Tar du tilbake venner som kuttet kontakt da du trengte de som mest?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en venninne som jeg på en måte dumpet. Hun er litt sånn kritisk person som man ikke kan betro seg til. Jeg fikk en psykisk syk datter og livet ble veldig vanskelig, jeg ble utbrent...Samtidig ble hun innlagt på sykehus. Vi mistet kontakt før hun ble innlagt. Men hun følte nok at jeg hadde sviktet. Men JEG hadde det jo og vanskelig, og trengte reelle venner, og ikke en som bablet videre om ting og var selvfokusert, kritisk.

Det er vel kanskje slik at folk ikke kutter deg ut bare fordi du har det vanskelig. Kanskje var dere ikke så gode venner? 

Vi har fått kontakt nå igjen. Hun vet at jeg stod i veldig vanskelige ting da hun selv gjorde det også. Jeg tror vi er nærere nå, og begge har vokst som mennesker..

Nå har jeg veldig gode venner som var der, da jeg følte for å gjøre sirkelen mindre. Men jeg har nå større kapasitet og vil gjerne inkludere flere. Jeg har mye å gi nå, og jeg har plass til flere når det ikke stormer hos meg selv og jeg ligger på bunn.

 

Anonymkode: 14a0d...c96

Hun som kuttet meg ut når jeg lå skadet etter ulykken fordi hun var så lykkelig, så på meg som sin beste veninne fortalte hun meg.

Hun veninnen som mente det ikke var vits å besøke meg fordi jeg "bare lå der", så nok på meg som én av flere veninner, men er rett og slett en medgangsvenn. Hun sa jo selv at hun er mest glad i seg selv og er litt kynisk

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så du vil egentlig ikke ha henne tilbake, bare kjefte på henne? 

Hvis det er 16 år siden dere var close, er det ikke rart hun ikke spør om hvordan du har det etter et nært dødsfall. Det er langt over grensa. Det er et liv siden sist. Folk rekker å bli ferdig med ungdomsskolen, bo i utlandet, ta mastergrad, gifte seg, få tre barn, skille seg, bytte jobb 3 ganger på den tiden. Dere er fremmede nå. Juster forventningene deretter så kan dette bli hyggelig. Men du høres ut som du går all inn fra første stund. Husk at selv om du har hatt det vanskelig og lite har skjedd, har hun hatt et liv. Om du ikke er så kategorisk på all inn eller all out synes jeg det virker som en fin ting å ha en perifer bekjent man kan skravle overflatisk med. Men det krever at du drives av et ønske om sosial omgang og ikke hevn, og at forventningene til intensiteten og lojaliteten jekkes ned. Tenk på henne som en nbo du kan slå. av en prat med i ny og ne, ikke en du snakker om hvor tungt du har det til. For det vil hun ikke høre, og hun vil heller ikke henvende seg til deg når hun har det tøft selv. 

Anonymkode: 89669...680

Jeg har behov for å fortelle henne at man ikke kan kutte ut venner når de står i krise, og ta de inn igjen når livet er mer normalt.

Trenger ikke å kjefte.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hun i lykkebobla har unnskyldt seg og sagt at hun ikke forstod at jeg var hardt skadd, og mente at hun var helt på trynet som kuttet meg ut.

Hun andre som har ghostet meg to ganger og så tar kontakt fordi hun kjeder seg når mannen er utenlands, sa engang til meg når hun var full at hun var litt kynisk og egentlig mest glad i seg selv!

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

Hun som har unnskyldt seg, har hun sagt noe om hva du kan forvente neste gang du opplever en krise? For jeg hadde mistenkt at det er enkelt nok for henne å unnskylde seg og så ser hun for seg at du skal støtte henne mens du sikkert lever et uproblematisk liv selv. Ønsker hun å være der for deg i framtida?

Anonymkode: a1888...a5d

[AnonymBruker]

Enkelt svar: nei.

