Veldig intens og masete 6-åring - innenfor normalen?

[AnonymBruker]

Vår 6-åring startet på skolen nå i år, og selv om hun er en av de eldste i klassen fremstår hun ofte som en av de mest umodne i oppførsel og lek. Hun er ganske dominerende i lek, og trives best med litt barnslige rolleleker som de lekte mye i barnehagen. F.eks. å leke familie med mor , far og barn eller leke hund eller katt. Jeg merker at flertallet av de andre jentene i klassen fremstår som roligere og mer modne enn henne. Hun kan f.eks.bli helt i fra seg hvis jeg kommer for å hente henne på SFO eller lekebesøk, og ber henne pakke sammen tingene sine fordi vi skal gå. Ofte skal det veldig lite til før hun blir irritert og sint hvis hun ikke får viljen sin.

Veldig ofte gjør hun ikke det hun får beskjed om i andre sammenhenger heller. F.eks. kan hun gjerne løpe i fra oss foreldre om vi er på et kjøpesenter eller i en idrettshall. Selv om vi gang på gang har forklart henne at hun ikke må gjøre dette. Måltider og legging kan også være svært krevende fordi hun ikke gjør som hun skal. Hun er ellers veldig intens og "needy", fotfølger meg (mor) ofte rundt overalt. Jeg kan ikke gå på badet eller bære ut søppel uten at hun følger etter. Hun blir også sint om f.eks. lillebror på 3 år får det hun anser som mer oppmerksomhet enn henne. 

Vi har kun hatt en foreldresamtale med skolen tidlig i høst og da var tilbakemeldingene gode. Hun har hatt en fin fremgang faglig og mestrer nå både lesing og skriving uten problemer. Hun kan sitte lenge i ro og gjøre seg flid med tegninger eller skriving. Men så er det dette sosiale da...siden hun er så intens og masete, og også veldig viljesterk/sta og temperamangsfull er jeg redd hun kommer til å slite sosialt. Hun forteller at flere jenter i klassen trekker seg unna og i følge henne selv stenger henne ute fra leken.  Noen kan si ting som at de ikke liker henne fordi hun tuller for mye. Jeg har prøvd å snakke med henne om dette, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Synes synd i henne, og prøver å lære henne noen sosiale spilleregler. Men jeg kan jo ikke tvinge andre barn til å være sammen med henne om de ikke vil.

Er dette normalt for en 6-åring?  Tanken på om hun burde vært utredet har jo streifet meg, men både skolen (og opp igjennom alle år i barnehagen) har hun kun fått gode tilbakemeldinger...Kan man stole på at skole og barnehage ville gitt beskjed om noe virker galt?

Noen som har hatt lignende utfordringer og kan fortelle hvordan det gikk med barna når de ble eldre? Jeg hører så ofte folk si at barna blir enklere i skolealder enn i småbarnsårene. Men jeg føler det neste motsatt, at hun bare blir mer og mer krevende, masete og intens.

Anonymkode: 7c3ab...9b2

[AnonymBruker]

Barn er så veldig forskjellige, det er veldig vanskelig å sammenligne da modenhetsnivå kan være veldig ulikt. Hvordan har dere vært med grensesetting opp gjennom? Hva reagerer du på som gjør at du tenker hun burde utredes? Hvordan er hun i andre overgangssituasjoner enn når hun må hjem fra et lekebesøk? Om det er vanskelig kan det hjelpe å forberede henne i god tid og minne henne på det med jevne mellomrom men uten å mase. Er hun utrygg eller har hatt noen problemer tidligere siden hun sliter med at lillebror får oppmerksomhet og hun er så klengete på deg? 

For meg høres hun ut som en litt umoden 6 åring som tester grenser og kanskje har fått for lite grensesetting? Ikke ment å dømme, altså jeg bare skriver hva jeg tenker. 

Barnehage og skole bruker å si fra om de tenker hun burde utredes, erfaringsmessig er spesielt barnehage veldig ivrige på dette. Hvilke tilbakemeldinger fikk dere på samtalene dere hadde hos barnehage? 

Anonymkode: 59d01...14d

[AnonymBruker]

Prøv å leke med henne 15.min per døgn utan avbrytelser frå jobb, lillebror og mannen. Gjer ting som styrker relasjonen mellom deg og henne.

Ta opp dine bekymringer tidlig neste år. 

Spekteret er ganske stort, barn er veldig ulike. Det trenger ikkje vere noko. 

Anonymkode: 4d0b0...b84

[AnonymBruker]

Det er noe som skjer med hormoner og når de er seks. 

Anonymkode: 26693...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Barn er så veldig forskjellige, det er veldig vanskelig å sammenligne da modenhetsnivå kan være veldig ulikt. Hvordan har dere vært med grensesetting opp gjennom? Hva reagerer du på som gjør at du tenker hun burde utredes? Hvordan er hun i andre overgangssituasjoner enn når hun må hjem fra et lekebesøk? Om det er vanskelig kan det hjelpe å forberede henne i god tid og minne henne på det med jevne mellomrom men uten å mase. Er hun utrygg eller har hatt noen problemer tidligere siden hun sliter med at lillebror får oppmerksomhet og hun er så klengete på deg? 

