Voksen sønn gir blaffen i livet sitt, jeg føler meg mislykket som mor

[Lillyvally]

Enig med de over her. Spilling kan faktisk være en innholdsrik og sosial hobby. Er det en ting jeg ville anbefalt deg som mor å mase på han på i 2025 så er det å sette av noen tusenlapper til boligsparing i mnd. får han til dette synes jeg livet hans er helt ok:) ikke vær bekymret du, gutten har jobb, bopel og er snill og grei! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei, ikke sivilingeniører, men har universitetsutdanning begge to. Og hus har de fleste på vår alder. Dette handler ikke om materielle goder, men om hvordan han kaster bort livet sitt med å spille/se på tv. 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Har du noen gang vurdert tanken om at han ikke er interessert i å delta i en overfladisk og materialistisk livsstil? Vi lever i en syk verden hvor det å være menneske utelukkende dreier seg om penger og status. 

Anonymkode: 38447...f4a

[Bbbb]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Han vil ingenting annet enn å spille/se på tv. Det er det som bekymrer meg, han trener ikke, vil ikke være med på ting og har ingen kjæreste dater heller ikke. Litt usikker på om han har venner, men vet at han trives på jobb og en del av kollegaene er på hans alder. Han vil ikke prate om ting heller, svarer kort hvis vi stiller spørsmål rundt dette…

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Jeg forstår at han blir stille når dere stiller spørsmål. Han forstår nok godt hva dere tenker. Det skinner oftest gjennom. Du vet ikke hva han faktisk gjør på fritiden eller ikke, du vet kun hva han forteller. Kanskje han ikke ønsker å dele med dere? 

Jeg har selv en far som stiller spørsmål og graver. Han får lite til ingenting ut av meg om hva jeg gjør utenom jobb. 

[AnonymBruker]

Han er jo i fast jobb? Trodde ut fra overskriften at det skulle handle om rus, gambling eller at han bare ville game, ikke jobbe. Alle er ikke så ambisiøse og opptatt av karrierejaget, og så lenge han forsørger seg selv, må det være greit.

Anonymkode: 8d345...2fa

[AnonymBruker]

jeg misunner ham. Jeg har hus, barn, jobb, mann blablabla..føler jeg vil spy avogtil. Hadde vært deilig å kun ha seg selv å tenke på

Anonymkode: 66747...3ab

[AnonymBruker]

Så lenge han kan betale for livsstilen sin og regningene sine, så er det da et fett hva han jobber med så lenge han trives. Han har en jobb. Han er ikke mislykket i det hele tatt, faktisk så har han lyktes så lenge han selv er fornøyd og lykkelig.

Hadde vært noe annet å bo hjemme på gutterommet og leve på sosialen. Da snakket vi å gi blaffen i eget liv og å ha mislykket som mor.

Anonymkode: 48c63...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han vil ingenting annet enn å spille/se på tv. Det er det som bekymrer meg, han trener ikke, vil ikke være med på ting og har ingen kjæreste dater heller ikke. Litt usikker på om han har venner, men vet at han trives på jobb og en del av kollegaene er på hans alder. Han vil ikke prate om ting heller, svarer kort hvis vi stiller spørsmål rundt dette…

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Hvis han spiller så er han antagelig "med på ting". Spilling kan være veldig sosialt. Mange har faste grupper man spiller med i årevis. Jeg traff selv mannen min gjennom vår spillgruppe, det samme gjorde en venninne og to andre par i vår gruppe møttes på samme måte. Prøv å sett deg inn i hva han holder på med, heller enn å bare dømme. Hvis han bruker så mye tid på det så må det ha en stor verdi for han.

