Farmor ga søsteren min bunaden sin. Jeg fikk ingenting. Urettferdig?

[AnonymBruker]

norw skrev (1 minutt siden):

Jeg ville tatt det til etterretning og begrenset kontakten til et minimum. Jeg ville vært hyggelig når man treffes, sagt hei osv, men ellers ikke snakket med henne på eget initiativ, jeg ville svart henne relativt kort osv.

Jeg ville ha oppført meg høvelig normalt, men farmor hadde blitt sterkt nedprioritert når hun etterhvert trenger mer hjelp i alderdommen. Farmor burde kanskje ha tenkt litt nøyere gjennom dette, da TS er den som bor nærmest. Sjansen for at søsteren til TS kan hjelpe farmor når hun bor i utlandet er jo minimal. Urutinert av farmor!

Anonymkode: 57fd3...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du ville furtet som et lite barn? 

Anonymkode: 12eaa...e48

Nei, han ville furtet som en voksen. Barn furter ikke på den måten, de har sinnetantrum og nekter å spise eller legge seg.

Anonymkode: 57fd3...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alle kjenner på skuffelse av og til, også voksne over 40 år. Hvis du mener du sluttet å føle skuffelse og kjenne på urettferdighet etter at du ble voksen så lyver du.

Anonymkode: 57fd3...987

Nei, jeg lyver faktisk ikke. Ikke når det gjelder det nivået TS opererer på. Jeg har opplevd noe som er tusen ganger mer dramatisk og svikefullt fra en forelder, så småting som gaver fra besteforeldre kunne faktisk ikke brydd meg mindre.

Og at en 40-åring skal forvente å få noe fra en 85-åring er jo bare latterlig. Farmoren til TS har vært pensjonist i nesten 20 år og har sannsynligvis ikke spesielt godt råd. Det er barnebarna som skal ta vare på henne nå.

Og så kjøper vi oss det vi vil ha selv.

Anonymkode: 0e4ec...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville ha oppført meg høvelig normalt, men farmor hadde blitt sterkt nedprioritert når hun etterhvert trenger mer hjelp i alderdommen. Farmor burde kanskje ha tenkt litt nøyere gjennom dette, da TS er den som bor nærmest. Sjansen for at søsteren til TS kan hjelpe farmor når hun bor i utlandet er jo minimal. Urutinert av farmor!

Anonymkode: 57fd3...987

Farmoren til TS må jo være ganske gammel allerede, ettersom TS og søsteren er i 40-årene. Så det spørs hvor hjelpsom TS (som bor nærmest ja, som du helt rett påpeker) er, siden hun har dårligst forhold til farmor.

Anonymkode: 0e4ec...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 1.10):

Søsteren min og jeg er begge i begynnelsen av 40-årene. Da vi ble konfirmert for +/- 25 år siden fikk vi begge bunader i gave fra mormor og morfar.

Begge solgte bunadene tidlig i 20-årene da de ikke passet lenger, de kunne ikke sys om og vi trang pengene (foreldrene våre er uføre og hadde ikke mulighet til å hjelpe oss økonomisk i studietiden).

Søsteren min flyttet utenlands for å ta Mastergrad etter at hun fullførte Bachelor og har blitt boende der hun studerte. Hun fikk jobb da hun fullførte Master i løpet av studietids kjæreste som etterhvert ble ektemann og far til barna hennes.  De er i Norge 1-2 ganger i året på besøk.

Jeg er singel og har ingen ønske om å bli mor. At jeg ikke ønsker barn synes farmor er helt uforståelig og det at søsteren min har fått flere barn har gjort at hun har blitt farmors favoritt (dette har farmor sagt direkt i flere familiemedlemmers påhør).

Søsteren min og familien var hjemme i jula og da de besøkte farmor 2. juledag spurte farmor søsteren min om hun var interessert i å overta bunaden hennes. Søsteren min takket ja og fikk bunaden med skjorte, sølv og cape. Om hun skulle kjøpt dette nytt ville det kostet over 50.000 kr. 

Er jeg smålig som reagerer på at farmor har gitt bunaden til søsteren min uten å tilgodese meg med noe?

(Vi er de eneste barnebarna hennes)

Anonymkode: 8986e...887

Du er ikke smålig,  men menneskelig. Det er helt naturlig at du reagerer,  men det er helt naturlig at de som fører slekta videre får ekstra arvegodts fra de eldre. Det gagner da ingen at du selger arvegodts eller sitter med det alene. 

