Noen her som angrer på å ha fått barn? Hvorfor angrer du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For å være ærlig: 

Jeg angrer på både valget av mann, det å få barn, hund og karriere - alt ettersom. Jeg merker at mye har med hormonelle svingninger å gjøre. 

Jeg er evig takknemlig for livet mitt, og har et godt liv på absolutt alle måter. Jeg elsker barna mine, og hadde gjort alt for dem. 

Men om jeg fikk sjansen til å gjøre alt på nytt skal du ikke se bort fra at jeg hadde dritt i hele jævla samfunnet og alt A4-livet medfører, og bodd alene i en liten hytte langt ute i skogen. Der skulle jeg levd av whatever jeg måtte selge mine dyrekjøpte timer for, så jeg hadde nok til å fø meg selv, og fylle lageret mitt med bøker, kaffe, rødvin og garn,og levd lykkelig alle mine dager alene. 

Anonymkode: c607d...9cb

Artig å høre at flere fantaserer om hytte i skogen. Min er toppen 20 kvm. Den er av tømmer. Det er strikketeppe på ENKELTsengen min. Det er stearinlys, peis, fillerye på gulvet. Det er en vedovn til å lage mat. Det er strøm, men ellers ikke noe mer. Det er stille og rundt hytten er det tett med trær. Der bor jeg i fantasien når jeg har lagt meg etter utmattende dager

Anonymkode: 49529...b3a

[AnonymBruker]

Angrer pga all utestengingen som foregår. 

Anonymkode: 7a354...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Angrer ikke, men hadde valgt å være barnløs om jeg hadde kommet til det veiskillet igjen.

Anonymkode: 9a659...916

Dette var et godt svar.

Jeg angrer ikke på barna i den forstand at jeg er glad for at de som individer er her. Men hadde jeg levd på nytt med den kunnskapen jeg har i dag, så hadde jeg ikke fått barn på nytt hvis det var tilfeldige barn jeg kom til å få.

Det man ikke klarer å forutse før man har stått i det, er hvor knugende ansvaret for andre mennesker kan være. Akkurat det klarer du ikke å forberede deg på.

Anonymkode: 6bf7c...0e4

[AnonymBruker]

Det er lett å sitte og si at nei, jeg skulle heller bodd alene i en hytte i skogen eller levd et fantastisk karriere- og singelliv i en storby, reist verden rundt på heltid osv.

Faktum er at hvis du hadde gjort det, så ville du kanskje angret på det også. Alle valg koster.

De aller fleste normale mennesker med OK ressurser angrer selvsagt ikke på at de fikk barn. Det er jo de menneskene de elsker mest på jorda. Det er krevende til tider, men det gir så mye mer tilbake. 
 

Men hvis man bare vil sitte i sofaen og se på Netflix hele livet (som noen skrev over her) så burde man selvsagt ikke få barn. (Eller ha partner eller en krevende jobb, for den saks skyld). Man bør jo ha en viss emosjonell modenhet og et ønske om å både vise omsorg og å få være med på den fantastiske reisen det er å se et lite barn utvikle seg til en klok og ansvarsfull voksen. 
 

Uten det er det bedre å la være.

Anonymkode: adcd0...7ae

[AnonymBruker]

Man må rett og slett realistisk se på seg selv, partneren og kommende besteforeldre, og se om dere har ressurser til å oppdra et barn. Får du noe som helst hjelp i hverdagen? Klarer du og partnere være et team gjennom vanskelige tider? Klarer besteforeldrene stille opp med henting og levering i barnehagen, i ny og ned, av og til helgovernatting? Det vil i så fall hjelpe massevis. Men hvis planen din er å klare absolutt alt selv, og gjerne kombinere barn med krevende jobb og karrièreambisjoner, samt oppussing av hus, så blir det fort veldig slitsomt. Ikke overvurder deg selv (det gjorde jeg).. 

jeg har to barn, de begynner å bli større og jeg angrer ikke. Men jeg angrer at jeg fikk de så pass tett, det er 2,5 år imellom mine, og uten så mye hjelp utenfra, så var det noen veldig harde år der. Ikke er de supergode venner uansett, de er av forskjellige kjønn, og det er mer krangling enn vennskap. Pluss at kroppen min tålte dårlig to så pass nærme graviditeter, det tok mange år før jeg kom meg tilbake til bedre form, også fysisk, og ikke bare mentalt på grunn av mangel på søvn over lang tid. Men angre, nei, livet blir beriket på et helt annet måte, av barn, det ville jeg ikke være foruten. 

