Hva gjør dere om slektninger kjefter på barna deres uten grunn?

[AnonymBruker]

Vi var i et familieselskap tidligere i dag. Jeg holdt på å dekke bordet. En slektning insisterte på å snakke med barnet mitt (4 år) mens barnet var veldig sliten. Denne slektningen nektet å gå bort fra barnet selv om barnet gjorde det klart at det ikke ville snakke. 

Når slektningen ikke fikk det som hun ville bare kjeftet hun " Ja, da går jeg for jeg vil ikke være sammen med deg når du er så slem." Barnet mitt begynte å gråte, og det tok lang tid før det gikk bra igjen. Hva gjør man når voksne oppfører seg slik? Det er så utrivelig (og merkelig barnslig) gjort. Ville dere kuttet ut denne slektningen? Holdt barnet mitt unna vedkommende etterpå. 

 

Anonymkode: ee77f...075

[AnonymBruker]

Ber dem la være. 

Anonymkode: 8417c...40b

[AnonymBruker]

For en idiot av en slektning. Det er jo sånn barn er.. ville passet på å alltid skjermet barnet fra denne slektningen. 

Anonymkode: 792e7...55d

[AnonymBruker]

Sier tydelig fra foran barnet at det ikke er greit. 

Anonymkode: 53832...507

[AnonymBruker]

Man snakker til slektningen og sier i fra at vedkommende går langt over streken og at en unnskyldning til ungen er på sin plass. 

Anonymkode: 1c623...9da

[TinaChristina]

Barn burde oppdras til å svare når de blir snakket til. Vi annerkjenner følelsene til barna i alt for stor grad slik at vi får disse ufyselige menneskene på skolen som igjen gjør det umulig å være lærere blant annet. Jeg føler ditten og datten og det må alle akseptere. Verden dreier seg om meg osv.

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (Akkurat nå):

Barn burde oppdras til å svare når de blir snakket til. Vi annerkjenner følelsene til barna i alt for stor grad slik at vi får disse ufyselige menneskene på skolen som igjen gjør det umulig å være lærere blant annet. Jeg føler ditten og datten og det må alle akseptere. Verden dreier seg om meg osv.

Tja, et ok innlegg, men passer kanskje ikke her? Barnet svarte jo, men ville ikke følge med på det slektningen hadde å si, i alle fall ikke så lenge som denne personen hadde lyst til å snakke. Slektningen satt seg slik at barnet mitt ikke kom seg vekk.

Anonymkode: ee77f...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man snakker til slektningen og sier i fra at vedkommende går langt over streken og at en unnskyldning til ungen er på sin plass. 

Anonymkode: 1c623...9da

Ja, misliker slike samtaler sterkt, men msn bør jo stå opp for barna sine. 

Anonymkode: ee77f...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sier tydelig fra foran barnet at det ikke er greit. 

Anonymkode: 53832...507

Det er jeg veldig lei meg for at jeg ikke fikk gjort.

Anonymkode: ee77f...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For en idiot av en slektning. Det er jo sånn barn er.. ville passet på å alltid skjermet barnet fra denne slektningen. 

Anonymkode: 792e7...55d

Ja, enig. Sitter med en dårlig følelse, og vil nok alltid skjerme barna fra voksne som ikke har kontroll over følelsene sine. Men kutte ut personen?

Anonymkode: ee77f...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ber dem la være. 

Anonymkode: 8417c...40b

Det åpenbare svaret, men jeg klarte ikke å gjøre det i situasjonen, ble sjokkert og ville bare trøste barnet. 

Anonymkode: ee77f...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi var i et familieselskap tidligere i dag. Jeg holdt på å dekke bordet. En slektning insisterte på å snakke med barnet mitt (4 år) mens barnet var veldig sliten. Denne slektningen nektet å gå bort fra barnet selv om barnet gjorde det klart at det ikke ville snakke. 

Når slektningen ikke fikk det som hun ville bare kjeftet hun " Ja, da går jeg for jeg vil ikke være sammen med deg når du er så slem." Barnet mitt begynte å gråte, og det tok lang tid før det gikk bra igjen. Hva gjør man når voksne oppfører seg slik? Det er så utrivelig (og merkelig barnslig) gjort. Ville dere kuttet ut denne slektningen? Holdt barnet mitt unna vedkommende etterpå. 

