Gråter når han hever stemmen.

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann som jeg har vært sammen med i 5 år. Vi krangler sjeldent, men dersom han hever stemmen og "kjefter" på meg så kjenner jeg tårene presse på med en gang. 

Utrolig irriterende for jeg vil gjerne ha en god diskusjon uten å gråte. Føler nesten at det kan bli tatt som manipulering, at jeg begynner å gråte for at han skal bli mildere og gi seg. 

Har samme problem på jobb, dersom det diskuteres noe som kan være litt sårt så begynner jeg å grine. 

Både samboer og de på jobben har jeg gjort oppmerksom på dette. Dersom jeg kjenner at tårene kommer så sier jeg noe sånt som " ja, da begynner jeg å sippe igjen, ikke bry dere om det".

Men det er ikke så lett å ikke bry seg om at den du diskuterer med begynner å gråte. Så hvordan kan jeg jobbe med å ikke ta til tårene?

 

Anonymkode: 93cc0...aab

[AnonymBruker]

Jeg er slik selv, begynte å bare akseptere den siden ved meg for jeg er veldig sensitiv og emosjonell.

Det ligger nok dypere enn dette da jeg fikk mye kjeft som barn og ble beskyldt for mye ting.

Men etter terapi med å lære å akseptere at jeg er sånn, så gråter jeg mindre i slike situasjoner. Det er en treningssak, trener opp tankene og følelsene med disiplin på en måte men med å forstå at "okei nå kommer tårene, det går fint" også bryr jeg meg ikke om reaksjonen til andre.

Anonymkode: 4f5c9...b18

[AnonymBruker]

Her er det best å ta en runde med en profesjonell.

Det ligger trolig noen dype sår i deg fra for eksempel barndommen som gjør at du tar lett til tårene.

Jeg er slik selv, med psykologhjelp har jeg bearbeidet barndomstraumer (som jeg ikke skjønte jeg hadde, ei tøheller trodde jeg det var traumer), og det hjalp meg veldig.

Anonymkode: b8bc9...007

[AnonymBruker]

Hvorfor skal han heve stemmen mot deg i det hele tatt? 
 

Dra, kom deg vekk og se deg aldri tilbake.♥️💯

Anonymkode: 70bd2...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor skal han heve stemmen mot deg i det hele tatt? 
 

Dra, kom deg vekk og se deg aldri tilbake.♥️💯

Anonymkode: 70bd2...23f

Nei, det er ingenting alarmerende med måten han snakker til meg på, iløpet av 5 år har det kanskje skjedd 4-5 ganger. Om du hadde vært i samme rom som oss når dette hadde skjedd er jeg ganske sikker på at du hadde sett ut som et spørsmålstegn og blitt rimelig forundret over hvorfor jeg begynte å gråte.

Men mulig jeg ikke uttrykket meg klart, dersom det hadde vært at jeg ofte fikk høylytt og nedlatende kjeft så er jeg helt enig med deg.

 

Anonymkode: 93cc0...aab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvorfor skal han heve stemmen mot deg i det hele tatt? 
 

Dra, kom deg vekk og se deg aldri tilbake.♥️💯

Anonymkode: 70bd2...23f

Det var da voldsomt til overreaksjon. Veldig mange kan heve stemmen hvis de føler de ellers ikke blir hørt, eller diskusjonen er følelsesladet, selv om det kanskje ikke er verdens beste strategi.

 

Ts, har du snakket med ham om dette i «fredstid»? Det bør være greit å ha en avtale med ham om at du sier fra til ham «nå snakker du veldig høyt til meg» som et slags kodeord, så demper han seg kanskje med en gang.

Anonymkode: cbd71...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det var da voldsomt til overreaksjon. Veldig mange kan heve stemmen hvis de føler de ellers ikke blir hørt, eller diskusjonen er følelsesladet, selv om det kanskje ikke er verdens beste strategi.

 

Ts, har du snakket med ham om dette i «fredstid»? Det bør være greit å ha en avtale med ham om at du sier fra til ham «nå snakker du veldig høyt til meg» som et slags kodeord, så demper han seg kanskje med en gang.

Anonymkode: cbd71...d8e

Ja, har det og han tar stort sett hensyn til det. Som jeg svarte over her så har det skjedd 4-5 ganger på 5år. Men jeg syns det er irriterende og hemmende at folk rundt meg føler de må trå varsomt rundt meg fordi jeg er sart. Også passer det ikke til meg som type i det heletatt, jeg har masse ironi, svart humor og tåler egentlig tilbakemelding ganske bra. 

100% helt klart, som det blir nevt over, så kommer det av min far sin adferd ovenfor oss barna da vi var små. (Eller til vi var godt inn i voksenlivet og endelig turte å konfrontere ham er mer sannheten)

Anonymkode: 93cc0...aab

[AnonymBruker]

Ts igjen. 

En teknikk jeg brukte da jeg var yngre og f.eks læreren ville snakke med meg i friminuttet, var å si banneord inni meg. Da fikk jeg vel liksom fokuset endret. 

Det har også hjulpet å være helt åpen om det, som jeg skrev over, ufarliggjøre det sånn at de rundt meg er klar over det. Da greier ihvertfall jeg å være med videre i diskusjonen selv om tårene triller. 

 

Anonymkode: 93cc0...aab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, har det og han tar stort sett hensyn til det. Som jeg svarte over her så har det skjedd 4-5 ganger på 5år. Men jeg syns det er irriterende og hemmende at folk rundt meg føler de må trå varsomt rundt meg fordi jeg er sart. Også passer det ikke til meg som type i det heletatt, jeg har masse ironi, svart humor og tåler egentlig tilbakemelding ganske bra. 

