Føler meg mislykket som menneske

[AnonymBruker]

Nå er det veldig mørkt.. Jeg føler meg så utrolig mislykket som mamma, venn, kjæreste, egentlig i relasjoner generelt. Jeg er alenemor, og har en sønn. Jeg føler aldri jeg strekker til, er mye sliten og til tider sint. Jeg sliter med selvfølelsen, og føler meg ikke bra nok for noen. Det var ikke her jeg forventet å være i en alder av 35.. Forholdet med kjæresten min tok slutt for litt siden, da vi ikke fungerte sammen. Igjen sitter jeg singel, 35 år, leier liten leilighet, ingen plan videre i livet. Jobber som barnehagelærer, men trives ikke lenger i jobben. Føler meg låst der. I det siste har jeg tenkt at sønnen min har det bedre uten meg. At han har det bedre hos pappaen sin. Jeg har mistet all livsgnist. Det er kun sønnen min som holder meg her. Vurderer prate med noen, men vanskelig å be om hjelp, føler ikke jeg har det dårlig nok. Vet ikke hvor jeg vil med dette, bare behov for å få ut litt tanker.. 

Anonymkode: 18009...787

[AnonymBruker]

Du er ikke mislykket som menneske. Ring hjelpetelefon, mental helse foreks. De er gode å få prate med. Det er ikke slik at noen problemer er for små til at du kan ringe. Det viktige er å få snakket med et medmenneske. 

Anonymkode: 87617...418

[AnonymBruker]

Høres ut som du kan ha fått en depresjon. At du tenker at sønnen din har det bedre uten deg er varselstegn. Du trenger helsehjelp. Ring fastlegen din i morgen og bestill deg en time. Så forteller du legen din det du skriver her.

Anonymkode: 4328b...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nå er det veldig mørkt.. Jeg føler meg så utrolig mislykket som mamma, venn, kjæreste, egentlig i relasjoner generelt. Jeg er alenemor, og har en sønn. Jeg føler aldri jeg strekker til, er mye sliten og til tider sint. Jeg sliter med selvfølelsen, og føler meg ikke bra nok for noen. Det var ikke her jeg forventet å være i en alder av 35.. Forholdet med kjæresten min tok slutt for litt siden, da vi ikke fungerte sammen. Igjen sitter jeg singel, 35 år, leier liten leilighet, ingen plan videre i livet. Jobber som barnehagelærer, men trives ikke lenger i jobben. Føler meg låst der. I det siste har jeg tenkt at sønnen min har det bedre uten meg. At han har det bedre hos pappaen sin. Jeg har mistet all livsgnist. Det er kun sønnen min som holder meg her. Vurderer prate med noen, men vanskelig å be om hjelp, føler ikke jeg har det dårlig nok. Vet ikke hvor jeg vil med dette, bare behov for å få ut litt tanker.. 

Anonymkode: 18009...787

Hadde det som deg for noen år siden! Gikk til legen (fordi jeg ikke fikk til å sove eller spise), og ble sykemeldt pga depresjon.

Vær så snill, søk hjelp! Snakk med legen din! og tro meg, sønnen din har det IKKE bedre uten deg!

Du trenger en restart. En pause fra jobb, finn aktiviteter du trives med. 

Jeg hadde det helt jævlig for noen år siden, og nå svever jeg av lykke! Selv om situasjonen ikke har endret seg. Er fortsatt singel og alene med barn, leier leilighet og er litt «stuck» i jobben. Men jeg har lært meg å trives i mitt eget selskap, prioriterer å gjøre ting som gjør meg lykkelig osv. Det er håp❤️

Anonymkode: aa71a...574

[AnonymBruker]

Ser ingen grunn til å vente her: Oppsøk legen, få gjerne en hastetime.

Din jobb nå er å formidle ÆRLIG hvordan du har det, slik at legen forstår at du må søkes til psykolog. (Noen leger må ha dette i klartekst) I bakhodet skal du ha med deg at dette gjør du også for sønnen din. Han trenger en mamma som har det bra.

Jeg har vært der du er selv, og vet hvor viktig det er for et barn og ha en psykisk frisk mor. Hadde ingen tro på at psykologen kom til å hjelpe meg, men det gjorde det faktisk! Dette kan ta litt tid, men hold ut kjære menneske!

En ny vår venter på deg ❤️

 

Anonymkode: ca7db...765

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg? Tror du at du kommer til å få deg en legetime? Ikke tenk at du ikke er «dårlig nok», for det er du. Og det blir bare verre uten hjelp. 

Du kan godt skrive privat med meg hvis du trenger det❤️ Husker da jeg var der du er nå, jeg var nesten desperat etter å bli sett av noen, for det var så vanskelig å be om hjelp. 

Anonymkode: aa71a...574