Jeg liker det ene barnet mitt bedre enn det andre.

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. Førstemann syns jeg var enkel å forstå behovene til fra han var baby, han er nå 3 år. Det andre barnet på 11 mnd syns jeg er vanskelig, det er generelt mye sutring og temperament. Jeg skjønner ikke alltid hva behovene er. Deg er jo ikke slik, er jo sikkert tegn , men for meg føles det som at hun plutselig er overtrøtt. Jeg prøver forskjellig, men ungen er sta og bruker «hundre år» på å sovne. Ved måltider er det mye sinne fordi jeg ikke forstår hva hun vil ha. Noen ganger går det opp et lys for meg å du ville bruke skje som storebror eller lignende. Jeg opplevde ikke slike ting med første jeg forsto han liksom bedre. 

Jeg har begynt å kjenne på at kjemien er bedre med dem første og jeg liker bedre å være sammen med han enn minste. 
 

Flere som føler det slik? 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har to barn. Førstemann syns jeg var enkel å forstå behovene til fra han var baby, han er nå 3 år. Det andre barnet på 11 mnd syns jeg er vanskelig, det er generelt mye sutring og temperament. Jeg skjønner ikke alltid hva behovene er. Deg er jo ikke slik, er jo sikkert tegn , men for meg føles det som at hun plutselig er overtrøtt. Jeg prøver forskjellig, men ungen er sta og bruker «hundre år» på å sovne. Ved måltider er det mye sinne fordi jeg ikke forstår hva hun vil ha. Noen ganger går det opp et lys for meg å du ville bruke skje som storebror eller lignende. Jeg opplevde ikke slike ting med første jeg forsto han liksom bedre. 

Jeg har begynt å kjenne på at kjemien er bedre med dem første og jeg liker bedre å være sammen med han enn minste. 
 

Flere som føler det slik? 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

Hei, dessverre ja. Har kjent litt på følelsen. Jeg forstår ikke eldste like mye som yngste. 

Er ærlig med meg selv om at jeg synes det er mer utfordrende å være med eldste nettopp pga denne kjemien som ikke er helt tilstede. Men det er jo ikke rettferdig, og jeg må jobbe med meg selv. Så det jeg gjør er å tilbringe mer kvalitetstid med eldste for å bli bedre kjent. For meg bunner det i at jeg ikke forstår hennes personlighet, men det har begynt å hjelpe seg nå ❤️

Anonymkode: be192...224

[AnonymBruker]

Så du liker det lette barnet best. Sjokk🙄

Jeg har noen bekjente hvor mor er ufør og de fikk et kjempeenkelt barn nr.1. Barnet sov masse fra start og var veldig rolig hele veien og veldig lett å oppdra. På tross av mors helseplager insisterte de på barn nr.2 fordi det skulle de nok klare. Dette barnet var helt vanlig, en del oppvåkninger som baby, sta, aktiv og mye trass. Mor fikk fødselsdepresjon fra start og taklet ikke gråt. Far måtte gjøre omtrent alt fra start og måtte stå i alle kamper. Han prøvde så godt han kunne å ta hensyn til mor, men hun ble aldri fornøyd. Det endte i skilsmisse. 

Dette var en anekdote, men det overrasker meg stadig at folk ikke skjønner at normale og friske barn ofte er krevende. Det er spesielt å like det "snille" best. 

Anonymkode: 7736a...8b2

[AnonymBruker]

Jeg har det dessverre også slik. Liker det minste barnet minst. Det barnet var imidlertid enkel som dagen var lang som baby og småbarn, rolig, sov godt, alltid blid. Han er skikkelig mammagutt og en flott fyr. Og likevel kjenner jeg mer kjærlighet og stolthet over eldste. (Men det kommer kanskje av at jeg fikk fødselsdepresjon som ikke ble behandlet, som gikk over i langvarig depresjon, forholdet røk og alt falt liksom i grus etter han ble født. Og selv om det selvsagt ikke er hans skyld overhodet, så føler jeg kanskje ubevisst at forholdet ikke hadde røket om ikke han hadde blitt født😭 Fælt som det enn høres ut. Og jeg er veldig glad i han, absolutt. Men eldste er nok favoritten. Men det viser jeg ikke utad, og det tror jeg faktisk helt genuint at de ikke merker heller. )

Anonymkode: daeb4...e75

[Snedig]

Dette er en av grunnene til at jeg er glad jeg bare har fått et barn. Har flere søsken selv og har alltid visst hvem av oss som er favoritten. 

[AnonymBruker]

Ja, har det på samme vis her. Men omvendt.
De har begge sine utfordringer på godt og vondt, men også hver sine gode kvaliteter og verdi.

Jeg velger å se på de gode sidene deres å legge det som kanskje irriterer meg langt bak. Ingen er perfekt, ei heller jeg. 

Sørger også for å gi de like mye kjærlighet, mammatid, ros, støtte og varm omsorg, men på den måten de foretrekker. 
De er to individer med ulik personlighet og ulike behov, min oppgave blir da å imøtekomme dette og hjelpe de som best jeg kan.

 

Anonymkode: 90de3...c4c

[AnonymBruker]

Jeg elsker og liker begge mine like mye, ingen favoritt. De er to helt forskjellig, en enkel og en vanskelig. 

