Kjæreste fra mer priviligert bakgrunn, opplever det overraskende vanskelig?

[AnonymBruker]

Kommer sikkert til å få tyn, men la gå. Er interessert i å høre om andre har opplevd lignende og hvordan de taklet det.

Jeg er mann tidlig trevdeårene, blitt kjæreste med dame slutten av tjueårene. Vi møttes ca. 5 måneder siden. Allerede før vi møttes (online dating) var jeg skikkelig betatt av henne, og det sa pang fra første stund. Vi har voldsomt like ønsker for fremtiden og hun er strålende på nesten alle måter. Jeg syns likevel det er vanskelig. Hvorfor?

Jeg tror mye av det stammer fra at jeg har hatt et nokså vanskelig liv. Jeg er oppvokst på bygda med få likesinnede, men ting gikk for meg fint frem til midten av tenårene, men på den siden så begynte venner å utestenge meg fra fester etc og møtte aldri jenter. Jeg fikk også en fysisk skade som hindret meg i å delta på veldig mye sosialt flere år i slutten av tyveårene og litt uti tyveårene og har slitt en del med ensomhet, søvnproblemer over flere år, deprimerte foreldre som nekter å søke hjelp og opptil flere søsken som har kuttet kontakt med familien... Dating har heller aldri gått bra, for det meste uhorvelige mengder avvisning og kun et kort og turbulent kjæresteforhold et par år. Blir for langt å gå i detaljer men kort sagt føler jeg den delen av tenårene og tyveårene hvor folk finner seg selv, har for meg uteblitt, og både familie, venner og dating har gitt meg mye bagasje. Jeg har likevel klart meg greit på et vis og har nå god jobb, god fysisk helse og lever et enkelt og tilbaketrukket liv i byen. Har greit med venner, men spredd rundt omkring/ingen solid vennegjeng, og lite kontakt med familie.

Så er det kjæresten da. Hun er fra en velstående familie i byen, populær og pen. Hun er gode venner med foreldrene og har solide rollemodeller i de, hun har festet og hatt det gøy fra hun var i midten av tyveårene og opplevd så mye ONS og kjærester som hun har hatt lyst på, og hun har hatt god helse hele veien. Vennegjengene hennes har også holdt tett sammen og finner jevnlig på ting sammen. Disse positive aspektene ved livet hennes som jeg beskriver nå kan jeg egentlig si at har vært motsatt for meg. Jeg er på en god plass nå, men har jobbet meg opp fra en nokså fattig tilværelse, mens hun virker som hun har surfet gjennom livet.

Problemet er jo ikke henne, men hvilke følelser som fremkalles i meg pga. kontrasten mellom situasjonen hennes og situasjonen min. Å være med henne og høre om fortiden hennes er sårt fordi jeg blir påminnet om hvor fint jeg kunne hatt det hadde omstendighetene vært litt annerledes. Der hun forteller gledelig om hvor fint ting var ulike år, så har jeg ofte hatt det helt motsatt. Og nå i julen ble jeg totalt overveldet ettersom hun har kost seg på hytta med familien med gode samtaler, lange skiturer og glede, mens jeg har nådde et bunnpunkt i feiring med foreldrene mine og var kjempeglad for å returnere til byen igjen (men også trist fordi det ble enda en mislykket jul).

Jeg kjenner meg så usikker på om dette er følelser som vil gå over med tiden, usikker på hva jeg kan snakke med henne om for å ikke skremme henne bort og lurer på om jeg bør gå til psykolog. Jeg tenkte tidligere at når jeg endelig fant mitt første stabile kjærlighetsforhold, så ville livet bli veldig behagelig, men det motsatte har skjedd. Der jeg egentlig stortrivdes som singel for et halvt år siden, så syns jeg nå ting er skikkelig vanskelig. Det føles som jeg er nødt til å konfrontere alle fordommene og vanskelige tanker jeg har opparbeidet meg gjennom mange år, samtidig som jeg bygger et forhold med det som virker som ei bra jente. Jeg syns også det er veldig vanskelig å skulle hengi meg helt til henne, fordi dersom det skulle bli brudd så har hun så mye mer solid nettverk å falle tilbake på enn jeg, og det oppleves skummelt for en som aldri har vært i et trygt forhold før.

Dette innlegget fikk et veldig negativt fokus, så føler litt for å fortelle noe positivt også. Kjæresten min er kjærlig, intelligent og bryr seg langt mer om meg enn jeg tidligere har opplevd at ei jente gjør i datingsammenheng. I starten var jeg vanvittig betatt, nå går jeg rundt og dveler på disse tankene mine og sliter med å sette pris på hvor flott hun er og hvor godt hun behandler meg. Det aller beste med forholdet vårt er at vi kan snakke sammen i uendeligheten uten å gå lei, og tiden bare flyr forbi når vi er i lag.

Noen som har tips å gi eller har opplevd lignende? Det er åpenbart noen mentale sperrer i meg, men denne typen tanker er nye for meg og jeg kunne trenge noen råd.

Anonymkode: ad9f6...e26

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan være lurt av deg å ta en runde hos en psykolog, med fokus på hvordan ha det bra i dag, akseptere din fortid og ikke la fortiden bli overstyrende i ditt liv her og nå og i fremtiden.