Anonymkode: 87b71...f04

[norw]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg ville ha oppført meg høvelig normalt, men farmor hadde blitt sterkt nedprioritert når hun etterhvert trenger mer hjelp i alderdommen. Farmor burde kanskje ha tenkt litt nøyere gjennom dette, da TS er den som bor nærmest. Sjansen for at søsteren til TS kan hjelpe farmor når hun bor i utlandet er jo minimal. Urutinert av farmor!

Anonymkode: 57fd3...987

Ja, det er sant. Så får man se om hun blir boende hjemme og trenger hjelp, eller om hun havner på et hjem og får all hjelpen hun trenger der.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 1.10):

Søsteren min og jeg er begge i begynnelsen av 40-årene. Da vi ble konfirmert for +/- 25 år siden fikk vi begge bunader i gave fra mormor og morfar.

Begge solgte bunadene tidlig i 20-årene da de ikke passet lenger, de kunne ikke sys om og vi trang pengene (foreldrene våre er uføre og hadde ikke mulighet til å hjelpe oss økonomisk i studietiden).

Søsteren min flyttet utenlands for å ta Mastergrad etter at hun fullførte Bachelor og har blitt boende der hun studerte. Hun fikk jobb da hun fullførte Master i løpet av studietids kjæreste som etterhvert ble ektemann og far til barna hennes.  De er i Norge 1-2 ganger i året på besøk.

Jeg er singel og har ingen ønske om å bli mor. At jeg ikke ønsker barn synes farmor er helt uforståelig og det at søsteren min har fått flere barn har gjort at hun har blitt farmors favoritt (dette har farmor sagt direkt i flere familiemedlemmers påhør).

Søsteren min og familien var hjemme i jula og da de besøkte farmor 2. juledag spurte farmor søsteren min om hun var interessert i å overta bunaden hennes. Søsteren min takket ja og fikk bunaden med skjorte, sølv og cape. Om hun skulle kjøpt dette nytt ville det kostet over 50.000 kr. 

Er jeg smålig som reagerer på at farmor har gitt bunaden til søsteren min uten å tilgodese meg med noe?

(Vi er de eneste barnebarna hennes)

Anonymkode: 8986e...887

Hun vil vel at den skal gå i arv til dn søsteren barn og du skal jo ikke ha barn uansett.

Anonymkode: d6479...de8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nei, jeg lyver faktisk ikke. Ikke når det gjelder det nivået TS opererer på. Jeg har opplevd noe som er tusen ganger mer dramatisk og svikefullt fra en forelder, så småting som gaver fra besteforeldre kunne faktisk ikke brydd meg mindre.

Og at en 40-åring skal forvente å få noe fra en 85-åring er jo bare latterlig. Farmoren til TS har vært pensjonist i nesten 20 år og har sannsynligvis ikke spesielt godt råd. Det er barnebarna som skal ta vare på henne nå.

Og så kjøper vi oss det vi vil ha selv.

Anonymkode: 0e4ec...092

Man kan alltids sammenligne med noe verre, for det er jo alltid noen som har det verre, men det har ingenting å si for TS som blir skuffet. Hun vet nok at det finnes mye verre skjebner og dysfunksjonelle familier rundt omkring, men må likevel få lov til å kjenne på følelser og uttrykke dem uten at noen skal beskylde henne for å være fire år. Antakelig har hun allerede et anstrengt forhold til både farmor og søsteren, og da svir det nok ekstra at søsteren får en bunad til 50.000 kr.
Hadde farmoren vært smart, hadde hun beholdt bunaden selv og latt TS og søsteren krangle om den når de står igjen som arvinger. Men denne farmoren valgte altså å gi bort bunaden til det ene barnebarnet. Jeg nekter å tro at farmor er så uskyldig at hun ikke tenkte nøye gjennom dette valget. Hun har allerede sagt tydelig i fra til TS at søsteren er hennes favoritt, og nå understreker hun det med å gi henne bunaden. Jeg tenker at selv om TS bare må tolerere det og gå videre, så er hun i sin fulle rett til å føle på skuffelse og urettferdighet, selv som godt voksen.

Jeg leser ingen steder at TS forventer å få noe fra farmoren. Det er din tolkning.

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Farmoren til TS må jo være ganske gammel allerede, ettersom TS og søsteren er i 40-årene. Så det spørs hvor hjelpsom TS (som bor nærmest ja, som du helt rett påpeker) er, siden hun har dårligst forhold til farmor.

