Voksen sønn gir blaffen i livet sitt, jeg føler meg mislykket som mor

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han vil ingenting annet enn å spille/se på tv. Det er det som bekymrer meg, han trener ikke, vil ikke være med på ting og har ingen kjæreste dater heller ikke. Litt usikker på om han har venner, men vet at han trives på jobb og en del av kollegaene er på hans alder. Han vil ikke prate om ting heller, svarer kort hvis vi stiller spørsmål rundt dette…

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Kjæreste blir vanskelig uten høyere utdannelse. Men hvis han trives uten må han jo velge det selv.

[AnonymBruker]

Nå trodde jeg det dreide seg om en sønn som bor i sokkeletasjen eller på rommet sitt og har inntekten sin fra Nav. Han har jo både leilighet og jobb,det er ikke å være mislykket i mine øyne.

Anonymkode: 4c66d...241

[AnonymBruker]

Er han lykkelig, TS? Vi har det med å sammenligne våre materielle drømmer om penger og statusjag med hva vi ønsker for andre. Kan det hende at han ikke finner glede i det samme som deg, men ønsker et enkelt liv? Det kommer mye stress og bekymringer med å hele tiden hige etter større og bedre ting også, mange føler seg fanget og søker heller frihet.

Anonymkode: 586dc...6df

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (15 minutter siden):

Kjæreste blir vanskelig uten høyere utdannelse. Men hvis han trives uten må han jo velge det selv.

Nei, det trenger da absolutt ikke å være vanskelig. Jeg jobber innen IT og vi har en serviceavdeling der halvparten av guttene har droppet ut av videregående på et tidspunkt. De er nå 30+ og så godt som alle sammen har samboer eller kone. 

Veldig mange kvinner synes det holder at mannen har jobb og forsørger seg selv. 

Anonymkode: 4d155...3b7

[AnonymBruker]

Adriana1987 skrev (1 time siden):

Årsaken er at han har dårlig selvfølelse. Han har nok gjennom hele livet opplevd å ikke få til det han har ønsket, å ikke bli akseptert. Å få slag i trynet. Da er det tryggere å gå på jobb i butikk og å være hjemme med playstationen. 

Samfunnet vårt har en epedemi av dårlig selvfølelse blant unge menn. På mange måter ønsket av lederne våre. Ingen gode mennesker ville designet dette samfunnet.

For at han skal få det bedre, må han først bli glad i seg selv. Støtt han. Oppmuntre han. Si ting som bedrer selvfølelsen hans, uten at det som sier usant eller manipulerende. Så bør han begynne å trene, bli normalvektig, bli mer sosial og arbeide hardere. Å ta tak for å bedre sitt eget liv gjør underverker for selvfølelsen. Da ser en, at en er en respektabel person. En må gjøre seg fortjent til selvrespekt. Du bør kanskje vise han hvordan selvfølelse påvirker handlingene våre og oss selv mentalt.

Jeg antar at din sønn ikke en gang føler seg verdig kjærlighet og respekt fra andre.

Anbefaler særlig lydbok versjonen av The six pillars of self esteem. 

https://m.youtube.com/watch?v=b8Bh7tJwv4w

Jeg synes Six Pillars of Self Esteem er kjempebra, men at denne mannen har dårlig selvfølelse har vi ikke noen grunn til å si. Det er rart å gjøre så mange negative antagelser om en velfungerende mann bare fordi man ikke forstår verdien av hobbyen(e) hans...

Anonymkode: 1395d...4ed

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (46 minutter siden):

Kjæreste blir vanskelig uten høyere utdannelse. Men hvis han trives uten må han jo velge det selv.

Du tenker at rørleggere, taxisjåfører, butikkansatte, hjemmehjelper, hjelpepleiere, mekanikere, you name it, har vanskelig for å få seg kjæreste pga. manglende høyere utdannelse? Det er tullprat, det du driver med her.

Anonymkode: 1395d...4ed

[AnonymBruker]

Man MÅ ikke ha utdannelse, og butikkjobb er ærlig arbeid. Ser ikke problemet.

Anonymkode: 15dec...a02

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (51 minutter siden):

Kjæreste blir vanskelig uten høyere utdannelse. Men hvis han trives uten må han jo velge det selv.

Hæ? Jeg har universitetsutdannelse. Samboeren min har ikke bestått fagbrev. Han har likevel aldri hatt problemer med å få seg jobb og et etablert liv. Vi har det fint, vi. 

Anonymkode: 15dec...a02

[AnonymBruker]

Jeg valgte å "utnytte mitt potensiale" fordi jeg hadde foreldre som ønsket mye og alt godt for meg. Tok dyr utdannelse, fikk en såkalt prestisjejobb, skapte et A4-liv og gikk rett i veggen. Endte opp langtidssykemeldt og full av skam. Ville du ha følt deg som en mindre mislykket mor av å se sønnen din i en lignende situasjon, ødelagt av et konstruert jag med konstant stress i et kapitalistisk samfunn?

