Noen som har angret abort i ettertid?

[AnonymBruker]

Jeg tok abort i sommer i uke 7. Der og da var jeg så sikker og pga ny jobb så var det eneste rette. Jeg angret ikke,men i det siste har tankene kommet. Hvorfor jeg gjorde det at jeg burde beholdt og tenker på datoen når jeg hadde hatt termin. Jeg har rett og slett en sorg over meg. Jeg angrer så mye på det. Verste er vel at ingen vet,ikke en gang min mann. 

Jeg er i tilegg gammel blir 40 i år så muligens det er det som  gjør sorgen verre at jeg ikke vil oppleve å bli gravid igjen.

Hvorfor kommer dette nå 6 mnd etter aborten.

Anonymkode: 6135f...53a

[AnonymBruker]

Ja. Har enda mareritt og føler at jeg ikke fortjener de nydelige barna jeg har fått i ettertid fordi jeg tok abort 15 uker på vei for 17 år siden. Jeg fikk utført en medisinsk abort, holdt dette døde lille vesenet i hendene. Det så ut som et lite menneske. 

Anonymkode: 83264...15f

[AnonymBruker]

Angret allerede på sykehuset før inngrepet. Men da var det for sent.

Anonymkode: 42381...a38

[AnonymBruker]

Aldri angret et sekund heldigvis

Anonymkode: 056e8...2f9

[Himmelen_91]

Har du barn fra før? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja. Har enda mareritt og føler at jeg ikke fortjener de nydelige barna jeg har fått i ettertid fordi jeg tok abort 15 uker på vei for 17 år siden. Jeg fikk utført en medisinsk abort, holdt dette døde lille vesenet i hendene. Det så ut som et lite menneske. 

Anonymkode: 83264...15f

Jeg har ikke mareritt,jeg har drømt mange ganger at jeg er gravid og blodet. Jeg følte jo ingenting der og da,men disse grusomme følelsene kommer  nå. Jeg angrer så mye,jeg  har barn fra før av også. Det er utrolig vondt.

Anonymkode: 6135f...53a

[AnonymBruker]

Himmelen_91 skrev (1 minutt siden):

Har du barn fra før? 

Ja.

Anonymkode: 6135f...53a

[AnonymBruker]

Det var tungt. Jeg har vært igjennom to aborter. Jeg angrer ikke, men kommer trolig aldri til å ta abort igjen. Det er en sorg over barna jeg kunne hatt som av og til kommer over meg. Så kommer jeg på hvem faren var og så hvordan livet mitt har vært. Og det følels som en lettelse å ikke være mor til flere. Jeg ble så og si forfulgt med min første.

Anonymkode: 38fed...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tok abort i sommer i uke 7. Der og da var jeg så sikker og pga ny jobb så var det eneste rette. Jeg angret ikke,men i det siste har tankene kommet. Hvorfor jeg gjorde det at jeg burde beholdt og tenker på datoen når jeg hadde hatt termin. Jeg har rett og slett en sorg over meg. Jeg angrer så mye på det. Verste er vel at ingen vet,ikke en gang min mann. 

Jeg er i tilegg gammel blir 40 i år så muligens det er det som  gjør sorgen verre at jeg ikke vil oppleve å bli gravid igjen.

Hvorfor kommer dette nå 6 mnd etter aborten.

Anonymkode: 6135f...53a

Jeg har tatt 2, første aborten angret jeg men andre var jeg 100% sikker på at det var riktig. Men nå angrer jeg ikke et sekund fordi jeg kunne ha hatt barn med en som kunne drept meg eller kidnappet barna mine, siden denne personen var sinnsykt i hodet og samme med hele familien som truet meg daglig.

Grunnen til at jeg angret første gangen var fordi jeg trodde det ville få eksen min til å elske meg og ikke være slem med meg. Så tankene var desperat. Men er takknemlig jeg lyttet til magefølelsen.

Har barn nå og jeg tenker ikke på abortene et sekund for jeg fikk ikke noe forhold til det pga jeg tok de så tidlig.

Anonymkode: ecd0d...cd9

[AnonymBruker]

Nei. Det var sårt og vondt...og jeg sørget. Hadde navn på henne, men jeg angrer ikke. Jeg var for ung.