Anonymkode: 1395d...4ed

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han vil ingenting annet enn å spille/se på tv. Det er det som bekymrer meg, han trener ikke, vil ikke være med på ting og har ingen kjæreste dater heller ikke. Litt usikker på om han har venner, men vet at han trives på jobb og en del av kollegaene er på hans alder. Han vil ikke prate om ting heller, svarer kort hvis vi stiller spørsmål rundt dette…

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Får bare fortsette å invitere han med på diverse men ikke gidd å mase på svar. Si at han får gi beskjed om han blir med innen dagen etter o.l så slipper dere å tenkte så mye på det. 

[AnonymBruker]

En av mine venninner jobber i butikk og bor alene. Hun trener, jobber og er sammen med venner.
Kjempetakknemlig for at mennesker som henne jobber i butikk, hun gir så mange mennesker glede i livet bare med å være seg selv.

du mor… drit i å se ned på sønnen din? Han er et resultat av å kunne jobbe med det han ønsker uten å måtte bo på gata. Og for alt du vet har han den livsrutinen fordi han er homo og ikke tør si hva han faktisk driver med når du ikke ser.

Anonymkode: 8a1f9...c2c

[missLynch]

Hadde han f. eks hatt store rusproblemer og banket opp kjærestene sine kunne man stilt seg spørsmålet om man har mislyktes som mor. Men ikke dette. Virkelig ikke. 

[AnonymBruker]

Hvem bestemmer hva som er et stusselig liv og ikke? Jeg syntes familielivet med barn var stusselig, nå er heldigvis ungene store og jeg kan bruke tiden på hobbyer, som blant annet spilling. Enhver bestemmer hva som er livsglede for seg selv, og det finnes ikke noe sunnere enn å velge det man liker i stedet for det samfunnet har bestemt man bør velge.

Anonymkode: 529af...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor er jeg nedlatende? Ser ikke ned på det å jobbe i butikk, men er bekymret for at sønnen min ikke utnytter potensialet sitt og har ingen interesserer. Han må gjerne jobbe i butikk hele livet hvis han vil. Men han har ingen interesser heller, vet ikke om han treffer folk, har ett sosialt liv utenom jobbingen. Bruker all sin fritid på spilling og tv, det er bekymringsverdig…

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Jeg forstår hva du mener.

Men se hva du skriver: DU VET IKKE om han treffer folk. For mange  er det sosiale via spill og nett. Vi som foreldre har uendelig mange håp og drømmer om barna våre. Vi har også våre tanker om hva som er et godt liv. Men det aller viktigste vi som foreldre gjør for barna våre, er å legge til rette for at de kan komme til oss når det er noe. Ikke legg press på han. Men la han vite at døra står åpen hos deg og dere om det er noe. Vær åpen for alternative måter å leve livet på. Livet er ikke det det en gang var da vi var i 20-årene. Husk at det er de selv som skal leve sine liv. Prøv å se for deg hvordan du selv ville likt at dine foreldre hadde blandet seg inn i din måte å leve ditt liv.

Noen kjenner nå på så uendelig mye press at de ikke orker noe, de bare dropper alt og gir opp. Her har du i det minst en sønn som har en jobb han tilsynelatende trives i og livnærer seg på. Han forsørger seg selv. Det er veldig bra!

Og igjen, om du tror han sliter psykisk så er det det som er viktig å ta tak i. Ikke hvor han jobber eller hvor han bor. Prøv da heller å finn måter å snakke med han om dette. En gåtur er ofte et godt sted å starte, det løsner ofte snakketøyet. Det kan virke som han er mann med få ord, da er det jo en vei å gå der for at han skal evt klare å sette ord på det han måtte gjennomgå om der er noe.

Det jeg har gjort overfor mine barn, er at jeg vise mine sårbare sider. Jeg har fortalt de om mine erfaringer på godt og vondt i livet. Spesielt den eldste i flokken ser veldig opp og idealiserer meg, så må vise at jeg ikke er perfekt og at jeg både gjør feil og tar feil, men at det også er greit. Dette gjør at de tørr å spørre meg om alt. Alle spørsmål blir tatt seriøst.