Det finnes selvsagt en mellomting, men det er allerede så mange gode svar her at jeg ønsket å sette ting på spissen for å hjelpe deg se ting fra et annet perspektiv.

Din sønn er ansvarlig for sitt eget liv. Din jobb nå er å være der for ham hvis han trenger deg.

Anonymkode: 9b108...433

[bergenser]

Er nå vitterlig ingenting i veien med å jobbe i butikk. Det så man nå under pandemien også, da helsepersonell og butikkansatte var nesten de eneste som fik muligheten til å faktisk møte opp på jobben sin. Alle andre satt å ble sprø hjemme. 

Jeg er i 30 årene med selger/sjåfør jobb. Elsker jobben min og er med på å spre glede i en ellers traust verden. 

Hva med å snakke med sønnen din? Prøve å finne ut mer om ham, lære å kjenne hans ønsker om livet videre og finne ut hvordan han ønsker å stake veien sin videre både jobbmessig og på privaten. Er mye mer fornuftig og produktiv enn å klage din arme råd på internett. 

[AnonymBruker]

Han har fullført VGS, betaler husleie og har jobb? Du er ikke mislykket. Og ikke han heller. Man kan ha mange fine venner i onlinespill. Har du sett Ibelin?

Anonymkode: 2fe00...508

[AnonymBruker]

Han er i jobb og forsørger seg selv. Det er ikke noe galt i det så lenge han er fornøyd med tilværelsen sin.

Barna har man bare til låns og så gir en de de beste forutsetninger for å klare seg selv. Hvordan de velger og hva de ønsker er utenfor vår kontroll. 

 

Anonymkode: 0c63d...269

[AnonymBruker]

Tenker du og mannen først og fremst må ta dere tid til å bli ordentlig kjent med sønnen deres. Dere vet jo ikke engang om han har venner?

Du har null forutsetninger for å sette deg til doms over om sønnen din har det bra og har skapt et godt liv for seg selv. Men ikke start samtaler der det tydelig skinner gjennom at du føler han er mislykket og ikke bruker potensialet sitt osv. 

Selvfølgelig har han ikke lyst til å bli med på ting med dere, om han stadig føler han blir konfrontert og skal stilles til veggs for ikke leve det livet dere som foreldre ønsker. Og samtaler som liksom skal lete etter hans indre motivasjon osv.

Å jobbe i butikk er nok. Mange voksne har det som yrkesvei. Å bo i en liten leilighet er nok, ikke alle ønsker å eie hus de må ta ansvar for å vedlikeholde.

La sønnen din fortelle hvordan han egentlig har det. Hva han tenker og føler om livet sitt - og virkelig lytt, åpent og med den hensikt å forstå ham.

Du har ikke mislykkes som mor. Tvert imot har du en sønn som tør velge utradisjonelt og står opp imot press fra foreldrene sine og leve livet sitt som han ønsker! Det er bra det!

 

Anonymkode: c1458...a59

[AnonymBruker]

Jeg deler nok din bekymring, TS og det er så mange turds her i tråden som mener at han kan bare gjøre som han vil, bare fordi han foreløpig har en butikkjobb og det kvalifiserer han visst til å gjøre "som han vil", inntil plutselig han blir erstattet av en selvbetjeningskasse, og oops, da står man plutselig inne i en økonomisk krise der han skal på dagpenger eller enda verre, AAP.

Sønnen din råtner bort og jeg må bare riste på hodet av folk her som babler om "Ibelin" og at man kan ha det "sosialt med gamere online". NEI, man kan ikke ha det noe særlig sosialt "online". Det er bare en aktivitet for veldig sårbare og desperate mennesker som er utsultet på menneskelig kontakt face-to-face, noe så godt som her i verden TRENGER for å ikke ende opp helt klin kokos i tankegangen hvor hjernen blir helt rar til slutt. 

Sønnen din råtner bort fordi han går glipp av alle sosiale samspill og alle koder og erfaringer man skal ha, inkludert nære venner og som nevnt av en debattant over her - kjæreste. Og ja, uten høyere utdanning, vil han ha dårligere sjanse på å finne en dame. 

Videre, så kaster han bort penger på å leie og jeg tipper at en kapitalistisk gris av en utleier ler hele veien til banken. Og så er det slik at "gaming" ikke er "sosialt", men faktisk heller en arena hvor unge menn er blitt radikalisert politisk sett, slik at de tilter hardt mot høyresiden, noe de allerede gjør nå faktisk hvis man ser på meningsmålinger.

