke uten å ta hensyn til andre. Men her har dere heldigvis en større forpliktelse ovenfor deres egne barn og de kommer selvfølgelig først. 

Om moren din er interessert i å ha noe særlig kontakt med familien sin så må hun snakke med legen sin og få legen til å henvise henne til avrusning. Legen må også undersøke hvordan kroppen hennes har det etter dette store og langvarige misbruket. Viktig med MR av hode og kognitive tester for å sjekke skadeomfang i hjernen + blodprøver for å sjekke lever og nyre funksjon. Hvis avholdenhet blir ekstremt vanskelig så kan man bruke evt antabus for å klare å holde seg på matta en periode men dessverre kan ikke alle bruke disse men mange får mulighet. Noen har god effekt av å bruke dette da de blir enormt fysisk dårlig av å drikke alkohol når man også tar antabus noe som fører til at de fleste ikke drikker alkohol samtidig. 

Lykke til med praten med moren din! 

[Pilleville]

Kanskje din søster skal ta det denne gangen. Eller dere to sammen

[MarianneE]

Du kan ta kontakt med Al-anon og be om veiledning 

https://al-anon.no/er-al-anon-noe-for-meg/

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

...og i så fall, hva gjør jeg nå?

Vi er to nære søsken, godt etablert med familier og små barn på hver vår kant. Fin barndom, god og trygg oppvekst, ressurssterke og høyt utdannede foreldre. Som ung og ung voksen kan jeg godt huske at mamma og pappa drakk og hadde fester som vi barna var med på, men jeg opplevde aldri dette som utrygt på noe vis. Da jeg ble myndig og etterhvert flyttet hjemmefra, fikk pappa en kronisk sykdom med påfølgende stort funksjonstap over mange år, og i samme periode fikk mamma ny og krevende jobb som innebar stort lederansvar og mange arrangementer med alkohol og "nettverksbygging" utenfor normal arbeidstid. De har også alltid drukket vin på kvelden i både hverdager og helg, da gjerne ett eller to glass til maten og så glass tre og fire frem mot leggetid. Jeg har imidlertid aldri merket at de har vært synlig beruset.

Så; for nesten tre år siden døde pappa av sykdommen, etter mange turbulente år med forverring, sykehusinnleggelser og tilslutt demensutvikling. Mamma har valgt å bli boende alene på gården hvor jeg har vokst opp, 1-5-2 timers kjøring unna storbyen der jeg og søsteren min bor med våre familier, og det har nok vært krevende og ensomt for henne. 

Det er mange år siden jeg første gang fikk tanken om at mamma har et alkoholproblem, men først for halvannet år siden ble det veldig tydelig for meg da jeg var på besøk alene med barna og hun plutselig snøvlet på kveldene etter å ha drukket tilsynelatende ganske små mengder. Jeg valgte da for ca et år siden å konfrontere henne med det, på en skånsom og forsåvidt ganske vellykket måte - hun var ydmyk, lei seg og erkjente at hun nok har drukket for mye over en lengre periode, i kjølvannet av pappas dødsfall. Hun oppsøkte fastlegen, leste "Bare et glass til" av Fanny Duckert, begynte med yoga og meldte seg på en rekke frivillige aktiviteter i hjembygda, og både vi og henne var fornøyde med "livsstilsendringen" - hun fortalte etter flere måneder med totalavhold at hun følte seg bedre enn på lenge, og at hun var glad for at jeg hadde tatt det opp med henne.

Så, i løpet av høsten en gang, ganske så umerkelig, har hun falt tilbake i gamle vaner. Det ble veldig merkbart i julen, når hun allerede ved middagen 2. juledag begynte å snøvle ved bordet, foran oss alle sammen, inkludert barna. Det var helt ekstremt ubehagelig, og vi ble vel alle så lamslåtte at vi ikke klarte å si noe. Dette gjentok seg de to påfølgende dagene; hvor hun begynner å snøvle og bli ustø etter tilsynelatende relativt lite alkohol. Jeg fulgte henne med argusøyne, og det ser ikke ut som at hun drakk noe særlig mer enn oss andre (det vil si, veldig lite), men hun har mye alkohol i huset og jeg var jo ikke sammen med henne hele tiden. Hun var også mye sintere og mer oppfarende enn hun pleier, og vi hadde et par svært ubehagelige konfrontasjoner om ting som i mine øyne er bagateller, og som hun aldri ville reagert på tidligere.

