Nytt år, avslutte forhold?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det i så lang tid. Vi har et sexløst samliv, har barn sammen og tempo i hverdagen er hektisk. Han er ofte sur, sier familielivet ikke er noe for han, sier at han er nedstemt og føler seg fastlåst i et liv han egentlig ikke vil ha. Dette humøret smitter! Ordentlig. Han har en familie hvor dette er et mønster 😬 Vi går til FVK og han går til terapi.

Vi føler begge vi har kjempet i mange år for å få det bra sammen, men det er noe som stopper opp. Om det er at vi kommuniserer forskjellig eller har ulik «energi». Han er melankolsk og pessimistisk, jeg er energisk og optimist. I går informerte jeg han om at jeg ikke vil gå inn i et nytt år med vakuum, hvor vi er usikre på om vi skal være sammen eller ikke. Enten går vi «all in» og satser, eller så setter vi en strek nå. Vi har i 1 år sovet på hvert vårt rom, også pga barn da, men likevel..

Jeg er ulykkelig og føler meg ensom. Samtidig kan vi ha noen små øyeblikk for jeg tenker at det er jo ikke så verst heller. Disse øyeblikkene stopper meg for å ta et valg.

Nå sitter jeg med litt sommerfugler i magen med tanken på at vi skal avslutte? Dette er vel et tegn? Jeg er generelt elendig på å ta et valg, og dette er et så stort et som ikke kun påvirker meg, men så mange andre.

Rådvill

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

Helt klart virker dette helt ferdig. Når han selv sier han ikke ønsker det livet dere har, du ønsker det selv ikke, så er det veldig fornuftig å gå hver for dere og lage dere et liv dere kan ha det bra 💖

Anonymkode: 01205...576

[Irak]

Jeg hadde tenkt om et forhold gjør mer vondt enn godt så er det ikke noe å redde. Det kan være vondt å streve for noe som ikke er der, og dere har jo virkelig prøvd virker det som. Man kan ikke tvinge fram lykke heller.... Ønsker deg masse lykke i det nye året som kommer, om det er i et forhold eller ei 💕

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har tenkt på det i så lang tid. Vi har et sexløst samliv, har barn sammen og tempo i hverdagen er hektisk. Han er ofte sur, sier familielivet ikke er noe for han, sier at han er nedstemt og føler seg fastlåst i et liv han egentlig ikke vil ha. Dette humøret smitter! Ordentlig. Han har en familie hvor dette er et mønster 😬 Vi går til FVK og han går til terapi.

Vi føler begge vi har kjempet i mange år for å få det bra sammen, men det er noe som stopper opp. Om det er at vi kommuniserer forskjellig eller har ulik «energi». Han er melankolsk og pessimistisk, jeg er energisk og optimist. I går informerte jeg han om at jeg ikke vil gå inn i et nytt år med vakuum, hvor vi er usikre på om vi skal være sammen eller ikke. Enten går vi «all in» og satser, eller så setter vi en strek nå. Vi har i 1 år sovet på hvert vårt rom, også pga barn da, men likevel..

Jeg er ulykkelig og føler meg ensom. Samtidig kan vi ha noen små øyeblikk for jeg tenker at det er jo ikke så verst heller. Disse øyeblikkene stopper meg for å ta et valg.

Nå sitter jeg med litt sommerfugler i magen med tanken på at vi skal avslutte? Dette er vel et tegn? Jeg er generelt elendig på å ta et valg, og dette er et så stort et som ikke kun påvirker meg, men så mange andre.

Rådvill

Anonymkode: 91684...e60

Jeg tenker  at du går ut nå. Du må ikke bestemme deg for om bruddet er for altid eller ikke akkurat nå. Men je tenker at om du kommer deg ut nå, pg bor alene  en stund, vil du kjenne mer på hva DU vil, også ser du jo hva han egentlig vil.

Høres ut som du er der og litt imellom. Men å føle seg ensom i forhold er jo ikke en bra eller riktig følse å ha

Anonymkode: da42e...fdd

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å leve i et ulykkelig forhold.

Nytt år nye muligheter!

Anonymkode: 8c6ca...893

[Brukerano]

Han forteller deg at han ikke ønsker livet han har nå også er det ett spørsmål om man skal gå? Det vil ikke bli bedre. 
ønsker man ikke familielivet og har det, er ikke det noe som plutselig forandrer seg. Barna vil merke at pappa ikke vil være i familien. Tro meg. Jeg merker så godt at mamma ikke ville ha barn eller det livet.  

