Tenner ikke på mannen min lenger.

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ute etter noen tips. Jeg har vert sammen med mannen min i 14 år. Jeg kan ikke helt putte fingeren på når det skjedde, men har nok gått ganske gradvis. Det er mange faktorer som spiller inn her og er usikker på hvordan jeg skal fortelle han det, eller om vi er en lost case. 

Jeg har siden 2018 slitt mye med depresjon og har veldig lav selvtillit selv. Men jeg har null interesse av å ha sex. Det er noe som jeg bare føler jeg må gjøre for hans del og bli ferdig med. Men det kan gå måneder mellom hver gang og jeg gruer meg skikkelig før, og bruker alle unnskyldninger i boka for å slippe. Jeg finner han på ingen måte attraktiv lenger. Han har lagt på seg minst 25kg siden vi ble sammen og han var i grunn ikke spesielt fit før det heller. I tillegg så føler jeg at å ha bodd med han over tid, har åpnet øynene mine litt for hvor ille det er. Jeg føler meg mer som moren hans enn som kjæresten. Jeg liker ikke spørre om hjelp, så ender med å gjøre alt selv i huset (klesvask, lager mat (som igjen er det eneste sunne måltidet han spiser iløpet av en dag), støvsuge, vaske, rydde, gå med hundene, stell med hundene ect..) Hvis jeg vill ha noe gjort, så må jeg spørre om det minst 3 ganger. Har fortalt han at jeg ønsker han tar mer insiniativ selv UTALLIGE ganger, men ingenting skjer. Har også fortalt han at jeg ikke synes han er kjekk når han gror skjegget og at han er penere når han tar det, men dette bryr han seg ikke om. Jeg som har dårlig selvtillit, tenker jo at jeg ikke fortjener bedre heller, men hadde jo håpet han brydde seg om hva jeg synes om han. Han trener ikke, går ikke noe med hundene utenom lufteturer på 5 min og ligger å slasker på sofaen etter jobb. Han er også ofte ute å drikker med venner og kommer da hjem og er bokstavelig talt det mest ubrukelige menneske du kan tenke deg. Vi sover på hvert vårt rom fordi han snorker ekstremt mye. Han dro til lege med dette for en stund siden, men fikk avslag fordi han hadde for få tilfeller med søvnapne. Jeg sa at han må stå på sitt å mase for å få dette gjennom. Men han gidder ikke. Føler at jeg er konstant bitter på han og flere dager tenker jeg "hva skal han gjøre i dag for å gjøre meg sint". Er bitter på mye, men vet ikke hvordan jeg skal snakke med han. Han er ekstremt "hårsår" og går i forvarsmodus med en gang. Noen som har forslag? 

Anonymkode: 627b7...bf5

[AnonymBruker]

Tror ikke dere bør bo sammen…

Virker som du forakter han og at han ikke har no respekt for deg heller. Her er det helt grunnleggende ting som er borte….

 

Anonymkode: 53736...b56

[rummyking]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hei, jeg er ute etter noen tips. Jeg har vert sammen med mannen min i 14 år. Jeg kan ikke helt putte fingeren på når det skjedde, men har nok gått ganske gradvis. Det er mange faktorer som spiller inn her og er usikker på hvordan jeg skal fortelle han det, eller om vi er en lost case. 

Jeg har siden 2018 slitt mye med depresjon og har veldig lav selvtillit selv. Men jeg har null interesse av å ha sex. Det er noe som jeg bare føler jeg må gjøre for hans del og bli ferdig med. Men det kan gå måneder mellom hver gang og jeg gruer meg skikkelig før, og bruker alle unnskyldninger i boka for å slippe. Jeg finner han på ingen måte attraktiv lenger. Han har lagt på seg minst 25kg siden vi ble sammen og han var i grunn ikke spesielt fit før det heller. I tillegg så føler jeg at å ha bodd med han over tid, har åpnet øynene mine litt for hvor ille det er. Jeg føler meg mer som moren hans enn som kjæresten. Jeg liker ikke spørre om hjelp, så ender med å gjøre alt selv i huset (klesvask, lager mat (som igjen er det eneste sunne måltidet han spiser iløpet av en dag), støvsuge, vaske, rydde, gå med hundene, stell med hundene ect..) Hvis jeg vill ha noe gjort, så må jeg spørre om det minst 3 ganger. Har fortalt han at jeg ønsker han tar mer insiniativ selv UTALLIGE ganger, men ingenting skjer. Har også fortalt han at jeg ikke synes han er kjekk når han gror skjegget og at han er penere når han tar det, men dette bryr han seg ikke om. Jeg som har dårlig selvtillit, tenker jo at jeg ikke fortjener bedre heller, men hadde jo håpet han brydde seg om hva jeg synes om han. Han trener ikke, går ikke noe med hundene utenom lufteturer på 5 min og ligger å slasker på sofaen etter jobb. Han er også ofte ute å drikker med venner og kommer da hjem og er bokstavelig talt det mest ubrukelige menneske du kan tenke deg. Vi sover på hvert vårt rom fordi han snorker ekstremt mye. Han dro til lege med dette for en stund siden, men fikk avslag fordi han hadde for få tilfeller med søvnapne. Jeg sa at han må stå på sitt å mase for å få dette gjennom. Men han gidder ikke. Føler at jeg er konstant bitter på han og flere dager tenker jeg "hva skal han gjøre i dag for å gjøre meg sint". Er bitter på mye, men vet ikke hvordan jeg skal snakke med han. Han er ekstremt "hårsår" og går i forvarsmodus med en gang. Noen som har forslag? 

