Å gå fra en veldig empatisk til en litt kald psykolog.

[AnonymBruker]

Jeg begynte nylig til psykolog hos DPS. Jeg startet først med en midlertidig psykolog før jeg fikk en fast behandler.  Hun jeg hadde som midlertidig psykolog var veldig empatisk. Hun jeg har nå er litt med kald. Selv synes jeg det var brå overgang. Hadde time hos hun faste behandleren min nå i jula. Jeg sa at jeg synes jula er tøff, fordi den minner meg på alt jeg ikke har. Da svarte psykologen "Jula er tøff for alle. Jeg skulle selvsagt ønsket at jeg heller var med familien enn at jeg måtte jobbe i jula". Så da endte psykologtimen med at jeg satt igjen med skyldfølelse for at psykologen måtte jobbe i jula. Ikke turte jeg å klage mer over livet mitt heller. 

Så sjekker jeg journalen min fra  den timen og der står det at pasienten hadde det bra. Men det var jo fordi jeg ikke turte å si hva jeg følte fordi jeg var redd for at psykologen skulle komme med enda en kommentar om at jeg ikke hadde det verre enn andre eller henne. 

 

Anonymkode: d682c...9d6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det. Opplever at psykologen prøver å normalisere mange av følelsene og det som er vanskelig. Men selvfølgelig, blir vanskeligere å fortelle om ting, da man sitter litt med følelsen av at følelsene blir bagetallisert. 
Jeg har lært meg at jeg må bli flinkere til å begrunne følelsene mine, at det ikke holder å si at noe er vanskelig, men må beskrive hvorfor og hva jeg føler. Så alt i alt så blir jeg mer utfordret og terapi er vanskelig, det er det.

Anonymkode: 8084d...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i det. Opplever at psykologen prøver å normalisere mange av følelsene og det som er vanskelig. Men selvfølgelig, blir vanskeligere å fortelle om ting, da man sitter litt med følelsen av at følelsene blir bagetallisert. 
Jeg har lært meg at jeg må bli flinkere til å begrunne følelsene mine, at det ikke holder å si at noe er vanskelig, men må beskrive hvorfor og hva jeg føler. Så alt i alt så blir jeg mer utfordret og terapi er vanskelig, det er det.

Anonymkode: 8084d...97f

Takk. Det å være med mer beskrivende var et godt råd.  Men jeg er delvis vag fordi jeg synes disse tingene er vanskelig å snakke om.  Vanskelig i både som i at det gjør vondt å snakke om og fordi jeg synes det er flaut. 

Men jeg skal prøve å være med beskrivende når jeg forteller hva og hvorfor jeg føler som jeg gjør. 

Sender deg en klem. Godt nyttår. 

TS

Anonymkode: d682c...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2024 den 10.25):

Jeg kjenner meg igjen i det. Opplever at psykologen prøver å normalisere mange av følelsene og det som er vanskelig. Men selvfølgelig, blir vanskeligere å fortelle om ting, da man sitter litt med følelsen av at følelsene blir bagetallisert. 
Jeg har lært meg at jeg må bli flinkere til å begrunne følelsene mine, at det ikke holder å si at noe er vanskelig, men må beskrive hvorfor og hva jeg føler. Så alt i alt så blir jeg mer utfordret og terapi er vanskelig, det er det.

Anonymkode: 8084d...97f

Det er flere psykologer som prøver å normalisere følelser ved å feks nevne for pasienten at de også har vært plaget med depresjon,angst osv  Men selvfølgelig har det ingenting med kulde å gjøre, men bare prøve å bare å normalisere pasientens følelser. 

Anonymkode: a090c...210

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si en liten kommer i tillegg til godt nytt år. Du har aldri ansvar for psykologens følelser. For det nye året, legg det helt fra deg. Hun tar selv ansvar for sine følelser. Og du skal si akkurat det du har på hjertet. Det er din jobb i det rommet. 100 prosent ærlighet om det koster aldri så mye. Og en litt mer kald psykolog har sine fordeler også, i så henseende. Du blir kanskje ikke så redd for å skuffe henne og liknende, som når du liker godt terapeuten. Du er der for å gjøre en jobb med deg selv. Bevar fokuset, men vær brutalt ærlig med henne, men aller helst med deg selv. Lykke til i det nye året, fra ei som har gått i terapi i tolv, tretten år med forskjellige behandlere. 

Anonymkode: 8e539...532

[Grüner]

Mange som går til psykolog suller seg selv inn i en «stakkars lille meg»-verden og vil bare ha en psykolog som jatter med og sier: «Ja, stakkars deg». Men det bidrar bare til at pasienten forblir i problemene sine. Så det kan jo hende den nye psykologen er opptatt av å få deg ut av offerrollen og over i førersetet for ditt eget liv. 

 

[AnonymBruker]

Grüner skrev (4 timer siden):

Mange som går til psykolog suller seg selv inn i en «stakkars lille meg»-verden og vil bare ha en psykolog som jatter med og sier: «Ja, stakkars deg». Men det bidrar bare til at pasienten forblir i problemene sine. Så det kan jo hende den nye psykologen er opptatt av å få deg ut av offerrollen og over i førersetet for ditt eget liv. 

 

Å invalidere pasientens følelser og snakke om seg selv får ikke noen ut av offerrollen, det skaper bare utrygghet. Ts turte jo ikke å være ærlig lenger og dele av det som er vanskelig, hun sitter nå og passer på at hun ikke er til bry for psykologen. Dette er bare en dårlig psykolog som får ts til å ha det enda vanskeligere.

Anonymkode: fa10c...cd7

[AnonymBruker]

Grüner skrev (4 timer siden):

Mange som går til psykolog suller seg selv inn i en «stakkars lille meg»-verden og vil bare ha en psykolog som jatter med og sier: «Ja, stakkars deg». Men det bidrar bare til at pasienten forblir i problemene sine. Så det kan jo hende den nye psykologen er opptatt av å få deg ut av offerrollen og over i førersetet for ditt eget liv. 

 

Jeg har ikke inntrykk av at psykologer jatter med, og jeg har ikke vært borti en psykolog som sier «uff, stakkars deg», men jeg synes det er merkelig å svare sånn som psykologen til ts. Hun høres heller bare ut som hun skulle få utløp for sin egen bitterhet over å jobbe i julen. 

Anonymkode: b4847...911