Tar du tilbake venner som kuttet kontakt da du trengte de som mest?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da er jo premisset lagt. Dette er 3n person du kan ta kontakt med når du kjeder deg, for å se om hu gjør det samme, og finne på noe. Vinn vinn. Da deler du ikke dype hemmeligheter eller forventer at hun dukker opp i kriser. Du har en sosial buffer i henne. Hun er ærlig på det. 

Anonymkode: 89669...680

Hun her er ikke verdt å ha i livet. Heller ha en slik relasjon med hun i "bobla" og se hva som skjer.

Anonymkode: 5678b...1c3

[AnonymBruker]

For noen år siden ble det ene barnet mitt utsatt for et seksuelt overgrep. Jeg fortalte dette til to av mine nærmeste venner. Hadde det fryktelig vanskelig. Etter det har jeg ikke hørt et ord fra noen av dem. Ene bor i nabobyen,  og den andre langt unna. Vet at de møttes i nabobyen nå før jul. Kunne vært der på en halvtime. Hørte ingenting. 

Nei, tror ikke jeg ønsker å ha noe mer med dem å gjøre.

Anonymkode: b27bb...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men jeg har behov for å fortelle hun som har ghostet meg to ganger hva jeg synes om slik oppførsel, så etter det blir jeg kanskje ghostet for tredje gang?

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

Gjør det, og så ghost henne igjen! Tror det vil føles ut som en lettelse for deg, en avslutning hvor du også får sagt ditt ❤️ 

Anonymkode: 5678b...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er jo premisset lagt. Dette er 3n person du kan ta kontakt med når du kjeder deg, for å se om hu gjør det samme, og finne på noe. Vinn vinn. Da deler du ikke dype hemmeligheter eller forventer at hun dukker opp i kriser. Du har en sosial buffer i henne. Hun er ærlig på det. 

Anonymkode: 89669...680

Men jeg ble veldig lei meg når hun kuttet meg ut mens jeg var sengeliggende med kateter og nakkekrage på 7 uken, og så fortelle meg på sms at jeg var sutrete og negativ.

Det sitter i kroppen selv 16 år senere å bli sviktet av en av sine nærmeste venner.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts her

Saken er at jeg har ikke så mange venner pga ulykken for mange år siden, har ikke klart å jobbe og har et lite nettverk, men én god venn er vel bedre enn to egoistiske venner?

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

 

Tenker det trenger ikke være enten eller?

Du kan godt ta opp noe kontakt om du ønsker større nettverk, men ville nok passet på å holde de på god armlengdes avstand.

Du vet nå veldig godt at dette er godværsvenner som du ikke kan stole på. Egentlig er de ikke det engang - de er kun interessert i kontakt med deg når du kan gi de noe og de har huller i eget liv.

 

Anonymkode: bed5d...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For noen år siden ble det ene barnet mitt utsatt for et seksuelt overgrep. Jeg fortalte dette til to av mine nærmeste venner. Hadde det fryktelig vanskelig. Etter det har jeg ikke hørt et ord fra noen av dem. Ene bor i nabobyen,  og den andre langt unna. Vet at de møttes i nabobyen nå før jul. Kunne vært der på en halvtime. Hørte ingenting. 

Nei, tror ikke jeg ønsker å ha noe mer med dem å gjøre.

Anonymkode: b27bb...c5b

Så forferdelig. Håper det går bra med barnet ditt i dag ❤️

Disse veninnene kan du be dra et visst sted🖕

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men jeg har behov for å fortelle hun som har ghostet meg to ganger hva jeg synes om slik oppførsel, så etter det blir jeg kanskje ghostet for tredje gang?

Ts

Anonymkode: 438c1

Hva er målet ditt med det? 

Anonymkode: 89669...680

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle ville jeg tatt de tilbake. Jeg var årsaken til at de til slutt ga opp og gikk videre uten meg i livene sine. Jeg var deprimert og misbrukte rus, og de prøvde virkelig over en lengre periode. Så jeg har full forståelse for at de til slutt ga opp. Nå er det liksom for sent av mange årsaker. Men jeg hadde gladelig tatt de tilbake om jeg fikk sjansen.

Flere av de tingene over her, derimot. Nei. Disse folka høres ut som selvopptatte mennesker uten empati. Litt av poenget med ekte vennskap må vel være at man kan støtte hverandre når ting er vanskelig? Klart man kan ha overfladiske solskinnsvennskap også, men da må begge ønske og være innbefattet med det. Uansett skylder man hverandre et minimum av høflighet og respekt. 

