Farmor ga søsteren min bunaden sin. Jeg fikk ingenting. Urettferdig?

[AnonymBruker]

Bunad er jo et plagg som kan gå i arv i generasjoner. Du har jo bestemt deg for at din gren ikke skal vokse videre. Men hun kunne jo funnet noe annet å gi deg isteden. 

Anonymkode: 51d17...afa

[BobbySocks]

Det er vel en straff for å være barnløs, tenker jeg. Du får straffe henne tilbake med å slutte å bry deg. Gamle damer hater at folk ikke bryr seg.

[exictence]

Forstår deg godt. 

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 0.40):

 

De ble sydd av en venninne av mormor.

TS

Anonymkode: 8986e...887

Ekspander  

Hvilken bunad var det? Dette er noe å være obs på når jeg skal ha bunad til mine barn

Anonymkode: b4905...3d4

[AnonymBruker]

  exictence skrev (På 30.12.2024 den 5.52):

Forstår deg godt. 

Ekspander  

En bunad, to barnebarn. Ville du da solgt den heller? Da hadde pengene for den blitt fordelt på de to barnebarna, eller ha gått til arvingen(e). 

Det står ingenting om at bestemor har penger å gi bort. De to barnebarna er heller ikke arvinger. Bestemor vil nok som mange andre gamle at det skal stå penger igjen til begravelse på kontoen når hun dør. Ca 70.000.

Om jeg var bestemor, hadde en bunad, to barnebarn, og ikke ekstra penger, så ville jeg gitt bunaden til eldste barnebarn. Evt den bunaden passet til, og som viste interesse for å bruke den. Absolutt ikke til en som kunne komme til å selge den ut av slekta. En bunad bør gjerne beholdes i slekta. Om det kunne ha blitt bråk om gaven, hadde jeg gitt den til min arving, og overlatt problemet til ham/henne. Evt solgt den.

Anonymkode: 74f5a...9ac

[exictence]

  AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 6.03):

En bunad, to barnebarn. Ville du da solgt den heller? Da hadde pengene for den blitt fordelt på de to barnebarna, eller ha gått til arvingen(e). 

Det står ingenting om at bestemor har penger å gi bort. De to barnebarna er heller ikke arvinger. Bestemor vil nok som mange andre gamle at det skal stå penger igjen til begravelse på kontoen når hun dør. Ca 70.000.

Om jeg var bestemor, hadde en bunad, to barnebarn, og ikke ekstra penger, så ville jeg gitt bunaden til eldste barnebarn. Evt den bunaden passet til, og som viste interesse for å bruke den. Absolutt ikke til en som kunne komme til å selge den ut av slekta. En bunad bør gjerne beholdes i slekta. Om det kunne ha blitt bråk om gaven, hadde jeg gitt den til min arving, og overlatt problemet til ham/henne. Evt solgt den.

Anonymkode: 74f5a...9ac

Ekspander  

Enig med deg i det du skriver. Men jeg forstår at Ts er sår.

Hvis jeg var bestemoren hadde jeg nok gitt den til den ene, og sagt at jeg håpet å finne på noe annet en annen gang til den andre søsteren.

[AnonymBruker]

Du er tidlig i 40-årene og er heldig å ha farmoren din enda! En dame på din farmors alder har kanskje tenkt en del på hvem som skal få bunaden. Du kan jo spørre henne om begrunnelsen. 

Anonymkode: ef050...87d

[AnonymBruker]

TS, kan du svare på vesentlige spørsmål?

Er det bare dere to barnebarn, og er du eldst?

Passer bunaden til deg? Har du evt nok penger til å få sydd den om? (Dyrt).

Ville du ha brukt den?

Kunne du ha funnet på å selge den fordi du har dårlig råd?

Har bestemoren din mye penger? Dvs nok til å leve av på konto. Penger til begravelse. Penger til å kjøpe tjenester. Penger til evt reparasjoner av hus. Penger til arvingene sine (om det er viktig for henne).

Skjønner du at å gi bort en bunad er noe helt annet enn å gi bort penger? Bestemor ønsker nok at den skal bli i slekta. Det er forskjell på penger og noe som ofte forblir i slekta. Man selger liksom ikke gullklokker, bunader, diamantringer og lignende. Man bruker det, og tar vare på det til neste ledd.

Anonymkode: 74f5a...9ac

[AnonymBruker]

Jeg skal gi deg et råd; ikke grav deg ned i dette. Du blir bare bitter og med dårlig livskvalitet. Mennesker vil såre deg i løpet av livet, mange blir slemme på sine eldre dager. 
 

Å gå å tenke på dette vil ikke gjøre deg godt. Derfor bør du enten la det gå, ELLER ta det opp med henne at du ikke synes det er greit at hun favoriserer. Ikke la andre mennesker får makt til å gjøre deg vondt!

Anonymkode: ed9a8...d34

[AnonymBruker]

Så trangsynte dere som henger dere opp i de solgte bunadene er! Og regelrett slemme i uttalelsene deres. Begge solgte de, de ble for små, sydd uten mulighet til å endres, de studerte og en utdannelse er mer verdt enn en trang bunad som ikke blir brukt i skapet. Bedre ar noen andre får brukt den da. Mange selger bunader, det er ikke kriminelt. Og å kjenne på forskjellsbehandling er vondt uansett. Det må være lov uten å anklage ts for at hun ville solgt den osv. Tydeligvis er det favorisering der på høyt plan pga livstilsvalg, det er farmor som velger å dyrke denne forskjellen. Men ta ts mentaliteten er så sterk. Mye ekle folk her.

