Alkoholproblemer hos en forelder

[AnonymBruker]

Kjenner et vennepar hvor jeg med sikkerhet vet at ene forelderen drikker, og da alkoholproblemer. Slik jeg har forstått det drikkes det når barnet er lagt. Men jeg kan ikke vite det med sikkerhet. Jeg merker denne forelderen har "kort lunte" når hen er med barnet. Ikke noe voldsomt å reagere på kanskje, men merker tålmodigheten er dårlig. Viser også lite interesse for barnet. Jeg ser at barnet trekkes mer mot forelderen som ikke drikker. Jeg mistenker at alkoholforbruket ikke "bare" er for å drikke alkohol, men at det bunner i andre problemer (som hen bør få hjelp med). 

Barnet har gitt meg noen klare signaler på at det drikkes mye hjemme (ikke i form av hvordan forelder oppfører seg, men antall bokser/glass). Forelderen som ikke drikker og er min venn har også fortalt litt, men uten at jeg har oppfattet det som at hen syns det er et problem, og derfor har fortalt meg litt. Men jeg skjønner at det kan være vanskelig. Og jeg syns det er vanskelig å forholde meg til dette. 

Jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg vet BV kan kontaktes, men jeg er redd for at det kan by på større problemer? Kan barnet bli tatt ut fra hjemmet om kun en av foreldrene drikker? Hvis forelderen er villig til å få hjelp, vil da tiltakene bli mindre? Finnes det andre å kontakte? 

Anonymkode: 012fe...075

[AnonymBruker]

Din venn, ikke-drikkeren, hadde vel  skaffet hjelp eller gått i fra vedkommende hvis barnet er i fare eller skadelidende på noen måte? Først og fremst må du jo snakke med din venn og finne ut av nettopp det da? Spør rett ut, tilby evt vennen din hjelp og støtte. 

Anonymkode: ceb75...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Din venn, ikke-drikkeren, hadde vel  skaffet hjelp eller gått i fra vedkommende hvis barnet er i fare eller skadelidende på noen måte? Først og fremst må du jo snakke med din venn og finne ut av nettopp det da? Spør rett ut, tilby evt vennen din hjelp og støtte. 

Anonymkode: ceb75...2d1

Verden hadde vært veldig fin om alle i den situasjonen «hadde skaffet hjelp eller gått i fra vedkommende hvis barnet er i fare eller skadelidende på noen måte».

Det er jo nettopp dette som ikke skjer i alt for mange tilfeller.

Anonymkode: 74cec...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Din venn, ikke-drikkeren, hadde vel  skaffet hjelp eller gått i fra vedkommende hvis barnet er i fare eller skadelidende på noen måte? Først og fremst må du jo snakke med din venn og finne ut av nettopp det da? Spør rett ut, tilby evt vennen din hjelp og støtte. 

Anonymkode: ceb75...2d1

Ja, jeg håper jo at hen ville gjort det. Og jeg ser heller ingen tegn selv. Men jeg tenker jo at mye alkohol likevel kan legges merke til av barnet. At alkoholen prioriteres. Og hvis hen drikker grunnet problemer hen har, så kan vel dette også påvirke barnet. Barn legger merke til at det er "noe" hvis noen virker for eksempel deprimert eller har angst. De får jo med seg mer enn vi tror. 

Anonymkode: 012fe...075

[petterm]

Støtter forslaget om å prate med din venn.

Ikke sikkert at du får et ærlig svar med enn gang. Det er nok et sårt og vanskelig tema. Det kan godt hende vennen benekter at det er et problem. 

Mulig du kan få gode råd hos organisasjoner som arbeider alkoholrelaterte problemer?

[AnonymBruker]

DU skal da ikke gjøre noen ting. Vær en støtte fir vennen din du. 

Anonymkode: 44de0...3d1

[AnonymBruker]

Det er den forelderen som ikke drikker som må ta seg av dette. Det eneste du kan gjøre er å si til han/ henne at du er der hvis de har behov for hjelp.

Anonymkode: b0e1e...772

[AnonymBruker]

Du har faktisk meldeplikt. Barnevernet prøver andre tiltak først. Skulle det bli så ille at barnet ikke kan bo hjemme, blir barnet mest sannsynlig plassert hos annen nær familie, men det er høyst usannsynlig at bv gidder å bry seg i det hele tatt. Men igjen, du har meldeplikt. Men du gjør sikkert som alle andre, står og ser på og later som ingenting så ting ikke blir ubehagelig for deg.

Anonymkode: 333c9...359

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at noen voksne hadde sagt i fra og stått opp for meg da jeg var barn. Mamma drakk for mye og pappa gjorde ikke noe med det. Ingen andre voksne sa i fra, selv om mange visste det.

Ble en veldig utrygg barndom. Selv om mamma drakk mest når jeg sov merket jeg det likevel. Lukta, hun var sliten, sov mye på dagtid, ustabil i humøret osv. Pappa var mest på jobb. 

Hvorfor vil du ikke hjelpe barnet? Hvorfor står du bare og se på? Tenker du at dette barnet skal hjelpe seg selv?

Anonymkode: 39cec...724