Og så tror jeg det er viktig at du minner deg selv på at den mannen du i dag er, den er du pga. summen av alle dine erfaringer. Du har trolig en dybde og modenhet i deg som hun kanskje ikke har truffet på. Det virker som om du gjør henne så trygg at hun føler hun kan være helt og fullt seg selv sammen med deg. Og dere har tydeligvis en flott kjemi og kommunikasjon sammen med mye latter og glede.

Å kjenne stikk når du ser at din side ikke er som du skulle ønske, det er normalt, spesielt når kontrastene blir så store til hennes familie. (Jeg er kvinne, men har kjent noe av det samme pga noen likheter med ditt liv.) Jeg velger å tenke at jeg er takknemlig fordi jeg får delta i en normal og god familie, og at det er noe jeg vil sette pris på og glede meg over. For hvis jeg, hver gang jeg kjenner slike stikk, går inn i grublerier og tanker om at jeg ikke er god nok, hva ser han/hans familie i meg - da lar jeg den dysfunksjonelle familien min bestemme over mitt liv og hvordan jeg har det. Da jeg innså dette, så kunne jeg lettere skille hva som var deres og hva som var mitt. Og da var det også lettere å se at jeg er nok i meg selv, i den jeg er, og det er den ekte meg mannen vil være med.

Så pass på at du ikke lar disse tankene dine få psyke deg ned uten grunn, for da risikerer du at det ødelegger for deg og henne.

Du er den du er pga. summen av alle dine erfaringer - og det er den mannen du er i dag pga. alt som din kjæreste elsker! ❤️

Anonymkode: e53b5...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kommer sikkert til å få tyn, men la gå. Er interessert i å høre om andre har opplevd lignende og hvordan de taklet det.

Jeg er mann tidlig trevdeårene, blitt kjæreste med dame slutten av tjueårene. Vi møttes ca. 5 måneder siden. Allerede før vi møttes (online dating) var jeg skikkelig betatt av henne, og det sa pang fra første stund. Vi har voldsomt like ønsker for fremtiden og hun er strålende på nesten alle måter. Jeg syns likevel det er vanskelig. Hvorfor?

Jeg tror mye av det stammer fra at jeg har hatt et nokså vanskelig liv. Jeg er oppvokst på bygda med få likesinnede, men ting gikk for meg fint frem til midten av tenårene, men på den siden så begynte venner å utestenge meg fra fester etc og møtte aldri jenter. Jeg fikk også en fysisk skade som hindret meg i å delta på veldig mye sosialt flere år i slutten av tyveårene og litt uti tyveårene og har slitt en del med ensomhet, søvnproblemer over flere år, deprimerte foreldre som nekter å søke hjelp og opptil flere søsken som har kuttet kontakt med familien... Dating har heller aldri gått bra, for det meste uhorvelige mengder avvisning og kun et kort og turbulent kjæresteforhold et par år. Blir for langt å gå i detaljer men kort sagt føler jeg den delen av tenårene og tyveårene hvor folk finner seg selv, har for meg uteblitt, og både familie, venner og dating har gitt meg mye bagasje. Jeg har likevel klart meg greit på et vis og har nå god jobb, god fysisk helse og lever et enkelt og tilbaketrukket liv i byen. Har greit med venner, men spredd rundt omkring/ingen solid vennegjeng, og lite kontakt med familie.

Så er det kjæresten da. Hun er fra en velstående familie i byen, populær og pen. Hun er gode venner med foreldrene og har solide rollemodeller i de, hun har festet og hatt det gøy fra hun var i midten av tyveårene og opplevd så mye ONS og kjærester som hun har hatt lyst på, og hun har hatt god helse hele veien. Vennegjengene hennes har også holdt tett sammen og finner jevnlig på ting sammen. Disse positive aspektene ved livet hennes som jeg beskriver nå kan jeg egentlig si at har vært motsatt for meg. Jeg er på en god plass nå, men har jobbet meg opp fra en nokså fattig tilværelse, mens hun virker som hun har surfet gjennom livet.

Problemet er jo ikke henne, men hvilke følelser som fremkalles i meg pga. kontrasten mellom situasjonen hennes og situasjonen min. Å være med henne og høre om fortiden hennes er sårt fordi jeg blir påminnet om hvor fint jeg kunne hatt det hadde omstendighetene vært litt annerledes. Der hun forteller gledelig om hvor fint ting var ulike år, så har jeg ofte hatt det helt motsatt. Og nå i julen ble jeg totalt overveldet ettersom hun har kost seg på hytta med familien med gode samtaler, lange skiturer og glede, mens jeg har nådde et bunnpunkt i feiring med foreldrene mine og var kjempeglad for å returnere til byen igjen (men også trist fordi det ble enda en mislykket jul).

Jeg kjenner meg så usikker på om dette er følelser som vil gå over med tiden, usikker på hva jeg kan snakke med henne om for å ikke skremme henne bort og lurer på om jeg bør gå til psykolog. Jeg tenkte tidligere at når jeg endelig fant mitt første stabile kjærlighetsforhold, så ville livet bli veldig behagelig, men det motsatte har skjedd. Der jeg egentlig stortrivdes som singel for et halvt år siden, så syns jeg nå ting er skikkelig vanskelig. Det føles som jeg er nødt til å konfrontere alle fordommene og vanskelige tanker jeg har opparbeidet meg gjennom mange år, samtidig som jeg bygger et forhold med det som virker som ei bra jente. Jeg syns også det er veldig vanskelig å skulle hengi meg helt til henne, fordi dersom det skulle bli brudd så har hun så mye mer solid nettverk å falle tilbake på enn jeg, og det oppleves skummelt for en som aldri har vært i et trygt forhold før.