Anonymkode: 78980...998

[AnonymBruker]

Nei, aldri! Barn er meningen med livet. 

Anonymkode: 687c9...8e4

[AnonymBruker]

Det som gjør at jeg angrer litt, er jo at man blir så låst. Har jo nesten ingen fritid lenger. Det blir fryktelig dyrt å reise når man er 4 og ikke bare 2. 

 

Anonymkode: d1473...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg synes det er alt for krevende og vanskelig!

har en 3-åring som jeg egentlig bare vil flykte fra. Takler dårlig å alltid ha forpliktelse til den ungen. Jeg vil bare være i fred, se tv, ha det ryddig og daffe!

istedet er det et helvettes kjør med 3-delt turnusjobbing som sliter meg ut, en unge som KUN vil at jeg skal gjøre alt (far er superflink, men alltid hyling hvis jeg er hjemme og far tar barnet). Er så drit lei av å ligge timesvis på gulvet for å bygge lego, leke med bilder, lese 30 bøker daglig (minst!!)! 
 

Barnet krever oppmerksomhet hele våkne tiden, får ikke sitte på do i fred uten at det står utfor å hyler og banker på døra.

jeg er utslitt og hater mammarollen. Skal aldri få fler barn!!

Anonymkode: e3750...a11

Det blir bedre når de blir større hvis du ikke liker denne småbarnsfasen. Hold ut og gi deg selv pusterom ved å dra ut av huset på ting som gir deg energi og glede. 

Anonymkode: 1c83a...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det blir bedre når de blir større hvis du ikke liker denne småbarnsfasen. Hold ut og gi deg selv pusterom ved å dra ut av huset på ting som gir deg energi og glede. 

Anonymkode: 1c83a...fab

For en god del av oss ble det ikke bedre å ha tenåringer. Langt i fra.

Selv om det ble bedre for deg så er det viktig å anerkjenne at en del folk har gått gjennom et mareritt du ikke hadde unnet din verste fiende.

Anonymkode: 6bf7c...0e4

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på å ha fått barn men jeg angrer på mannen jeg fikk barna med. Men ekteskapet er over (feirer snart 5 års jubileum) å barna er blitt voksne. Dog var det perioder når barna var yngre at jeg angret, det var mange heftige år å alle har vært ganske vanskelige oppgjennom. Det hjalp ikke med en syk far heller. 
Nå gleder jeg meg over barn og barnebarn  ❤️å er glad for at det er akkurat dem jeg har. 

Anonymkode: 478f9...d26

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på barna og ikke på antallet barn heller, men angrer på mannen jeg valgte å få barn med. Hvis det hadde vært mulig å skru tiden tilbake hadde jeg valgt en annen mann. Det har skapt mye unødvendig jobb, sorg, frustrasjon, utmattelse og sinne å ha barn med denne mannen. Jeg vil derfor råde alle til å tenke seg godt om hvilken mann/kvinne man velger å få barn med og ikke få barn dersom man ikke vet om man vil eller få barn av hensyn til partners ønske. Det er for mye jobb og for mye av livet til å forsvare et slikt valg når man kun lever en gang.

Anonymkode: 1c83a...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For en god del av oss ble det ikke bedre å ha tenåringer. Langt i fra.

Selv om det ble bedre for deg så er det viktig å anerkjenne at en del folk har gått gjennom et mareritt du ikke hadde unnet din verste fiende.

Anonymkode: 6bf7c...0e4

Tenåringer er nok like slitsomt, men årene mellom 5-10 år er ganske fine.

Jeg undergraver overhodet ikke det personen beskriver. Det må være forferdelig å ha denne følelsen hele tiden. Det var derfor jeg skrev hun skulle ta seg pauser og komme seg ut av huset.

