Spør en transmann.

[AnonymBruker]

Jeg ville også være gutt da jeg var liten. Hadde kort hår, gikk i gutteklær og favorittfargen var blå. Hatet å leke med dukker, og foretrakk typiske gutteleker, samt å leke med gutter. 

I oppveksten og i tenårene forelsket jeg meg både i gutter og i jenter, jeg begynte på bruke litt, hadde langt hår, men var også gutteaktig (Dette var på 80-90tallet og langt hår var populært hos begge kjønn) 

Som voksen liker jeg fortsatt begge kjønn. Føler meg vel i både kjole og i Blåkläder (herre-arbeidsklær) samt i dress med snittet mitt. Siden jeg aldri fikk skikkelige bryster la jeg inn silikon (ikke store)    Mitt testosteronnivå var nok skyhøyt før jeg fylte 35, og jeg har aldri følt meg som en kvinne, men ei heller som en mann. Jeg har i mitt voksne liv følt meg som MEG, og selv om det alltid har vært noe småplukk jeg ønsket å fikse på, er selve kjønnet noe som bare er der! Mitt følelsesindivid sitter jo i hodet, ikke i underlivet, for å ødelegge det med en kniv er noe av det siste jeg kunne ha tenkt på. 

Det beste er å lære seg å like den man er, tenker jeg! 

Selvsagt kunne jeg har bestemt meg for å velge en kvinnelig ektefelle og leve ut mitt maskuline, men det var da den gleden av å bli tatt av en mann, samt få barn uteblitt. Nærhet til kvinner opplever jeg også innimellom, uten at min mann har noe i mot det. 

Anonymkode: b0783...5bb

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du motsier deg selv. Du synes det er feil å bli kalt kvinne og hun, og synes dameundertøy er ekkelt. Men du ønsker å bære frem og føde eget barn. Som er det mest kvinnelige som finnes. 

Du skal ikke operere bort vagina, men du skal i herregarderoben fordi det føles rett for deg. Hvis du virkelig føler deg som en mann, hvis du virkelig mener at kvinnekroppen du har fått utdelt er ekkel og helt feil for deg, hadde verken graviditet, fødsel eller fortsette å ha en vagina vært aktuelt for deg. 

Anonymkode: 5e494...c7c

Det å opperere kjønsorganet er en stor opperasjon, som kan føre til mye smerte og ulemper. Synes du virkelig folk skal måtte gjenomføre dette for å få love til å leve som de vill? Om han ikke trenger å utsette seg for den risikoen for å bli lykkelig, så er vel det bare bra? 

[AnonymBruker]

Hei!

Du skriver du er autist, som jente kan kanskje autisme oppleves litt som manne hjerne. Mange jenter med asperger sliter veldig med det sosiale spillet jenter driver med. Mens typisk logikk, mattematikk og typiske gutte ting er lettere. Dette er normalt for en autist vil jeg tro?

Som autist kan man plages av tvangstanker. Hvordan du beskriver kjønnstankene du har så virker det litt som tvangstanker. Har disse klmmer etter at du begynte å lese deg opp på dette med å bytte kjønn. Har ikke helsepersonell et ansvar når de planter sånne tanker i deg? Tanker om at det er noe feil med kroppen din?

For meg virker det som selvskading å skulle ødelegge en frisk kropp. Hva om tvangstankene ikke blir borte etter at du tar hormoner? Hva om tankene bare endrer form og kroppen fortsatt oppleves som feil eller ekkel?

Anonymkode: 47f85...908

[linsejesus]

Først: kudos for at du fortsetter å svare til tross for alle personangrepene.

TommyAaron skrev (7 timer siden):

Alle foster starter som jentefoster før noen utvikles til guttefoster.

Jeg ønsker ikke å bidra til at tråden sporer av fra hovedinnlegget, men dette er en misforståelse. Det stemmer at gutte- og jentefostere er helt like helt i begynnelsen, men det betyr ikke at de er samme kjønn, eller ikke har kjønn enda. Kjønnet er genetisk bestemt og selv om de starter med det man kaller "udifferensierte gonader" er det ikke ikke slik at kjønnet bestemmes senere i utviklingen.

Sitat

Noen ganger under denne prosessen skjer det feil og hjernen forblir jente mens kroppen utvikler seg til gutt og noen ganger som i mitt tilfelle utvikler hjernen seg til gutt mens kroppen forblir jente. Og noen ender opp et sted i mellom jente og gutt fysisk og/eller mentalt.

Så vidt jeg vet er dette spekulasjoner og det finnes i alle fall foreløpig ingen måte å slå fast at kjønn kan påvises i hjernen eller at forskjellige deler av kroppen kan ha forskjellig kjønn. Det finner man forhåpentligvis ut mer om etter hvert.