 

Livet er for kort. Legg det bak deg. Ikke bruk tid på å være bitter. Se fremover og være glad for at du ikke bruke flere år av livet ditt på desse folka.

 

Hilsen en som vet.

Anonymkode: 2d617...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har behov for å fortelle henne at man ikke kan kutte ut venner når de står i krise, og ta de inn igjen når livet er mer normalt.

Trenger ikke å kjefte.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

De klarer alltid å snu det til at de er offeret, eller du tar feil, eller blabla. Jeg prøvde dette med min eks venn og hun gikk rett i forsvar og sa at hun tross alt tenker på meg heeeele tiden (tok ikke kontakt på 3 uker mens jeg var redd jeg lå for døden på sykehus).

Folk som bare går videre gjør det av en grunn, ikke gidd, der blir bare verre for deg når de skal nekte og forklare hvorfor du tar feil. 

Anonymkode: 86274...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei. Bestevenninne 25 år dumpet meg på messenger og var frekk i tonen. Når jeg sa at hun var feig som dumpet meg på slik måte i stedet for å si det direkte til meg svarte hun med å blokkere meg og slette meg på sosiale medier!!!

Våres dilemma er at jeg har healet meg selv mye og blitt til en mer positiv person. Hun har alltid vært miserabel og ekstremt negativ. Så nå når jeg har det bedre, klarer hun ikke å være venn med meg mer. Misery loves company? Det er hun som taper på dette- ikke meg. Det var de siste ordene hun skrev/sa til meg. Så får hun leve livet sitt i depresjon og venneløs da, og så kan jeg blomstre og leve lykkelig!

Anonymkode: 5678b...1c3

Er du sikker på at det er positiviteten og ikke at du opplevdes selvopptatt? Føler mange som går veldig inn for selvrealisering(enten trening, healing, spiritualitet) kan bli ganske selvopptatte, og snakke mye om seg selv og sitt. Sier ikke at dette skjedde i ditt tilfelle, men kan være litt lurt å reflektere over. Hørtes veldig drastisk ut å blokkere noen for å ha blitt mer positiv.

Anonymkode: 8f80a...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er du sikker på at det er positiviteten og ikke at du opplevdes selvopptatt? Føler mange som går veldig inn for selvrealisering(enten trening, healing, spiritualitet) kan bli ganske selvopptatte, og snakke mye om seg selv og sitt. Sier ikke at dette skjedde i ditt tilfelle, men kan være litt lurt å reflektere over. Hørtes veldig drastisk ut å blokkere noen for å ha blitt mer positiv.

Anonymkode: 8f80a...8d2

Jeg har måttet droppe tre vennskap der damene var ca slik du beskriver her. Det var for å ivareta egen helse. Jeg er kronisk syk, og har ikke kapasitet til å bli kontaktet døgnet rundt for slik prat. Men jeg er den som stiller og bryr meg om en venn eller familiemedlem virkelig trenger meg.

Anonymkode: 195b2...9f2

[Sandie]

Jeg hadde bare svart at det ikke har min interesse å gjenoppta vennskapet, og at jeg ønsker å ha venner som viser interesse for meg i det daglige. Her er det jo tydelig bevist at det er snakk om folk som kun vil ha kontakt når det passer dem og det har ingenting med ekte vennskap å gjøre. 

[AnonymBruker]

Hvis du har lyst til å være gratis skilsmisseterapeut så ja. 

Anonymkode: 1dc06...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

For mange år siden var jeg involvert i en motorsykkelulykke og lå på sykehus hardt skadd.

Den ene venninnen min droppet meg allerede etter 5-6 uker, fordi hun mente jeg var sutrete og kunne ikke forstå at jeg hadde skadet meg så alvorlig at jeg fremdeles var sengeliggende når jeg kom hjem.

Hun var veldig lykkelig pga ny type og baby på vei, og kunne ikke omgi seg med folk som var negative, skrev hun i en sms.