Anonymkode: d6547...d61

[AnonymBruker]

Eg mista mange vennar då eg hadde kreft for eit par år sidan. Med somme tykker eg det er greitt, det var rett og slett ikkje nære vennskap nok til at dei orka å vera der medan eg var sjuk og potensielt kunne døy. Men så hadde eg ein vennegjeng eg trudde var nære vennar av meg, der ei av dei laga ein del drama med meg medan eg gjekk på cellegift og hadde det utruleg tøft. Eg jobbar med å tilgje dei, men eg kjem aldri til å stola på dei att (dei andre støtta ho i dramaet og skjønte ikkje at eg ikkje ork til å deala med det medan eg kjempa mot kreft), og eg tenker om det er slik dei behandlar meg på det svakaste, kva potensielt kan dei gjera mot meg i framtida? Det finst så mange mennesker i verda og mange av dei er gode. Eg har færre vennar no enn før, men tenker det kjem fleire etterkvart. Eg trivst uansett betre i mitt eige selskap enn i dårleg selskap.

Anonymkode: 36280...781

[AnonymBruker]

Nei. Det er utilgivelig. Ikke vær desperat. Hold deg unna. Ha litt selvrespekt.

Anonymkode: badea...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva er målet ditt med det? 

Anonymkode: 89669...680

Hun har godt av å vite hvordan hun oppfører seg.

Hun kan ikke bare droppe meg hver gang livet mitt ikke går på skinner.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

[AnonymBruker]

Usikker. 

Kunne nok snakka med dei på ett litt upersonlig og overfladisk plan, og ellers ikke forventa all verdens av de, og det uten større problem. Vel utenom ho med typen som jobbet utenlands, der virket det generelt til å vere en skrue løs, tenker ho har brukt opp alle de andre rundt seg og må begynne på ny, ho forsvinner nok fort om ho finner en større sirkel rundt seg, OM du ikke er underholdende nok. 

Men. Det kan jo tenkes att dette er noen år siden, de kan ha modnes over åra og faktisk blitt mer erfarne og ok mennesker å forholde seg til. 

Vil du ha de innatt i livet ditt da? Det er jo det viktigste? Dette må du jo kjenne på selv. 

 

 

Anonymkode: c41cf...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For mange år siden var jeg involvert i en motorsykkelulykke og lå på sykehus hardt skadd.

Den ene venninnen min droppet meg allerede etter 5-6 uker, fordi hun mente jeg var sutrete og kunne ikke forstå at jeg hadde skadet meg så alvorlig at jeg fremdeles var sengeliggende når jeg kom hjem.

Hun var veldig lykkelig pga ny type og baby på vei, og kunne ikke omgi seg med folk som var negative, skrev hun i en sms.

Den andre vennen droppet meg etter et par måneder og jeg hørte ikke noe før jeg møtte henne på gaten 4 år senere, og da sa hun til meg at det var jo ikke vits å besøke meg for jeg "lå jo bare der", men nå som jeg var oppe og gikk ville hun gjerne ta opp igjen vennskapet.

For et par måneder siden kontaktet "den lykkelige" venninnen meg ut av det blå og lurte på om vi kunne være venner igjen, fordi hun var skilt og følte seg ensom.

Hun beklaget og mente at hun hadde vært en dårlig veninne, og unnskyldte seg med at hun ikke forstod hvor alvorlig skadet jeg var den gangen.

Den andre veninnen som trodde jeg "bare lå der", gjenopptok jeg vennskapet med den gangen og var glad for det, men da jeg mistet min lillebror i mars i fjor, ghostet hun meg igjen kort tid etter at han døde.

I julen kontaktet hun meg fordi hun savnet meg, og skrev at hun hadde masse tid til meg nå, fordi mannen hadde begynt å jobbe i utlandet og var hjemme kun én uke pr mnd.

Hva hadde dere gjort?

Gitt de en sjanse?

Skjelt de ut?

 

Anonymkode: 438c1...72c

Dette er ikke ekte venner. Du fortjener bedre!!

Anonymkode: 985a8...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Usikker. 

Kunne nok snakka med dei på ett litt upersonlig og overfladisk plan, og ellers ikke forventa all verdens av de, og det uten større problem. Vel utenom ho med typen som jobbet utenlands, der virket det generelt til å vere en skrue løs, tenker ho har brukt opp alle de andre rundt seg og må begynne på ny, ho forsvinner nok fort om ho finner en større sirkel rundt seg, OM du ikke er underholdende nok. 

Men. Det kan jo tenkes att dette er noen år siden, de kan ha modnes over åra og faktisk blitt mer erfarne og ok mennesker å forholde seg til. 

Vil du ha de innatt i livet ditt da? Det er jo det viktigste? Dette må du jo kjenne på selv. 

 

 

Anonymkode: c41cf...fa3

Jeg ble jo ghostet for 10 måneder siden av hun med mann i utlandet, som også trodde at jeg bare "lå der" for 16 år siden, og i julen ønsket hun kontakt og stilte ikke ett spørmål til meg, men skrev kun at hun savnet meg.

