Har det grusomt pga. familiesituasjonen

[AnonymBruker]

Trenger å lufte tankene asap, det er så sinnsykt tungt for meg nå. På grunn av "gaslightingen", eller hva jeg skal kalle det, føler jeg at det er vanskelig å vite om man er urimelig selv eller ikke.

Jeg har hatt et skikkelig drittår der jeg kom inn på drømmestudiet, men måtte avbryte pga. årsaker knyttet til familien. Samtidig som jeg studerte opplevde jeg dødsfall, mm. Å avslutte studiene ble skikkelig vanskelig, ikke minst økonomisk, da jeg og partner hadde kvittet oss med mye, flyttet på oss (til utlandet) og lagt huset vi eide ut for salg. Vi trodde selvfølgelig at denne tilværelsen skulle vare over mange år.

Uten å utbrodere for mye, så ble det storkaos da kom tilbake til hjemplassen, da en av foreldrene mine skjelte meg ut og dumpet meg, og viste null forståelse for situasjonen vår. Jeg har alvorlige trust issues etter oppveksten og andre episoder, men blir kalt manipulerende og "gal" hvis jeg reagerer. Dette er ikke noe nytt, da jeg hele veien har hatt et kinkig forhold til foreldrene mine av og på. Jeg tror de føler seg klandret for at jeg har fått traumer og to ulike traumebaserte diagnoser. Spesielt én av dem sliter med helse og litt psyken, og det har opplevdes som ustabilt for meg opp gjennom. Det har ikke vært enkelt, og blant annet ble de anmeldt for angrep/vold mot meg for noen år siden, der politiet anmeldte dem selv, men jeg følte meg presset til å ikke uttale meg i avhøret fordi "ting kom aldri til å bli bra som før" hvis jeg gjorde det. 

De har veldig god økonomi og har hjulpet meg mye i livet, det setter jeg veldig pris  på, men emosjonelt har jeg følt meg både avvist (hot and cold) og overvåket til tider. Jeg føler de har brukt penger og innflytelse til å "presse" meg, og at jeg har fått diagnoser, blant annet angst og emosjonell ustabil pf, har de siste årene blitt brukt mot meg, noe jeg aldri hadde trodd de ville gjøre. Nå har jeg bygd opp masse sinne rundt dette og jeg føler meg alene, fordi resten av familien tar ikke kontakt når den ene parten har stengt meg ut. Jeg er vant til at vi alltid er sammen i høytider og generelt ofte har kontakt, men jeg klarer ikke denne karusellen opp og ned lenger.

Noen tanker? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men er definitivt blitt deprimert 😕 

Anonymkode: f77dd...678

[AnonymBruker]

Terapi!❤️

Anonymkode: 798af...705

[AnonymBruker]

Har du kompleks PTSD? 

Det har jeg. Har fått praktisk og økonomisk hjelp av mine foreldre, men det gjør ikke at alt det skadelige ikke har skadet. Det er en skikkelig kamp å stå i, og dessverre vil en ofte føle seg alene. Når jeg føler meg som mest alene har jeg strakt ut en hånd her, og på andre forum. Bare forsøke å få litt kontakt med noen som kan forstå som kan gi et lysglimt av noe positivt. Likevel er en til syvende og sist alene i det. Men en kan bli bedre på å åpne seg til de rundt, og å ta i mot gode ord, og omsorg. Og etter hvert vil du også greie å gi deg selv den omsorgen. Det vil bli bedre. 

Sorgen av at en forelder velger en bort, er enorm. Knusende. Jeg har hylgrått som voksen flere ganger av den grusomme følelsen av at jeg ikke var god nok for mine foreldre. Det er fælt. Og så er det ikke sant. Det at de skadet oss, sviktet oss, det handlet aldri om at vi ikke var gode nok, det handlet om dem, at de selv vokste opp i dårlige kår, med foreldre som ikke greidde å møte dem slik de trengte. Så går det i arv. Men det var aldri mot meg spesifikt, eller mot deg spesifikt. Husk det. Det er ikke noe feil med deg. 

Ta i mot en klem av partneren din, gjør noe for å roe systemet, vær snill mot deg selv. Spis bra mat, drikk vann, legg deg i rimelig tid, og gjenta dag etter dag. Å prosessere alt dette vil ta tid, men det er mulig. Undertrykt sinne gjør oss syke, det er vanskelig å slippe ut, men bedre enn å holde det inne, men det kan ta tid, og er tungt mens det står på. Jeg heier på deg, og jeg tenker på deg. ❤️ Sender en god klem! 

Anonymkode: 95444...f6c

[AnonymBruker]

Du sier du avbrøt studiene grunnet «familien», er dette foreldrene dine? Altså de du flyttet vekk fra, og så tilbake til?

Anonymkode: f223e...e9e