Noe jeg synes det snakkes altfor lite om, er prosesser. Altså om hvordan man kommer fra a til b, ikke bare at man kommer fra til a til b, det rent praktiske hvordan man kommer fra a til b.

Men vær åpen overfor han. Han er enda ung.

Anonymkode: 97ec4...87c

[Adriana1987]

Årsaken er at han har dårlig selvfølelse. Han har nok gjennom hele livet opplevd å ikke få til det han har ønsket, å ikke bli akseptert. Å få slag i trynet. Da er det tryggere å gå på jobb i butikk og å være hjemme med playstationen. 

Samfunnet vårt har en epedemi av dårlig selvfølelse blant unge menn. På mange måter ønsket av lederne våre. Ingen gode mennesker ville designet dette samfunnet.

For at han skal få det bedre, må han først bli glad i seg selv. Støtt han. Oppmuntre han. Si ting som bedrer selvfølelsen hans, uten at det som sier usant eller manipulerende. Så bør han begynne å trene, bli normalvektig, bli mer sosial og arbeide hardere. Å ta tak for å bedre sitt eget liv gjør underverker for selvfølelsen. Da ser en, at en er en respektabel person. En må gjøre seg fortjent til selvrespekt. Du bør kanskje vise han hvordan selvfølelse påvirker handlingene våre og oss selv mentalt.

Jeg antar at din sønn ikke en gang føler seg verdig kjærlighet og respekt fra andre.

Anbefaler særlig lydbok versjonen av The six pillars of self esteem. 

https://m.youtube.com/watch?v=b8Bh7tJwv4w

Endret 31. desember 2024 av Adriana1987

[Hanne67]

Det viktigste du kan gjøre er å støtte han i de valgene han har tatt og tar.

Jobbe i butikk er mer enn bra nok, og så finner han evt. selv ut om han ønsker å gjøre noe annet seinere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

I det minste jobber han.  DET står det mye respekt av.  Det finnes folk der ute som gamer 16 timer i døgnet, blir i enorm psykisk uhelse av livstilen og forventer at NAV betaler kalaset. Og hva skal NAV gjøre med folka, kaste de på gata?  Selvsagt betaler de. Det er en generasjon der ute som ikke er arbeidsdyktig pga total isolasjon, gaming døgnet rundt, ikke ha blitt  møtt med krav i livet og dertil økende angst og depresjon. Og nei jeg snakker selvsagt ikke om de som får trygd eller andre stønader med god samvittighet og godt dokumenterte årsaker. 

Sønnen din jobber i allefall og får hjulene til å gå.Den dagen han eventuelt finner ut at han ønsker å utdanne deg, har han ikke en tom CV 

Anonymkode: 70e49...64f

[AnonymBruker]

Meget nedlatende, for uten butikker stopper livet opp..

Om sønnen din vil leve livet slik, er det hans liv å leve. 

Anonymkode: 293f1...6ab

[AnonymBruker]

Han bor for seg selv, har fast jobb og trives med livet sitt slik det er. Han verken ruser seg, er kriminell,spillegal, har dårlig helse eller andre liknende ting kan det virke som. Jeg forstår ikke bekymringen din.

Hans interesse er å se på serier/filmer og game. Han har garantert venner han gamer med. Han driver ikke med dating og har ikke kjæreste fordi det er sånn det har blitt. Gutta sitter og gamer på rommene sine. Det er kanskje bekymringsfullt, men jeg tenker at når han er klar for det, så kommer kjæresteriet også. Men han må jo selv ha/få interessen. 

Kanskje når han blir litt eldre, vil han ønske å bruke potensialet sitt til noe mer, han er enda ung i dagens samfunn. Gi han litt mer tid du. Om 10 år kan du bekymre deg litt mer, tenker jeg. 