Anonymkode: 98285...0a5

[AnonymBruker]

Rimelig spesielt å ikke like en baby. Du har bitte små barn, og de vil utvikle seg, og du vil bli amazed så mange ganger. Et barn er et univers i seg selv. 

Jeg har tre på 19, 21 og 26. Jeg har nok kjærlighet til alle de tre veldig ulike jentene mine. 

Anonymkode: 17152...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg elsker og liker begge mine like mye, ingen favoritt. De er to helt forskjellig, en enkel og en vanskelig. 

Anonymkode: 98285...0a5

Standardsvaret.

Anonymkode: 8ed3e...b48

[AnonymBruker]

Sånn er det vel når første barnet er et enkelt barn. Da blir nok overgangen fra ett til to barn ganske stor. Overgangen er nok ikke like stor dersom baby nummer to er en enkel unge og man sto i våkenetter, sutring, barnegråt og ammeutfordringer med den første ungen. 

Anonymkode: b5047...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så du liker det lette barnet best.

Barnet oppfattes ofte som lett nettopp fordi foreldrene klarer i større grad å tolke og forstå barnets behov. Det gjør at barnet blir lettere å håndtere. 

Anonymkode: aaa54...4a1

[AnonymBruker]

Ta her: å like og å røske er to forskjellige ting! 
Jeg kjenner meg bedre igjen i eldste og mindre igjen i nr to. Jeg forstår liksom ikke nr to like godt. Jeg tror jeg hadde likt eldste bedre selv om yngste var like enkel. Og det er litt vondt. 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta her: å like og å røske er to forskjellige ting! 
Jeg kjenner meg bedre igjen i eldste og mindre igjen i nr to. Jeg forstår liksom ikke nr to like godt. Jeg tror jeg hadde likt eldste bedre selv om yngste var like enkel. Og det er litt vondt. 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

Altså det skulle stå: TS her. Å elske og å like er to forskjellige ting. 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

[Brukerano]

Dere som opplever dette. Jeg håper dere virkelig jobber med dette, og virkelig gjør så dere ikke forskjellsbehandler. 
 

Jeg vet at mamma liker lillebror bedre enn meg. Og jeg skulle ønske mamma aldri hadde fått meg. Det utrolig kjipt å føle seg ikke ønsket. Jeg husker når jeg fikk vite at jeg var ett planlagt barn, og ble sjokkert. Og svaret var «hvorfor oppfører du deg som du ikke ville ha meg da?» svaret var at det ikke var som forventet å få barn. 

[AnonymBruker]

Brukerano skrev (4 minutter siden):

Dere som opplever dette. Jeg håper dere virkelig jobber med dette, og virkelig gjør så dere ikke forskjellsbehandler. 
 

Jeg vet at mamma liker lillebror bedre enn meg. Og jeg skulle ønske mamma aldri hadde fått meg. Det utrolig kjipt å føle seg ikke ønsket. Jeg husker når jeg fikk vite at jeg var ett planlagt barn, og ble sjokkert. Og svaret var «hvorfor oppfører du deg som du ikke ville ha meg da?» svaret var at det ikke var som forventet å få barn. 

Nei jeg bruker selvfølgelig mest tid på eldstemann fordi jeg liker han best. Han får alt han vil ha mens minste hun får restene 🙄

Anonymkode: 8d8b1...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Rimelig spesielt å ikke like en baby. Du har bitte små barn, og de vil utvikle seg, og du vil bli amazed så mange ganger. Et barn er et univers i seg selv. 

Jeg har tre på 19, 21 og 26. Jeg har nok kjærlighet til alle de tre veldig ulike jentene mine. 

Anonymkode: 17152...f81

Hvordan fikk du dette til å bli «ikke like»? 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

[AnonymBruker]

Som min mor sa, ingen av fingrene dine på hånda er like. Gud bedre ….. 

Anonymkode: 30daa...aa3

[AnonymBruker]

Tror dette er ganske vanlig. Selv vokste jeg opp i en flokk på 3 søsken, og min eldste søster var min far sin favoritt og min mellomste søster var min mor sin favoritt. Jeg merket godt at jeg ikke var noe favorittbarn på noen måte, og det har nok preget meg gjennom hele livet. Barn er forskjellige, men pass på å gi mye kjærlighet til alle❤️❤️

Anonymkode: c9287...06a

[AnonymBruker]

Jeg håpet jeg ikke skulle få så mange slemme kommentarer. 
For å forklare så er det ikke slik at jeg ikke er glad i min stemor. Hvis jeg fikk valget om at den ene av dem skulle dø hadde jeg hatt problemer med å velge. Men om jeg skulle valgt å ha en av dem som venn så har mest kjemi med eldste føles det som og jeg forstår han best. 
Og så hjelper det ikke at minstemor er mer krevende. 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg håpet jeg ikke skulle få så mange slemme kommentarer. 
For å forklare så er det ikke slik at jeg ikke er glad i min stemor. Hvis jeg fikk valget om at den ene av dem skulle dø hadde jeg hatt problemer med å velge. Men om jeg skulle valgt å ha en av dem som venn så har mest kjemi med eldste føles det som og jeg forstår han best. 
Og så hjelper det ikke at minstemor er mer krevende. 

Anonymkode: 8d8b1...fa4

Minstemor ikke «min stemor» Er det mulig! 

Anonymkode: 8d8b1...fa4