[Irja]

Kom det ut av dette

[John McClane]

Hm, har du lest hva du skriver? Om du er usikker etter det du skriver så vet jeg ikke helt hva du søker eller vil ha av et forhold. Dere har selvsagt et forhold som er giftig for dere begge men mest av alt så er et slikt forhold skadelig for barna å vokse opp i.

Dere hår til rådgivning og terapi, har ikke de tipset dere om at forholdet ikke er bra for noen i familien og at dere må fikse det snarest? At din mann ikke synes familielivet er noe for ham etter at barn er kommet til verden og at han helst ville vært foruten skremmer meg. Når du ikke ser hvor ille du har det når din mann direkte sier at han ikke vil ha noen av dere uten at du pakker sakene hans og hiver ham på dør er både rart og trist. 

Jeg pleier ikke skrive til personer her inne som ønsker råd om parfprhold og hva de skal gjøre da vi neppe får mer info enn en promille av hva dere sliter med men hvis det du skriver stemmer så  skjønner jeg ikke hva du venter at skal kunne gjøre forholdet til noe som er bra nok?

Se på det slik, din mann vil ikke ha deg og har neppe noe følelser igjen fir deg. Som far sier han at han helst ville hatt et liv uten deg men også uten sine barn viser hvor egosentrisk og mentalt kald han fakrtisk er. Mener du at det er en slik mann du fortjener? Mener du at dine barn fortjener å bli holdt i en famile som er s¨tydelig dysfunksjonell?

Jeg skal ikke beskylde deg for noe men du skremmer meg litt når du leter etter svar på hva du skal gjøre enda du har søkt hjelp i tillegg til alt det du lever i til dagen.

Dette kan kun løses ved at du tar ansvaret du har som mor og det at du skal forsvare dine barn og sette deg selv til side en situasjon som dette. 

Kast ham ut, det er han som ikke vil ha dere og da er det naturlig at han finner seg noe annet. Og da mener jeg, umiddelbart!

[Irak]

John McClane skrev (8 minutter siden):

Hm, har du lest hva du skriver? Om du er usikker etter det du skriver så vet jeg ikke helt hva du søker eller vil ha av et forhold. Dere har selvsagt et forhold som er giftig for dere begge men mest av alt så er et slikt forhold skadelig for barna å vokse opp i.

Dere hår til rådgivning og terapi, har ikke de tipset dere om at forholdet ikke er bra for noen i familien og at dere må fikse det snarest? At din mann ikke synes familielivet er noe for ham etter at barn er kommet til verden og at han helst ville vært foruten skremmer meg. Når du ikke ser hvor ille du har det når din mann direkte sier at han ikke vil ha noen av dere uten at du pakker sakene hans og hiver ham på dør er både rart og trist. 

Jeg pleier ikke skrive til personer her inne som ønsker råd om parfprhold og hva de skal gjøre da vi neppe får mer info enn en promille av hva dere sliter med men hvis det du skriver stemmer så  skjønner jeg ikke hva du venter at skal kunne gjøre forholdet til noe som er bra nok?

Se på det slik, din mann vil ikke ha deg og har neppe noe følelser igjen fir deg. Som far sier han at han helst ville hatt et liv uten deg men også uten sine barn viser hvor egosentrisk og mentalt kald han fakrtisk er. Mener du at det er en slik mann du fortjener? Mener du at dine barn fortjener å bli holdt i en famile som er s¨tydelig dysfunksjonell?

Jeg skal ikke beskylde deg for noe men du skremmer meg litt når du leter etter svar på hva du skal gjøre enda du har søkt hjelp i tillegg til alt det du lever i til dagen.

Dette kan kun løses ved at du tar ansvaret du har som mor og det at du skal forsvare dine barn og sette deg selv til side en situasjon som dette. 

Kast ham ut, det er han som ikke vil ha dere og da er det naturlig at han finner seg noe annet. Og da mener jeg, umiddelbart!

Man kan bli overrasket over hvor mange menn som faktisk er slik...De ønsker seg dame og lett tilgang på sex. Dama ønsker seg barn. Og der har du paradokset. Mannen aksepterer dette tilsynelatende på overflaten...Når familielivet slår inn for alvor så går det opp for han at det var jo ikke dette han ville 🤷...Er mange som lever i slike dysfunksjonelle forhold. Det er mitt inntrykk. Så er det sikkert damer også som er slik som dette. Skal ikke bare negativisere menn her altså....

Føler egentlig det bare blir verre og verre...Er jo mange eksempler her på KG om dette. Så vet jeg at det finnes selvfølgelig mange bra parforhold også, men ja jeg er helt enig med deg i at det er skremmende...Og opphavet er ofte elendig kommunikasjon, ærlighet, forventninger, ulikt kjærlighetsspråk osv...