Dette innlegget fikk et veldig negativt fokus, så føler litt for å fortelle noe positivt også. Kjæresten min er kjærlig, intelligent og bryr seg langt mer om meg enn jeg tidligere har opplevd at ei jente gjør i datingsammenheng. I starten var jeg vanvittig betatt, nå går jeg rundt og dveler på disse tankene mine og sliter med å sette pris på hvor flott hun er og hvor godt hun behandler meg. Det aller beste med forholdet vårt er at vi kan snakke sammen i uendeligheten uten å gå lei, og tiden bare flyr forbi når vi er i lag.

Noen som har tips å gi eller har opplevd lignende? Det er åpenbart noen mentale sperrer i meg, men denne typen tanker er nye for meg og jeg kunne trenge noen råd.

Anonymkode: ad9f6...e26

Er det første forholdet ditt? 

Anonymkode: f5bf6...c4b

[AnonymBruker]

Folk som bare har sklidd gjennom livet er jo kjedelige.

Og de er dårlige kjærester, da de aldri har slitt med noe. Hun skal være glad du har litt dybde, og ikke bare er en mamas boy hvis største problem i livet, var hvilken bil du skulle kjøpe.

Du høres bitter ut dog.

Og tror du har gått glipp av ting andre vanligvis får. 

 

Anonymkode: a9adf...e71

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kommer sikkert til å få tyn, men la gå. Er interessert i å høre om andre har opplevd lignende og hvordan de taklet det.

Jeg er mann tidlig trevdeårene, blitt kjæreste med dame slutten av tjueårene. Vi møttes ca. 5 måneder siden. Allerede før vi møttes (online dating) var jeg skikkelig betatt av henne, og det sa pang fra første stund. Vi har voldsomt like ønsker for fremtiden og hun er strålende på nesten alle måter. Jeg syns likevel det er vanskelig. Hvorfor?

Jeg tror mye av det stammer fra at jeg har hatt et nokså vanskelig liv. Jeg er oppvokst på bygda med få likesinnede, men ting gikk for meg fint frem til midten av tenårene, men på den siden så begynte venner å utestenge meg fra fester etc og møtte aldri jenter. Jeg fikk også en fysisk skade som hindret meg i å delta på veldig mye sosialt flere år i slutten av tyveårene og litt uti tyveårene og har slitt en del med ensomhet, søvnproblemer over flere år, deprimerte foreldre som nekter å søke hjelp og opptil flere søsken som har kuttet kontakt med familien... Dating har heller aldri gått bra, for det meste uhorvelige mengder avvisning og kun et kort og turbulent kjæresteforhold et par år. Blir for langt å gå i detaljer men kort sagt føler jeg den delen av tenårene og tyveårene hvor folk finner seg selv, har for meg uteblitt, og både familie, venner og dating har gitt meg mye bagasje. Jeg har likevel klart meg greit på et vis og har nå god jobb, god fysisk helse og lever et enkelt og tilbaketrukket liv i byen. Har greit med venner, men spredd rundt omkring/ingen solid vennegjeng, og lite kontakt med familie.

Så er det kjæresten da. Hun er fra en velstående familie i byen, populær og pen. Hun er gode venner med foreldrene og har solide rollemodeller i de, hun har festet og hatt det gøy fra hun var i midten av tyveårene og opplevd så mye ONS og kjærester som hun har hatt lyst på, og hun har hatt god helse hele veien. Vennegjengene hennes har også holdt tett sammen og finner jevnlig på ting sammen. Disse positive aspektene ved livet hennes som jeg beskriver nå kan jeg egentlig si at har vært motsatt for meg. Jeg er på en god plass nå, men har jobbet meg opp fra en nokså fattig tilværelse, mens hun virker som hun har surfet gjennom livet.

Problemet er jo ikke henne, men hvilke følelser som fremkalles i meg pga. kontrasten mellom situasjonen hennes og situasjonen min. Å være med henne og høre om fortiden hennes er sårt fordi jeg blir påminnet om hvor fint jeg kunne hatt det hadde omstendighetene vært litt annerledes. Der hun forteller gledelig om hvor fint ting var ulike år, så har jeg ofte hatt det helt motsatt. Og nå i julen ble jeg totalt overveldet ettersom hun har kost seg på hytta med familien med gode samtaler, lange skiturer og glede, mens jeg har nådde et bunnpunkt i feiring med foreldrene mine og var kjempeglad for å returnere til byen igjen (men også trist fordi det ble enda en mislykket jul).

Jeg kjenner meg så usikker på om dette er følelser som vil gå over med tiden, usikker på hva jeg kan snakke med henne om for å ikke skremme henne bort og lurer på om jeg bør gå til psykolog. Jeg tenkte tidligere at når jeg endelig fant mitt første stabile kjærlighetsforhold, så ville livet bli veldig behagelig, men det motsatte har skjedd. Der jeg egentlig stortrivdes som singel for et halvt år siden, så syns jeg nå ting er skikkelig vanskelig. Det føles som jeg er nødt til å konfrontere alle fordommene og vanskelige tanker jeg har opparbeidet meg gjennom mange år, samtidig som jeg bygger et forhold med det som virker som ei bra jente. Jeg syns også det er veldig vanskelig å skulle hengi meg helt til henne, fordi dersom det skulle bli brudd så har hun så mye mer solid nettverk å falle tilbake på enn jeg, og det oppleves skummelt for en som aldri har vært i et trygt forhold før.