Det har blitt avdekket nylig at høyreradikale rekrutterer har brukt online gaming arenaer til rekruttering. Veien er veldig kort fra "mister jobb pga selvbetjeningskasse" og over til at han begynner å hate lesbiske, homofile, innvandrere og kvinner og generelt det han mener er "sosialister" og sosialdemokrater. 

Hvite menn har i vestlige land falt som fluer de siste årene når det gjelder eksponering for høyreradikal tankegang, og de har tatt det til sin bryst - og Norge er faktisk ikke lenger noe unntak.

Veien er veldig kort fra 26 til 30, og tro meg: før han aner det, er han plutselig 40+ og fortsatt på samme sted. 

Du nevner at både du og din mann har høyere utdanning. Ja, jeg er ikke overrasket og som sagt av en annen her som jeg er enig med: det vil være vanskelig for din sønn å finne ei siden flertallet av kvinner tar høyere utdanning - og det er heller ikke slik at resterende mindretall av kvinner som IKKE tar høyere utdanning, plutselig kaster seg over halsen til mennene UTEN høyere utdanning, for disse kvinnene uten høyere utdanning vil også "oppover" i status, da gjerne via en mann. 

Husk også at gjennomsnittsalderen for de mennene som ender opp med å få barn er 32,3 år - for kvinner 30,3 år - og 6 år er ingenting siden han som en 26-årig mann må være i et lengre forhold først hvis han skal matche akkurat den gjennomsnittsalderen jeg nå nettopp har nevnt. 

Du har rett i å være bekymret og jeg håper at du IKKE hører på denne gjengen her i tråden. Hadde det vært deres sønn, så tviler jeg sterkt på at de hadde sagt: "Ja, det er OK at han blåser av cash på husleie til en kapitalistisk gris av en utleier, har ingen kjæreste, ingen dates, svært få nære venner, har en butikkjobb uten noe som helst utdanning og kan miste den når som helst, osv". 

 

 

 

Anonymkode: eb33e...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Damn! Dette kunne vært så mye verre. Skjerp dere.

Jeg var en rebell i oppveksten og det kunne gått skikkelig ille. Vel og merke gikk det bra med meg, jeg tok høyere utdanning og kom til og med inn på legestudiet. Er jeg en bedre person fordi? Nei!

Flere av mine tidligere venner døde og/eller endte opp som kriminelle og sikkert gjengmedlemmer. Sønnen deres bor alene og har jobb, uansett om det "kun" er i butikk (i deres øyne). Deres jobb er å elske ham og støtte ham uansett, ikke prakke på ham "hva han kunne blitt". Det er utrolig dårlig gjort! Han kommer sikkert til å finne et kvinnfolk som drar ham litt videre i livet, og han er jo kun 26 år. Men dersom dere fortsetter sånn, blir det sikkert så han går videre uten dere. 

K30

Anonymkode: acdb9...a62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det høres veldig stusslig ut. Jeg hadde også vært litt lei meg om dette var livet til mitt barn. Har han ingen venner, hobbyer / aktiviteter eller annen sosial omgang med andre? 

Å jobbe i butikk er fint. Å ha bopel er fint. Men man ønsker da virkelig at barna skal få mer ut av livet enn bare det

Anonymkode: c3a08...72b

Det er akkurat dette jeg er bekymret for. Og nei, jeg vet faktisk ikke om han har venner og sosial omgang utenom jobben. Når det gjelder hobbyer og aktiviteter så er det bare tv titting og spilling, ingenting utenom dette.

Anonymkode: 5ec9b...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Er HAN fornøyd med livet da? 

Eller er det bare mor som er flau over godgutten som kunne blitt både lege og advokat, men som "suller" bort livet sitt på butikken? 

Tar vel seg dårligere ut på CV'en til moderen det! Akk og ve. 

Jeg mener, nabogutten med de tussete foreldrene som knapt maktet lese SeogHør, ble jo ingeniøøøøør, og vi er da megeeet bedre enn de.. 

Synes jeg hører deg. 

Anonymkode: e0890...0d9

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (6 timer siden):

Kjæreste blir vanskelig uten høyere utdannelse. Men hvis han trives uten må han jo velge det selv.

Signerer denne, svært få kvinner velger en mann med lavere utdanning/lavere statusyrke enn hva de selv har. 

Anonymkode: 1c672...6c0

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (6 timer siden):

Kjæreste blir vanskelig uten høyere utdannelse. Men hvis han trives uten må han jo velge det selv.

Selvsagt blir det ikke det

Anonymkode: c59aa...d84

[AnonymBruker]

Han jobber og bor for seg selv. Jeg forstår ikke problemet. 

Anonymkode: b9794...b71