Anonymkode: 0e4ec...092

Jeg aner jo at TS og farmoren ikke har verdens beste forhold, men jeg tror neppe TS har skylda alene. Her er de nok begge skyldig i at forholdet er litt skranglete. Man trenger ikke være så veldig smålig for å miste lysten til å hjelpe noen som sier rett ut at du er det minst likte barnebarnet.

Anonymkode: 57fd3...987

[skruf]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Noen måtte hun velge. Og det ble din søster. Du snakker om at hun har flyttet, tatt seg utdanning, jobb og fått mann/barn. Hva var du? Har du tatt utdanning, fått en god jobb? Kan valget ha vært basert på hvem som har utviklet seg og jobbet hardest? Kan det være at hun prioriterte den eldste av dere, hvis din søster er eldst? 

Jeg er mye mer opprørt av at du solgte din bunad når du allerede hadde arvet en, for så å bli sur når du ikke får en til. Et plagg som skal eies livet ut og gå i generasjoner. Jeg selv hadde solgt bil, inventar, annet tøy, tatt ekstrajobb, levd på havregryn og vann osv lenge før jeg en gang hadde vurdert å solgt bunaden jeg arvet. Et stykke affeksjon i generasjon har mye større verdi enn noen få titalls tusen i studietiden. Selv om du ikke passer den. 

 

 

Anonymkode: 0840d...e3b

Både ts og søsteren solgte bunadene sine da de studerte, ikke bare ts.

Så denne arve-bunaden er søsteren sin andre bunad

Forstår godt at ts er såret jeg; farmor er åpen om at ts sin søster er favoritten, og ved å gi favoritten sin en verdifull bunad i gave og det andre barnebarnet ingenting så setter farmoren to strek under svaret på hvem som er favoritten.

Jeg kan vedde en femmer på at det er ts som får forventninger/krav om å stille opp for farmor når farmor behøver hjelp eller har lyst på besøk, siden favoritt- barnebarnet bor i et annet land og møter ikke farmor så ofte. Håper ts har bein i nesa til å ikke være tjenestepike for farmor pga det er hun bra nok til siden ts er lettere tilgjengelig enn favoritten i utlandet. Farmor har tatt sitt valg, da får hun stå i det den tiden hun har igjen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan alltids sammenligne med noe verre, for det er jo alltid noen som har det verre, men det har ingenting å si for TS som blir skuffet. Hun vet nok at det finnes mye verre skjebner og dysfunksjonelle familier rundt omkring, men må likevel få lov til å kjenne på følelser og uttrykke dem uten at noen skal beskylde henne for å være fire år. Antakelig har hun allerede et anstrengt forhold til både farmor og søsteren, og da svir det nok ekstra at søsteren får en bunad til 50.000 kr.
Hadde farmoren vært smart, hadde hun beholdt bunaden selv og latt TS og søsteren krangle om den når de står igjen som arvinger. Men denne farmoren valgte altså å gi bort bunaden til det ene barnebarnet. Jeg nekter å tro at farmor er så uskyldig at hun ikke tenkte nøye gjennom dette valget. Hun har allerede sagt tydelig i fra til TS at søsteren er hennes favoritt, og nå understreker hun det med å gi henne bunaden. Jeg tenker at selv om TS bare må tolerere det og gå videre, så er hun i sin fulle rett til å føle på skuffelse og urettferdighet, selv som godt voksen.

Jeg leser ingen steder at TS forventer å få noe fra farmoren. Det er din tolkning.

Jeg aner jo at TS og farmoren ikke har verdens beste forhold, men jeg tror neppe TS har skylda alene. Her er de nok begge skyldig i at forholdet er litt skranglete. Man trenger ikke være så veldig smålig for å miste lysten til å hjelpe noen som sier rett ut at du er det minst likte barnebarnet.

Anonymkode: 57fd3...987

Det er da helt irrelevant at bunaden er «verdt»  50 000  hvis den ikke skal selges. Farmor har EN bunad,  og hun valgte å gi den til TS sin søster, som kanskje er den eldste, eller den som har best kontakt med farmor, eller den som har barn, eller den som har uttrykt interesse for den, eller den som har kropp som passer til den, eller den som ønsker seg noe norskt siden hun bor i utlandet osv.

At det liksom skulle være en bedre idé å vente til man dør og la arvingene krangle, det er jeg 100% uenig i. Mye bedre å gi bort når man lever selv lever og kan få gleden av å se den i bruk.

Jeg oppfatter TS som smålig og misunnelig ja. Og jeg tviler litt på at farmor sier høyt og rett ut at hun liker søsteren bedre enn TS. TS virker som en som leter etter fornærmelser.