Dette innlegget fikk et veldig negativt fokus, så føler litt for å fortelle noe positivt også. Kjæresten min er kjærlig, intelligent og bryr seg langt mer om meg enn jeg tidligere har opplevd at ei jente gjør i datingsammenheng. I starten var jeg vanvittig betatt, nå går jeg rundt og dveler på disse tankene mine og sliter med å sette pris på hvor flott hun er og hvor godt hun behandler meg. Det aller beste med forholdet vårt er at vi kan snakke sammen i uendeligheten uten å gå lei, og tiden bare flyr forbi når vi er i lag.

Noen som har tips å gi eller har opplevd lignende? Det er åpenbart noen mentale sperrer i meg, men denne typen tanker er nye for meg og jeg kunne trenge noen råd.

Anonymkode: ad9f6...e26

Først : gratulerer med en frisk , fin og kjærlig kjæreste, det fortjener du❤️. At du tiltrekker deg en så veltilpasset jente, betyr at du har mye solid i deg( som du sikkert ikke ser selv ) , men hun ser . Jobb med å gi slipp på fortid og negative erfaringer . Tenk på det som en uønsket erfaring , men likevel en erfaring som har vært med å formet deg til den du er idag . Begynn i terapi for å styrke ditt egenverd og selvfølelse . Så ikke dine dystre erfaringer får lov å overskygge muligheten til en  lovende fremtid . Hvis det blir dere, skal dere bygge en trygg , god og kjærlig fremtid sammen . For å klare det må du jobbe med å gi slipp på dine disfunksjonelle erfaringer / fortid . Si til deg selv hver dag at du fortjener å ha det godt , at du er flink og heldig . Det blir tungt for henne hvis du ikke klarer å være glad på hennes vegne / fortid . Tenk at nå har du skutt gullfuglen , å det dere har sammen skal du beskytte med nebb og klør .

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du må jobbe med deg selv, og fokusere på hvor mye positivt hun kan tilføre ditt liv fremfor å dvele på alt som har gått «feil» for deg i fortiden.

Du virker bitter, og dersom du ikke gir slipp på disse tankene kan dette forholdet aldri vare.

Anonymkode: 44568...f6f

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg ...

Da jeg giftet meg takket mannen min sine foreldre for at de alltid hadde vært det, alltid stilt opp osv. Han har seilt på en bølge og trodde at alt i livet bare var fryd. Det både fascinerte meg og ...irriterte meg, og kanskje var det en sorg. Dette sorgløs mennesket som jeg beundret og elsket, var samtidig så beskyttet..og jeg hadde ikke vært det.

Men ...du må ta fortiden for det den er, og glede deg over nåtiden. Du må sørge litt, tillate deg det. Vite at alle får sitt- etter min erfaring, og at når hun får det, så er du der for henne. Gled deg over positivitet hun bringer og kanskje søk hjelp for dine ting. For å takle dem. Tilgi og finn fred. 

Tenk på alt det positive du skal oppleve. Enten sammen med henne eller ikke. Du vet ikke hva fremtiden bringer, men ha tro på at du fortjener alt godt.

Det er bra å ha en kjæreste som kan falle trygt tilbake. Det er trygt for deg og. Jeg er lei for jula, og det er kanskje dine foreldre og. 

Klem fra meg. Vi er enda gift, 20 år senere og ingen tenker tilbake. Vi lever nå. Og jeg føler meg så trygg og glad som aldri før. Det går fint med ulikeheter. Dere er samlet på det viktige.

Anonymkode: 9ac29...1d3

[AnonymBruker]

Ja du bør nok ta en god runde hos psykolog, ellers er det nok fare for at du endelig opplever noe virkelig bra, men ødelegger det med vonde følelser (som vil påvirke deg i holdninger, ord og handlinger også etterhvert). Det er litt opp til deg om du skal ha mulighet til å bli lykkelig til slutt, eller om det vonde som har skjedd tidligere også skal få ødelegge dette. 

Ofte tror jeg det å tenke på seg selv som en stolt overlever gir bedre resultater enn å være bitter over hva man har tapt, og anse seg som et offer. Vi har forøvrig mye lik bakgrunn som deg og denne dama, meg og min mann. Det jeg har vokst opp i besteborgerlig familie med gode besteforeldre og foreldre som dro oss på hytta og skiturer/på campingturer/ til syden, så ble min mann banket av sin far og kastet ut som tenåring, og der jeg har fått hjelp har han måtte gi hjelp til sin familie fordi far heller drakk opp penger og mor ikke er særlig smart med penger heller, og bror... Ja du skjønner! Litt samme dritt som deg sikkert. Jeg derimot hadde bra oppvekst og bra familie. 

Nå er vi to og våre barn vår familie først og fremst. Det vanskelige han fremdeles står i står vi sammen i. Livet er heller ingen rett frem vei. Livet ga meg en god start, men jeg har så absolutt fått mine utfordringer og sorger i livet også.  Slikt sto vi også sammen gjennom, og det er lenge siden noe var mitt liv vs hans liv. Fra vi møtte hverandre var det vært felles liv som talte. Etter 20 år sammen er det faktisk kun det som teller. Alt hans er mitt og mitt er hans. Han har også min familie og alt ved den, og jeg alt ved hans, og sammen har vi gitt ungene den barndommen han ikke fikk. Slik kan også din fremtid bli, men ikke om du lar fortiden din stå i veien for fremtid også. 

