TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #21 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hvor gammel var du da du skjønte at det var et kjønnsskifte som var svaret? Anonymkode: f713c...860 Tenkte på det i mange år før jeg ble helt sikker på at det er riktig valg for meg for snart 6 år siden.
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #22 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Er du autist? Anonymkode: a67fb...de7 Ja 2 2
Purple_Pixiedust Skrevet 1. januar #23 Skrevet 1. januar TommyAaron skrev (2 minutter siden): Ja Har du vært gjennom den lange prosessen det er å få godkjent i det offentlige, eller går du privat?
AnonymBruker Skrevet 1. januar #24 Skrevet 1. januar Liker du menn eller damer og ser du eventuelt på deg selv som lesbisk? Anonymkode: acdb2...d5e 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar #25 Skrevet 1. januar Jeg lurer på hvorfor du ikke føler du er kvinne? Og hva du legger i å være en kvinne? Lurer fordi jeg personlig alltid har foretrukket gutteleker, har flest kompiser, nekta å gå med kjole som liten, sminka meg ikke som tenåring, og mine bestevenninner er typen som dro i militæret ect. Dvs, ingen feminine interesser. Men verken jeg eller mine venninner har tenkt vi egentlig er gutter. Selv om vi ofte går i mer gutte enn jenteklær ect Anonymkode: 55999...3fc 11 2 1
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #26 Skrevet 1. januar NissUlf skrev (6 minutter siden): Hei, Er nysgjerrig, hva skjer med stemmen, adamseple, dine tidligere bryster og kjønnsorganet? Hva skjer med menstrasjon - og vil det kunne bli noen overraskelser rundt overgangsalder som ikke kommer? Gror det seg «bare» til? Hvordan vil det bli mentalt og omstille seg til ett annet kjønn? Jeg har ikke begynt på testosteron enda, men når man går på testosteron går man igjennom mannlig pubertet. Man får mørkere stemme,grovere hud,mannlige trekk, fettfordelingen i kroppen forandrer seg,man mister menstruasjon,man får mer hårvekst i ansiktet og på kroppen og klitoris vokser 5-6 cm og blir en liten penis. Mentalt så har jeg alltid vært gutt, men det er jo litt uvant i begynnelsen å bli kalt et annet navn enn man er vant til. Når man begynner på testosteron blir det sikkert en stor mental omstillig når kroppen forandrer seg. Men man blir vant til det og blir mer og mer seg selv etterhvert. 1
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #27 Skrevet 1. januar NissUlf skrev (15 minutter siden): Hei, Er nysgjerrig, hva skjer med stemmen, adamseple, dine tidligere bryster og kjønnsorganet? Hva skjer med menstrasjon - og vil det kunne bli noen overraskelser rundt overgangsalder som ikke kommer? Gror det seg «bare» til? Hvordan vil det bli mentalt og omstille seg til ett annet kjønn? Brystene blir mindre etter å ha gått en stund på testosteron.
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #28 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Fortell meg om oppfølgingen du fikk før du ble erklært trans? Hva var prosessen før du kom dit du er nå? Hvem hadde ansvaret for deg og din prosess, hva ble du tilbudt av hjelp, forklar meg a-å? Anonymkode: f25e9...9e5 Har så vidt startet prosessen med og fortelle det til noen få og hos psykolog. Jeg skal utredes privat. 1
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #29 Skrevet 1. januar linsejesus skrev (15 minutter siden): Du nevnte i en annen tråd at du aldri har følt deg som kvinne. Tenker du det er en forskjell på din situasjon og noen som mer eller mindre "oppdager" at de er feil kjønn senere i livet? (I tilfelle det trenger å presiseres spør jeg ikke som om du er en slags representant for enhver med kjønnsdysfori, men fordi du har egen erfaring.) Jeg begynte å skjønne at jeg var trans i 15årsalderen men ble først helt sikker i voksen alder. Jeg tror alle transpersoner innerst inne har følt det fra vi var små, men ikke alle forstår eller tørr å føle på følelsene før senere i livet. 1 1
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #30 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Har du opplevd noe som gjør at det er vanskelig å identifisere deg med «deg», at en ny identitet kan ha vært løsningen? Kanskje vanskelig å være klar over det selv så klart, og jeg påstår ikke det er slik. Har bare alltid lurt på det, da jeg kjenner flere trans, som har opplevd ekstremt vonde ting i barndommen/oppveksten. Anonymkode: b949c...79b Nei, tror ikke det.