Anonymkode: 1c83a...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei, aldri! Barn er meningen med livet. 

Anonymkode: 687c9...8e4

Nope...meningen med livet er å ha et gidy liv på sine egne premisser, uavhengig av om det innebærer barn eller ikke. For noen er barn meningen med livet  andre grøsser av tanken på å få egne barn 

Anonymkode: e0ab1...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nope...meningen med livet er å ha et gidy liv på sine egne premisser, uavhengig av om det innebærer barn eller ikke. For noen er barn meningen med livet  andre grøsser av tanken på å få egne barn 

Anonymkode: e0ab1...be7

*Godt liv , mente jeg 

Anonymkode: e0ab1...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg synes det er alt for krevende og vanskelig!

har en 3-åring som jeg egentlig bare vil flykte fra.

jeg er utslitt og hater mammarollen. Skal aldri få fler barn!!

Anonymkode: e3750...a11

Hvorfor klage på noe du legger opp til selv, og kan i stor grad forandre?

Du hater mammarollen, fordi du setter ikke tydelige grenser for barnet. Hvis ikke du oppsøker veiledning, vil barnet fange det opp.

Anonymkode: 57aba...866

[AnonymBruker]

Angrer ikke barna, de er de viktigste jeg har. Den katten jeg ble overtalt til at vi "trengte" derimot... Er vel ikke en katt som har det bedre, men vurderer å kreve månedsleie for rom og losji. 

Anonymkode: 991e5...589

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som har angret på barnet.

Men mange som har angret på å velge å få barn. På grunn av partner, utfodringer man ikke så, med mer. I alle fall i faser av livet. De fleste har jo også bedre perioder, og trives bedre i andre livsfaser. 

Jeg har vært usikker, men valgte det til slutt bort. Jeg har så mye glede i livet mitt, mye frihet. Jeg har karriere og interesser som ville måttet bli satt til siden om jeg valgte livet med barn. Jeg er dels introvert, har mye behov for ro, ville blitt spist opp noen konstant krevde noe av meg. Jeg er også en person som "bærer hjertet utenpå kroppen" når noe eller noen betyr mye for meg, så jeg tror et eget barn ville spist opp for mye av meg også her. 

Men jeg skulle veldig gjerne hatt voksne barn, og barnebarn etterhvert. Det tror jeg ville tilført livet mye ekstra. Så min eneste sorg er at jeg aldri kan dekke opp til storfamilien i høytider, dra på familieturer og slikt. Men der har jeg alltid minnet meg selv på at slike garantier har man ikke uansett. 

Anonymkode: a9c98...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Angrer ikke barna, de er de viktigste jeg har. Den katten jeg ble overtalt til at vi "trengte" derimot... Er vel ikke en katt som har det bedre, men vurderer å kreve månedsleie for rom og losji. 

Anonymkode: 991e5...589

"lille snylter", ja 😂 Hun er god og varm, sover og koser seg, spiser godt, får ren do og friskt vann hver dag. Har en kasse med leker, egen seng. Tar en runde i huset, klorer på den nye sofaen, spyr på det lyseste teppet...

Men hun er verdt det som selskap, da hun tross alt er stille, ikke får trassanfall, ikke vekker meg om natta, med mer. 

Anonymkode: a9c98...943

[AnonymBruker]

De få gangene jeg angret var da Russland invaderte Ukraina og da trump vant for andre gang. 
 

Barna er fortsatt små og jeg krisemaksimerer. 
 

Jeg elsker å være mor og vil det beste for barna mine. 

Anonymkode: a87c9...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor klage på noe du legger opp til selv, og kan i stor grad forandre?

Du hater mammarollen, fordi du setter ikke tydelige grenser for barnet. Hvis ikke du oppsøker veiledning, vil barnet fange det opp.

Anonymkode: 57aba...866

Jeg har ikke barn, så har vel ikke rett til å uttale meg..

Men hvorfor må mammapolitiet alltid blande seg i en tråd der folk bør få rom for å være dønn ærlige om følelser knyttet til dette? 

Anonymkode: a9c98...943