Hva fader er galt med meg 😟 å bli avbrutt hele tiden

[AnonymBruker]

Begynner å bli veldig sliten nå. Tenker på å fjerne meg helt fra det sosiale..... Kanskje en smule dramatisk, men er såret, lei meg og ganske nedfor. Skjønner ikke hva som er så galt med meg? 

Folk vil jo omgås meg. Men har overhode ingen interesse i meg. Hver gang jeg skal si noe, bli jeg avbrutt. Begynner jeg å si noe om et tema, blir jeg avbrutt med at de skal fortelle noe om samme tema. Ofte om andre, altså ikke seg selv. Og de snakker lenge. 

Har jeg en mening, følelse, tanke eller kan noe om en ting, så skal det motbevise eller argumenteres imot, uansett, omså de har sagt det samme selv før. Jeg skal ikke kunne noe, gjøre noe bra, få til noe eller lignende. 

Ingen spørsmål til meg eller om ting jeg prøver å snakke om. 

Jeg er interessert i de jeg snakker med. Spør, lytter og validerer. Husker det de har fortalt om før, sier positive ting om dem, har medfølelse, empati osv. Men det blir slitsomt og tungt når det kun går en vei 😟

Å si ifra har bare gjort ting verre, fått kjeft, nedsettende ord om meg, tråkket meg ned eller sier det ikke er sant. 

Det gjelder hele familien min. De er kanskje verst, der jeg blir ledd av i tillegg. Og en mor som har 0 interessere for meg. Men gjelder også mannen min, hans familie og de fleste venner, med noen unntak. 

Har bare lyst å grave meg ned. Skjønner ikke hva som er så galt med meg? Jeg er liksom aldri viktig i andres liv føles det ut som, og de kjenner meg jo overhode ikke. Kun antar hvem jeg er. 😟 

Anonymkode: 516d8...c2c

[AnonymBruker]

Høres ut som om du sitter til bords hos en narsissistisk dysfunksjonell familie. Du beskriver en rekke hersketeknikker her, hvorav alle er av narsissister foretrukne, og med den hensikt å få deg til å krympe deg og tvile på deg selv.

Bytt bord.

Anonymkode: df6ff...217

[AnonymBruker]

Kan du gå på denne siden og fylle ut og se hva du får? https://www.jovianarchive.com/get_your_chart

 

Anonymkode: c33ef...36d

[AnonymBruker]

Oi dette var som å lese om meg, men har tenkt at jeg sikkert overtenker😬Da jeg er en følsom person. Men jeg prater mindre og mindre, da jeg ikke har krefter til samtaler der man enten blir avbrutt, konfrontert, bagatellisert og/eller latterliggjort😟

Anonymkode: 6fbc1...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som om du sitter til bords hos en narsissistisk dysfunksjonell familie. Du beskriver en rekke hersketeknikker her, hvorav alle er av narsissister foretrukne, og med den hensikt å få deg til å krympe deg og tvile på deg selv.

Bytt bord.

Anonymkode: df6ff...217

Jeg føler de lytter mer til andre og mer interessert i andre, og dermed mer spesifikt mot meg. 😟 

Men ja, 2025 blir året hvor jeg kutter mange, uansett om det er meg eller dem. 

Ts

Anonymkode: 516d8...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Oi dette var som å lese om meg, men har tenkt at jeg sikkert overtenker😬Da jeg er en følsom person. Men jeg prater mindre og mindre, da jeg ikke har krefter til samtaler der man enten blir avbrutt, konfrontert, bagatellisert og/eller latterliggjort😟

Anonymkode: 6fbc1...c39

Føler med deg ❤️ 

Ts

Anonymkode: 516d8...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føler med deg ❤️ 

Ts

Anonymkode: 516d8...c2c

Takk🥰Jeg har kuttet ut en del mennesker. Selv om jeg i forkant har prøvd noe lignende som grey rock(?). Altså å mer eller mindre hviske ut egen personlighet/ikke ha meninger. Men så må man jo si et eller ennet for å konversere, og uansett hva det er så dissekeres det. Jeg er egentlig lei mennesker nå😛

Anonymkode: 6fbc1...c39

[AnonymBruker]

En sak har ofte flere sider. Hadde vært spennende å få et motsvar fra f eks svigerfamilie eller venner

Anonymkode: e1c78...a7c

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å ikke si noe som helst. Jeg bare spør de om ting også lar jeg de snakke når jeg allikevel må være med de. Men jeg har kutta ned antall treff til kun nødvendige, som feks bursdager til felles kjente. Det viser seg jo at de kun bryr seg om å høre egen stemme...

