Voksen sønn gir blaffen i livet sitt, jeg føler meg mislykket som mor

[AnonymBruker]

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Er hans eget liv og han som må jobbe for det han ønsker å få ut av livet sitt. Dere kan være der å støtte han men ellers blir resten hans valg. Pass på å ikke vis han at dere er misfornøyde med hans valg. 

Spør han om å bli med på ting og tang i deres verden: Svømming, treningssenter, turer i skog og mark, utdanning, jobb verden deres, kjæresteliv/dating, festing med venner, biljard, klatring, kino, konserter/festivaler, teater, mekking av biler, oppussing av bolig mm. 

[AnonymBruker]

Mener det hadde vært verre om han hadde bodd hjemme og ikke hadde hatt jobb. Han har nå jobb, bor for seg selv så han klarer seg jo. La han finne selv ut hva han vil. Om det er butikk så blir det det. 

Jeg var selv ferdig utdannet da jeg var 35. Jeg hadde da jobbet i butikk i 15 år før det, var ikke noe galt i det. 

Anonymkode: d7d29...44e

[AnonymBruker]

Jobbe i butikk er da en ærlig jobb. Noen må det også.

Anonymkode: 900f6...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Kanskje gutten trives godt med tilværelsen sin? Det er ingen fasit på det gode liv. Og noen må jobbe i butikk også, de gjør en kjempejobb. 

Sålenge gutten er snill og grei, og ikke gjør noe galt ville jeg vært takknemlig for dette. Så kan dere jo gjerne snakke med ham om fremtidsplaner osv, men nå som han er voksen er dette noe han må finne ut av selv.

Anonymkode: e55f9...2b7

[AnonymBruker]

Hvilken butikk jobber han i da? Kan han tenke seg å bli kjøpmann?

Anonymkode: cd965...d42

[AnonymBruker]

Så utrolig nedlatende du er.

Anonymkode: 99f4a...bf9

[AnonymBruker]

Fisker kan også være noe. Fabrikktråler. Godt arbeidsmiljø og god mat.

Anonymkode: cd965...d42

[AnonymBruker]

Hvem har ikke det normale a4 livet. Butikk, sykepleier, advokat. Ikke samme oppgavene, men alt er jo det normale kjøret uansett. 

Om han vil, endrer han sikkert noe. 

Anonymkode: 363c5...501

[AnonymBruker]

Hvis han trives slik så er vel det bra? Du eier han ikke. La han leve sitt liv, og du ditt.

Anonymkode: 815a5...fc0

[AnonymBruker]

Så han utnytter ikke potensialet sitt i dine og fars øyne. Men se på det på en annen måte: han er ikke destruktiv, han naver ikke, han dealer (forhåpentligvis og sannsynligvis) ikke dop.  

Han lever et ærlig (og rolig) liv.

Husk nå også at han er enda ung. Hans liv han endre seg mange ganger. 

Om du er bekymret for hans psykiske helse, om han virker deprimert eller noe slikt så snakk med han om det. Ikke snakk med han om materielle saker og sosial status. 

Anonymkode: 97ec4...87c

[Minitroll]

Du og pappaen er sivilingeniører med et svært hus med 4 bad, eller? 

[AnonymBruker]

Han har jo jobb og bosted? Trodde det skulle handle om noe helt annet. Her sitter jeg med åtte år ekstra på skolebenken for å "få en bedre jobb", men jeg er ikke engang aktuell for butikkjobb i disse tider. Vær glad han har jobb, og ikke arbeidsledig med masse studiegjeld som meg.

Anonymkode: 52636...cb0

[000VF000]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Kanskje han er lykkelig slik han lever. Det du ønsker for han, er at han deltar i overdreven materialisme. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde vel vært mer bekymret over at han ikke vil noen ting og ikke har noen interesser enn at han jobber i butikk. 

Har han noen problemer, tenker da psykisk? Hva med venner og nettverk? 

Anonymkode: 59d54...0b4

[monican94]

hva syns han selv om livet sitt ? 

[exictence]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Er dere sikker på at han gir blaffen i livet sitt, eller er det noe dere tror?

For meg høres det ikke ut som han gir blaffen i livet sitt. Ser ikke noe galt å bo lite, eller jobbe i butikk. Ser heller positivt på det. Han betaler leie. Han tjener penger. 

Har han stor gjeld dere bekymrer dere for? 

Han forteller vel ikke alt hva han gjør på til dere.

Ville slappet helt av

[jabx]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min voksne sønn på snart 26 år gir blaffen i livet sitt. Han har fullført VGS, men har ikke greid å komme seg videre etter det. Han bor i en 1-roms og jobber i butikk. Slik har det vært de siste 5-6 årene og jeg har så vondt av han. Han kunne studert og fått seg en mye bedre jobb, føler han kaster bort livet sitt. Han jobber, ser på tv/spiller og det er alt han gjør. Han er verdens snilleste gutt, og har ett stort potensiale. Jeg og pappaen har snakket med han om dette, men han vil ingenting og sier han ikke har noen interesser  

 

Anonymkode: 5ec9b...a0d

Hva er galt med å jobbe i butikk? Hvis han har jobbet hele veien så har han kanskje til og med spart opp litt penger?

Hvis han ikke har noen interesser nå, kanskje han får det senere?

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt da jeg var 20, men det kom etter hvert. Plutselig så jeg klart for meg hva jeg ville gjøre, og så gjorde jeg det. Frem til da lot jeg bare ting gå, jobbet og gjorde egentlig det som falt meg inn. Hadde ikke store ambisjoner. Ambisjonene og planene kom som sagt etter hvert.

Hva sier du hvis han plutselig blir butikksjef?

Ærlig talt, man trenger ikke å starte jaget fra første stund. La nå gutten leve livet sitt som han selv vil, og så finner han ut av ting etter hvert.

Og igjen, hva er galt med å jobbe i butikk? Hadde glatt gjort det hvis jeg ikke hadde valgt meg ut en annen vei. Har egentlig alltid tenkt på at det hadde vært en bra jobb.

Endret 31. desember 2024 av jabx

[AnonymBruker]

Jeg har sagt til mine barn at det viktigste er at de har et godt liv. De må velge sin vei, og alle jobber er like mye verdt. Så lenge de tjener til hus og mat på bordet, og har litt romslighet til ting de har lyst til, så betyr penger ingenting for å være lykkelig! Sønnen din har et ærlig arbeid, et sted å bo og er fornøyd. Hvis han på et tidspunkt ikke er fornøyd lenger, så gjør han nok noe med det. Dere foreldre bør slutte å være flaue, og ikke forvente at deres standard skal definere hva som er bra nok. 

Anonymkode: aed61...79b

[AnonymBruker]

Hva har du med det å gjøre? Hvorfor gjør det at han jobber i en butikk deg mislykka? 
Du høres ut som en taper og dårlig mor med den holdningen. Trives han i butikken da? Har han venner? Jeg har høyere utdannelse, «god jobb» og god lønn nå, men bodde på hybel til jeg var over 30, enslig var jeg også.

Det er jammen mange mislykkede mødre der ute, hvis «25-åring-med-jobb-og-boli-men-uten-utdannelse» gjør deg til en.

Anonymkode: 09530...e74