Hva nå? Samlivsbrudd.

[AnonymBruker]

Vi har opp gjennom årene kranglet mye . Han sliter med sinne, aldri sagt unnskyld osv osv. typisk mannemann! Jeg har ordnet og fikset alt, men fått egentlig dårlig behandling tilbake. En dag i begynnelsen av desember etter en ny krangle, silent treatment og dårlig stemning bare stoppet det seg for meg. Jeg orker ikke mer! Jeg kastet han på dør og sa jeg orker ikke dette mer. 
han kom tilbake gråtende dagen etter, og var helt knust. Var en mann eller en side jeg ikke hadde sett på de 15årene, men kanskje hadde drømt om. Problemet er bare at jeg følte ingenting! Jeg sto på mitt og har gjort det i snart 1mnd. 
Vi ble enige om at vi skulle prøve å bo sammen i noen måneder for å se om ting endrer seg og for barna sin skyld, men det gjør det ikke. Jeg ser han prøver, men jeg har et sinne inne meg som ikke går over! Jeg føler han bare er falsk/lurer meg, selvom jeg ser han er lei seg. Gidder ikke snakke med han og vil ikke sove på samme rom som han. 

har jeg blitt gal/deprimert? 
hva gjør jeg nå? Er jeg slem? Er så lei av å bli bestemt over, snakket ned til og ikke bli hørt på!! 
 

Anonymkode: 8d62e...477

[AnonymBruker]

Nei, du er ferdig med han. Hvorfor skal du fortsette å tyne deg selv for en som ikke gir deg annet enn negative følelser? 
 

sikkert bedre for barna sin skyld også om dere flytter fra hverandre og de får en lykkelig mor fremfor en som går å bare eksisterer i en ødelagt relasjon. 

Anonymkode: 20715...106

[Fighter83]

Du har tatt et valg om at nå er det nok. Sinnet ditt er en naturlig del av en sorgprosess du jobber deg igjennom. Ting ble ikke som du håpet. Dette kan ta tid. 

Du har prøvd i veldig lang tid med en som har valgt å ikke prøve å endre på noe. Sånn her har du hatt det i lang tid.

Få ferdig bruddet med han og kom deg videre uten han. Det er til ditt og hans beste. At han har valgt å ikke satse på forholdet i lang tid tyder bare på at han absolutt ikke er endringsvillig når andre rundt han har det ille men kun når det går ut over han selv. 

Endret 30. desember 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

Føler meg så slem og forferdelig. 
Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Er egentlig typisk «flink jente», men føler at nok er nok! Problemet er at han krangler/snakker så mye at jeg begynner å tviler på min virkelighetsoppfatning! 
 

TS

Anonymkode: 8d62e...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føler meg så slem og forferdelig. 
Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Er egentlig typisk «flink jente», men føler at nok er nok! Problemet er at han krangler/snakker så mye at jeg begynner å tviler på min virkelighetsoppfatning! 
 

TS

Anonymkode: 8d62e...477

Få kontakten ned på et minimum. Han har behandlet deg som crap i flere år og prøver nå å gi deg skyldfølelse når du setter grenser for hans behandling av deg. Nei det blir ikke bedre. Bare gå....minimere kontakt. Da vil du raskt føle deg bedre. Det er jo bre en ny måte å få deg til å føle deg dårlig på. 

Anonymkode: c19ca...72d

[AnonymBruker]

Han virker veldig slem! Høres ut som en utenlansk oppførsel også!! Er han midtøsten? De mennene er veldig sjefete!

Anonymkode: c2df1...314

[AnonymBruker]

Han er ikke norsk nei, men ikke Midtøsten. 
 

TS

Anonymkode: 8d62e...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi har opp gjennom årene kranglet mye . Han sliter med sinne, aldri sagt unnskyld osv osv. typisk mannemann! Jeg har ordnet og fikset alt, men fått egentlig dårlig behandling tilbake. En dag i begynnelsen av desember etter en ny krangle, silent treatment og dårlig stemning bare stoppet det seg for meg. Jeg orker ikke mer! Jeg kastet han på dør og sa jeg orker ikke dette mer. 
han kom tilbake gråtende dagen etter, og var helt knust. Var en mann eller en side jeg ikke hadde sett på de 15årene, men kanskje hadde drømt om. Problemet er bare at jeg følte ingenting! Jeg sto på mitt og har gjort det i snart 1mnd. 
Vi ble enige om at vi skulle prøve å bo sammen i noen måneder for å se om ting endrer seg og for barna sin skyld, men det gjør det ikke. Jeg ser han prøver, men jeg har et sinne inne meg som ikke går over! Jeg føler han bare er falsk/lurer meg, selvom jeg ser han er lei seg. Gidder ikke snakke med han og vil ikke sove på samme rom som han. 

har jeg blitt gal/deprimert? 
hva gjør jeg nå? Er jeg slem? Er så lei av å bli bestemt over, snakket ned til og ikke bli hørt på!! 
 

Anonymkode: 8d62e...477

Du kastet han ut?? Han kom gråtende tilbake?? Dette må være troll. 

Anonymkode: d9cff...cd3

[Odine]

Hold på ditt du. Ellers går du i samme spor som du alltid har gjort. Du må gjerne være tolmodig å se det ann, men ikke la han trå over grensene dine igjen. Har barna vært vitne til kranglene?

[AnonymBruker]

Ikke noe troll. Altså, kastet han ut eller ba han reise. Kall det hva du vil. Huset er hans, så visste ikke hva annet jeg kunne gjøre når han kom tilbake. 
selvfølgelig har barna opplevd for mye. Jeg har prøvd å skjule det så godt jeg kan, men vet de har opplevd mye. Bare denne måneden med en isfront uten like er for mye,  men å ta skrittet med å finne meg hus/leilighet kjennes så vanskelig ut .