Jeg elsker og beundrer forøvrig min mann veldig for hans styrke og klokskap, som er ervervet gjennom tøffe opplevelser. Hos meg har han lov å være svak og sliten innimellom, men mest er han beundringsverdig i hvor sterkt han står etter en oppvekst uten noen å støtte seg til. 

Anonymkode: c0474...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kommer sikkert til å få tyn, men la gå. Er interessert i å høre om andre har opplevd lignende og hvordan de taklet det.

Jeg er mann tidlig trevdeårene, blitt kjæreste med dame slutten av tjueårene. Vi møttes ca. 5 måneder siden. Allerede før vi møttes (online dating) var jeg skikkelig betatt av henne, og det sa pang fra første stund. Vi har voldsomt like ønsker for fremtiden og hun er strålende på nesten alle måter. Jeg syns likevel det er vanskelig. Hvorfor?

Jeg tror mye av det stammer fra at jeg har hatt et nokså vanskelig liv. Jeg er oppvokst på bygda med få likesinnede, men ting gikk for meg fint frem til midten av tenårene, men på den siden så begynte venner å utestenge meg fra fester etc og møtte aldri jenter. Jeg fikk også en fysisk skade som hindret meg i å delta på veldig mye sosialt flere år i slutten av tyveårene og litt uti tyveårene og har slitt en del med ensomhet, søvnproblemer over flere år, deprimerte foreldre som nekter å søke hjelp og opptil flere søsken som har kuttet kontakt med familien... Dating har heller aldri gått bra, for det meste uhorvelige mengder avvisning og kun et kort og turbulent kjæresteforhold et par år. Blir for langt å gå i detaljer men kort sagt føler jeg den delen av tenårene og tyveårene hvor folk finner seg selv, har for meg uteblitt, og både familie, venner og dating har gitt meg mye bagasje. Jeg har likevel klart meg greit på et vis og har nå god jobb, god fysisk helse og lever et enkelt og tilbaketrukket liv i byen. Har greit med venner, men spredd rundt omkring/ingen solid vennegjeng, og lite kontakt med familie.

Så er det kjæresten da. Hun er fra en velstående familie i byen, populær og pen. Hun er gode venner med foreldrene og har solide rollemodeller i de, hun har festet og hatt det gøy fra hun var i midten av tyveårene og opplevd så mye ONS og kjærester som hun har hatt lyst på, og hun har hatt god helse hele veien. Vennegjengene hennes har også holdt tett sammen og finner jevnlig på ting sammen. Disse positive aspektene ved livet hennes som jeg beskriver nå kan jeg egentlig si at har vært motsatt for meg. Jeg er på en god plass nå, men har jobbet meg opp fra en nokså fattig tilværelse, mens hun virker som hun har surfet gjennom livet.

Problemet er jo ikke henne, men hvilke følelser som fremkalles i meg pga. kontrasten mellom situasjonen hennes og situasjonen min. Å være med henne og høre om fortiden hennes er sårt fordi jeg blir påminnet om hvor fint jeg kunne hatt det hadde omstendighetene vært litt annerledes. Der hun forteller gledelig om hvor fint ting var ulike år, så har jeg ofte hatt det helt motsatt. Og nå i julen ble jeg totalt overveldet ettersom hun har kost seg på hytta med familien med gode samtaler, lange skiturer og glede, mens jeg har nådde et bunnpunkt i feiring med foreldrene mine og var kjempeglad for å returnere til byen igjen (men også trist fordi det ble enda en mislykket jul).

Jeg kjenner meg så usikker på om dette er følelser som vil gå over med tiden, usikker på hva jeg kan snakke med henne om for å ikke skremme henne bort og lurer på om jeg bør gå til psykolog. Jeg tenkte tidligere at når jeg endelig fant mitt første stabile kjærlighetsforhold, så ville livet bli veldig behagelig, men det motsatte har skjedd. Der jeg egentlig stortrivdes som singel for et halvt år siden, så syns jeg nå ting er skikkelig vanskelig. Det føles som jeg er nødt til å konfrontere alle fordommene og vanskelige tanker jeg har opparbeidet meg gjennom mange år, samtidig som jeg bygger et forhold med det som virker som ei bra jente. Jeg syns også det er veldig vanskelig å skulle hengi meg helt til henne, fordi dersom det skulle bli brudd så har hun så mye mer solid nettverk å falle tilbake på enn jeg, og det oppleves skummelt for en som aldri har vært i et trygt forhold før.

Dette innlegget fikk et veldig negativt fokus, så føler litt for å fortelle noe positivt også. Kjæresten min er kjærlig, intelligent og bryr seg langt mer om meg enn jeg tidligere har opplevd at ei jente gjør i datingsammenheng. I starten var jeg vanvittig betatt, nå går jeg rundt og dveler på disse tankene mine og sliter med å sette pris på hvor flott hun er og hvor godt hun behandler meg. Det aller beste med forholdet vårt er at vi kan snakke sammen i uendeligheten uten å gå lei, og tiden bare flyr forbi når vi er i lag.

Noen som har tips å gi eller har opplevd lignende? Det er åpenbart noen mentale sperrer i meg, men denne typen tanker er nye for meg og jeg kunne trenge noen råd.