Nå må jeg jo ta det opp igjen, men det virker så mye større og mer uhåndterlig denne gangen, og jeg lurer på hva min rolle som datter er i alt dette. Sist jeg tok det opp var jeg oppriktig bekymret, også for hennes psykiske helse, men nå kjenner jeg at jeg er mest av alt irritert - hvorfor setter hun seg selv - og oss - i denne situasjonen? Hvorfor velger hun å drikke seg full i romjulen med både små barn og tenåringer til stede? Dette er jo veldig egoistiske tanker, men jeg klarer ikke mønstre nok empati og omsorg til å tenke i andre baner.

Jeg har ingen erfaringer med alkoholisme, og kan ingenting om dette. Jeg bryr meg jo om mamma, og hun er uendelig glad i barnebarna sine som jeg ønsker at hun skal ha et nært og godt forhold til. Er det noen med lignende erfaringer, som kan peke meg videre i riktig retning? Hvordan går jeg frem? Skal jeg kontakte fastlegen? Hennes venninner? Hva kan jeg kreve av henne, for at hun faktisk kommer seg ut av dette?

Anonymkode: e0d1d...ad9

Har vokst opp med alkoholiker og kan si at dette får ikke du eller andre stoppet med mindre hun ønsker det selv.

Utrolig flott at hun tok tak når du tok det opp første gangen. Feilen her er vel at man tenker at da er jo alt ok, også ser man det ikke før det er synlig igjen. 

Et åpent forhold om  det er fint. Og samtaler om hvorfor hun drikker. Ut fra ddt du skriver, så mistenker jeg at hun sliter, med å hatt for mye ansvar, mistet sin andre halvdel lenge før han døde, og mest sannsynlig mye skam.

Så første gangen du tok det opp, vil jeg tro at du laget hull i ballongen, hun gadde ventet på. Skammen hennes hjalp nok mye på.

Den muligheten har man kun en gang. Situasjonen nå er at hun finner unnskyldninger for å kunne gi blaffen i skammen og alt iht drikking. 

Så mitt råd nå, er at dere åpner opp for åpen dialog.  Dette blir også en prosess for dere, som må bli vant  til å tåle nye sider dere ikke har sett før.

I tillegg legg tydelig og klare grenser.  Her kan du ta julen som eksempel,  og som gjelder for alltid.

Si til henne at du er lei deg for at hun har fått tilbakefall, det er helt vanlig, at man får noen ganger til man klarer det på ordentlig.  Vi er her med deg i en runde til. Drikkingen din i julen foran barna er ikke greit, og der må jeg sette en stor grense på at det aldri skal skje på nytt at de skal se deg sånn. Så du må velge å være edru tiden du er med dem.

Du skal iht barna gjøre endringer. Dvs, ingen overnatting hos bestemor så lenge hun er aktiv alkoholiker, og du skal dra, med beskjed til din mor at dere kommer en annen dag, om hun er påvirket. 

Dette er av to grunner, den ene og viktigste er å beskytte barna, den andre er at det kan ende opp med å bli det lille halmstrået med å slutte å drikke. Regel om at hun ikke skal være full eller drikke foran barna er noe du skal være konsekvent på og aldri rikke en cm fra. At andre tar seg ett glass når bestemor ikke er der, er en ting.  De har kontroll,  det har dessverre ikke moren din. 

Men du skal ikke presse barne barna på henne lengre enn hun klarer å være edru. Begynner hun å bli litt irritabel, vet du hvor den grensen går. Og ikke uvanlig at det er to timer ca.  

Og ikke mix moren med den hun er påvirket.  Hun du kjenner er inni der et sted. 

Anonymkode: da73c...9f5

[AnonymBruker]

De la jo opp til det allerede da din far levde. Er par glass til middag og tre-fire utover kvelden hverdag som helg utgjør minst ei flaske vin om dagen. Mange (inkludert meg selv) kunne ikke inntatt så mye uten å bli avhengig. Det er en farlig vei å gå. Man innbiller seg man har en "kontinental livstil", men avhengigheten kommer snikende selv om mange ikke er synlig beruset når man er vant til å drikke så mye.

Din mor må må ha en indre motivasjon om hun skal være mottakelig for hjelp til å slutte. 

 

 

Anonymkode: 0e771...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 12.03):

...og i så fall, hva gjør jeg nå?