[TommyAaron]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Spør anonymt fordi jeg skammer meg over disse fordommene, og håper du kan svare avklarende ❤️

Jeg har liksom tenkt at grunnen til at mange med autisme er trans også er fordi de kanskje hyperfokuserer på et tema og går dypt inn i det. Løsningsfokusert og rasjonelt. Om problemet er utenforskap, søkes det etter oppskrift på løsning. Når det står om diagnoser etc på nettet er det ofte lett å kjenne seg igjen. Særlig om de kombineres med utenforskap. Ser at miljøene er veldig åpne og inkluderende og forstår hvordan dette kan appellere veldig til folk med eksempelvis autisme som kan streve med å finne sin gjeng. Tror du dette kan være en driver for hvorfor trans og autisme er linket? 

Og, i fare for å støte: hvis du alltid har kjent på dysforien, hvorfor vente til 30årene med skifte? Har ikke nær familie eller venner merket noe? Hvordan har du klart å overleve så lenge i en kropp du avskyr uten å snakke om det? Hvordan vet du at du er trans før du har fått diagnose? 

Anonymkode: ed913...90d

Jeg snakker og har snakket med en av bestevenninnene mine om det fra jeg var 15. Jeg vokste opp i et veldig kristent miljø så det har vært og er vanskelig og komme ut

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (På 1.1.2025 den 19.07):

Jeg liker menn litt men jeg foretrekker kvinner. Jeg ser på meg selv som heterofil med litt homotendenser.

Dette gjør at jeg begynner å mistenke at ts ikke er ærlig i HI. Du av alle bør vite hva biseksualitet er. Det er ingenting som heter heterofil med "homotendenser" , det heter biseksuell. 

Anonymkode: 8143c...ac8

[Perelandra]

Tråden er ryddet for latterliggjøring, brukerdebatt, nedsettende innhold og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (På 3.1.2025 den 2.35):

Jeg snakker og har snakket med en av bestevenninnene mine om det fra jeg var 15. Jeg vokste opp i et veldig kristent miljø så det har vært og er vanskelig og komme ut

Det er godt å høre ❤️ men spørsmålene mine står fortsatt. 

Anonymkode: ed913...90d

[AnonymBruker]

TommyAaron skrev (På 1.1.2025 den 18.56):

Jeg har ikke begynt på testosteron enda, men når man går på testosteron går man igjennom mannlig pubertet. Man får mørkere stemme,grovere hud,mannlige trekk, fettfordelingen i kroppen forandrer seg,man mister menstruasjon,man får mer hårvekst i ansiktet og på kroppen og klitoris vokser 5-6 cm og blir en liten penis.

Tenkte å spørre om akkurat det med testosteron og klitoris. Jeg er en kvinne i overgangsalderen som går på testosteron (i tillegg til østrogen og progesteron). Men selvsagt i veldig små doser. Bivikrninger ved for mye testosteron er nettopp at klitoris blir større, så det er noe man må "følge med på". Dosen for kvinner i overgangsalder er 1/10 av dosen for en mann som går på testosteron for bl.a lav sexlyst. Jeg har derfor tenkt mye på hvordan det da blir for en transperson som da må gå på mye høyere doser, men da fikk jeg altså svar på det.

Men hvordan blir det med sexlyst da, med så store mengder testosteron?

 

 

Anonymkode: bbf01...45a

[AnonymBruker]

Jeg har en teori om at mennesket er tredelt. Det fysiske, altså kroppen. Den psykiske, den mentale. Og så sjela, som utgjør blant annet personligheta. Så, hvem er "du"? Hvilken del av deg har problem med å være født som kvinne?

Hvis du ikke er sikker på om du vil ha biologiske barn, da er du jo egentlig ikke usikker på din fysiske kropp, ettersom det er kvinner som føder barn. At du tenner på både kvinner og menn, kan man gjøre også som biologisk kvinne. (Eller mann, for den del).

Jeg ble alltid sett på som gutt da jeg var barn/ungdom, fordi jeg så sånn ut og oppførte meg som en. (Og gjør vel fortsatt det) Men jeg har aldri lurt på om kroppen min er riktig eller ikke, det er den jeg fikk utdelt da min mor og far hoppet til køys og det tilfeldigvis ble meg som ble skapt. Så, det jeg aller mest lurer på, er hvordan tanken om at man er skapt "feil" oppstår? Hva er rett og hva er galt? 

Jeg er, selv om det kanskje ikke virker slik, en åpen person med venner av alle kjønn, legninger og tilogmed transpersoner. Men jeg klarer fortsatt ikke skjønne hvordan man kan være skapt "feil"? Man er jo tross alt bokstavelig talt et lite mirakel i at man har blitt skapt helt tilfeldigvis der og da av et tilfeldig valg gjort av to mennesker. Hadde de hoppa til køys ett minutt senere, hadde ikke nettopp du vært født..

 

Anonymkode: 3ba6d...702

[AnonymBruker]

Hva er det som kreves for å få diagnosen kjønnsinkongruens? Er det tester, samtaler? Er det en psykolog som evt stiller en slik diagnose? 

Anonymkode: a2f5d...e2c