Anonymkode: ad9f6...e26

Der er litt meg og mannen min faktisk - han er ikke fra Norge og har vokst opp i skikkelig fattigdom. Vi møttes da han tok en doktorgrad i et land vi begge var i, og jeg husker en epsiode hvor jeg satte på meg bunaden, som er full av gull, og nøs, og en av søljene falt av, og han sa at han aldri trodde han skulle være sammen med noen som nøs gull 😅

Mens jeg studerte, og bodde i leilighet godt hjulpet av mine foreldre, hadde mannen min droppet ut av skolen, jobbet svart og da han tok opp fag og begynte på en phd etter hvert så eide han ikke mer enn hva man får plass til i en plastpose. Det var heller ikke mer han tok med seg til Norge da han flyttet hit til meg. 

Jeg tror det er utrolig viktig at du husker på hvilke kvalifikasjoner du faktisk har, som vil være viktig for forholdet deres, og for fremtidig liv sammen. 

Det livet jeg og mannen lever i dag kunne vi umulig levd hvis det ikke var for hans bakgrunn og kvalifikadjoner.

Han er ekstremt bra så utrolig mange måter, og jeg er neimen sikker om han hadde vært like god om han hadde hatt en priviligert oppvekst. 

Anonymkode: 81450...942

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (19 minutter siden):

Først : gratulerer med en frisk , fin og kjærlig kjæreste, det fortjener du❤️. At du tiltrekker deg en så veltilpasset jente, betyr at du har mye solid i deg( som du sikkert ikke ser selv ) , men hun ser . Jobb med å gi slipp på fortid og negative erfaringer . Tenk på det som en uønsket erfaring , men likevel en erfaring som har vært med å formet deg til den du er idag . Begynn i terapi for å styrke ditt egenverd og selvfølelse . Så ikke dine dystre erfaringer får lov å overskygge muligheten til en  lovende fremtid . Hvis det blir dere, skal dere bygge en trygg , god og kjærlig fremtid sammen . For å klare det må du jobbe med å gi slipp på dine disfunksjonelle erfaringer / fortid . Si til deg selv hver dag at du fortjener å ha det godt , at du er flink og heldig . Det blir tungt for henne hvis du ikke klarer å være glad på hennes vegne / fortid . Tenk at nå har du skutt gullfuglen , å det dere har sammen skal du beskytte med nebb og klør .

Veldig enig i dette. Har en del av de samme erfaringene du beskriver, og en mann jeg snart har vært sammen med i 20 år, siden vi var i begynnelsen av 20-årene. Min slekt er fortsatt kaos, og han har sin solide slekt med lite drama. Det er deilig at vi slipper dobbelt opp, og her vi i dag er, er at jeg nyter at vi lager våre egne feiringer, tradisjoner og hverdager, med vår lille familie. Mannen min synes jeg til tider styret for mye med julen, men jeg hater jul da jeg vokste opp, og jeg elsker hva vi sammen nå kan gi våre barn av gode minner.

Ønsker deg alt godt og en bedre framtid enn fortid ❤️

Anonymkode: bcad3...9ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det første forholdet ditt? 

Anonymkode: f5bf6...c4b

Ts skriver at det er hans andre forhold. Det første var turbulent, så masse kaos. 

Anonymkode: 8c758...3b0

[AnonymBruker]

Du skal passe deg litt for å blande sammen det at du har hatt det vanskelig på flere plan, med dybde. Smerte er i seg selv ikke spesielt dypt, og kan være repetativt og banalt (jula ødelagt igjen).

Og motsatt skal du vokte deg for å blande sammen funksjonalitet med overflate ("surfe gjennom livet"). Du sier det selv; du er trolig mer engstelig enn henne for å åpne deg helt i et forhold, selv om dere begge to har erfart romantikk som ikke har fungert. 

Anonymkode: 8c758...3b0

[Sydvesta Orkana]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg tror det kan være lurt av deg å ta en runde hos en psykolog, med fokus på hvordan ha det bra i dag, akseptere din fortid og ikke la fortiden bli overstyrende i ditt liv her og nå og i fremtiden.

Og så tror jeg det er viktig at du minner deg selv på at den mannen du i dag er, den er du pga. summen av alle dine erfaringer. Du har trolig en dybde og modenhet i deg som hun kanskje ikke har truffet på. Det virker som om du gjør henne så trygg at hun føler hun kan være helt og fullt seg selv sammen med deg. Og dere har tydeligvis en flott kjemi og kommunikasjon sammen med mye latter og glede.

Å kjenne stikk når du ser at din side ikke er som du skulle ønske, det er normalt, spesielt når kontrastene blir så store til hennes familie. (Jeg er kvinne, men har kjent noe av det samme pga noen likheter med ditt liv.) Jeg velger å tenke at jeg er takknemlig fordi jeg får delta i en normal og god familie, og at det er noe jeg vil sette pris på og glede meg over. For hvis jeg, hver gang jeg kjenner slike stikk, går inn i grublerier og tanker om at jeg ikke er god nok, hva ser han/hans familie i meg - da lar jeg den dysfunksjonelle familien min bestemme over mitt liv og hvordan jeg har det. Da jeg innså dette, så kunne jeg lettere skille hva som var deres og hva som var mitt. Og da var det også lettere å se at jeg er nok i meg selv, i den jeg er, og det er den ekte meg mannen vil være med.