Anonymkode: f939c...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Begynner å bli veldig sliten nå. Tenker på å fjerne meg helt fra det sosiale..... Kanskje en smule dramatisk, men er såret, lei meg og ganske nedfor. Skjønner ikke hva som er så galt med meg? 

Folk vil jo omgås meg. Men har overhode ingen interesse i meg. Hver gang jeg skal si noe, bli jeg avbrutt. Begynner jeg å si noe om et tema, blir jeg avbrutt med at de skal fortelle noe om samme tema. Ofte om andre, altså ikke seg selv. Og de snakker lenge. 

Har jeg en mening, følelse, tanke eller kan noe om en ting, så skal det motbevise eller argumenteres imot, uansett, omså de har sagt det samme selv før. Jeg skal ikke kunne noe, gjøre noe bra, få til noe eller lignende. 

Ingen spørsmål til meg eller om ting jeg prøver å snakke om. 

Jeg er interessert i de jeg snakker med. Spør, lytter og validerer. Husker det de har fortalt om før, sier positive ting om dem, har medfølelse, empati osv. Men det blir slitsomt og tungt når det kun går en vei 😟

Å si ifra har bare gjort ting verre, fått kjeft, nedsettende ord om meg, tråkket meg ned eller sier det ikke er sant. 

Det gjelder hele familien min. De er kanskje verst, der jeg blir ledd av i tillegg. Og en mor som har 0 interessere for meg. Men gjelder også mannen min, hans familie og de fleste venner, med noen unntak. 

Har bare lyst å grave meg ned. Skjønner ikke hva som er så galt med meg? Jeg er liksom aldri viktig i andres liv føles det ut som, og de kjenner meg jo overhode ikke. Kun antar hvem jeg er. 😟 

Anonymkode: 516d8...c2c

Så trist å høre ❤️ håper 2025 er året for deg, der du får løsrivd deg fra de, å finner noen som ser deg og ikke behandler deg sånn. Du fortjener bedre. 

 

Anonymkode: 96b20...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk🥰Jeg har kuttet ut en del mennesker. Selv om jeg i forkant har prøvd noe lignende som grey rock(?). Altså å mer eller mindre hviske ut egen personlighet/ikke ha meninger. Men så må man jo si et eller ennet for å konversere, og uansett hva det er så dissekeres det. Jeg er egentlig lei mennesker nå😛

Anonymkode: 6fbc1...c39

Det skal jo i utgangspunktet være plass til alle i relasjoner ❤️ Det blir jo veldig trist når kun noen få får lov å snakke. 

Men føler på det samme. Jeg har begynt å lukke meg. Særskilt når mannen min avbryter meg i tillegg til andre rundt. Det er vondt. Selvtilliten min brytes ned og jeg føler jeg ikke har noen betydning for de rundt. 

Med de venninne jeg har som lytter så er det veldig hyggelig. Der prater den ene ferdig før den andre prater. Vi lytter, spør og validerer. Ingen avbrytelser. Ingen som vet best. Vi løfter hverandre opp. Lærer av hverandre. Har faktisk ikke opplevd noe ubehag i deres nærvær. Samtidig sitter den usikkerheten fra andre relasjoner igjen, og det gjør vondt. 

Ts

Anonymkode: 516d8...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En sak har ofte flere sider. Hadde vært spennende å få et motsvar fra f eks svigerfamilie eller venner

Anonymkode: e1c78...a7c

Ja, en sak har alltid flere sider. Jeg ville også veldig gjerne fått et ærlig svar fra både familie og venner. Det ville hjulpet meg masse og vært veldig lærerikt. ❤️

Ts

Anonymkode: 516d8...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har begynt å ikke si noe som helst. Jeg bare spør de om ting også lar jeg de snakke når jeg allikevel må være med de. Men jeg har kutta ned antall treff til kun nødvendige, som feks bursdager til felles kjente. Det viser seg jo at de kun bryr seg om å høre egen stemme...

Anonymkode: f939c...9a2

❤️ Ikke noe godt å ha det sånn. 

Ts

Anonymkode: 516d8...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så trist å høre ❤️ håper 2025 er året for deg, der du får løsrivd deg fra de, å finner noen som ser deg og ikke behandler deg sånn. Du fortjener bedre. 