Det hadde jo vært på sin plass å i det minste spørre hvordan jeg har det etter at min lillebror gikk bort i fjor.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

[AnonymBruker]

"Beklager. Det har vært så mye i livet mitt nå, så jeg har nok med meg og mitt. Håper du finner noe meningsfult å fylle dagene med mens han er borte."

 

Anonymkode: 674c4...04e

[AnonymBruker]

Må bare si meg enig med de fleste andre - nei, jeg hadde ikke tatt tilbake slike tidligere venner.

Har erfaring med det selv. En venninne jeg hadde stått veldig nær i flere år begynte å skvise meg ut i div. sammenhenger, og forklarte også hvorfor, som var helt urimelig, noe jeg også var veldig tydelig med henne at det var. Hadde ikke kontakt overhodet på... husker ikke hvor lenge, et år, kanskje. Så tok hun kontakt, unnskyldte seg så mye, sa det hadde vært helt idiotisk av henne, og ba pent om jeg kunne tilgi henne. Så ble vi venner igjen, tilsynelatende var den nære, gode kontakten vi hadde hatt tilbake. Mitt liv endret seg noe, og det var visst helt feil for henne, så da nektet hun å ha med meg å gjøre i visse situasjoner. Samme gjentok seg, hun kom tilbake, hadde visstnok en gang for alle forstått hvor umodent dette var av henne. Vi jobbet en stund for å få tilbake tillit. Så gikk det ganske mange år, hvor begge to støttet hverandre om det var noe og vennskapet tilsynelatende var godt og nært, med gode samtaler og mye humor også. Hun opplevde så noen enormt tøffe år, hvor jeg støttet henne, hver eneste dag over flere år. Og når hun hadde kommet seg på beina igjen, nei, da kunne hun visst ikke ha mer med meg å gjøre, for jeg minnet henne om alt det negative hun hadde opplevd, og siden jeg ikke hadde fått "alt jeg ville ha meg i livet", mens hun da mente hun hadde fått alt hun ville, så kunne hun visstnok ikke nyte sitt liv og sin lykke om hun skulle vite at jeg savnet det hun hadde fått (dette var ikke noe jeg snakket særlig om, og ikke på en negativ måte), tvert om var jeg oppriktig glad på hennes vegne og aldri sjalu på henne. Så hun kuttet meg ut. Da fant jeg ut at nok var nok. Burde ha forstått det før, men det gjorde jeg tydeligvis ikke.

Spol x antall år frem i tid, så møttes vi tilfeldig, hun hadde da fått en del problemer i sitt liv, og da var det ikke måte på hvor mye hun måtte fortelle meg i fortrolighet der på gaten, og ville at jeg skulle komme på besøk en gang (men ingen konkret invitasjon, ingen unnskyldning for det hun hadde gjort). Jeg fulgte aldri opp. Et partre år etter dette, forholdsvis nylig, møttes vi igjen helt tilfeldig, og da snakket hun på ut og innpust om alle sine problemer i en halv time, før jeg tror hun innså hva hun holdt på med. Jeg lyttet høflig, viste forståelse, men involverte meg ikke utover det (hadde uansett ikke kommet til med særlig kommentarer fordi hun pratet absolutt hele tiden). Og brått så gikk hun, og har heller ikke forsøkt å ta kontakt etter dette.

Det er tydelig at hun ønsker en kontakt, men hun har vist så mange ganger at hun ikke er til å stole på, at det løpet er kjørt for min del. De to siste tilfeldige møtene har også vist at hun egentlig bare vil ha vennskapet når hun selv sliter med ting. I sommer fant jeg i tillegg ut at en annen person som egentlig ønsker kontakt med meg sier at hun "ikke kan", hvis hun skal beholde vennskapet til henne. Så hun driver tydeligvis med intriger langt utover det hun holdt på med før.

Veldig synd, for dette var en gang min nærmeste venninne. Men neste gang hun ev. forsøker å bruke meg som søppelbøtte for egne problemer og frustrasjoner, da kommer jeg til å si fra at det har jeg ikke tid til å høre på.

 

Så min erfaring er at så lenge den som svikter ikke selv på det tidspunktet hadde større problemer som vedkommende ikke hadde fortalt om, men som var egentlig årsak til at de kuttet kontakten, så har det ingen hensikt å ta tilbake de som svikter en. Spesielt ikke de som svikter fordi de bare vil være medgangsvenner! For disse vil svikte igjen, som regel. Og når det skjer er det langt tøffere å komme over enn første gang.

Ts, bruk heller energien din til å utvide nettverket ditt. Det er så mye hyggelige folk der ute, at det er verdt å bruke tid på å bli kjent med andre for å få oppriktige og gode venner, selv om deg kan være tøft å føle seg ensom inntil man har fått nye venner.

