Møte nye kjærester til ungdommen?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 17 år, som for noen måneder siden gikk ut av et forhold. Jeg ble veldig glad i denne kjæresten som nå ikke er en del av familien vår lenger. Nå skal jeg igjen danne et nytt forhold til en ny kjæreste. Jeg er i utgangspunktet introvert, så det koster. 
Samtidig vil jeg jo møte denne personen med åpne armer og jeg vil ikke noe annet enn at mitt barn finner noen som er som meg og mannen. Et godt og trygt forhold, en bestevenn og en god kjæreste. Derfor må man jo lete litt, jeg fant ikke min jeg heller på første forsøk.
Så nå er det tiden for å møte den nye, og jeg gruer meg litt. Jeg synes det er vanskelig med fremmede mennesker i hjemmet mitt, til middag. 
Hvordan synes dere dette er? Der er jo en del av foreldreskapet å gjøre dette også. 
Noen tips til å møte 17 år gamle jenter?   

Anonymkode: 275e9...b01

[AnonymBruker]

Lage en god middag og få en hyggelig prat rundt bordet. Vis interesse i evnt skole osv. Er nå det vi har gjort her

Anonymkode: 42377...119

[AnonymBruker]

Dette er faktisk vanskelig ja. Min sønn er i et forhold som vel er på tur til å ryke, og jeg kjenner det er fryktelig vondt å skulle "gi slipp" på frøkna som han nå er sammen/ikke sammen med. Man blir jo glade i dem. Men som du sier, man kan jo ikke forvente at en 16-17årings første kjærlighet skal vare, ei heller nr to eller tre. Så, da må man bare forvente å skulle bli kjent med flere jenter iløpet av tiden framover. Som vedkommende over meg skriver, inviter på middag, ikke gjør noe stort nummer ut av det, før en helt vanlig samtale og vis interesse for jenta uten at hun føler det som noe intervju.

Anonymkode: 7f157...785

[AnonymBruker]

Det er bra du liker kjærestene! Så får du tenke at du respekterer ungdommens valg av kjæreste; når det blir noe nytt og når noe avsluttes. Dere er støttegruppa imens ungdommen finner sin vei. Så det handler ikke om deg eller introvert, det handler om ungdommen din. 

Anonymkode: 795c9...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er faktisk vanskelig ja. Min sønn er i et forhold som vel er på tur til å ryke, og jeg kjenner det er fryktelig vondt å skulle "gi slipp" på frøkna som han nå er sammen/ikke sammen med. Man blir jo glade i dem. Men som du sier, man kan jo ikke forvente at en 16-17årings første kjærlighet skal vare, ei heller nr to eller tre. Så, da må man bare forvente å skulle bli kjent med flere jenter iløpet av tiden framover. Som vedkommende over meg skriver, inviter på middag, ikke gjør noe stort nummer ut av det, før en helt vanlig samtale og vis interesse for jenta uten at hun føler det som noe intervju.

Anonymkode: 7f157...785

Ja, man blir jo glade i de. Akkurat som venner som har vært her mye, er en del av det å være foreldre. Her gleder vår eldste seg til at hun skal komme, så skal ta henne i mot på beste måte. Så skal jeg ikke intervjue, det husker jeg var litt vanskelig selv når jeg var ung  ts

Anonymkode: 275e9...b01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er bra du liker kjærestene! Så får du tenke at du respekterer ungdommens valg av kjæreste; når det blir noe nytt og når noe avsluttes. Dere er støttegruppa imens ungdommen finner sin vei. Så det handler ikke om deg eller introvert, det handler om ungdommen din. 

Anonymkode: 795c9...4a8

Hjelpes, hvordan i alle dager fikk du dette ut av innlegget mitt? 
Det handler i høyeste grad om meg som person når JEG skal bli kjente meg nye mennesker. 
Hvor skrev jeg at vi ikke støttet min ungdom? Jeg skrev veldig tydelig at dette er en del av det å være foreldre, og at det vil mulig komme fler. 
Likevel så blir man jo glad i noen som nesten flyttet inn i huset ditt over 1-2 år, noe annet er veldig unormalt. Ts

Anonymkode: 275e9...b01

[AnonymBruker]

Jeg har en helt annen tilnærming til dette. Jeg er høflig og grei, men involverer meg ikke noe særlig mer. Jeg tenker helt ærlig at det kommer til å bli flere partnere før de finner den de etablerer seg med. Og skulle de mot formodning ende opp med ungdomskjæresten så kommer vi til å bygge relasjonen sakte men sikkert over flere år. 

Jeg har ikke veldig mange mennesker i livet mitt, og bruker lang tid på å bli godt kjent med folk. 

Anonymkode: 298f5...95f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har en helt annen tilnærming til dette. Jeg er høflig og grei, men involverer meg ikke noe særlig mer. Jeg tenker helt ærlig at det kommer til å bli flere partnere før de finner den de etablerer seg med. Og skulle de mot formodning ende opp med ungdomskjæresten så kommer vi til å bygge relasjonen sakte men sikkert over flere år. 

Jeg har ikke veldig mange mennesker i livet mitt, og bruker lang tid på å bli godt kjent med folk. 

Anonymkode: 298f5...95f

Tenker det er riktige måten

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (5 timer siden):

Tenker det er riktige måten

Det tenker ikke jeg 

Anonymkode: 54e48...590

[AnonymBruker]

Heldige dere som har ungdommer som finner seg kjærester.  Vanskelig for dem som «aldri» finner noen…og ser venninnene være single i et kvarter før nestemann dukker opp.

Anonymkode: bbb91...05c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det tenker ikke jeg 

Anonymkode: 54e48...590

Du kan da ikke anse hver eneste nye kjæreste ungen din får i tenårene som din svigerdatter.... Iallefall ikke hvis du har oppdratt en seriemonogamist som hopper fra kjæreste til kjæreste.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heldige dere som har ungdommer som finner seg kjærester.  Vanskelig for dem som «aldri» finner noen…og ser venninnene være single i et kvarter før nestemann dukker opp.

Anonymkode: bbb91...05c

Hvorfor er det heldig? Er bedre å ha en unge som tåler å være singel enn å ha en som må ha kjæreste fordi vedkommende er livredd for å være alene. Da har man mislyktes som forelder. Er ingenting galt i å ikke ha kjæreste i tenåra. De har god tid til å finne seg kjæreste ennå

Endret torsdag kl 21:10 av Maleficenta