 

TS

Anonymkode: 8d62e...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ikke noe troll. Altså, kastet han ut eller ba han reise. Kall det hva du vil. Huset er hans, så visste ikke hva annet jeg kunne gjøre når han kom tilbake. 
selvfølgelig har barna opplevd for mye. Jeg har prøvd å skjule det så godt jeg kan, men vet de har opplevd mye. Bare denne måneden med en isfront uten like er for mye,  men å ta skrittet med å finne meg hus/leilighet kjennes så vanskelig ut .

 

TS

Anonymkode: 8d62e...477

Ta en ting om gangen. Du klarer dette. Samlivsbrudd er tungt, men du trenger åpne deg ut. Hele ideen om å prøve å bo sammen nå noen mnd høres ut som noe han vil og ikke du. Ergo dine grenser blir ikke respektert igjen og alt er som før. Jeg støtter deg i oppfattelsen at han tar seg sammen nå, ting kommer til å skli tilbake.

 

Anonymkode: e56aa...ed2

[AnonymBruker]

Gratulerer ts! Du har endelig greid å rette ruggen og ta vare på deg selv 😃 

Synes du skal være stolt over at du har greid å sette grenser. 
Nå blir jobben å holde fast på disse grensene. 
Enten må du starte prosessen med å flytte, ellers så må dere ha masse hjelp av terapeuter etc. 

Dette går av erfaring ikke over, og snart vil han være tilbake i samme mønster!

Anonymkode: 9a556...314

[AnonymBruker]

* ryggen

Anonymkode: 9a556...314

[AnonymBruker]

Løpet er kjørt. 

Selvfølgelig gråter han, det er siste krampetrekning.

Løp som faen. 

Anonymkode: a9d54...bfe

[AnonymBruker]

Når en mann gråter (ikke over sykdom og tap av andre mennesker som ikke lever lenger) er det stort sett for å manipulere andre for å få viljen sin. 

Anonymkode: a9d54...bfe

[AnonymBruker]

Jeg prøver på noen områder å spille hans spill. Håpet er egentlig at han skal reise bort, så jeg får roen til å finne meg noe, pakke og reise meg ro. Denne mannen har så mye stolthet, så jeg tror ikke han klarer å leve i dette heller. Er heller ikke lenger redd for at han skal «klikke» som jeg var før. Da føler jeg at jeg bare får mer bevis på at jeg gjør det riktige! Nå er situasjonen som sagt at vi bare snakker sammen når det er nødvendig, men later som utad. 

Høres slemt ut, men vil ikke flytte ut før jeg vet at jeg får en riktig samværsavtale og alt det praktiske er i orden. Er det en dum tanke?? 
aldri vært i sånn situasjon før! 

TS

Anonymkode: 8d62e...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Når en mann gråter (ikke over sykdom og tap av andre mennesker som ikke lever lenger) er det stort sett for å manipulere andre for å få viljen sin. 

Anonymkode: a9d54...bfe

Med det synet på menn så burde du kanskje ikke gi andre råd om samliv?

Anonymkode: 91ced...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

har jeg blitt gal/deprimert? 
hva gjør jeg nå? Er jeg slem? Er så lei av å bli bestemt over, snakket ned til og ikke bli hørt på!! 

Anonymkode: 8d62e...477

Samlivsbrudd med barn er vel noe av det mest psykisk krevende man kan havne oppi, så «gal» eller «deprimert» er vel en beskrivelse like god som noe.

Det er ikke slemt å reagere mot dårlig oppførsel.

Vi kan ikke vite om det er rett å gå, om han  virkelig er villig til å prøve denne gangen, og om følelsene dine er borte. Kvinnene på KG vil alltid råde en kvinne til å gå uansett, så jeg ville ikke ha lyttet til dem. Ikke lytt til meg heller mhp gå eller ikke gå. Det er for deg å finne ut av.

Anonymkode: 91ced...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg prøver på noen områder å spille hans spill. Håpet er egentlig at han skal reise bort, så jeg får roen til å finne meg noe, pakke og reise meg ro. Denne mannen har så mye stolthet, så jeg tror ikke han klarer å leve i dette heller. Er heller ikke lenger redd for at han skal «klikke» som jeg var før. Da føler jeg at jeg bare får mer bevis på at jeg gjør det riktige! Nå er situasjonen som sagt at vi bare snakker sammen når det er nødvendig, men later som utad. 

Høres slemt ut, men vil ikke flytte ut før jeg vet at jeg får en riktig samværsavtale og alt det praktiske er i orden. Er det en dum tanke?? 
aldri vært i sånn situasjon før! 

TS

Anonymkode: 8d62e...477

Det er ikke en dum tanke, og det er lurt av deg å tenke igjennom det praktiske og juridiske nå.

Slik jeg har forstått det så kan du få problemer med å endre feks barnas adresse fra deres felles hjem hvis han ikke samtykker, og det kan føre til store problemer. 

Anonymkode: 6e18e...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Med det synet på menn så burde du kanskje ikke gi andre råd om samliv?

Anonymkode: 91ced...355

Men tror faktisk det stemmer om min mann. Føler han er mer redd for å miste «ansikt» og «respekt» enn å miste meg å barna. 
han klarer blant annet ikke å være alene med barna, men skal kjempe og sloss for MINST 50% sier han.

TS

Anonymkode: 8d62e...477