Anonymkode: c524d...7e8

[AnonymBruker]

Første aborten angrer jeg ikke overhodet, det var før jeg fikk barn. Men samtidig tror jeg den førte til det barnet jeg har i dag. Andre aborten tok også jeg i sommer. Jeg ble dessverre gravid med noe som var ekstremt dårlig sex, på fylla. Veldig uheldig. Jeg kjente ikke denne mannen, og han var veldig umoden. Jeg var ikke i tvil. Men har i ettertid tenkt hva om. Jeg er lei meg over å ha tatt vekk en jeg aldri fikk hilst på. 

Anonymkode: 3981b...32a

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en abort da jeg va 40 år, og var veldig sikker. Har egentlig aldri ønsket meg barn og har heller ingen barn fra før. Allikevel kom det en slags sorgreaksjon en god stund etter, hvor jeg faktisk gråt over barnet som aldri ble.. denne reaksjonen kom helt uventet på meg, og jeg skjønte ingenting. Det gikk over etter en stund.

Jeg tenker på det av og til enda hvordan livet hadde vært om jeg ikke tok abort, men har ikke angret. Jeg passer rett og slett ikke til å være mor. Det er best sånn og jeg lever godt med det. 

Tror det er helt vanlig at det kan komme en reaksjon i ettertid på en eller annen måte. Det er jo faktisk en ganske stor greie, og det skjer i din kropp. Mye tanker og følelser kan settes i sving..  

Anonymkode: c447b...85e

[AnonymBruker]

Nei. Men jeg har jo tenkt av og til på barnet som kunne vært. Grunnen til at jeg ikke har angrer er at jeg respekterer fortidsversjonen av meg selv som tok det valget. Valget ble tatt på de vurderingene jeg gjorde da. Og det var overhodet et lett valg. Men jeg kom frem til at det var rett fordi jeg var 22, han jeg ble gravid med var jeg ikke sammen med. Han skulle studere i en annen by. Jeg var midt i studiene selv. Jeg hadde ikke økonomi. Klart jeg hadde fått det til å fungere, men jeg valgte det som føltes rett. 

Jeg velger å stole på meg selv som 22-åringen jeg var og ikke angre. Å angre vil bare ødelegge for nåtidsversjonen av meg selv. Jeg kan ikke endre på noe uansett. 

Anonymkode: 02bcc...212

[AnonymBruker]

Ja jeg angrer og tenker på det nesten hver dag. Selv nå 6 år etter. Var gift og hadde en baby på 8 mnd fra før. Orket ikke tanken på en ny graviditet der og da, men hadde heller ingen å snakke med. Har fått et barn til etter aborter så egentlig er jeg jo heldig. Likevel er disse tankene der.

Det er en problemstilling jeg føler jeg ikke kan snakke med noen om. Mannen forstår meg ikke, og jeg føler det er for lite til å oppsøke psykolog for. Men jeg merker at det ødelegger meg litt mer for hver dag. Prøver å ikke tenker for mye på det, for da vet jeg at jeg kommer til å bryte sammen. 

Anonymkode: ca62b...de4

[AnonymBruker]

Nei, angrer ikke og noe jeg sjeldent tenker på. Blir hvertfall ikke emosjonell av å tenke på det. Bare glad og takknemlig for at vi har muligheten til trygg abort i Norge. 9 år siden aborten nå.

Anonymkode: 96d92...d6d

[AnonymBruker]

Tror mange forveksler sorg og tristhet med anger. Det er vanlig med reaksjoner, selv om det ikke innebærer anger. Jeg sørget over aborten, men det var og er ingen tvil om at det var riktig å gjøre det. 

 

Anonymkode: bd5dc...2e3

[AnonymBruker]

Nei aldri angrer. Men hvorfor ikke snakke med din mann om det? Jeg trur det blir verre når man ikke snakker om det. Her snakka vi om det og han støttet min avgjørelse. 

Anonymkode: bcad3...b87

[AnonymBruker]

Har aldri angret. Tok en abort før jeg etablerte min egen familie. Jeg gråt, det var vondt  og det følger meg i tankene men barnet  var ikke planlagt og det ble ikke riktig. Barnefar ønsket det ikke og jeg kunne aldri i verden tvunget noen til å bli far mot deres vilje. 

Anonymkode: fb698...a79

[AnonymBruker]

Jeg tok abort da jeg var 17 år. Jeg var aldri inne på tanken om å beholde, og jeg har aldri angret.  Fikk på et senere tidspunkt to barn i løpet av halvannet år, de var planlagte og jeg var da godt voksen og klar for å bli mor 😊

Anonymkode: fade4...622