 

Anonymkode: ee77f...075

Jeg nekter å tro at en person gjør sånt ut av det blå sånn helt plutselig. En person som får seg til å si noe slikt til ett barn eier ikke sosiale antenner og du burde ha skjønt det fra før.

Anonymkode: 0f492...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg nekter å tro at en person gjør sånt ut av det blå sånn helt plutselig. En person som får seg til å si noe slikt til ett barn eier ikke sosiale antenner og du burde ha skjønt det fra før.

Anonymkode: 0f492...c6c

Uten å si for mye, denne personen var ekstra sliten selv og er litt redusert, men jeg forventer at voksne kan holde følelsene sine i sjakk når de selv velger å interagere med barn. 

Anonymkode: ee77f...075

[AnonymBruker]

Det får du tåle. Oppdra ungen din til å takle negative hendelser.

Anonymkode: ea002...56e

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (17 minutter siden):

Barn burde oppdras til å svare når de blir snakket til. Vi annerkjenner følelsene til barna i alt for stor grad slik at vi får disse ufyselige menneskene på skolen som igjen gjør det umulig å være lærere blant annet. Jeg føler ditten og datten og det må alle akseptere. Verden dreier seg om meg osv.

Tenker det er helt greit at du ikke er ansatt som lærer.. 

Anonymkode: 0bf16...ebc

[AnonymBruker]

Hadde ikke satt barnet mitt i den situasjonen..   hvordan tror du det blir neste gang for barnet med denne slektningen.

Anonymkode: 0bf16...ebc

[AnonymBruker]

Altså voksne mennesker kommer aldri til å endre seg. Ikke noe vits å ta det opp med vedkommende. Du får ikke endret henne, kun deg selv og din reaksjon på det. 
 

Jeg ville snakket godt med barnet. Sørget for at barnet skjønte at det der ikke er hens skyld. Ville ikke kuttet slektningen ut på grunn av noe sånt, barn tåler også at voksne er mindre pedagogiske nå og da. Det viktigste er hva dere foreldre gjør i hverdagen. 

Anonymkode: 0a12f...d38

[fru Alving]

jeg mener det er helt unødvendig å kalle et barn slemt, det vitner om en person som mangler litt antenner.

Samtidig så bør barn lære seg til å svare når de snakkes til. Jeg tror mange gjør barna sine en bjørnetjeneste ved å skjerme dem fra alle slags krav og forventninger (inkludert sære slektninger)

Barn må og få erfare at voksne de kan være dumme de og, og at vi heller ikke er perfekte.

[AnonymBruker]

Folk får gjerne oppdra barna mine, men går de over mine grenser sier jeg ifra der og da. Kutter da ikke ut slektninger av den grunn. Du virker litt umoden. 

Anonymkode: db00a...c01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Vi var i et familieselskap tidligere i dag. Jeg holdt på å dekke bordet. En slektning insisterte på å snakke med barnet mitt (4 år) mens barnet var veldig sliten. Denne slektningen nektet å gå bort fra barnet selv om barnet gjorde det klart at det ikke ville snakke. 

Når slektningen ikke fikk det som hun ville bare kjeftet hun " Ja, da går jeg for jeg vil ikke være sammen med deg når du er så slem." Barnet mitt begynte å gråte, og det tok lang tid før det gikk bra igjen. Hva gjør man når voksne oppfører seg slik? Det er så utrivelig (og merkelig barnslig) gjort. Ville dere kuttet ut denne slektningen? Holdt barnet mitt unna vedkommende etterpå. 

 

Anonymkode: ee77f...075

Opplevde noe tilsvarende selv, med en besteforelder som skreik til barnet fordi hun ikke spurte pent om å få is (ikke at barnet hadde spurt feil, det hadde bare ikke rukket å spørre enda.

Besteforelderen snakker har ikke norsk som morsmål og det er ikke alltid like lett for barna å oppfatte hva som ble sagt. Endte jo med at besteforeldrene sto å kjefta en uforståelig tirade til barnet som ikke skjønte noen ting og hvertfall ikke turte å spørre denne besteforeldrene om å få is. Jeg kjefta tilbake på besteforeldrene og tok barnet vekk fra situasjonen. Så tok jeg en prat med barnet der jeg forklarte at hvis barnet syns besteforelderen var dum, så var jeg helt enig.

Anonymkode: 93dbd...149