Anonymkode: 1c103...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han vil ingenting annet enn å spille/se på tv. Det er det som bekymrer meg, han trener ikke, vil ikke være med på ting og har ingen kjæreste dater heller ikke. Litt usikker på om han har venner, men vet at han trives på jobb og en del av kollegaene er på hans alder. Han vil ikke prate om ting heller, svarer kort hvis vi stiller spørsmål rundt dette…

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Han jobber og har sitt eget hjem? Er det å gi blaffen i livet sitt? Han er voksen, la han få bestemme selv hvordan han vil leve. Han har allerede begynt å trekke seg unna deg. Du forteller han indirekte at han ikke er bra nok for deg og du forsøker å bestemme hva han skal/ikke skal gjøre i livet. Det er her du mislykkes som mor og ødelegger relasjonen deres. Klart han ikke forteller dere noe når beskjeden han mottar er at han ikke er god nok og elsket som han er. Du minner meg veldig om min egen mor og gjett hva, jeg orket ikke ha kontakt med noen som nektet å akseptere meg for den jeg er. Her er det du som er problemet. 

Anonymkode: 3e5af...442

[AnonymBruker]

Kjøper ikke premisset om at han "gir blaffen i livet sitt", og heller ikke at han ikke "klarer" å "komme seg videre". Det er bare din særs sneversynte og banale beskrivelse av folk som fungerer annereledes - og liker andre ting - enn deg selv.

For all del, det kan jo hende han er misfornøyd, depressiv og har det ganske middels. Det finnes folk som strever og som murer seg inne i sitt eget lille univers fordi alt annet synes for krevende. Så er det nå engang slik at det store flertallet av de som jobber i butikk, av de som ser TV, av de som spiller på nett og av de som bor i mindre leiligheter har det veldig fint. For ham er det trolig sånn at det å stokke om på hele hverdagen for innrette seg mer som dere ikke frister. Det vil koste ham mer enn det smaker. 

Du ønsker sikkert din sønn ditt beste, det tviler jeg ikke på. Det er likevel helt åpenbart at du måler hans livskvalitet ut fra hvordan du ville hatt det i hans hverdag. Det er uendelig lite fruktbart og ikke så rent lite nedlatende heller.

Anonymkode: f3594...cfc

[Adriana1987]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han bor for seg selv, har fast jobb og trives med livet sitt slik det er. Han verken ruser seg, er kriminell,spillegal, har dårlig helse eller andre liknende ting kan det virke som. Jeg forstår ikke bekymringen din.

Hans interesse er å se på serier/filmer og game. Han har garantert venner han gamer med. Han driver ikke med dating og har ikke kjæreste fordi det er sånn det har blitt. Gutta sitter og gamer på rommene sine. Det er kanskje bekymringsfullt, men jeg tenker at når han er klar for det, så kommer kjæresteriet også. Men han må jo selv ha/få interessen. 

Kanskje når han blir litt eldre, vil han ønske å bruke potensialet sitt til noe mer, han er enda ung i dagens samfunn. Gi han litt mer tid du. Om 10 år kan du bekymre deg litt mer, tenker jeg. 

Anonymkode: 1c103...9b0

Det er ikke slik mennesket fungerer. At det er dype tanker bak det han gjør. Han synes det er gøy å game og det er tryggere enn verden der ute. Han har ikke fått selvtilliten og soldat sjelen han trenger for å komme seg videre. 

Det er ikke slik at menn som TS sin sønn bare pluttselig vil få ånden over seg og nå de målene enhver ønsker å oppnå. 

Det er menneskene rundt TS sin sønn som må tenne en gnist i sønnen. Slik at han kommer i en positiv spiral. Og da er det selvfølelsen til gutten de må sikte inn på.

Særlig far burde komme inn her. Mange av fedrene i dag er menn som i utgangspunktet har hatt det lett hele livet. De har blitt akseptert og elsket hele livene sine. De evner ofte ikke å hjelpe sønnene sine, slik at de kan kurere råten dårlig selvfølelse er.