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #31 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Liker du menn eller damer og ser du eventuelt på deg selv som lesbisk? Anonymkode: acdb2...d5e Jeg liker menn litt men jeg foretrekker kvinner. Jeg ser på meg selv som heterofil med litt homotendenser. 1 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar #32 Skrevet 1. januar Men har du jobbet psykisk med å akseptere den du var født som? Du må ha gjort noe "forarbeid" som har ført deg dit du er nå? En følelse bak i hodet hele livet er ikke nok til å akseptere at trans er eneste løsning? Regner med du har snakket med terapeuter og leger og diverse i løpet av oppveksten? Anonymkode: f25e9...9e5 2 1 1
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #33 Skrevet 1. januar Purple_Pixiedust skrev (17 minutter siden): Har du vært gjennom den lange prosessen det er å få godkjent i det offentlige, eller går du privat? Går privat
AnonymBruker Skrevet 1. januar #34 Skrevet 1. januar Har du opplevd seksuell misbruk? Anonymkode: 0f0ae...2ee
AnonymBruker Skrevet 1. januar #35 Skrevet 1. januar TommyAaron skrev (10 minutter siden): Ja Tenker du at autismediagnosen kan ha innvirkning på hvordan du relaterer til eget kjønn? Har inntrykk av at mange med autisme har lignende utfordringer. Anonymkode: 32e9e...b69 10 1 2
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #36 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg lurer på hvorfor du ikke føler du er kvinne? Og hva du legger i å være en kvinne? Lurer fordi jeg personlig alltid har foretrukket gutteleker, har flest kompiser, nekta å gå med kjole som liten, sminka meg ikke som tenåring, og mine bestevenninner er typen som dro i militæret ect. Dvs, ingen feminine interesser. Men verken jeg eller mine venninner har tenkt vi egentlig er gutter. Selv om vi ofte går i mer gutte enn jenteklær ect Anonymkode: 55999...3fc Det føles veldig feil for meg å bli kalt kvinne og hun fordi jeg er født med en guttehjerne og derfor blir å ha jentekropp feil for meg. 2 1
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #37 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Men har du jobbet psykisk med å akseptere den du var født som? Du må ha gjort noe "forarbeid" som har ført deg dit du er nå? En følelse bak i hodet hele livet er ikke nok til å akseptere at trans er eneste løsning? Regner med du har snakket med terapeuter og leger og diverse i løpet av oppveksten? Anonymkode: f25e9...9e5 Har snakket med psykolog og andre transpersoner. Man kan ikke akseptere kjønnet man er født som hvis det er feil kjønn. 3
TommyAaron Skrevet 1. januar Forfatter #38 Skrevet 1. januar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Tenker du at autismediagnosen kan ha innvirkning på hvordan du relaterer til eget kjønn? Har inntrykk av at mange med autisme har lignende utfordringer. Anonymkode: 32e9e...b69 Det er mange på autismespekteret som har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet vi ble født med, men vi er like mye trans som transpersoner som ikke har autisme. 6 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar #39 Skrevet 1. januar TommyAaron skrev (3 minutter siden): Det er mange på autismespekteret som har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet vi ble født med, men vi er like mye trans som transpersoner som ikke har autisme. Ja, jeg mente ikke å antyde noe annet. Er bare interressert i den korrelasjonen. Anonymkode: 32e9e...b69 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar #40 Skrevet 1. januar TommyAaron skrev (4 minutter siden): Har snakket med psykolog og andre transpersoner. Man kan ikke akseptere kjønnet man er født som hvis det er feil kjønn. Det er synd, men foreløpig i tråden bare bekrefter du tankene jeg hadde på forhånd. Jeg tror oppriktig at mennesker som har slike tanker og følelser fra en ung alder burde jobbe minst like lenge med seg selv og å akseptere hvem en er født som, frem for at de skal bare hoppe over til neste tue. Hva skjer om/når du finner ut at problemer slettes ikke gjaldt kjønn, men din egen psyke? Du burde ha motatt hjelp og blitt møtt der du er, og ikke bare oppmuntret til å bli noe annet. Kjønnsforvirring er reell, det er naturlig og for de aller fleste av oss går det over når vi finner ut vår egen identitet. Ofte må vi finne ut hvem vi er, eller hvem vi ikke er for å bli komfortabel med oss selv. Om Jeg hadde håpet at du i denne tråden ville være en øyeåpner for meg, men dessverre frigjorde du meg ikke fra min sneversnynthet i dag heller. Ønsker deg lykke til, håper du finner lykken. Om du kun har blitt møtt av positive woke terapeuter som oppmuntret deg fremfor å hjelpe deg til å granske din egen jeg, ja da har de sviktet oss begge. Det er enkelt å tro at alt blir bedre når en bare kommer på den andre siden av noe. Anonymkode: f25e9...9e5 14 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå