Voksen sønn gir blaffen i livet sitt, jeg føler meg mislykket som mor

[Tradegy]

Høres ut som om du sliter med å opprettholde fasaden og lar dèt gå ut over sønnen. Klassisk fordom mot å velge annerledes. 

Husk at livet skjer. Støtt han i hans valg. Kommer han punktlig på jobb og betaler leie i tide, så er han definitivt på rett spor.

Kanskje livsstilen passer han. Han lever etter evne. Dèt er positivt. 

Når han har en sosial jobb, finner han trolig ro i å game.  

Ingen vits i å bo på masse areal alene. Det skal vedlikeholdes òg. 

 

Endret 31. desember 2024 av Tradegy

[AnonymBruker]

Litt overrasket over at 90 % av de som svarer virker å tro at butikkjobben er problemet og ikke «fin» nok, eller at ts ser ned på sønnen. Jeg hadde også bekymret meg i ts sitt sted, og jeg er absolutt ikke høyt utdannet og snobbete på noen måte. Det handler ikke om status og materialisme.

Som godt voksen vet man at livet har uendelig mye å by på, og at «ungdomstiden» fra 15 til 30 er kort. Jeg forstår ikke at man tenker at det er det beste livet for en ung, frisk mann å tilbringe all fritid sittende foran en skjerm. Tv og gaming kan være gøy det, men det er jo bare én ting å gjøre. 

For mine barn ønsker jeg at de skal prøve ut og erfare mange ting. Ikke fordi de må, men fordi det utvider horisonten, åpner livet så man ser mulighetene og den uendelige variasjonen som finnes. Dessverre er det mange som låser seg inn og tror at hele verden er det lille de har opplevd til nå.

Livet, liksom! Dra på ferie alene, bo en periode i et annet land, danse en hel natt, gå helt inn i et privat forskningsprosjekt på nett, få hjertet knust, bli avstandsforelsket, fiske i havet og spise fisken helt fersk, gå en skitur alene med hodelykt, hjelpe en fremmed, reparere en gammel bil, sy sin egen veske, gå tur i bygater en sommernatt og skravle med en ukjent som blir en ny venn, løpe og sette ny pers, lære et annet språk, være med i redningskorpset, lære å spille gitar, være på et amatørfotballag, leve fra hånd til munn for å spare til noe, dra til nabolandet for å se yndlingsartisten spille, dra på hyttetur med et par gode venner, vandre i fjellet, kjøpe stjernekikkert og utforske nattehimmelen, eie en hund, lage sjokoladekake, være leksehjelper, skrive en bok, dra på forballtur til England….

Anonymkode: ab231...f1b

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for hva TS tenker. Det er ikke butikkjobben som er problemet, men det innholdsløse livet ellers. Jeg har to små gutter, ville bli veldig lei meg om de to levde et slikt liv når de nærmet seg 30 år. Men jeg vet ikke helt hva man som forelder egentlig kan gjøre med det, heller. 

Anonymkode: 59e20...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har full forståelse for hva TS tenker. Det er ikke butikkjobben som er problemet, men det innholdsløse livet ellers. Jeg har to små gutter, ville bli veldig lei meg om de to levde et slikt liv når de nærmet seg 30 år. Men jeg vet ikke helt hva man som forelder egentlig kan gjøre med det, heller. 

Anonymkode: 59e20...9d7

Jeg som skrev innlegget over - det er ikke helt innholdsløst, både jobb og gaming er fine ting! Men det er unødvendig snevert og ensformig.

Anonymkode: ab231...f1b

[AnonymBruker]

Øh. Jeg har kun 1 år på videregående og 1 år på folkehøyskole. Er 33 år, ung ufør , 2 barn alene. Mamma er like stolt av oss barna uansett hva vi har endt opp med. Samme vil jeg være av egne barn. Alt handler ikke om utdannelse og jobb i livet. Har man det bare bra i livet er det det viktigste.

Anonymkode: 25560...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Øh. Jeg har kun 1 år på videregående og 1 år på folkehøyskole. Er 33 år, ung ufør , 2 barn alene. Mamma er like stolt av oss barna uansett hva vi har endt opp med. Samme vil jeg være av egne barn. Alt handler ikke om utdannelse og jobb i livet. Har man det bare bra i livet er det det viktigste.

Anonymkode: 25560...d8d

Tror du må lese innleggene fra ts bedre. Det er vel mer at han lever et veldig begrenset og snevert liv som er ts sin belymring, utdanning/jobb er bare en del av det.

Anonymkode: ab231...f1b

[VetAlt]

Når ble det galt å jobbe i butikk? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du må lese innleggene fra ts bedre. Det er vel mer at han lever et veldig begrenset og snevert liv som er ts sin belymring, utdanning/jobb er bare en del av det.

Anonymkode: ab231...f1b

Ja men samtidig så er det han som velger å leve på sin egen måte. Hjelper henne ikke å gå rundt med de tankene om å være mislykka for han velger sin egen måte å leve på. Jeg forstår man har tanker som foreldre og vil alltid ha bekymringer rundt mye, men hvilken vei de velger å leve er opptil dem selv:) bare vet at mange foreldre mulig har litt for høye krav/tanker til hvordan barna skal leve som voksen. Det er jo litt synd

Anonymkode: 25560...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja men samtidig så er det han som velger å leve på sin egen måte. Hjelper henne ikke å gå rundt med de tankene om å være mislykka for han velger sin egen måte å leve på. Jeg forstår man har tanker som foreldre og vil alltid ha bekymringer rundt mye, men hvilken vei de velger å leve er opptil dem selv:) bare vet at mange foreldre mulig har litt for høye krav/tanker til hvordan barna skal leve som voksen. Det er jo litt synd

Anonymkode: 25560...d8d

Jeg tenker det handler mye om fine ting man ikke vil barna skal gå glipp av… Ikke penger, og status.

Anonymkode: ab231...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker det handler mye om fine ting man ikke vil barna skal gå glipp av… Ikke penger, og status.

Anonymkode: ab231...f1b

Måten hun skriver på er jo at hun har skuffelse. Det er det jeg reagerer på. Altså istedenfor å ha fokus på at det er fint at han faktisk har jobb, så fokuseres det på hva han bruker tiden på utenom jobben. Det er faktisk ikke det værste man ender opp med. Noen liker et veldig rolig liv, og så lenge man har det bra i livet er det det viktigste:)

Anonymkode: 25560...d8d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2024 den 9.37):

Hvorfor er jeg nedlatende? Ser ikke ned på det å jobbe i butikk, men er bekymret for at sønnen min ikke utnytter potensialet sitt og har ingen interesserer. Han må gjerne jobbe i butikk hele livet hvis han vil. Men han har ingen interesser heller, vet ikke om han treffer folk, har ett sosialt liv utenom jobbingen. Bruker all sin fritid på spilling og tv, det er bekymringsverdig…

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Men hvordan vet du alt dette når han er 26 år og bor for seg selv? Du ser vel ikke alt han gjør? Han forteller deg gjerne ikke alt heller?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du må lese innleggene fra ts bedre. Det er vel mer at han lever et veldig begrenset og snevert liv som er ts sin belymring, utdanning/jobb er bare en del av det.

Anonymkode: ab231...f1b

 

Det vet faktisk TS ingenting om, hun kjenner jo ikke sønnens liv godt nok til at hun vet om han har venner engang.

Veldig mange i tråden hopper derimot til all verdens konklusjoner om sønnen, uten at det har vært nevnt -  Folk i tråden har antatt at han er overvektig, venneløs, asosial (til tross for at TS forteller han har god kontakt med kollegaer).

mon tro om det er fordommer mot gaming som spiller inn….?

Dessuten, hva så om en lever ‘et begrenset, snevert liv’?

For meg høres sønnens liv ut som majoriteten av befolkningen, der hverdagslivet består av jobb og hjem og surre foran tv’n. De fleste av oss lever ikke særlig spennende liv.

 

 

Anonymkode: c1458...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har full forståelse for hva TS tenker. Det er ikke butikkjobben som er problemet, men det innholdsløse livet ellers. Jeg har to små gutter, ville bli veldig lei meg om de to levde et slikt liv når de nærmet seg 30 år. Men jeg vet ikke helt hva man som forelder egentlig kan gjøre med det, heller. 

Anonymkode: 59e20...9d7

Innholdsløst for deg ja , men ikke for ts sønn , hvorfor skal du bestemme hva som er innholdsløst 

Anonymkode: c59aa...d84

[smilo]

Din sønn har jobb og leilighet. La ham styre eget liv. 

[Freydis]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2024 den 1.28):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

La ham ta ting i eget tempo - det er ingenting vi foreldre kan gjøre for å rushe det. Han har fullført videregående og jobber - det er jo kjempefint.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.12.2024 den 1.28):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Det jeg husker var fryktelig vondt i den alderen er at mine foreldre var aldri fornøyd med noe jeg gjorde. Det var stadig mas om å bli bedre, utnytte potensialet, men jeg hadde det fryktelig fint der jeg var og syns det var veldig vondt at de kunne ikke kunne være glad i meg for den jeg er. 

Anonymkode: 9e48d...dc2