Vi er to nære søsken, godt etablert med familier og små barn på hver vår kant. Fin barndom, god og trygg oppvekst, ressurssterke og høyt utdannede foreldre. Som ung og ung voksen kan jeg godt huske at mamma og pappa drakk og hadde fester som vi barna var med på, men jeg opplevde aldri dette som utrygt på noe vis. Da jeg ble myndig og etterhvert flyttet hjemmefra, fikk pappa en kronisk sykdom med påfølgende stort funksjonstap over mange år, og i samme periode fikk mamma ny og krevende jobb som innebar stort lederansvar og mange arrangementer med alkohol og "nettverksbygging" utenfor normal arbeidstid. De har også alltid drukket vin på kvelden i både hverdager og helg, da gjerne ett eller to glass til maten og så glass tre og fire frem mot leggetid. Jeg har imidlertid aldri merket at de har vært synlig beruset.

Så; for nesten tre år siden døde pappa av sykdommen, etter mange turbulente år med forverring, sykehusinnleggelser og tilslutt demensutvikling. Mamma har valgt å bli boende alene på gården hvor jeg har vokst opp, 1-5-2 timers kjøring unna storbyen der jeg og søsteren min bor med våre familier, og det har nok vært krevende og ensomt for henne. 

Det er mange år siden jeg første gang fikk tanken om at mamma har et alkoholproblem, men først for halvannet år siden ble det veldig tydelig for meg da jeg var på besøk alene med barna og hun plutselig snøvlet på kveldene etter å ha drukket tilsynelatende ganske små mengder. Jeg valgte da for ca et år siden å konfrontere henne med det, på en skånsom og forsåvidt ganske vellykket måte - hun var ydmyk, lei seg og erkjente at hun nok har drukket for mye over en lengre periode, i kjølvannet av pappas dødsfall. Hun oppsøkte fastlegen, leste "Bare et glass til" av Fanny Duckert, begynte med yoga og meldte seg på en rekke frivillige aktiviteter i hjembygda, og både vi og henne var fornøyde med "livsstilsendringen" - hun fortalte etter flere måneder med totalavhold at hun følte seg bedre enn på lenge, og at hun var glad for at jeg hadde tatt det opp med henne.

Så, i løpet av høsten en gang, ganske så umerkelig, har hun falt tilbake i gamle vaner. Det ble veldig merkbart i julen, når hun allerede ved middagen 2. juledag begynte å snøvle ved bordet, foran oss alle sammen, inkludert barna. Det var helt ekstremt ubehagelig, og vi ble vel alle så lamslåtte at vi ikke klarte å si noe. Dette gjentok seg de to påfølgende dagene; hvor hun begynner å snøvle og bli ustø etter tilsynelatende relativt lite alkohol. Jeg fulgte henne med argusøyne, og det ser ikke ut som at hun drakk noe særlig mer enn oss andre (det vil si, veldig lite), men hun har mye alkohol i huset og jeg var jo ikke sammen med henne hele tiden. Hun var også mye sintere og mer oppfarende enn hun pleier, og vi hadde et par svært ubehagelige konfrontasjoner om ting som i mine øyne er bagateller, og som hun aldri ville reagert på tidligere.

Nå må jeg jo ta det opp igjen, men det virker så mye større og mer uhåndterlig denne gangen, og jeg lurer på hva min rolle som datter er i alt dette. Sist jeg tok det opp var jeg oppriktig bekymret, også for hennes psykiske helse, men nå kjenner jeg at jeg er mest av alt irritert - hvorfor setter hun seg selv - og oss - i denne situasjonen? Hvorfor velger hun å drikke seg full i romjulen med både små barn og tenåringer til stede? Dette er jo veldig egoistiske tanker, men jeg klarer ikke mønstre nok empati og omsorg til å tenke i andre baner.

Jeg har ingen erfaringer med alkoholisme, og kan ingenting om dette. Jeg bryr meg jo om mamma, og hun er uendelig glad i barnebarna sine som jeg ønsker at hun skal ha et nært og godt forhold til. Er det noen med lignende erfaringer, som kan peke meg videre i riktig retning? Hvordan går jeg frem? Skal jeg kontakte fastlegen? Hennes venninner? Hva kan jeg kreve av henne, for at hun faktisk kommer seg ut av dette?

Anonymkode: e0d1d...ad9

Fordi hun er syk, avhengighet er en sykdom. Hun velger ikke dette. 
 

Du kan ikke kreve noe av henne, men sette dine egne grenser for hva du tolererer for deg og dine barn. 

Anonymkode: efd3a...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 17.47):

Du mister ikke lappen av å drikke for mye og for ofte. Du mister lappen om du velger å kjøre i beruset tilstand. 