Den andre vennen droppet meg etter et par måneder og jeg hørte ikke noe før jeg møtte henne på gaten 4 år senere, og da sa hun til meg at det var jo ikke vits å besøke meg for jeg "lå jo bare der", men nå som jeg var oppe og gikk ville hun gjerne ta opp igjen vennskapet.

For et par måneder siden kontaktet "den lykkelige" venninnen meg ut av det blå og lurte på om vi kunne være venner igjen, fordi hun var skilt og følte seg ensom.

Hun beklaget og mente at hun hadde vært en dårlig veninne, og unnskyldte seg med at hun ikke forstod hvor alvorlig skadet jeg var den gangen.

Den andre veninnen som trodde jeg "bare lå der", gjenopptok jeg vennskapet med den gangen og var glad for det, men da jeg mistet min lillebror i mars i fjor, ghostet hun meg igjen kort tid etter at han døde.

I julen kontaktet hun meg fordi hun savnet meg, og skrev at hun hadde masse tid til meg nå, fordi mannen hadde begynt å jobbe i utlandet og var hjemme kun én uke pr mnd.

Hva hadde dere gjort?

Gitt de en sjanse?

Skjelt de ut?

 

Anonymkode: 438c1...72c

Jeg tar ikke tilbake mennesker som har sviktet meg. Jeg har heller ikke behov for godværsvenner, da får vi heller være bekjente, med alt det innebærer. Jeg hadde selvfølgelig ikke skjelt dem ut, ser ingen grunn til å bruke sinne og energi på slike mennesker. Men hadde heller ikke gått med på å gjenoppta vennskap.

Anonymkode: fa52c...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun som har unnskyldt seg, har hun sagt noe om hva du kan forvente neste gang du opplever en krise? For jeg hadde mistenkt at det er enkelt nok for henne å unnskylde seg og så ser hun for seg at du skal støtte henne mens du sikkert lever et uproblematisk liv selv. Ønsker hun å være der for deg i framtida?

Anonymkode: a1888...a5d

Så langt frem har jeg ikke tenkt enda, men det kan godt hende at hun dropper meg igjen hvis hun får seg ny type og opplever lykke.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så langt frem har jeg ikke tenkt enda, men det kan godt hende at hun dropper meg igjen hvis hun får seg ny type og opplever lykke.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

Det må du regne med. Min «vennine» som nå har hatt et stabilt forhold i ca 5 år, har avvist all kontakt i 5 år. Og før det tik hun kun kontakt når det var samlivsoroblemer. 

Anonymkode: 195b2...9f2

[AnonymBruker]

Fy faen for noen jævlige mennesker du har hatt i livet ditt. Selvfølgelig skal du ikke ta de tilbake. Hva skal du med dem? De sier jo rett ut at de bare ønsker kontakt når de har behov for det selv. Vennskap skal gå begge veier. Syns det er utrolig råtten oppførsel rett og slett. 
 

Trist å høre om hva du har vært igjennom. Jeg har også slitt med mye sykdom og helseplager igjennom livet. Mistet mange venner og kjærester. Antar mange ikke aner hvor mye de sårer med kommentarer og oppførsel, og at det sannsynligvis er umulig å sette seg inn i en situasjon man aldri har vært i nærheten av en gang. Likevel går det en grense for hva man kan akseptere og for hva som er greit. Jeg går ikke tilbake igjen, og det bør ikke du heller. De hadde hadde heller ikke akseptert slik om situasjonen hadde vært motsatt. 
 

Syns du heller bør prøve å bygge deg et nytt nettverk, selv om jeg vet det er vanskelig som voksen. Jobber med det selv. Begynn på en hobby/ treningsform du syns er gøy, meld deg inn i turistforeningen eller andre foreninger. Kanskje du finner en liten frivillig jobb om helsa tillater det. Undersøk hva som skjer i nærheten av der du bor. Kirken har ulike aktiviteter for ulike aldersgrupper. Det er også en mengde sykdomsforeninger og foreninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne hvor man kan møte andre i samme situasjon. En del av disse har diverse hyggelige aktiviteter for sine medlemmer som julebord etc, hvor man bare betaler en liten egenandel. 
 

