Noen her som angrer på å ha fått barn? Hvorfor angrer du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har valgt det bort, nå er eggene gått ut på dato og jeg har aldri angret. Jeg hadde heller aldri det ønsket og føler meg veldig fanget sammen med barn. De krever virkelig HELE deg, og som en relativt kraftig introvert blir det for mye for meg. Jeg har vært tett på 4 barn i familien i deres oppvekst, er glad i dem, men det fikk meg aldri til å ønske det livet selv. Heller motsatt. Samme hvor glad jeg er i dem så har jeg behov for altfor mye tid alene til å orke egne barn. Ser også hvor travelt samfunnet er og hvor mange som sliter seg ut og tenker det aldri lå i kortene for meg. 

Anonymkode: a63d1...1fc

Det er et interessant fenomen på gang her på KG. I tråder som liksom omhandler barnløshet så går de barnløse skriftlig til angrep når noen med barn skriver noe i tråden. Innlegget jeg siterer er ikke relevant i denne sammenhengen, allikevel går ingen til angrep på henne. 

Hva kommer dette av? 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig mange her med dårlig leseforståelse, (håper ikke det har gått i arv til ungene deres)

Spørmålet til TS var til de UTEN BARN!

 

Anonymkode: 610b4...0cd

dette er et typisk svar i tråder jeg refererer til. (Bare at denne brukeren sliter selv med leseforståelsen). 

Poenget mitt: alle svar burde være velkomne.

Anonymkode: d5177...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du klarer ikke skrive et eneste innlegg om temaet uten å komme med et nedlatende sleivspark? 

Hvorfor er alle som tar andre valg enn deg late, eller ressurssvake? Hvilken nerve treffer dette temaet? 

For faktum er at karrieren og egne interesser nettopp er mye av årsaken til at jeg, og stadig flere, ikke får barn. Ikke bare er vi da ganske ressurssterke, og har et nettverk vi ønsker å prioritere å bruke tid på. Men vi er også mentalt og emosjonelt modne nok til å reflektere over hva som er det riktige valget for oss. 

Jeg ønsker egentlig ikke å komme med sleivspark tilbake. Men faktum er faktisk at det fødes mange flere barn i lavere sosiale lag. Så du bør virkelig revurdere egne argumenter i denne tråden. 

Anonymkode: a9c98...943

For å være ærlig, så leser jeg hennes og dine innlegg annerledes, og det er nettopp deg jeg tolker som triggeret her. Hun du siterer skriver banale ting men de er jo sant. Du derimot blir provosert av at noen på nettet påstår at barna vil kreve mental modenhet av en person, som nesten ingenting annet i livet?  Kanskje du vil snakke om det? Hører du veldig ofte at du ikke er mentalt moden nok for å bestemme deg om du vil eller ikke vil har barn? 🙃 Ikke ta det personlig. Ikke alle som får barn, er mentalt modne for å få barn, det sier jo selv at det er ingen selvfølgelighet. Samtidig, og her er jeg enig, det er få ting som krever så mye av en person, som det er å ha et konstant ansvar for en annen persons sin vel. 

Anonymkode: 78980...998

[got2go]

Irak skrev (15 timer siden):

Jeg har ikke angret på at jeg har fått barn. Har to barn jeg selv har født og en datter (niese). 

Barn nr 1: Var planlagt og veldig ønsket.

Barn 2: Planlagt og ønsket også, dog hadde barnefar litt vel mange utfordringer som gjorde at jeg gruet meg til at barnet skulle bli født. Tenkte at babyen min hadde det trygt og godt i magen min. 

Min eldste jente flyttet til meg når hun var seks år, og vært min jente siden ❤️

Jeg har aldri angret på noen av dem. Alle tre var svært ønsket fra min side. 

Det som var spesielt vanskelig var når min førstefødte datter ble alvorlig psykisk syk. Heldigvis er hun på et mye bedre sted idag. 

Det verste med å være mamma er at man klarer ikke å beskytte barna sine mot alt som er vondt. Det har jeg kjent på urettferdigheten i mange ganger. Så det er det viktig å være forberedt på. Er ingen som kan fortelle deg dette. Et trygt barn er et robust barn. Kjærlighet gir trygghet og styrke. Det er det viktig å minne seg på 💕 Alle barn fortjener kjærlighet ❤️ 

Strengt tatt ikke relevant for tråden men ok

[AnonymBruker]

Angret vel egentlig aldri før dattera ble 13. Nå er det bare om å gjøre å overleve frem til hun blir myndig og forhåpentligvis litt lettere å leve sammen med. Tror jeg har et litt over gjennomsnittet stritt tenåringsbarn da.

Anonymkode: 7bdfa...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nei aldri angret på det. Selv om jeg har hatt hoved ansvar alene. Vært tøffe perioder med trang økonomi . Men ville aldri byttet bort de årene med noe annet ❤️Nå er sønnen voksen å flyttet ut. Savner den tiden.