 

Anonymkode: 96b20...8e5

Tusen takk gode du ❤️ Håper 2025 blir et fint år for deg å. 

Ts

 

Anonymkode: 516d8...c2c

[AnonymBruker]

Jeg lurer av og på om det er en slags trend jeg ikke har fått med meg; å være uenig med alt og alle😅Men dette er jo voksne folk, og ikke trassige fjortiser. Så for meg så er det ganske uforståelig. Mener ikke at man skal jatte med hele tiden, men denne ekstreme trangen til kverulering har jeg ikke krefter til å håndtere lenger. Tenker ofte på at kanskje jeg som kronisk syk har mindre krefter til å gidde sånt🤨🧐

Anonymkode: 6fbc1...c39

[AnonymBruker]

Samme her. Merker det spesielt godt på jobb faktisk. Ikke når det gjelder fag, men sosialt. Trist. 

Anonymkode: 00d6f...f6e

[AnonymBruker]

Jeg tenker du trenger å få deg et nettverk utenfor disse to dysfunksjonelle familien.

Familie er merkelige greier, mange plasserer enkeltpersoner i en rolle de har bestemt for personen, og så gjør de det umulig å bryte ut av den rollen, fordi de ikke tillater en annen rolle enn de har bestemt for den personen. Har vært borti dette med store deler av ene siden av familien her. Min løsning var å distansere meg og skaffe meg et fornuftig og oppegående nettverk av folk som jeg kunne ha felles interesser sammen med. Begynte å lære meg ting som ga meg mestringsfølelse (kan være hva som helst), og begge disse tingene gjorde at jeg kunne finne ut hvem jeg var, uten å bli holdt fast i en rolle andre mer eller mindre hadde bestemt at jeg skulle ha.

Jeg måtte trene meg på grensesetting, tørre å si fra "la meg få prate ut" eller lignende.

Siden du forteller at også din mann holder på på den måten som du beskriver, så synes jeg du skal snakke med noen om dette, for det høres ikke ut som et godt forhold for deg.

❤️

Anonymkode: c6bc6...7f1

[000VF000]

Folk som avbryter er slitsomme. Jeg fortsetter bare å prate, eller så henvender jeg meg til den som avbrøt og sier nå var det jeg som snakket. 

[AnonymBruker]

Min eks avbrøt meg hele tiden, og dette i tillegg til masse andre greier gjorde at jeg mislikte ham mer og mer, og han endte som eks. Jeg tror virkelig ikke desse menneskene forstår hvordan de virker på andre. Men også som nevnt over; roller man får utdelt i en familie. Jeg er stuck i min rolle, som syk og svak uten greie på noe som helst(mest basert på at jeg ikke har inngående kunnskap om det som opptar familie). De har ingen kunnskaper om ting jeg interesserer meg for, uten at jeg noensinne har tydeliggjort det. Man resignerer bare til slutt, og aksepterer tingenes tilstand🤷‍♀️

Anonymkode: 6fbc1...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg lurer av og på om det er en slags trend jeg ikke har fått med meg; å være uenig med alt og alle😅Men dette er jo voksne folk, og ikke trassige fjortiser. Så for meg så er det ganske uforståelig. Mener ikke at man skal jatte med hele tiden, men denne ekstreme trangen til kverulering har jeg ikke krefter til å håndtere lenger. Tenker ofte på at kanskje jeg som kronisk syk har mindre krefter til å gidde sånt🤨🧐

Anonymkode: 6fbc1...c39

😅❤️ Kanskje det

Ja,  man fint kan være uenige, samtidig ha en fin dialog og lærerik. Mye jeg har lært gjennom slike samtaler. 

Men når man kun møter en vegg hver gang man sier noe og uansett hva omtrent, så blir det hverken konstruktivt, alright eller lærerikt. Da slår jeg meg av, for personen har allerede beste seg for at jeg har feil. 

For noen dager siden fortalte jeg om en ting som gjør at jeg føler meg trygg i en viss situasjon. Ikke noe mer eller mindre. Da bryter venninnen min ut hvor feil den følelsen var og et lengre foredrag om hvor feil mine følelser var. 😔 

Leit å høre at du er kronisk syk ❤️ Men ja, lurt å heller bruke kreftene dine på bedre ting. 

Ts

Anonymkode: 516d8...c2c