Veldig deprimert samboer som vil være alene

[AnonymBruker]

Jeg har verdens fineste samboer. Vi er begge i 20-åra og studerer.
Han er hjelpsom, handy, hardtarbeidende, snill, omtenksom, empatisk, godt trent, god på kommunikasjon, morsom og kjekk. Vi har vært sammen i 2 år og dette er uten tvil mannen jeg vil at skal være far til barna mine. Vi har hatt det ekstremt fint de siste årene.

De siste månedene har han stått i en veldig kjip jobbsituasjon, i tillegg til å ha hatt kyssesyken. Det har hvert måneder med ekstremt mye stress for han, i tillegg til at han ikke har fått trent (som er veldig viktig for han) på grunn av sykdom. Etter at han kom seg ut av jobbsituasjonen fikk han en ordentlig knekk. Nå er han tungsinnet og virker veldig deprimert. Han er flink å holde på rutiner, men han sier ingenting gir han noe, og det har vært en jul med mye tårer.

Under noen av samtalene våre kommer det fram at han helst vil være alene. Han vil ikke slå opp med meg, men han vil være alene. Jeg synes dette er tungt å deale med. Jeg tror og håper dette er depresjonen hans som snakker - men likevel. Jeg vil ikke stå i veien for at han skal ha det bra - selvom det betyr at vi ikke er sammen.

Er det hold i mistanken min om at dette er fordi han er deprimert at han vil være alene? Eller kan han bli mer deprimert for at han ikke får være alene?

Trengte sårt å få lufta ut dette

Anonymkode: 65912...b7b

[AnonymBruker]

Dette er ikke bra. Kontakt legevakt. 

Anonymkode: 811ec...907

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon, håper dere begge kommer igjennom det.

Men han vil ikke gjøre det slutt, men bare være litt aleine. Om dere begge forstår dette, så gi han den friheten til å komme til seg selv. 

Har nesten vært i samme situasjon, veldig deprimert. Mange rundt meg ville selvfølgelig støtte meg, men jeg syntes det ble mer til mas. Noen trenger faktisk tid for seg selv. 

Anonymkode: 98f39...578

[AnonymBruker]

Han gir deg jo ikke det du trenger i forholdet. Ville tatt en seriøs prat med han om dette, og gjort det slutt om han bare vil være alene. Det gjør mye vondere å «sitte på vent» for deg. 

Anonymkode: f42a5...a14

[John McClane]

Her synes jeg at det å kunne si noe som helst ut i fra det du skriver kun blir synsing og uten saklig hjelp du kan bruke. Her måtte en ha opplevd han og sett hva som gir han noe trigger for og mot mer depresjon, for det å bli despimert er ikke noe en skal ta lett på, mange har angret på det. Kan du få ham til å søke hjelp? Han bør få sortert og bearbeidet det han sliter med. Selv om jeg neppe ville blitt deppa av det du skriver så er vi alle ulike og det at han blir det er bare å akseptere. Noen tåler mer av ting andre ikke takler så bra så dette må få proffesjonell hjelp tror jeg.

Lykke til

[AnonymBruker]

Punkt 1; skaff hjelp♥️ Jeg har selv stått i sette med min mann, da samboer. Det er tungt, men det er hjelp å få om man står litt på. 
 

Ikke avgjør forholdets fremtid nå men han er deprimert. Om han er villig til å få hjelp kan det bli bra♥️

Anonymkode: cb771...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Punkt 1; skaff hjelp♥️ Jeg har selv stått i sette med min mann, da samboer. Det er tungt, men det er hjelp å få om man står litt på. 
 

Ikke avgjør forholdets fremtid nå men han er deprimert. Om han er villig til å få hjelp kan det bli bra♥️

Anonymkode: cb771...c4b

Nei, ikke skaff hjelp. Synes det blir feil. Personen vil være aleine litt da må han få lov til det. Som sagt var selv i nesten samme situasjon, jeg vet at folk rundt meg vil meg vell. Men kan fort bli for mye mas, om det også da begynner med at man må prate med noen, eller bare skaffer hjelp, så kan det fort bli vanskeligere. 