For meg høres hun ut som en litt umoden 6 åring som tester grenser og kanskje har fått for lite grensesetting? Ikke ment å dømme, altså jeg bare skriver hva jeg tenker. 

Barnehage og skole bruker å si fra om de tenker hun burde utredes, erfaringsmessig er spesielt barnehage veldig ivrige på dette. Hvilke tilbakemeldinger fikk dere på samtalene dere hadde hos barnehage? 

Anonymkode: 59d01...14d

Overgangssituasjoner er generelt veldig vanskelig for henne 😕 Om vi f eks er på restaurant eller teater og skal gå, kan hun bli helt i fra seg fordi hun vil bli lenger. Må alltid foreberede henne godt på alt som skal skje og når. Det hjelper en del, men ikke alltid. 

Grensesetting har vi alltid måttet være tydelige på. Hvis ikke blir alle utfordringer bare større. Vi velger våre kamper, men generelt merker vi at ting blir enklere med klare og forutsigbare grenser og konsekvenser. Men kan jo være som du skriver at hun tester grenser mer nå.

Barnehagen har kommentert at hun er høflig og gjør det de ansatte ba om, at hun var snill og omsorgsfull med andre barn og veldig god på å leke alle mulige typer lek. Hun har alltid vært en type som lever seg veldig inn i leken og det trakk de frem som positivt.

ts

Anonymkode: 7c3ab...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøv å leke med henne 15.min per døgn utan avbrytelser frå jobb, lillebror og mannen. Gjer ting som styrker relasjonen mellom deg og henne.

Ta opp dine bekymringer tidlig neste år. 

Spekteret er ganske stort, barn er veldig ulike. Det trenger ikkje vere noko. 

Anonymkode: 4d0b0...b84

Takk for tips!

Det skal jeg gjøre. 

ts

Anonymkode: 7c3ab...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er noe som skjer med hormoner og når de er seks. 

Anonymkode: 26693...1a0

Er det hormoner i sving i den alderen også? Det visste jeg ikke. Men føles jo nesten som å ha en mini-tenåring i hus noen ganger 😅

ts

Anonymkode: 7c3ab...9b2

[AnonymBruker]

Høres ut som min eldste. Han fikk nylig adhd-diagnose. Han er ti nå. Alltid hatt et stort oppmerksomhetsbehov, vil styre andre i lek, mener ting er urettferdig og krever mye av oss foreldre. Sliter generelt med alt av regulering. Typisk at de virker umodne for alderen. Det sies at en kan trekke fra 1/3 av alderen på modenhet for ADHD-barn. Samtidig kan de være veldig modne på andre områder og faglig flinke. Kan være lurt å få det vurdert hvis dere mistenker adhd. Skolen kan fort bli vanskelig, og det sosiale samspillet med andre. 

Anonymkode: 1913b...de7

[AnonymBruker]

Kjenner igjen det du beskriver TS når datteren min var på samme alder. Hun fikk ADHD-diagnose da hun var 16 år. 
 

Tok dessverre alt for lang tid før hun fikk diagnosen. Spesielt ungdomsskolen og det sosiale med venner var svært vanskelig. 

Anonymkode: 30f77...3d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vår 6-åring startet på skolen nå i år, og selv om hun er en av de eldste i klassen fremstår hun ofte som en av de mest umodne i oppførsel og lek. Hun er ganske dominerende i lek, og trives best med litt barnslige rolleleker som de lekte mye i barnehagen. F.eks. å leke familie med mor , far og barn eller leke hund eller katt. Jeg merker at flertallet av de andre jentene i klassen fremstår som roligere og mer modne enn henne. Hun kan f.eks.bli helt i fra seg hvis jeg kommer for å hente henne på SFO eller lekebesøk, og ber henne pakke sammen tingene sine fordi vi skal gå. Ofte skal det veldig lite til før hun blir irritert og sint hvis hun ikke får viljen sin.

Veldig ofte gjør hun ikke det hun får beskjed om i andre sammenhenger heller. F.eks. kan hun gjerne løpe i fra oss foreldre om vi er på et kjøpesenter eller i en idrettshall. Selv om vi gang på gang har forklart henne at hun ikke må gjøre dette. Måltider og legging kan også være svært krevende fordi hun ikke gjør som hun skal. Hun er ellers veldig intens og "needy", fotfølger meg (mor) ofte rundt overalt. Jeg kan ikke gå på badet eller bære ut søppel uten at hun følger etter. Hun blir også sint om f.eks. lillebror på 3 år får det hun anser som mer oppmerksomhet enn henne. 

