Hvordan gå fra samboer?

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å gå fra samboer. Vi har ett barn på 6 år. Forholdet har alltid manglet noe, vi ble raskt foreldre sammen og vennskapet man må ha i bunn er bare ikke der. Vi har ingenting til felles, vi snakker ikke sammen om annet enn barnet, og vi finner aldri på noe som familie. Vi fungerer greit som foreldre sammen, vi krangler ikke og det ruller og går på et vis. Er enige om barneoppdragelse og han er en veldig, veldig god pappa. Jeg føler meg «fanget» hjemme, han blir i dårlig humør hver gang jeg skal finne på noe (besøke en venninne eller lignende, og det gjør jeg maks en gang i måneden). Jeg føler jeg går på eggeskall hjemme for å ikke få ham i dårlig humør. Han blir ikke ordentlig sint, mer sånn passiv-aggressiv. Jeg mener absolutt ikke å legge all skyld over på ham, og han har sikkert mye han ikke liker med meg også. Jeg har en sterk følelse av at han ikke egentlig liker meg. Men jeg tror samtidig at han vil være i dette forholdet og at han har det greit som det er. 
 

Jeg har uansett bestemt meg, men synes det er så vanskelig å faktisk gjøre det. Hvordan går man fram? Hva sier man? Jeg er så redd for at samarbeidet om barnet skal bli vanskelig. Jeg vil bare gjøre det NÅ, og sover ikke om nettene fordi jeg bare tenker på hvordan jeg skal gjøre det.

Anonymkode: bd28b...ef3

[AnonymBruker]

Antar at dere har forsøkt parterapi siden dere har et barn sammen?

Anonymkode: 13ec2...d29

[AnonymBruker]

Kan det være lurt å ta det på kontoret til en parterapeut? Altså at du ønsker å gå? I tilfelle han reagerer voldsomt så er det en profesjonell person der.

Annet enn det så tror jeg du skal ha en plan på hvor du flytter. Hvis han blir så irritert av at du møter en venninne så risikerer du at han blir enda verre i overgangsperioden når du er på vei ut permanent. 

Tenk gjennom om det er noen i hans omgangskrets du vil sende melding til hvis han blir ubehagelig. Si at hva som foregår og at du er bekymret for han.

Sist men ikke minst så trenger du støtte. Dette skal du ikke være nødt til å stå i alene.

Anonymkode: b8697...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Antar at dere har forsøkt parterapi siden dere har et barn sammen?

Anonymkode: 13ec2...d29

Parterapi er for de som vil at forholdet skal fungere. Det vil helt klart ikke TS

Anonymkode: 52a87...c3d

[AnonymBruker]

Her tror jeg du bør ta et steg tilbake, for ellers kan dette bli veldig vanskelig og bittert.
Jeg gjorde det samme for en stund siden, og selv om jeg hadde tenkt lenge og var rimelig sikker, lot jeg ham få litt tid til å bli med på prosessen, og han syntes det var mer enn brutalt nok.
Jeg sa altså at jeg hadde det vondt i forholdet, at det ikke funket og at jeg tenkte sterkt på å gjøre det slutt, men lurte på hva han følte osv.
Tre måneder senere var det slutt. Da fikk jeg også se hvor lite han faktisk var villig til å forsøke på forbedring, og han fikk tid til å innstille seg på at det var det som mest sannsynlig ville skje.
Å bare droppe det som en bombe uten å ha snakket med ham kan gjøre det mye vanskeligere for deg i det lengre løp.

Anonymkode: e619e...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her tror jeg du bør ta et steg tilbake, for ellers kan dette bli veldig vanskelig og bittert.
Jeg gjorde det samme for en stund siden, og selv om jeg hadde tenkt lenge og var rimelig sikker, lot jeg ham få litt tid til å bli med på prosessen, og han syntes det var mer enn brutalt nok.
Jeg sa altså at jeg hadde det vondt i forholdet, at det ikke funket og at jeg tenkte sterkt på å gjøre det slutt, men lurte på hva han følte osv.
Tre måneder senere var det slutt. Da fikk jeg også se hvor lite han faktisk var villig til å forsøke på forbedring, og han fikk tid til å innstille seg på at det var det som mest sannsynlig ville skje.
Å bare droppe det som en bombe uten å ha snakket med ham kan gjøre det mye vanskeligere for deg i det lengre løp.

Anonymkode: e619e...388

Er egentlig enig i dette, men føler at hvis jeg skal klare å gjennomføre må jeg nesten være helt bestemt og kunne dra med en gang… ts

Anonymkode: bd28b...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Parterapi er for de som vil at forholdet skal fungere. Det vil helt klart ikke TS

Anonymkode: 52a87...c3d

ikke nødvendigvis, terapi, megling osv kan også være en god ide for de som ønsker et godt samarbeid som foreldre etter et brudd. 