Anonymkode: 0e4ec...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 1.25):

Jeg synes ikke det er noe å reagere på. Bunaden kan teoretisk sett gå videre til din søsters barn, det er slik ikke en gave til bare din søster.

Bunaden kan bare gies bort til en av dere og du mener vel ikke helt ærlig at farmor skal sprette sparegrisen for at du som liksom er et voksent menneske skal synes livet er rettferdig?

Jeg skjønner genuint ikke folks oppheng i at gaver skal være rettferdige. 

Anonymkode: b8060...1ec

Tror nesten ikke du skjønner konseptet rettferdighet. Om farmor ikke ville gitt den, men den hadde vært del av arv, ville Ts fått tilsvarende målt etter kroneverdi (affeksjon kan dessverre ikke kompenseres). Men nå er det ikke din forståelse, som er avvikende fra norm, som er tema her heldigvis.

Ts ville sannsynligvis brukt den oftere, det er f.eks. ikke gitt at søsteren har fri til å feire 17. mai på årlig basis eller føler for å bruke den i bryllup eller konfirmasjoner i utlandet. 

Men ts, hva med kontakt med farmor? Besøker du henne oftere siden du bor i landet? Jeg hadde nok droppet å ha særlig kontakt utover tvungne treff gjennom familie - ikke pga bunaden men pga holdningen hun ikke har lagt skjul på. Hun respekterer ikke deg og dine livsvalg, tvert om misbilliger hun dem. Det kan umulig være bra for deg å være i nærheten av henne. 


 

Anonymkode: 2b66f...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville ha oppført meg høvelig normalt, men farmor hadde blitt sterkt nedprioritert når hun etterhvert trenger mer hjelp i alderdommen. Farmor burde kanskje ha tenkt litt nøyere gjennom dette, da TS er den som bor nærmest. Sjansen for at søsteren til TS kan hjelpe farmor når hun bor i utlandet er jo minimal. Urutinert av farmor!

Anonymkode: 57fd3...987

Ja, det er veldig voksent. Å nekte å hjelpe en gammel farmor med henvisning til at jeg ikke fikk bunaden din…

Antakelig har farmor en sønn i live, så hun klarer seg nok uten TS sin hjelp.

Anonymkode: 0e4ec...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror nesten ikke du skjønner konseptet rettferdighet. Om farmor ikke ville gitt den, men den hadde vært del av arv, ville Ts fått tilsvarende målt etter kroneverdi (affeksjon kan dessverre ikke kompenseres). Men nå er det ikke din forståelse, som er avvikende fra norm, som er tema her heldigvis.

Ts ville sannsynligvis brukt den oftere, det er f.eks. ikke gitt at søsteren har fri til å feire 17. mai på årlig basis eller føler for å bruke den i bryllup eller konfirmasjoner i utlandet. 

Men ts, hva med kontakt med farmor? Besøker du henne oftere siden du bor i landet? Jeg hadde nok droppet å ha særlig kontakt utover tvungne treff gjennom familie - ikke pga bunaden men pga holdningen hun ikke har lagt skjul på. Hun respekterer ikke deg og dine livsvalg, tvert om misbilliger hun dem. Det kan umulig være bra for deg å være i nærheten av henne. 


 

Anonymkode: 2b66f...ad5

Her tar du feil. Barnebarn arver ikke sine besteforeldre. Så farmor kunne fint ha testamentert bunaden til TS sin søster uten at TS ble kompensert.

 

Anonymkode: 0e4ec...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, han ville furtet som en voksen. Barn furter ikke på den måten, de har sinnetantrum og nekter å spise eller legge seg.

Anonymkode: 57fd3...987

Et stort barn, da. Voksne bør virkelig ha venner seg av med furting.

Anonymkode: 12eaa...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Her tar du feil. Barnebarn arver ikke sine besteforeldre. Så farmor kunne fint ha testamentert bunaden til TS sin søster uten at TS ble kompensert.

 

Anonymkode: 0e4ec...092

Jo, det gjør de, ikke direkte om foreldre lever, men uansett via foreldre. 

Et testamente kunne gitt samme favorisering, men det skrives som regel kun om man vil avvike de vanlige arvereglene. 

Anonymkode: 2b66f...ad5

[AnonymBruker]

skruf skrev (40 minutter siden):

Både ts og søsteren solgte bunadene sine da de studerte, ikke bare ts.