Anonymkode: e1bca...ac0

Det var opprettet en tråd hvor de som angret skulle svare og si hvorfor. Folk driter vel i at du ikke angret. Lag en tråd for de som ikke angrer. Jeg kom hit for å lese om de som angret, ikke dem som ikke angret. 

Anonymkode: 97957...dda

[AnonymBruker]

Jeg angrer minst 5 ganger hver dag. Har 2 under 2 og det er helt jævlig. Hadde jeg kunne skru tiden tilbake hadde jeg kun fått 1 barn. Jeg er 38 år så er også mer sliten enn det jeg var i tidlig 30 åra. Er veldig glad jeg ikke fikk bar i 20 åra for da jobbet jeg med karrieren min og reiste masse! Men man mister seg selv som mor, jeg liker ikke hun jeg ser i speilet fordi jeg kjenner henne ikke igjen. I tillegg synes jeg A4 livet er ekstremt skuffende kjedelig. 

Anonymkode: cfef0...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, aldri! Barn er meningen med livet. 

Anonymkode: 687c9...8e4

Med ditt liv. Barn er ikke meningen for alle. Selv vet jeg ikke om jeg vil ha barn, jeg ønsker meg barn, men samtidig ikke. Livet uten barn er herlig, er redd jeg vil angre når livet blir helt forandret. 

Det er ingen som lever et liv uten mening, kun fordi de ikke fikk barn, eller ikke kunne få barn. For en ussel ting å skrive. 

Anonymkode: 97957...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvorfor skal du ha barn når du ikke har lyst på barn? Det er ingen lov som sier du må få barn, det er ingen regel, ingen krav. Du har lov til å tenke selv hva du ønsker og har du ikke lyst på barn lar du vær å få barn. Ingen må følge saueflokken blindt om en ikke har noe stort ønske om det.

Anonymkode: 86dee...420

 Hvorfor skal du spise sjokolade eller drikke alkohol? Hvorfor skal du ditt og hvorfor skal du datt. Du trenger ikke å belære oss we know!

Anonymkode: cfef0...be5

[AnonymBruker]

Selvsagt ikke, hvorfor skulle man ha angret på det. 

Anonymkode: 1bc87...0bd

[Try87]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har jo skapt problemet selv(hehe, både på den ene og andre måten). Du må hverken ta ungen hver gang, lese 30 bøker daglig eller ligge timesvis på et gulv og leke. Jeg har fire unger(angrer ikke på noen av dem, skulle gjerne hatt flere), og jeg gjør ingen av delene. Ungene mine vet at voksne ikke leker med lego og barbie. De vet også at de ikke alltid får viljen sin på hvem av foreldrene som gjør hva. De vet også at vi leser 1 bok daglig. Aldri mer. Det kalles oppdragelse og grensesetting. Vi leker gjerne gjemsel, tikken, fotball og andre ting voksne også synes er gøy, men som regel må ungene leke alene eller med andre unger. 

Anonymkode: ee868...7f4

Ingen bryr seg om hvor flink du er med dine 4 unger! La nå dama ha en mening uten å bli møtt av mamma politiet! Huff ser for meg at du er hun som bare snakker om de stygge barna sine og som ingen inviterer på fest! 

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvsagt ikke, hvorfor skulle man ha angret på det. 

Anonymkode: 1bc87...0bd

Sliter du med leseforståelse?

[AnonymBruker]

Det å være veldig dømmende og netlatende når folk drister seg til å være ærlige med hvordan de har det, bidrar til er samfunn med mye synd og skam. Det er skadelig for mental helse og alle vet vi at for å forebygge depresjoner og selvmordstanker, må det være rom for å snakke om ting uten fare for å settes i gapestokken. Så til de som skal shame, tenk dere om! De er ikke dårlige mødre, eller dårlige mennesker og selvsagt er de glad i barna sine selv om de i etterpåklokskapens lys hadde tatt et annet valg. Om min egen mor hadde sagt det samme, hadde jeg fortsått henne, ikke dømt henne. Jeg vet jo at hun elsker meg, men at det kan ha vært et slit, det betvilet jeg ikke

Anonymkode: 49529...b3a

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, og det synes jeg er fantastisk, og ville valgt det om igjen. Derimot har jeg valgt bort å få egne barn, også basert på hvor mye jobb jeg vet at det er med barn, siden jeg er stemor (og tante). Og hvor vanskelig det er å være en god omsorgsperson når jeg er syk (kompleks PTSD), og at nå som jeg endelig er frisk nok til å ha det bra (etter tjue år hvor jeg har vært kjempesyk), skal jeg ikke få et barn som begrenser meg i karriere osv, nå som jeg endelig har begynt å få litt livskvalitet (er i begynnelsen av 30-årene).