100% helt klart, som det blir nevt over, så kommer det av min far sin adferd ovenfor oss barna da vi var små. (Eller til vi var godt inn i voksenlivet og endelig turte å konfrontere ham er mer sannheten)

Anonymkode: 93cc0...aab

Ts her.

Som en liten refleksjon så kan jeg legge til at pappa er vel omtrent det eneste menneske som ikke kunne fått meg til å gråte. Vi har et godt forhold idag og det han har gjort mot meg er snakket ut om. Men jeg kan og kjenner igjen alle triksene han har brukt for å få meg til å føle meg mindreverdig. Nå når han har blitt en gammel mann prøver han heller å spille på samvittigheten min og "stakkars meg", men det funker ikke det heller. Jeg har såklart sympati for ham og kan synes synd på ham for reelle ting, men krokodilletårene er avslørt for lenge siden.

Nå ble dette kanskje en tråd som passer bedre under "Helse", men den ble postet her fordi det jeg i går kveld begynte å gråte da mannen hevet stemmen.

Anonymkode: 93cc0...aab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Både samboer og de på jobben har jeg gjort oppmerksom på dette. Dersom jeg kjenner at tårene kommer så sier jeg noe sånt som " ja, da begynner jeg å sippe igjen, ikke bry dere om det".

Men det er ikke så lett å ikke bry seg om at den du diskuterer med begynner å gråte. Så hvordan kan jeg jobbe med å ikke ta til tårene?

 

Anonymkode: 93cc0...aab

Start med å anerkjenne deg selv og den delen av deg som faktisk blir kjemperedd og gråter når noen hever stemmen. Ikke avfei den eller snakk stygt om den, når du sier «sippe» og ber folk ignorere, hvordan føles det på innsiden da? 

Når du blir overveldet er det ulike ting du kan forsøke, feks grunnings-øvelser. Du kan også bruke indre stemme og forberede deg på situasjonen hvis det er mulig, du kan ta en liten time-out hvis det er mulig. Pust kan også hjelpe. 

Nøkkelen er trening, du må øve på dette, slik at det sitter som en refleks når du trenger det. Som en brannøvelse der sinte stemmer er alarmen, da vet du nøyaktig hva du skal gjøre og hvordan. 

Jeg tror dette kan hjelpe. 

Anonymkode: dd1a3...7c4

[Lars1009]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor skal han heve stemmen mot deg i det hele tatt? 
 

Dra, kom deg vekk og se deg aldri tilbake.♥️💯

Anonymkode: 70bd2...23f

Herregud ass. Hahaha. Det er normalt å krangle og heve stemmen av og til. KG: Gå!!! Hahahahaha!!!

[AnonymBruker]

Jeg var sånn tidligere. Jeg gikk i terapi pga andre ting, men ble tryggere på seg selv underveis, og nå kan folk nærmest rope meg i trynet uten at jeg kjenner tårene. Vet ikke hva som skjedde, om jeg ble mer kynisk eller om noe falt på plass, men jeg gråter ikke av diskusjoner lengre hvert fall.

Anonymkode: 858cd...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Start med å anerkjenne deg selv og den delen av deg som faktisk blir kjemperedd og gråter når noen hever stemmen. Ikke avfei den eller snakk stygt om den, når du sier «sippe» og ber folk ignorere, hvordan føles det på innsiden da? 

Når du blir overveldet er det ulike ting du kan forsøke, feks grunnings-øvelser. Du kan også bruke indre stemme og forberede deg på situasjonen hvis det er mulig, du kan ta en liten time-out hvis det er mulig. Pust kan også hjelpe. 

Nøkkelen er trening, du må øve på dette, slik at det sitter som en refleks når du trenger det. Som en brannøvelse der sinte stemmer er alarmen, da vet du nøyaktig hva du skal gjøre og hvordan. 

Jeg tror dette kan hjelpe. 

Anonymkode: dd1a3...7c4

Det føles godt å ufarliggjøre gråten ved å kalle det sipping, da kan vi kanskje le litt også går det over. Blir egentlig ikke redd, tror jeg, hmm eller kanskje, men det kjennes ikke ut som frykt. Her passer egentlig metaforen din om brannøvelse veldig godt inn, for å vri litt på det så har allerede kroppen min en refleks ved å gråte i gitte settinger. Så det å trene frem en ny refleks høres veldig riktig ut ❤️

Anonymkode: 93cc0...aab

[AnonymBruker]

Ganske normalt i det landet her, er ganske normalt med oss norske eller skandinaviske, vi klarer ikke å krangle eller er ikke vandt til noe spicy. Dumt er det, men sånn er det vi norske er mer sky og er ikke vandt til sånt. Heldigvis noen norske er mer vandt til det, da.

Anonymkode: 26c97...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor skal han heve stemmen mot deg i det hele tatt? 
 

Dra, kom deg vekk og se deg aldri tilbake.♥️💯

Anonymkode: 70bd2...23f

Altså, det er selvfølgelig først og fremst komisk at du er så totalt frikoblet fra den virkelige verden.

Men det er også ganske uansvarlig å svare sånn du gjør. Noen kan ta til seg elendige råd som dette, særlig når de er sårbare nok som det er. Du risikerer å bidra til å bryte opp samlivet til to mennesker som har det veldig fint sammen. Slutt med det. 

Anonymkode: e55d0...176