Anonymkode: 98f39...578

[John McClane]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, ikke skaff hjelp. Synes det blir feil. Personen vil være aleine litt da må han få lov til det. Som sagt var selv i nesten samme situasjon, jeg vet at folk rundt meg vil meg vell. Men kan fort bli for mye mas, om det også da begynner med at man må prate med noen, eller bare skaffer hjelp, så kan det fort bli vanskeligere. 

Anonymkode: 98f39...578

Løse depresjon ved å trekke seg bort fra partneren og livets reelle hverdag?  Det vil selvsagt være de som passer en søik løsning men de er nok i mindretall. Selv om han velger å være alene for å løse dette betyr ikke at han vet at han vil klare det eller om det er det beste for ham, det er et valg tatt i dyp depresjon......

Jeg vil anbefale å søke hjelp, og som partner ville jeg ikke latt meg skyve bort, føler han at hun er i veien så sier det at han tydelig ikke takler situasjonen, med mindre dere ikke har hat tet godt forhold på lenge og er vant til å løse ting hver for dere. Min partner vil være viktig for meg om jeg havner i en krise, ingen kjenner meg bedre, ingen kan være der for meg slik jeg trenger det for vi har basert forholdet på at sammen er vi sterke, sammen har vi skapt noe solig og samspillet gir trygghet uansett tilfelle. Men slik har kanskje ikke derer det, men et forhold skal jo være noe som styrker, trygger og skaper noe en ikke kan alene, eller?

Men uansett så ønsker jeg lukke til og håper om lykke sendes deres vei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har verdens fineste samboer. Vi er begge i 20-åra og studerer.
Han er hjelpsom, handy, hardtarbeidende, snill, omtenksom, empatisk, godt trent, god på kommunikasjon, morsom og kjekk. Vi har vært sammen i 2 år og dette er uten tvil mannen jeg vil at skal være far til barna mine. Vi har hatt det ekstremt fint de siste årene.

De siste månedene har han stått i en veldig kjip jobbsituasjon, i tillegg til å ha hatt kyssesyken. Det har hvert måneder med ekstremt mye stress for han, i tillegg til at han ikke har fått trent (som er veldig viktig for han) på grunn av sykdom. Etter at han kom seg ut av jobbsituasjonen fikk han en ordentlig knekk. Nå er han tungsinnet og virker veldig deprimert. Han er flink å holde på rutiner, men han sier ingenting gir han noe, og det har vært en jul med mye tårer.

Under noen av samtalene våre kommer det fram at han helst vil være alene. Han vil ikke slå opp med meg, men han vil være alene. Jeg synes dette er tungt å deale med. Jeg tror og håper dette er depresjonen hans som snakker - men likevel. Jeg vil ikke stå i veien for at han skal ha det bra - selvom det betyr at vi ikke er sammen.

Er det hold i mistanken min om at dette er fordi han er deprimert at han vil være alene? Eller kan han bli mer deprimert for at han ikke får være alene?

Trengte sårt å få lufta ut dette

Anonymkode: 65912...b7b

Ofte blir det til at man isolerer seg fra omverdenen når man er deprimert. Det gir ikke like mye som før, eller man vil spare dem rundt seg for sitt dårlige humør, eller føler seg som en byrde ... Dessverre kan det raskt bli en negativ spiral. Er man lenge alene, kan man fort føle at man ikke har noe å tilføre samtaler lenger, og terskelen for kontakt med andre blir høyere, som igjen forsterker følelsen av å ikke ha noe å bidra med. Slik har det i alle fall vært for meg i mine perioder.

Anonymkode: 7c296...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Punkt 1; skaff hjelp♥️ Jeg har selv stått i sette med min mann, da samboer. Det er tungt, men det er hjelp å få om man står litt på. 
 