   Moren min sier det er mulig jeg kommer til å angre på å ikke få egne barn. Det kan godt hende, men man kan alltid angre på valg man tok og tenke at gresset er grønnere på den andre siden. Men det vet man aldri.
   

Anonymkode: 871b3...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er lett å sitte og si at nei, jeg skulle heller bodd alene i en hytte i skogen eller levd et fantastisk karriere- og singelliv i en storby, reist verden rundt på heltid osv.

Faktum er at hvis du hadde gjort det, så ville du kanskje angret på det også. Alle valg koster.

De aller fleste normale mennesker med OK ressurser angrer selvsagt ikke på at de fikk barn. Det er jo de menneskene de elsker mest på jorda. Det er krevende til tider, men det gir så mye mer tilbake. 
 

Men hvis man bare vil sitte i sofaen og se på Netflix hele livet (som noen skrev over her) så burde man selvsagt ikke få barn. (Eller ha partner eller en krevende jobb, for den saks skyld). Man bør jo ha en viss emosjonell modenhet og et ønske om å både vise omsorg og å få være med på den fantastiske reisen det er å se et lite barn utvikle seg til en klok og ansvarsfull voksen. 
 

Uten det er det bedre å la være.

Anonymkode: adcd0...7ae

At trådstarter spør om erfaringene til de som angrer på at de fikk barn, ogt at tråden er full av foreldre som bare MÅ fortelle om hvor glad de er i barna sine, bare bekrefter fordommene om at en stor gruppe av de med barn er ufordragelige mennesker, og at de ikke kan lese, og at de tror at verden handler om de. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor klage på noe du legger opp til selv, og kan i stor grad forandre?

Du hater mammarollen, fordi du setter ikke tydelige grenser for barnet. Hvis ikke du oppsøker veiledning, vil barnet fange det opp.

Anonymkode: 57aba...866

Noe dette innlegget også beviser.  Jeg lurer på hva slags monster det er du holder på med å oppdra. 

Anonymkode: 6cc5a...8e9

[AnonymBruker]

got2go skrev (7 minutter siden):

Sliter du med leseforståelse?

Hvorfor spør du om det?

Anonymkode: 1bc87...0bd

[AnonymBruker]

got2go skrev (6 minutter siden):

Sliter du med leseforståelse?

Du siterer en forelder. Se for deg at du prater til en ung tenåring som har falt for en popstjerne. Sterke meninger, men mentalt sett er det ingen hjemme. 

Anonymkode: 6cc5a...8e9

[got2go]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor spør du om det?

Anonymkode: 1bc87...0bd

Hvorfor tror du?

[AnonymBruker]

got2go skrev (3 minutter siden):

Hvorfor tror du?

Jeg tror ingenting, jeg spør. Sliter du med oppfattelsesevnen din?

Anonymkode: 1bc87...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å være ærlig, så leser jeg hennes og dine innlegg annerledes, og det er nettopp deg jeg tolker som triggeret her. Hun du siterer skriver banale ting men de er jo sant. Du derimot blir provosert av at noen på nettet påstår at barna vil kreve mental modenhet av en person, som nesten ingenting annet i livet?  Kanskje du vil snakke om det? Hører du veldig ofte at du ikke er mentalt moden nok for å bestemme deg om du vil eller ikke vil har barn? 🙃 Ikke ta det personlig. Ikke alle som får barn, er mentalt modne for å få barn, det sier jo selv at det er ingen selvfølgelighet. Samtidig, og her er jeg enig, det er få ting som krever så mye av en person, som det er å ha et konstant ansvar for en annen persons sin vel. 

Anonymkode: 78980...998

Når vi er inne på mental modenhet... 

Anonymkode: a9c98...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, fra et rent egoistisk ståsted angrer jeg. Barna var ønsket og alt var fint. Tredjemann veltet lasset fullstendig. Jeg klarte ikke lenger jobbe for å nå mål i karrieren min, som jeg hadde tatt utdanning og jobbet hardt for. Jeg var så nære flere toppjobber. Alt handlet etterhvert om å få hverdagen til å gå rundt, og gi barna gode dager. Barna er større nå, men jeg kom aldri i gang med jobblivet noe særlig igjen. 

Anonymkode: 42a90...cc1

Signerer denne. Barn nr 3 veltet lasset fullstendig. Var også et utrolig dårlig valg å flytte fra relativt lettstelt tomannsbolig på 125 kvm2 til stor enebolig og stor hage med 3 barn. Arbeidsoppgavene tar aldri slutt og den dårlige samvittigheten gnager alltid. Både far og jeg er i full jobb uten mulighet for fleksitid eller hjemmekontor, det gjør jo også alt enda mer vanskelig og krevende. 

Anonymkode: b5a45...bad