Så pass på at du ikke lar disse tankene dine få psyke deg ned uten grunn, for da risikerer du at det ødelegger for deg og henne.

Du er den du er pga. summen av alle dine erfaringer - og det er den mannen du er i dag pga. alt som din kjæreste elsker! ❤️

Anonymkode: e53b5...194

👆 dette!

Husk at fortiden ikke definerer fremtiden din ❤️

Få hjelp til å sortere/ akseptere ting, sånn at fortiden ikke begrenser din livsutfoldelse og sånn at du får det livet du ønsker' lykke til! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Folk som bare har sklidd gjennom livet er jo kjedelige.

Og de er dårlige kjærester, da de aldri har slitt med noe. Hun skal være glad du har litt dybde, og ikke bare er en mamas boy hvis største problem i livet, var hvilken bil du skulle kjøpe.

Du høres bitter ut dog.

Og tror du har gått glipp av ting andre vanligvis får. 

 

Anonymkode: a9adf...e71

Det gjør du også.

Anonymkode: c66ed...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Folk som bare har sklidd gjennom livet er jo kjedelige.

Og de er dårlige kjærester, da de aldri har slitt med noe. Hun skal være glad du har litt dybde, og ikke bare er en mamas boy hvis største problem i livet, var hvilken bil du skulle kjøpe.

Du høres bitter ut dog.

Og tror du har gått glipp av ting andre vanligvis får. 

 

Anonymkode: a9adf...e71

Tvert i mot, er min erfaring. Mange som har hatt motstand, slike som TS og du som skriver slike bitre innlegg, er også bitre i det virkelige liv. Og det kan være veldig slitsomt å være rundt. 

Måtte til slutt fase ut ei venninne som stadig kom med små stikk om jeg hadde kjøpt meg noe nytt, ser hun sakte glir bort fra flere og flere i omgangskretsen. Hadde ei annen venninne som slet med prøverør og aborter, og misunnelsen mot de som var gravide var veldig tydelig.

Og min erfaring er at mange som har slitt i barndommen absolutt ikke er personer med dybde som ikke fokuserer på de små tingene i livet, slik du påstår. Tvert i mot er bitterheten hver gang den minste ting går dem i mot, veldig synlig. 

Innlegg 7 gir deg innsikt her. Man har mye bitterhet i møter med de som ikke har opplevd tilsvarende motstand, det er lett å la det vinne, men da ødelegger man utelukkende for seg selv. 

Anonymkode: 37fdd...1cf

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tvert i mot, er min erfaring. Mange som har hatt motstand, slike som TS og du som skriver slike bitre innlegg, er også bitre i det virkelige liv. Og det kan være veldig slitsomt å være rundt. 

Måtte til slutt fase ut ei venninne som stadig kom med små stikk om jeg hadde kjøpt meg noe nytt, ser hun sakte glir bort fra flere og flere i omgangskretsen. Hadde ei annen venninne som slet med prøverør og aborter, og misunnelsen mot de som var gravide var veldig tydelig.

Og min erfaring er at mange som har slitt i barndommen absolutt ikke er personer med dybde som ikke fokuserer på de små tingene i livet, slik du påstår. Tvert i mot er bitterheten hver gang den minste ting går dem i mot, veldig synlig. 

Innlegg 7 gir deg innsikt her. Man har mye bitterhet i møter med de som ikke har opplevd tilsvarende motstand, det er lett å la det vinne, men da ødelegger man utelukkende for seg selv. 

Anonymkode: 37fdd...1cf

Enig , bitterhet og misunnelse er roten til mange havarerte relasjoner . Også blandt venner . Man må ønske hverandre godt , og unne hverandre godt , hvis en relasjon skal fungere og vokse . Møte hverandre som likeverdige , uansett bakgrunn . Ingen får velge sin bakgrunn , negative erfaringer , men ALLE kan velge fremtid , å hvordan forholde seg til , ( å vokse) utav den. Husk diamanter blir til under press . 

[AnonymBruker]

En ting er at hun ikke har opplevd særlig motgang, det er ikke hennes feil. En annen ting er hvordan hun reflekterer og håndterer motgang nå, enten din historie, eller ting dere opplever sammen.

Anonymkode: 1a8e0...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

En ting er at hun ikke har opplevd særlig motgang, det er ikke hennes feil. En annen ting er hvordan hun reflekterer og håndterer motgang nå, enten din historie, eller ting dere opplever sammen.

Anonymkode: 1a8e0...62d

Det er ihvertfall ts' tolkning at hun ikke har opplevd motgang. Hun har tydeligvis vært gjennom flere brudd, siden hun har eks- kjærester i flertall. 

Anonymkode: 8c758...3b0

[AnonymBruker]

Motstand gjør deg ikke automatisk sterkere. Det er ikke slik at du automatisk finner mening i vonde opplevelser heller, du må skape mening utav det.

Din kjæreste har vokst opp med ressurssterke foreldre, og det betyr ikke bare at de har god økonomi og/eller vært heldige. Går du tilbake en generasjon, er det garantert mye motstand (og også noe ulykke). Forskjellen er at de har egenskaper og evner til å skape gode liv for seg og sine barn, og til å få ting til å fungere.

Du er nødt til å snu tankegangen tvers om, og fokusere på de gode svigerforeldrene du får, hva du kan lære av dem og hvilke ressurser de blir for deres barnebarn om dere etablerer dere.