Anonymkode: 90b1b...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er egentlig enig i dette, men føler at hvis jeg skal klare å gjennomføre må jeg nesten være helt bestemt og kunne dra med en gang… ts

Anonymkode: bd28b...ef3

Jeg forstår den følelsen, jeg gruet meg helt intenst selv og ville bare rive av plasteret og spurte av gårde.
Men det er en del ubehageligheter du bare må igjennom her. Hvis du ikke er redd for at han vil bli voldelig?
Da er det selvfølgelig en helt annen situasjon. Min mann ble ikke voldelelig, men jeg hadde aldri drømt om at han kunne bli så mørk mot meg.
Siden dere har barn, må dere jo samarbeide i fremtiden, derfor tenker jeg at du bør ta en pust i bakken og tenke så strategisk så mulig nå, ikke bare være i dine følelsers vold. Og som sagt, parterapeuter kan også hjelpe en med et brudd, det er ikke nødvendigvis mål at man skal komme sammen igjen.

Anonymkode: e619e...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 11.43):

Jeg har bestemt meg for å gå fra samboer. Vi har ett barn på 6 år. Forholdet har alltid manglet noe, vi ble raskt foreldre sammen og vennskapet man må ha i bunn er bare ikke der. Vi har ingenting til felles, vi snakker ikke sammen om annet enn barnet, og vi finner aldri på noe som familie. Vi fungerer greit som foreldre sammen, vi krangler ikke og det ruller og går på et vis. Er enige om barneoppdragelse og han er en veldig, veldig god pappa. Jeg føler meg «fanget» hjemme, han blir i dårlig humør hver gang jeg skal finne på noe (besøke en venninne eller lignende, og det gjør jeg maks en gang i måneden). Jeg føler jeg går på eggeskall hjemme for å ikke få ham i dårlig humør. Han blir ikke ordentlig sint, mer sånn passiv-aggressiv. Jeg mener absolutt ikke å legge all skyld over på ham, og han har sikkert mye han ikke liker med meg også. Jeg har en sterk følelse av at han ikke egentlig liker meg. Men jeg tror samtidig at han vil være i dette forholdet og at han har det greit som det er. 
 

Jeg har uansett bestemt meg, men synes det er så vanskelig å faktisk gjøre det. Hvordan går man fram? Hva sier man? Jeg er så redd for at samarbeidet om barnet skal bli vanskelig. Jeg vil bare gjøre det NÅ, og sover ikke om nettene fordi jeg bare tenker på hvordan jeg skal gjøre det.

Anonymkode: bd28b...ef3

Ikke gjør det slutt med han når du er i samme rom som han!!! Det er nok partnerdrap nå!!! Kom deg i sikkerhet først!!

Anonymkode: 02558...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2025 den 11.49):

Antar at dere har forsøkt parterapi siden dere har et barn sammen?

Anonymkode: 13ec2...d29

Hjelpe meg. Barn er absolutt ikke noe grunn for å holde sammen. 

Anonymkode: d32b3...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjelpe meg. Barn er absolutt ikke noe grunn for å holde sammen. 

Anonymkode: d32b3...b52

Absolutt. Skilsmisse lager uopprettelige sår hos et barn, og bør være siste utvei etter parterapi etc 

Anonymkode: 9c10b...0a6

[AnonymBruker]

Bare si du er lei av forholdet. Reis

Anonymkode: c43fa...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Absolutt. Skilsmisse lager uopprettelige sår hos et barn, og bør være siste utvei etter parterapi etc 

Anonymkode: 9c10b...0a6

I mange tilfeller så er forholde mellom far og mor mer til skade for barnet. Listen kan være lang. Nå skal jeg ikke utdype meg men virker som bare uvitenhet når mange kommenterer her inne 😊

Anonymkode: d32b3...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Absolutt. Skilsmisse lager uopprettelige sår hos et barn, og bør være siste utvei etter parterapi etc 

Anonymkode: 9c10b...0a6

Er det mulig😂😂😂

Tror du har sett på litt for mange amerikanske filmer🤣

Mine foreldre skilte seg da jeg var barn, og det gjorde halve klassens foreldre også. Ingen varige mén hos noen jeg har hørt om🤣

Anonymkode: 8027e...e7a

[AnonymBruker]

Du setter deg ned med han og sier akkurat hva du føler, og så tar dere det derfra. Om han innerst inne ikke heller liker deg, så kan dette skinne gjennom. Kanskje blir han lettet, og det kan gjøre det lettere for deg

Anonymkode: c784e...1d4