Ikke avgjør forholdets fremtid nå men han er deprimert. Om han er villig til å få hjelp kan det bli bra♥️

Anonymkode: cb771...c4b

Jeg var deprimert. Jeg innså ikke selv at jeg trengte hjelp, og det gjorde ikke samboeren min heller. 

Det jeg derimot gjorde, var å avgjøre fremtiden til forholdet vårt mens jeg var på mitt mørkeste. 😭 Største feilen jeg noen gang har gjort. Tenkte jeg ville få det mye bedre alene.. det gjorde jeg absolutt ikke😟 

Selv om han sier han vil være alene, så trenger han hjelp. Og ikke avgjør noe nå når han er langt nede om ikke du vil ut uansett om han er blid eller nede. (Noe det ikke virker som på det du skriver TS)

Anonymkode: 4bae5...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

i tillegg til at han ikke har fått trent (som er veldig viktig for han) på grunn av sykdom.
Nå er han tungsinnet og virker veldig deprimert. Han er flink å holde på rutiner, men han sier ingenting gir han noe, 

Anonymkode: 65912...b7b

Jeg går også helt i kjelleren om jeg ikke får trent på en periode. Da blir alt mørkt.

Det som fikk meg opp fra min depresjon, var ikke psykolog eller medisiner. Det var dagen 2 venner fysisk kom og hentet meg, pakket treningsbagen min og kjørte meg på trening. Etter et par uker med daglig trening, begynte ting smått å lysne.

Anonymkode: f45c8...c2d

[AnonymBruker]

John McClane skrev (7 timer siden):

Løse depresjon ved å trekke seg bort fra partneren og livets reelle hverdag?  Det vil selvsagt være de som passer en søik løsning men de er nok i mindretall. Selv om han velger å være alene for å løse dette betyr ikke at han vet at han vil klare det eller om det er det beste for ham, det er et valg tatt i dyp depresjon......

Jeg vil anbefale å søke hjelp, og som partner ville jeg ikke latt meg skyve bort, føler han at hun er i veien så sier det at han tydelig ikke takler situasjonen, med mindre dere ikke har hat tet godt forhold på lenge og er vant til å løse ting hver for dere. Min partner vil være viktig for meg om jeg havner i en krise, ingen kjenner meg bedre, ingen kan være der for meg slik jeg trenger det for vi har basert forholdet på at sammen er vi sterke, sammen har vi skapt noe solig og samspillet gir trygghet uansett tilfelle. Men slik har kanskje ikke derer det, men et forhold skal jo være noe som styrker, trygger og skaper noe en ikke kan alene, eller?

Men uansett så ønsker jeg lukke til og håper om lykke sendes deres vei.

Poenget er at han må vite at han har folk rundt seg om han trenger det. Det virker det jo som han vet. Men han vil være aleine.

Som sagt fungerte det veldig for meg. Hadde folk rundt meg om jeg trengte det, men følte dem var mer masete, derfor var det deilig for meg å være aleine. Skal faktisk ikke undervurdere det.

Anonymkode: 98f39...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har verdens fineste samboer. Vi er begge i 20-åra og studerer.
Han er hjelpsom, handy, hardtarbeidende, snill, omtenksom, empatisk, godt trent, god på kommunikasjon, morsom og kjekk. Vi har vært sammen i 2 år og dette er uten tvil mannen jeg vil at skal være far til barna mine. Vi har hatt det ekstremt fint de siste årene.

De siste månedene har han stått i en veldig kjip jobbsituasjon, i tillegg til å ha hatt kyssesyken. Det har hvert måneder med ekstremt mye stress for han, i tillegg til at han ikke har fått trent (som er veldig viktig for han) på grunn av sykdom. Etter at han kom seg ut av jobbsituasjonen fikk han en ordentlig knekk. Nå er han tungsinnet og virker veldig deprimert. Han er flink å holde på rutiner, men han sier ingenting gir han noe, og det har vært en jul med mye tårer.