[AnonymBruker]

I et forhold så må man tåle litt "dårlig vær" av og til. Men om det generelt er "dårlig klima" i forholdet, så må det gjøre noe drastisk. Dette kan ikke fortsette. Dere må ha en alvorsprat. Det virker som han har bestemt seg, men ikke har guts til å bryte ut selv. Her må han ta seg i sammen og oppføre seg som en voksen. Hvis han faktisk vil fortsette forholdet, så må han slutte å være så negativ og klagende og seriøst jobbe med å snu den vonde spiralen.

Anonymkode: 3dce6...48e

[rummyking]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tenkt på det i så lang tid. Vi har et sexløst samliv, har barn sammen og tempo i hverdagen er hektisk. Han er ofte sur, sier familielivet ikke er noe for han, sier at han er nedstemt og føler seg fastlåst i et liv han egentlig ikke vil ha. Dette humøret smitter! Ordentlig. Han har en familie hvor dette er et mønster 😬 Vi går til FVK og han går til terapi.

Vi føler begge vi har kjempet i mange år for å få det bra sammen, men det er noe som stopper opp. Om det er at vi kommuniserer forskjellig eller har ulik «energi». Han er melankolsk og pessimistisk, jeg er energisk og optimist. I går informerte jeg han om at jeg ikke vil gå inn i et nytt år med vakuum, hvor vi er usikre på om vi skal være sammen eller ikke. Enten går vi «all in» og satser, eller så setter vi en strek nå. Vi har i 1 år sovet på hvert vårt rom, også pga barn da, men likevel..

Jeg er ulykkelig og føler meg ensom. Samtidig kan vi ha noen små øyeblikk for jeg tenker at det er jo ikke så verst heller. Disse øyeblikkene stopper meg for å ta et valg.

Nå sitter jeg med litt sommerfugler i magen med tanken på at vi skal avslutte? Dette er vel et tegn? Jeg er generelt elendig på å ta et valg, og dette er et så stort et som ikke kun påvirker meg, men så mange andre.

Rådvill

Anonymkode: 91684...e60

Dersom dere allerede går til terapi og det ikke virker så ville nok jeg vurdert å avslutte det ja. Livet er for kort til å leve i ett slikt forhold.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som gjør at jeg ikke klarer å ta valget. Det er flere dårlige dager enn gode. Men så er det sånn at med en gang det er litt bra så vekkes håpet i meg, om dere forstår?

Jeg bare har ikke overskudd til å gå et nytt år med usikkerhet og vinglete følelser. Det er så energitappende å leve i en relasjon hvor man ikke føler den andre synes noe om deg som person. Det er utmattende og hele tiden tenke på dette, i stedet for å faktisk ta et valg. Dette tror jeg gjelder oss begge, så virker som jeg er den som må ta valget, han viser det med forakt og nesten så jeg føler han prøver å få meg til å gjøre det slutt enn å ta det valget selv.

Rådvill trådstarter 

Anonymkode: 91684...e60

[AnonymBruker]

Dere er kanskje en dårlig match.

Anonymkode: cd14f...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg lurer på hva som gjør at jeg ikke klarer å ta valget. Det er flere dårlige dager enn gode. Men så er det sånn at med en gang det er litt bra så vekkes håpet i meg, om dere forstår?

Jeg bare har ikke overskudd til å gå et nytt år med usikkerhet og vinglete følelser. Det er så energitappende å leve i en relasjon hvor man ikke føler den andre synes noe om deg som person. Det er utmattende og hele tiden tenke på dette, i stedet for å faktisk ta et valg. Dette tror jeg gjelder oss begge, så virker som jeg er den som må ta valget, han viser det med forakt og nesten så jeg føler han prøver å få meg til å gjøre det slutt enn å ta det valget selv.

Rådvill trådstarter 

Anonymkode: 91684...e60

Hei trådstarter!

Det er ingen tvil hvorfor du er usikker, der er snakk om å rive opp en familie med barn og det er mange som angrer i ettertid. Tvil er bra. 

Vil anbefale deg å søke på Laura Doyle i søkefeltet her oppe. Da kommer det opp flere tråder hvor noen av disse handler om kvinner som har hjelp av henne og hennes bøker. Hun er en kvinne som selv slet, og som undersøkte hva lykkelige kvinner gjorde. Denne kunnskapen laget hun en slags ekstrakt av. Har selv ikke lest hennes bøker, men det ser for meg ut som mange har reell hjelp av hennes bøker.

Lykke til 🌟💫✨

Anonymkode: 6c594...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer på hva som gjør at jeg ikke klarer å ta valget. Det er flere dårlige dager enn gode. Men så er det sånn at med en gang det er litt bra så vekkes håpet i meg, om dere forstår?