Hva ville alternativet vært - at du traff en jente med lik bakgrunn som din egen for å slippe å kjenne misunnelse? Men heller la misnøyen bre om seg, og forplante seg i neste generasjon? 

Det å date «opp» er faktisk din beste strategi for et bedre liv. Du må bare lære deg å takle det.

Anonymkode: 6efbe...ba6

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 16.33):

Kommer sikkert til å få tyn, men la gå. Er interessert i å høre om andre har opplevd lignende og hvordan de taklet det.

Jeg er mann tidlig trevdeårene, blitt kjæreste med dame slutten av tjueårene. Vi møttes ca. 5 måneder siden. Allerede før vi møttes (online dating) var jeg skikkelig betatt av henne, og det sa pang fra første stund. Vi har voldsomt like ønsker for fremtiden og hun er strålende på nesten alle måter. Jeg syns likevel det er vanskelig. Hvorfor?

Jeg tror mye av det stammer fra at jeg har hatt et nokså vanskelig liv. Jeg er oppvokst på bygda med få likesinnede, men ting gikk for meg fint frem til midten av tenårene, men på den siden så begynte venner å utestenge meg fra fester etc og møtte aldri jenter. Jeg fikk også en fysisk skade som hindret meg i å delta på veldig mye sosialt flere år i slutten av tyveårene og litt uti tyveårene og har slitt en del med ensomhet, søvnproblemer over flere år, deprimerte foreldre som nekter å søke hjelp og opptil flere søsken som har kuttet kontakt med familien... Dating har heller aldri gått bra, for det meste uhorvelige mengder avvisning og kun et kort og turbulent kjæresteforhold et par år. Blir for langt å gå i detaljer men kort sagt føler jeg den delen av tenårene og tyveårene hvor folk finner seg selv, har for meg uteblitt, og både familie, venner og dating har gitt meg mye bagasje. Jeg har likevel klart meg greit på et vis og har nå god jobb, god fysisk helse og lever et enkelt og tilbaketrukket liv i byen. Har greit med venner, men spredd rundt omkring/ingen solid vennegjeng, og lite kontakt med familie.

Så er det kjæresten da. Hun er fra en velstående familie i byen, populær og pen. Hun er gode venner med foreldrene og har solide rollemodeller i de, hun har festet og hatt det gøy fra hun var i midten av tyveårene og opplevd så mye ONS og kjærester som hun har hatt lyst på, og hun har hatt god helse hele veien. Vennegjengene hennes har også holdt tett sammen og finner jevnlig på ting sammen. Disse positive aspektene ved livet hennes som jeg beskriver nå kan jeg egentlig si at har vært motsatt for meg. Jeg er på en god plass nå, men har jobbet meg opp fra en nokså fattig tilværelse, mens hun virker som hun har surfet gjennom livet.

Problemet er jo ikke henne, men hvilke følelser som fremkalles i meg pga. kontrasten mellom situasjonen hennes og situasjonen min. Å være med henne og høre om fortiden hennes er sårt fordi jeg blir påminnet om hvor fint jeg kunne hatt det hadde omstendighetene vært litt annerledes. Der hun forteller gledelig om hvor fint ting var ulike år, så har jeg ofte hatt det helt motsatt. Og nå i julen ble jeg totalt overveldet ettersom hun har kost seg på hytta med familien med gode samtaler, lange skiturer og glede, mens jeg har nådde et bunnpunkt i feiring med foreldrene mine og var kjempeglad for å returnere til byen igjen (men også trist fordi det ble enda en mislykket jul).

Jeg kjenner meg så usikker på om dette er følelser som vil gå over med tiden, usikker på hva jeg kan snakke med henne om for å ikke skremme henne bort og lurer på om jeg bør gå til psykolog. Jeg tenkte tidligere at når jeg endelig fant mitt første stabile kjærlighetsforhold, så ville livet bli veldig behagelig, men det motsatte har skjedd. Der jeg egentlig stortrivdes som singel for et halvt år siden, så syns jeg nå ting er skikkelig vanskelig. Det føles som jeg er nødt til å konfrontere alle fordommene og vanskelige tanker jeg har opparbeidet meg gjennom mange år, samtidig som jeg bygger et forhold med det som virker som ei bra jente. Jeg syns også det er veldig vanskelig å skulle hengi meg helt til henne, fordi dersom det skulle bli brudd så har hun så mye mer solid nettverk å falle tilbake på enn jeg, og det oppleves skummelt for en som aldri har vært i et trygt forhold før.

Dette innlegget fikk et veldig negativt fokus, så føler litt for å fortelle noe positivt også. Kjæresten min er kjærlig, intelligent og bryr seg langt mer om meg enn jeg tidligere har opplevd at ei jente gjør i datingsammenheng. I starten var jeg vanvittig betatt, nå går jeg rundt og dveler på disse tankene mine og sliter med å sette pris på hvor flott hun er og hvor godt hun behandler meg. Det aller beste med forholdet vårt er at vi kan snakke sammen i uendeligheten uten å gå lei, og tiden bare flyr forbi når vi er i lag.

Noen som har tips å gi eller har opplevd lignende? Det er åpenbart noen mentale sperrer i meg, men denne typen tanker er nye for meg og jeg kunne trenge noen råd.

Anonymkode: ad9f6...e26

Synes du skal oppsøke psykolog eller en terapeut, slik at du kan få bearbeidet det som har vært vondt og vanskelig...