Anonymkode: 6b06d...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hun har godt av å vite hvordan hun oppfører seg.

Hun kan ikke bare droppe meg hver gang livet mitt ikke går på skinner.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c

Så du vil egentlig ikke ha henne tilbake, bare kjefte på henne? 

Hvis det er 16 år siden dere var close, er det ikke rart hun ikke spør om hvordan du har det etter et nært dødsfall. Det er langt over grensa. Det er et liv siden sist. Folk rekker å bli ferdig med ungdomsskolen, bo i utlandet, ta mastergrad, gifte seg, få tre barn, skille seg, bytte jobb 3 ganger på den tiden. Dere er fremmede nå. Juster forventningene deretter så kan dette bli hyggelig. Men du høres ut som du går all inn fra første stund. Husk at selv om du har hatt det vanskelig og lite har skjedd, har hun hatt et liv. Om du ikke er så kategorisk på all inn eller all out synes jeg det virker som en fin ting å ha en perifer bekjent man kan skravle overflatisk med. Men det krever at du drives av et ønske om sosial omgang og ikke hevn, og at forventningene til intensiteten og lojaliteten jekkes ned. Tenk på henne som en nbo du kan slå. av en prat med i ny og ne, ikke en du snakker om hvor tungt du har det til. For det vil hun ikke høre, og hun vil heller ikke henvende seg til deg når hun har det tøft selv. 

Anonymkode: 89669...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For noen år siden ble det ene barnet mitt utsatt for et seksuelt overgrep. Jeg fortalte dette til to av mine nærmeste venner. Hadde det fryktelig vanskelig. Etter det har jeg ikke hørt et ord fra noen av dem.

Anonymkode: b27bb...c5b

Jeg hadde blitt skremt og følt meg utilpass, hvis du hadde fortalt meg noe så detaljert. Du trenger ikke å utbrodere hva som har skjedd, spesielt med hensyn til datteren.

Folk har for høye forventninger til hva man skal snakke om til venner. For det første er ikke det rart at folk sliter med å holde på venner, hvis man tror det er greit å utbrodere hele livshistorien sin. For det andre, så kan det skape en reaksjon til den andre part, hvis man har vært utsatt for noe selv. Det er en forsvarmekanisme, ikke egosentrisme. 

Jeg kan fint si til venner at jeg er i en vanskelig periode i livet, eller at jeg har PTSD - men jeg utbroderer ikke detaljer. Det snakker jeg med psykologen min om. For noen kan det være heftig kost, og ikke noe man kan forvente at den andre tåler. 

 

Anonymkode: 0f78b...a63

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg på en måte dumpet. Hun er litt sånn kritisk person som man ikke kan betro seg til. Jeg fikk en psykisk syk datter og livet ble veldig vanskelig, jeg ble utbrent...Samtidig ble hun innlagt på sykehus. Vi mistet kontakt før hun ble innlagt. Men hun følte nok at jeg hadde sviktet. Men JEG hadde det jo og vanskelig, og trengte reelle venner, og ikke en som bablet videre om ting og var selvfokusert, kritisk.

Det er vel kanskje slik at folk ikke kutter deg ut bare fordi du har det vanskelig. Kanskje var dere ikke så gode venner? 

Vi har fått kontakt nå igjen. Hun vet at jeg stod i veldig vanskelige ting da hun selv gjorde det også. Jeg tror vi er nærere nå, og begge har vokst som mennesker..

Nå har jeg veldig gode venner som var der, da jeg følte for å gjøre sirkelen mindre. Men jeg har nå større kapasitet og vil gjerne inkludere flere. Jeg har mye å gi nå, og jeg har plass til flere når det ikke stormer hos meg selv og jeg ligger på bunn.

 

Anonymkode: 14a0d...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde blitt skremt og følt meg utilpass, hvis du hadde fortalt meg noe så detaljert. Du trenger ikke å utbrodere hva som har skjedd, spesielt med hensyn til datteren.

Folk har for høye forventninger til hva man skal snakke om til venner. For det første er ikke det rart at folk sliter med å holde på venner, hvis man tror det er greit å utbrodere hele livshistorien sin. For det andre, så kan det skape en reaksjon til den andre part, hvis man har vært utsatt for noe selv. Det er en forsvarmekanisme, ikke egosentrisme. 

Jeg kan fint si til venner at jeg er i en vanskelig periode i livet, eller at jeg har PTSD - men jeg utbroderer ikke detaljer. Det snakker jeg med psykologen min om. For noen kan det være heftig kost, og ikke noe man kan forvente at den andre tåler. 

 

Anonymkode: 0f78b...a63

Når man sier man har ptsd eller er i en vanskelig periode, forventer folk da å høre hva som har skjedd, eller så spør de.

Ts

Anonymkode: 438c1...72c