Så denne arve-bunaden er søsteren sin andre bunad

Forstår godt at ts er såret jeg; farmor er åpen om at ts sin søster er favoritten, og ved å gi favoritten sin en verdifull bunad i gave og det andre barnebarnet ingenting så setter farmoren to strek under svaret på hvem som er favoritten.

Jeg kan vedde en femmer på at det er ts som får forventninger/krav om å stille opp for farmor når farmor behøver hjelp eller har lyst på besøk, siden favoritt- barnebarnet bor i et annet land og møter ikke farmor så ofte. Håper ts har bein i nesa til å ikke være tjenestepike for farmor pga det er hun bra nok til siden ts er lettere tilgjengelig enn favoritten i utlandet. Farmor har tatt sitt valg, da får hun stå i det den tiden hun har igjen. 

Du håper at ts skal være furten og smålig? 

Anonymkode: 12eaa...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er da helt irrelevant at bunaden er «verdt»  50 000  hvis den ikke skal selges. Farmor har EN bunad,  og hun valgte å gi den til TS sin søster, som kanskje er den eldste, eller den som har best kontakt med farmor, eller den som har barn, eller den som har uttrykt interesse for den, eller den som har kropp som passer til den, eller den som ønsker seg noe norskt siden hun bor i utlandet osv.

At det liksom skulle være en bedre idé å vente til man dør og la arvingene krangle, det er jeg 100% uenig i. Mye bedre å gi bort når man lever selv lever og kan få gleden av å se den i bruk.

Jeg oppfatter TS som smålig og misunnelig ja. Og jeg tviler litt på at farmor sier høyt og rett ut at hun liker søsteren bedre enn TS. TS virker som en som leter etter fornærmelser.

Anonymkode: 0e4ec...092

100% enig med deg. 

Jeg har to søsken, og vi har på ulike tider i livet fått ulike ting fra våre foreldre. En fikk overta en gammel bil, en annen fikk mye hjelp til barnepass, en tredje fikk en kontantsum til hjelp ved kjøp av leilighet. Dette var med års mellomrom og ingen av oss regnet verdi og ble misunnelige. Det ble gitt når behov oppsto (barn, leilighet), eller når anledningen var der (eier sluttet å kjøre bil), til den som hadde behovet eller kunne få glede av det. Når jeg fikk min gave femten år etter at den første fikk sin, hadde jeg ikke gått i femten år og irritert meg fordi JEG ikke fikk det de fikk. 

Anonymkode: 12eaa...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 1.27):

Skjønner godt at du ble såret over det og reagerer. Men hun har jo bare en bunad å gi bort sånn sett. 

Men reagerer like mye på at dere solgte bunadene deres. Og skjønner ikke at ikke bunadene er sydd med nok stoff i til å kunne sy godt ut. Min bunad kan sys ut og inn til å kompensere for 30 kg opp og ned..

Anonymkode: 9b22c...fe3

Det kommer an på hvor bunaden er kjøpt, jobbet med en bunadstilvirker som fortalte at hun ofte fikk inn bunader produsert i Asia som ikke kunne fikses fordi de var sydd feil slik at de feks ikke kunne syes ut. 

Anonymkode: 206f9...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ja, det er veldig voksent. Å nekte å hjelpe en gammel farmor med henvisning til at jeg ikke fikk bunaden din…

Antakelig har farmor en sønn i live, så hun klarer seg nok uten TS sin hjelp.

Anonymkode: 0e4ec...092

Du tror ikke at det ikke er selve bunaden som er problemet, men at det er selve forskjellsbehandlingen som er sårende. Hvorfor skal man hjelpe et menneske som tydelig og klart dømmer livsvalg om ikke å få barn, sier til andre at søsteren er favoritten? Det hadde ikke jeg giddet, hvert fall.

Anonymkode: dad22...2af

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje det handler ikke så mye om bunaden i seg selv, men følelsen av å være ansett som litt «annen rangs» fordi man ikke har barn. 

Jeg selv er ufrivillig barnløs mens min søster har 2 barn og pappa kommer ofte med kommentarer i retningen av at «det er best at søster arver dette og dette, siden du har ikke arvinger og «stebarn» har ikke noe forhold til dette». Det er tydeligvis ikke så viktig at jeg som ikke fikk barn får arve en del av vår families historie, selvfølgelig føles det vondt. Og jeg er jo ikke helt blåst heller, jeg ville jo sørget for at mine søsters barn arvet det som kommer fra min familie etter min dag!  

Anonymkode: c72d2...3ad