Anonymkode: c3605...1de

Dessverre er det ikke sånn. Norge har helt dustete regler på dette, og du mister lappen av å be om hjelp hvis peth prøvene dine er høye. 

Anonymkode: efd3a...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 18.10):

SÅ LEI AV Å LESE DENNE MYTEN OM AT MAN "MISTER LAPPEN" HVIS MAN GÅR TIL LEGEN.

Absolutt ingen automatikk i dette!

Skjerp deg.

Anonymkode: e0afa...b7f

Det er ganske automatikk i det jo. Hvis du har høye peth verdier mister du lappen. Dustete regel som hindrer mange i å søke hjelp. 

Anonymkode: efd3a...1a4

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ganske automatikk i det jo. Hvis du har høye peth verdier mister du lappen. Dustete regel som hindrer mange i å søke hjelp. 

Anonymkode: efd3a...1a4

Jeg synes absolutt ikke det er et dustete system. Dette systemet gir folk med førerkort forbud mot å kjøre bil en tid da man vet at det er stor sannsynlighet for at disse folkene drikker såpass mye at de mest sannsynlig har promille når de setter seg bak rattet. 

Endret fredag kl 18:50 av Fighter83

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (4 minutter siden):

Jeg synes absolutt ikke det er et dustete system. Dette systemet gir folk med førerkort forbud mot å kjøre bil en tid da man vet at det er stor sannsynlighet for at disse folkene drikker såpass mye at de mest sannsynlig har promille når de setter seg bak rattet. 

Tror du virkelig at de som i utgangspunktet velger å kjøre i beruset tilstand lar seg stoppe av at de ikke har førerkort? De som gjør dette gjør uansett noe veldig ulovlig. De har allerede tråkket over denne grensen,  om de har gyldig førerkort eller ikke spiller ingen rolle. 
 

Denne regelen sørger kun for at  de som trenger hjelp ikke tør å be om det. 

Anonymkode: efd3a...1a4

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Tror du virkelig at de som i utgangspunktet velger å kjøre i beruset tilstand lar seg stoppe av at de ikke har førerkort? De som gjør dette gjør uansett noe veldig ulovlig. De har allerede tråkket over denne grensen,  om de har gyldig førerkort eller ikke spiller ingen rolle. 
 

Denne regelen sørger kun for at  de som trenger hjelp ikke tør å be om det. 

Anonymkode: efd3a...1a4

Dette gjelder en del folk selvfølgelig men når man har fått forbud så har i det minste politiet rett til å frata folka både kjøretøyet og førerkortet om dette er tilfellet. Folk med begynnende skade på frontallappen mm bør absolutt ikke kjøre bil. 

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 time siden):

Dette gjelder en del folk selvfølgelig men når man har fått forbud så har i det minste politiet rett til å frata folka både kjøretøyet og førerkortet om dette er tilfellet. Folk med begynnende skade på frontallappen mm bør absolutt ikke kjøre bil. 

De kan ta kjøretøy og lappen fra folk som HAR lappen men kjører i beruset tilstand også. Det er ingen forskjell.
 

Om de kjører i beruset tilstand spiller det ingen rolle om de gjør det med eller uten lappen, og folk som allerede har trikker over grensen bryr seg ikke om de gjør det med eller uten lappen. 
 

Dette er en dysterheten som virker mot sin hensikt. Mye bedre med alkolås. 

Anonymkode: efd3a...1a4

[AnonymBruker]

Du skrev at dere var to nære søsken. Kanskje dere to skal ta det opp med dere mor sammen? Slik at det ikke er du nok en gang som tar tak i det. Jeg har kommet til å sagt. Ser at du har falt tilbake med tanken på alkoholen. Du trenger hjelp og vi er her for deg. Men du må gjøre jobben selv så skal vi støtte. For slik det er jo så kan du ikke være rundt barnebarna for du drikker slik at du snøvler og det merker barna. 

Anonymkode: 2d9b4...92f

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du skrev at dere var to nære søsken. Kanskje dere to skal ta det opp med dere mor sammen? Slik at det ikke er du nok en gang som tar tak i det. Jeg har kommet til å sagt. Ser at du har falt tilbake med tanken på alkoholen. Du trenger hjelp og vi er her for deg. Men du må gjøre jobben selv så skal vi støtte. For slik det er jo så kan du ikke være rundt barnebarna for du drikker slik at du snøvler og det merker barna. 

Anonymkode: 2d9b4...92f

Synes også dette var en god ide👍