Under noen av samtalene våre kommer det fram at han helst vil være alene. Han vil ikke slå opp med meg, men han vil være alene. Jeg synes dette er tungt å deale med. Jeg tror og håper dette er depresjonen hans som snakker - men likevel. Jeg vil ikke stå i veien for at han skal ha det bra - selvom det betyr at vi ikke er sammen.

Er det hold i mistanken min om at dette er fordi han er deprimert at han vil være alene? Eller kan han bli mer deprimert for at han ikke får være alene?

Trengte sårt å få lufta ut dette

Anonymkode: 65912...b7b

Er nok depresjonen, han burde snakket med legen

Anonymkode: eed3a...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei, ikke skaff hjelp. Synes det blir feil. Personen vil være aleine litt da må han få lov til det. Som sagt var selv i nesten samme situasjon, jeg vet at folk rundt meg vil meg vell. Men kan fort bli for mye mas, om det også da begynner med at man må prate med noen, eller bare skaffer hjelp, så kan det fort bli vanskeligere. 

Anonymkode: 98f39...578

Å bagatellisere menns depresjon og fraråde pårørende oppfordre de til å søke hjelp er hårreisende skummelt...

Anonymkode: 58052...c25

[AnonymBruker]

Vet ikke hva det er med kyssesyka, men både jeg og venninnen min ble helt mentalt på felgen da vi fikk det. Langvarig utmattelse, ubehag og vondt, så hoven hals at ikke noe kunne komme borti omtrent, det er utmattende og tungt. En gang brøt jeg sammen og bare hylgråt på tunet, jeg fallt helt fra en annen. Be ham oppsøke hjelp, dette er ikke bra. Jeg fikk støtte av venner.

Anonymkode: 2ec6b...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

...Etter at han kom seg ut av jobbsituasjonen fikk han en ordentlig knekk. Nå er han tungsinnet og virker veldig deprimert. Han er flink å holde på rutiner, men han sier ingenting gir han noe, og det har vært en jul med mye tårer.

Under noen av samtalene våre kommer det fram at han helst vil være alene. Han vil ikke slå opp med meg, men han vil være alene. Jeg synes dette er tungt å deale med. Jeg tror og håper dette er depresjonen hans som snakker - men likevel. Jeg vil ikke stå i veien for at han skal ha det bra - selvom det betyr at vi ikke er sammen.

Er det hold i mistanken min om at dette er fordi han er deprimert at han vil være alene? Eller kan han bli mer deprimert for at han ikke får være alene?

Trengte sårt å få lufta ut dette

Anonymkode: 65912...b7b

La ham få være aleine. Men be ham gå til legen, få hvilt og trent. 

Ja, det er tungt å deale med. Men han har sagt rett ut hva han trenger fra deg nå.

Du har selvsagt rett til å si hva du trenger for å være i et forhold, eller å trekke deg om du må det. Du kan ikke være i limbo for alltid. 

Spør han konkret hva han mener med aleine når dere jo bor sammen. Skal han flytte ut for noen uker? 

Anonymkode: ab2df...2eb

[AnonymBruker]

Hva mener han konkret med at han vil være alene da? Trenger han mer alenetid? Bør dere bo hver for dere en periode? 
 

Ble selv veldig dårlig i lang tid etter kyssesyken. Hadde ikke overskudd, og var sengeliggende mesteparten av tiden. Hadde ikke krefter til å treffe daværende kjæreste noe særlig. Husker godt misnøyen ifra alle kanter. Orket så vidt å dusje innimellom, og bare det tok mye krefter. 
 

Blir han fulgt opp av fastlegen? Mange helseproblemer som kan gjøre en sliten og motløs. I tillegg til mørketiden på denne tiden av året. 

Anonymkode: f2343...c94