Jobb aktivt med å gå videre med livet ditt. 

Anonymkode: 26eef...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er du sikker på at det er positiviteten og ikke at du opplevdes selvopptatt? Føler mange som går veldig inn for selvrealisering(enten trening, healing, spiritualitet) kan bli ganske selvopptatte, og snakke mye om seg selv og sitt. Sier ikke at dette skjedde i ditt tilfelle, men kan være litt lurt å reflektere over. Hørtes veldig drastisk ut å blokkere noen for å ha blitt mer positiv.

Anonymkode: 8f80a...8d2

Ja, det er at jeg er blitt til en person hun ikke kjenner igjen (ikke deprimert, positiv, glad, fredfull) og ikke slik som henne lengre. Jeg har slitt med depresjon og har kunne relateret oss mye til hverandres liv. Misery loves company. Det var skikkelig stygt gjort og drastisk å blokkere!! Så ja jeg er sjokkert. Avslutt et 25 års langt vennskap med verdighet!!! Bare denne handlinger sier vel kanskje sitt...

Fordi jeg er i et mellomstadie i livet mitt vet jeg at om ikke så lenge kommer jeg til å finne nye venner og bestevenner som er mer der i livet hvor jeg er. Jeg vet at selv om jeg kun har bekjente nå og ingen nære venner (de forlot meg da jeg hadde min ulykke...), er dette midlertidig. Hun sitter mest for seg selv, er ikke sosial av seg og har vel egentlig sagt at hun ikke trenger noen, samtidig som hun er ulykkelig. Dessverre kommer hun til å forbli slik resten av sitt liv. Jeg var vel en av få som godtok henne for den hun var selv om alle har trukket seg unna pga. negativiteten.

Et sjokk, en sorg

Anonymkode: 5678b...1c3

[AnonymBruker]

Ja, det hadde jeg gjor For det første fordi jeg ikke har så mange venner. For det andre fordi jeg ikke kan utelukke at jeg hadde noe skyld i bruddet selv. For det tredje fortjener folk en ny sjanse. De kan ha forandret seg i tida som har passert, gått litt i seg selv og blitt en bedre venn. For det fjerde fordi jeg ser på tilgivelse og forsoning som gode verdier.

Anonymkode: e1608...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For mange år siden var jeg involvert i en motorsykkelulykke og lå på sykehus hardt skadd.

Den ene venninnen min droppet meg allerede etter 5-6 uker, fordi hun mente jeg var sutrete og kunne ikke forstå at jeg hadde skadet meg så alvorlig at jeg fremdeles var sengeliggende når jeg kom hjem.

Hun var veldig lykkelig pga ny type og baby på vei, og kunne ikke omgi seg med folk som var negative, skrev hun i en sms.

Den andre vennen droppet meg etter et par måneder og jeg hørte ikke noe før jeg møtte henne på gaten 4 år senere, og da sa hun til meg at det var jo ikke vits å besøke meg for jeg "lå jo bare der", men nå som jeg var oppe og gikk ville hun gjerne ta opp igjen vennskapet.

For et par måneder siden kontaktet "den lykkelige" venninnen meg ut av det blå og lurte på om vi kunne være venner igjen, fordi hun var skilt og følte seg ensom.

Hun beklaget og mente at hun hadde vært en dårlig veninne, og unnskyldte seg med at hun ikke forstod hvor alvorlig skadet jeg var den gangen.

Den andre veninnen som trodde jeg "bare lå der", gjenopptok jeg vennskapet med den gangen og var glad for det, men da jeg mistet min lillebror i mars i fjor, ghostet hun meg igjen kort tid etter at han døde.