Anonymkode: 627b7...bf

Dette høres ikke ut som ett bra forhold å være i. Har dere prøvd parterapi?

[AnonymBruker]

Dette er langt hinsides parterapi. Du forakter mannen, og forakter antagelig deg selv, fordi du ikke greier å gå. Det siste er det du må jobbe med.

Anonymkode: 8871b...a90

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har barn sammen er det bare å flytte, vel? Hvorfor ønsker du å være sammen med ham?

Anonymkode: 03f06...1d1

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut som et forhold det er verdt å redde.

Anonymkode: d6244...d7e

[AnonymBruker]

Du vil jo få det bedre uten han

Tenk så digg å bo alene, bare deg og hundene.

 

Anonymkode: 94253...e00

[Trolltunge]

Dette er ikke et forhold å leve i. Skjønner ikke hvorfor du lever med ham. 

[AnonymBruker]

Her har TS åpenbart valgt å omtale sin bedre halvdel så negativt så muleg . 

  Å bo og  leve saman med ein partner som sliter med depresjon , og dårleg selvtillit  kan vera utfordringer i seg selv

  Har mye fokus på indretje

Å leve saman med ein kvinne  som har null interesse for sex må vera en utfordringen i seg selv, og  må vera lite oippløftede for din partner. 

 

Anonymkode: 1a5ae...394

[AnonymBruker]

Du velger selv å leve med ham. Håper han vet at hva han enn har av følelser ikke er gjensidig. Stakkars fyr.

Anonymkode: 1b014...ea1

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei, jeg er ute etter noen tips. Jeg har vert sammen med mannen min i 14 år. Jeg kan ikke helt putte fingeren på når det skjedde, men har nok gått ganske gradvis. Det er mange faktorer som spiller inn her og er usikker på hvordan jeg skal fortelle han det, eller om vi er en lost case. 

Jeg har siden 2018 slitt mye med depresjon og har veldig lav selvtillit selv. Men jeg har null interesse av å ha sex. Det er noe som jeg bare føler jeg må gjøre for hans del og bli ferdig med. Men det kan gå måneder mellom hver gang og jeg gruer meg skikkelig før, og bruker alle unnskyldninger i boka for å slippe. Jeg finner han på ingen måte attraktiv lenger. Han har lagt på seg minst 25kg siden vi ble sammen og han var i grunn ikke spesielt fit før det heller. I tillegg så føler jeg at å ha bodd med han over tid, har åpnet øynene mine litt for hvor ille det er. Jeg føler meg mer som moren hans enn som kjæresten. Jeg liker ikke spørre om hjelp, så ender med å gjøre alt selv i huset (klesvask, lager mat (som igjen er det eneste sunne måltidet han spiser iløpet av en dag), støvsuge, vaske, rydde, gå med hundene, stell med hundene ect..) Hvis jeg vill ha noe gjort, så må jeg spørre om det minst 3 ganger. Har fortalt han at jeg ønsker han tar mer insiniativ selv UTALLIGE ganger, men ingenting skjer. Har også fortalt han at jeg ikke synes han er kjekk når han gror skjegget og at han er penere når han tar det, men dette bryr han seg ikke om. Jeg som har dårlig selvtillit, tenker jo at jeg ikke fortjener bedre heller, men hadde jo håpet han brydde seg om hva jeg synes om han. Han trener ikke, går ikke noe med hundene utenom lufteturer på 5 min og ligger å slasker på sofaen etter jobb. Han er også ofte ute å drikker med venner og kommer da hjem og er bokstavelig talt det mest ubrukelige menneske du kan tenke deg. Vi sover på hvert vårt rom fordi han snorker ekstremt mye. Han dro til lege med dette for en stund siden, men fikk avslag fordi han hadde for få tilfeller med søvnapne. Jeg sa at han må stå på sitt å mase for å få dette gjennom. Men han gidder ikke. Føler at jeg er konstant bitter på han og flere dager tenker jeg "hva skal han gjøre i dag for å gjøre meg sint". Er bitter på mye, men vet ikke hvordan jeg skal snakke med han. Han er ekstremt "hårsår" og går i forvarsmodus med en gang. Noen som har forslag? 

Anonymkode: 627b7...bf5

TS, 

Som jeg skjønner det så håper du av enn eller annen grunn at dere skal kunne bli kjærester og ha et godt forhold. 

Som du beskriver mannen din så tror jeg ikke han har godt med seg selv. Han kan ikke være fornøyd med seg selv, eller forholdet dere har. 

Han høres ut som typen som har blitt rammet av at fysikken forfaller hvis vi ikke gjør noe med det. Kraftig overvekt, og som enkelte overvektige med dårlig fysisk form så gir han "Faen" som forsvar. 

Mitt råd er å prøve å få han å komme igang med trening regelmessig. Strukturert og langsiktig. Samtidig med endring av kosthold, og vurdere å få hjelp med slankemedisiner fra lege. 

Dette vil han oppleve som skummelt, da det krever at han anerkjenner at han er der han er (feit og utrent). Som gjerne vil gjøre at han går i forsvar.