Vi har kun hatt en foreldresamtale med skolen tidlig i høst og da var tilbakemeldingene gode. Hun har hatt en fin fremgang faglig og mestrer nå både lesing og skriving uten problemer. Hun kan sitte lenge i ro og gjøre seg flid med tegninger eller skriving. Men så er det dette sosiale da...siden hun er så intens og masete, og også veldig viljesterk/sta og temperamangsfull er jeg redd hun kommer til å slite sosialt. Hun forteller at flere jenter i klassen trekker seg unna og i følge henne selv stenger henne ute fra leken.  Noen kan si ting som at de ikke liker henne fordi hun tuller for mye. Jeg har prøvd å snakke med henne om dette, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Synes synd i henne, og prøver å lære henne noen sosiale spilleregler. Men jeg kan jo ikke tvinge andre barn til å være sammen med henne om de ikke vil.

Er dette normalt for en 6-åring?  Tanken på om hun burde vært utredet har jo streifet meg, men både skolen (og opp igjennom alle år i barnehagen) har hun kun fått gode tilbakemeldinger...Kan man stole på at skole og barnehage ville gitt beskjed om noe virker galt?

Noen som har hatt lignende utfordringer og kan fortelle hvordan det gikk med barna når de ble eldre? Jeg hører så ofte folk si at barna blir enklere i skolealder enn i småbarnsårene. Men jeg føler det neste motsatt, at hun bare blir mer og mer krevende, masete og intens.

Anonymkode: 7c3ab...9b2

Utredes for hva da? Hva skal det hjelpe for? Tenker du det finnes en pille for å lære å håndtere følelsene sine eller bli mindre interessert i å leke familie? 

Anonymkode: 19e12...0b1

[Rosa Dartle]

Fadderbarnet mitt er veldig likt. Jeg hadde ansvar for henne i går, og hun forsvant hele tiden 😅 Vanskelig for å ta beskjed. Ingen mistanke om noe på henne.

Leke rollelek gjorde både jenter og gutter i første klasse. Sønnen min var ofte far eller hund i disse lekene. De hadde ofte butikklek, familielek osv.

Så mye av det du beskriver er helt innenfor normalen.

Samtidig tenker jeg alltid at mammaer er best til å vurdere. Men ut ifra det du beskriver ser jeg ingen røde flagg. En sterk mammafølelse av at noe er galt bør uansett følges opp, siden det er du som kjenner barnet og ser det i mange ulike settinger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det hormoner i sving i den alderen også? Det visste jeg ikke. Men føles jo nesten som å ha en mini-tenåring i hus noen ganger 😅

ts

Anonymkode: 7c3ab...9b2

Mener jeg har hørt om det i en podcast, men jeg klarte ikke å finne det igjen akkurat nå. Mener at Hedvig Montgomery har kalt 6 års alderen en mini-pubertet?

Anonymkode: 26693...1a0

[AnonymBruker]

Holder en knapp på Alderen, samt at det helt klart nok er en overgang å Begynne på skole. Det dannes grupperinger og ting er ikke like forutsigbart og oversiktlig som det Har vært. Ville brukt litt tid med lærer for å finne ut dynamikken i klassen. Mine barn har fått slike symptomer når noe har vært litt vanskelig.

Å tenke at dette handler om ADHD er en fallgruve. For det første er mennesker ulike av natur (det er en normal variasjon), og ADHD har en del kjerne symptomer som jeg ikke umiddelbart ser her. Ikke minst skal symptomene være jevnt til stede fra barns alder uavhengig av miljø og sted. Ergo skal symptomatikken ha tydelig til stede i siste år i bhg også

Anonymkode: d19db...9ac

[AnonymBruker]

Mi er helt lik. Blir 6 i april

Anonymkode: 05cc0...4ea

[AnonymBruker]

Modenhetsnivå varierer veldig tenker jeg. Også er de sårbare i denne alderen. 6 år er den første pubertet, og det skjer mye samtidig som de skal begynne på skolen og finne ut av at de ikke er verdens midtpunkt. 

En av jentene min leker med er veldig som din. Skal leke hund, umulig å ta imot beskjeder, hylgråt ved overganger (eks dra hjem fra lekebesøk) og klarer ikke å finne ut av de sosiale kodene. Hun fornærmer de jevnaldrende på det groveste og utnytter at de er grei og inkluderende helt til de ikke orker mer. 

Dette trenger tid tenker jeg. Så får du bare stå støtt og tenke at «i dag er hun fem, men i morgen er hun sju» 

 

Anonymkode: c4c5c...c65

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange nyttige innspill!

Håper jo virkelig at dette "bare" er en fase. Men det har også i dag vært hyling og skriking for hver minste ting. Krangling med lillebror og et evinnelig mas...

Hvis vi f.eks. sitter ved middagsbordet og en av oss andre er i ferd med å fullføre en setning bryter hun ofte inn og blir rasende om hun blir bedt om å vente litt. Samtidig forstår hun ikke at det å avbryte andre er upassende. Hun har også et problem med at hun ofte tisser seg ut. Har hørt at dette ikke er uvanlig for barn med ADHD. Hun sier hun glemmer å gå på do, og det kan jo skje om man er opptatt i en spennende lek. Men hvis jeg vennlig minner henne på det nekter hun å gå, selv om det like etter viser seg at hun har full blære. Har tatt det opp med helsesøster men hun sa det var normalt..Noen som har hatt samme problem?

TS

Anonymkode: 7c3ab...9b2