I julen kontaktet hun meg fordi hun savnet meg, og skrev at hun hadde masse tid til meg nå, fordi mannen hadde begynt å jobbe i utlandet og var hjemme kun én uke pr mnd.

Hva hadde dere gjort?

Gitt de en sjanse?

Skjelt de ut?

 

Anonymkode: 438c1...72c

Jeg tenker at en unskyldning sitter ofte langt inne hos folk.  Så å la det få en sjanse til,  kan være greit om du virkelig ønsker det selv.

Hun som ditchet deg to ganger hadde jeg skrevet en melding om at medgangsvenner som kommer når de selv har trøbbel er ikke et godt vennskap å ha. De ensomheten du sitter  med nå, anser jeg som liten iht den ensomheten man føler på når man blir ghostet av de man trodde  var venner, når livskriser rammer. Det er et ekstra lag med vondt oppå det vonde. 

Om du velger ny kontakt med den andre, ville jeg kanskje valgt et litt mer overflatisk vennskap,  og tatt en prat og satt en grense. Hun kommer nok til å bruke deg i sin sorg, men det er ikke ok, om det kun går en vei.

Anonymkode: 7e150...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du sikker på at det er positiviteten og ikke at du opplevdes selvopptatt? Føler mange som går veldig inn for selvrealisering(enten trening, healing, spiritualitet) kan bli ganske selvopptatte, og snakke mye om seg selv og sitt. Sier ikke at dette skjedde i ditt tilfelle, men kan være litt lurt å reflektere over. Hørtes veldig drastisk ut å blokkere noen for å ha blitt mer positiv.

Anonymkode: 8f80a...8d2

Har samme erfaring. Hun ble veldig selvopptatt og selvsentrert. Hadde løsningen på alt og ble sur når jeg ikke gjorde alt hun sa, som skulle gjøre meg helt frisk. Ble voldsomt og umulig å ha et vennskap tilslutt. 

Tviler på at folk avslutter lange vennskap pga den ene har blitt mer positiv. Ligger nok mer bak.

Anonymkode: 3a74f...2e7

[Smascha]

Eg trur nok at eg hadde gitt venninne nummer 1 ein ny sjanse. Ho har bedt om forlatelse for sin oppførsel då ho forsvann etter ulukka di. Det er 16 år sidan og det verkar som om ho har vokse mykje som menneske sidan den gongen. ❤️ 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har samme erfaring. Hun ble veldig selvopptatt og selvsentrert. Hadde løsningen på alt og ble sur når jeg ikke gjorde alt hun sa, som skulle gjøre meg helt frisk. Ble voldsomt og umulig å ha et vennskap tilslutt. 

Tviler på at folk avslutter lange vennskap pga den ene har blitt mer positiv. Ligger nok mer bak.

Anonymkode: 3a74f...2e7

Jeg tenkte jeg ikke skulle ilegge henne mer dårlige egenskaper, men sjalusi er inne i bildet her. Utseende og vekt. Har kommet flere og flere stygge bemerkninger det siste året, som jeg har ignorert. Mange røde flagg, så jeg visste jo at det gikk i feil retning. Det toppet seg vel for henne da jeg endelig ble glad i meg selv. Sjalusien ble for sterk til å ha meg i livet mer.

Anonymkode: 5678b...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har samme erfaring. Hun ble veldig selvopptatt og selvsentrert. Hadde løsningen på alt og ble sur når jeg ikke gjorde alt hun sa, som skulle gjøre meg helt frisk. Ble voldsomt og umulig å ha et vennskap tilslutt. 

Tviler på at folk avslutter lange vennskap pga den ene har blitt mer positiv. Ligger nok mer bak.

Anonymkode: 3a74f...2e7

Så for min del har venner forsvunnet da jeg havnet i ulykke, og så forsvant hun når jeg er blitt glad i meg selv og alt styret med ulykken snart er over. Rake motsetninger. Det der er tøft å stå i!

Anonymkode: 5678b...1c3