Jeg bare har ikke overskudd til å gå et nytt år med usikkerhet og vinglete følelser. Det er så energitappende å leve i en relasjon hvor man ikke føler den andre synes noe om deg som person. Det er utmattende og hele tiden tenke på dette, i stedet for å faktisk ta et valg. Dette tror jeg gjelder oss begge, så virker som jeg er den som må ta valget, han viser det med forakt og nesten så jeg føler han prøver å få meg til å gjøre det slutt enn å ta det valget selv.

Rådvill trådstarter 

Anonymkode: 91684...e60

Forståelig det er vanskelig å bryte et mønster. Å leve sammen i mange år, og være den som bryter er ekstremt vanskelig.

Hvis du likevel har det vondt av å bli, hvorfor utsette smerten?

Valget vi tar kan være en refleksjon av partnerens valg. Jeg tror også derfor mange (ikke alle selvfølgelig ), er utro etc. Da «slipper» en å ta valget selv.
 

Anonymkode: 997fb...a97

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lurer på hva som gjør at jeg ikke klarer å ta valget. Det er flere dårlige dager enn gode. Men så er det sånn at med en gang det er litt bra så vekkes håpet i meg, om dere forstår?

Jeg bare har ikke overskudd til å gå et nytt år med usikkerhet og vinglete følelser. Det er så energitappende å leve i en relasjon hvor man ikke føler den andre synes noe om deg som person. Det er utmattende og hele tiden tenke på dette, i stedet for å faktisk ta et valg. Dette tror jeg gjelder oss begge, så virker som jeg er den som må ta valget, han viser det med forakt og nesten så jeg føler han prøver å få meg til å gjøre det slutt enn å ta det valget selv.

Rådvill trådstarter 

Anonymkode: 91684...e60

Det er helt normalt. Man blir vant til brødsmuler...Det er ikke bra. Slikt blir man bare ulykkelig av i et forhold er min erfaring. Kan forstå at det er vanskelig å gå selv om. 

Er det virkelig slik du ønsker å ha det? 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

sier familielivet ikke er noe for han

Har du noen gang svart at hvis han ikke trives så får dere gjøre det slutt? Du har ikke noen interesse av å være sammen med noen som vil ut. 

Jeg synes ikke det er greit å gå rundt å si slike ting som han gjør hvis det ikke er gjennomtenkt. Så lenge han blir i forholdet så får han sannelig gjøre en innsats med sin egen holdning og hva han tilfører forholdet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har tenkt på det i så lang tid. Vi har et sexløst samliv, har barn sammen og tempo i hverdagen er hektisk. Han er ofte sur, sier familielivet ikke er noe for han, sier at han er nedstemt og føler seg fastlåst i et liv han egentlig ikke vil ha. Dette humøret smitter! Ordentlig. Han har en familie hvor dette er et mønster 😬 Vi går til FVK og han går til terapi.

Vi føler begge vi har kjempet i mange år for å få det bra sammen, men det er noe som stopper opp. Om det er at vi kommuniserer forskjellig eller har ulik «energi». Han er melankolsk og pessimistisk, jeg er energisk og optimist. I går informerte jeg han om at jeg ikke vil gå inn i et nytt år med vakuum, hvor vi er usikre på om vi skal være sammen eller ikke. Enten går vi «all in» og satser, eller så setter vi en strek nå. Vi har i 1 år sovet på hvert vårt rom, også pga barn da, men likevel..

Jeg er ulykkelig og føler meg ensom. Samtidig kan vi ha noen små øyeblikk for jeg tenker at det er jo ikke så verst heller. Disse øyeblikkene stopper meg for å ta et valg.

Nå sitter jeg med litt sommerfugler i magen med tanken på at vi skal avslutte? Dette er vel et tegn? Jeg er generelt elendig på å ta et valg, og dette er et så stort et som ikke kun påvirker meg, men så mange andre.

Rådvill

Anonymkode: 91684...e60

Kva svarte han på dette, då?

Anonymkode: 7cca6...6ad

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått ut av dette. Og jeg skriver aldri det her inne, da det som regel er noe å jobbe med. Men her høres det ut som det ikke er noe å jobbe med og at dere er ved veis ende.

Anonymkode: 2a8d9...4ee

[AnonymBruker]

Jeg sitter med inntrykket av at TS sin mann er for feig til å gå selv, og overlater dette til TS. På den måten kan mannen gå rett inn i offerrollen som "dumpet", og høste støtte og trøst hos nære og kjære. For alltid kunne si til barna at "det var mamma som ville skille seg". Gjøre TS til evig skyllebukk i "splittet familie" og "skilsmissebarn".

Anonymkode: cc44b...55e