Anonymkode: 17317...37a

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 0.10):

Søsteren min og jeg er begge i begynnelsen av 40-årene. Da vi ble konfirmert for +/- 25 år siden fikk vi begge bunader i gave fra mormor og morfar.

Begge solgte bunadene tidlig i 20-årene da de ikke passet lenger, de kunne ikke sys om og vi trang pengene (foreldrene våre er uføre og hadde ikke mulighet til å hjelpe oss økonomisk i studietiden).

Søsteren min flyttet utenlands for å ta Mastergrad etter at hun fullførte Bachelor og har blitt boende der hun studerte. Hun fikk jobb da hun fullførte Master i løpet av studietids kjæreste som etterhvert ble ektemann og far til barna hennes.  De er i Norge 1-2 ganger i året på besøk.

Jeg er singel og har ingen ønske om å bli mor. At jeg ikke ønsker barn synes farmor er helt uforståelig og det at søsteren min har fått flere barn har gjort at hun har blitt farmors favoritt (dette har farmor sagt direkt i flere familiemedlemmers påhør).

Søsteren min og familien var hjemme i jula og da de besøkte farmor 2. juledag spurte farmor søsteren min om hun var interessert i å overta bunaden hennes. Søsteren min takket ja og fikk bunaden med skjorte, sølv og cape. Om hun skulle kjøpt dette nytt ville det kostet over 50.000 kr. 

Er jeg smålig som reagerer på at farmor har gitt bunaden til søsteren min uten å tilgodese meg med noe?

(Vi er de eneste barnebarna hennes)

Anonymkode: 8986e...887

Ekspander  

Jeg forstår at du blir skuffet. Men iht din alder syntes jeg det er litt rart du reagerer her. 

Bunad er ofte et arvegods. En bunad får man ikke delt opp. Og for dyr til å bla opp penger til andre. Og tenker at en på 40 år, forstår sånt

Anonymkode: e68de...df1

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 2.13):

Kan fortelle deg at min bunad (sydd hos Husfliden) er ganske så trang, ikke noe å gå på, og kroppen min har naturligvis forandret seg siden jeg var konfirmant... Jeg piner den på meg, men den er ikke et plagg jeg går i lenge om gangen. Trist, for det er en flott bunad.

Sønnen min hadde ikke lyst på bunad når han var konfirmant, men nå er han voksen og har fått interesse for bunad, og jeg bestemte meg for å gi ham den som gave. Nå før jul var han innom Husfliden for å prøve, og da hadde de sydd så knapt at den var trang. Jeg var rask til å gi beskjed om at han faktisk kommer til å endre seg (han er bare litt over tjue år, slank og veltrent) i løpet av livet, og at de måtte ta hensyn til dette, slik at en bunad til snart 100.000 ikke bare blir hengende i skapet. Så til og med en helt ny bunad syr de så trang at det nesten ikke er noe å gå på.

Til TS vil jeg si at jeg synes farmoren din viser veldig lite forståelse i denne situasjonen. Før søsteren din kom på besøk, burde hun ha snakket med deg om planene for bunaden, slik at du visste om dette på forhånd. Hvis jeg var henne, ville jeg samtidig sagt til deg at du skal få noe annet. Hun har sikkert både verdifulle smykker og annet som hun kunne plukket fra og gitt til deg, som et minne (eller noe du eventuelt kunne selge).

Jeg har aldri likt favorisering av søsken (eller andre), det er ikke greit å la noen av barna få vite at de ikke "når opp", og gi flotte gaver til noen, mens andre ikke får. Sånt gjør ikke oppegående folk.

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til farmoren din, antar at dere ikke omgås så mye etter alt hun har sagt, så du får bare la det ligge, men hvis jeg var moren din, ville jeg tatt en skikkelig samtale med min mor (din farmor) om saken.

Anonymkode: 51b81...3e7

Ekspander  

Hårreisende at et husflidslag gjør en så dårlig jobb. Godt du sa ifra for din sønn, for slik skal det absolutt ikke være. 

Har opplevd bunader der det ikke er noe å gå på, men det har vært fordi de allerede har vært lagt ut. Men da har det blitt sydd inn kiler i stakken (som lander under forkleet) og under ermene i vesten. 

Men er jo enig med de som sier at dere var litt utakknemlig begge to som solgte bunadene. Hadde jeg vært din mormor og morfar hadde jeg syntes det var utrolig sårt. Men det er det jo ingenting å gjøre med nå, gjort er gjort.  Og dere var unge, og forsto vel kanskje ikke dybden I det dere gjorde. 

Uten barn har du kanskje såpass god råd at du over tid kan legge vekk penger for å få sydd din egen bunad dersom bunad er viktig? Din farmor står fritt til å gi bort til hvem hun vil. Jeg skjønner at det er sårt at hun sier søstra di er favoritten, og det er absolutt ikke greit å si. Men hvem hun vil gi bunaden til er jo bare opp til henne. Og så er det ikke sikkert hun har sagt at din søster er favoritten slik det har blitt gjengitt til deg.

Anonymkode: 9b22c...fe3

[Eva-Lena]

Jeg kan faktisk forstå din farmor. Hun ga den til ei som kan bruke den en stund for så å gi den videre til evt barnebarn. På den måten går den i slekters gang. Hadde du også hatt barn ville jeg reagert på det, men til syvende og sist bestemmer farmoren din hvem som skal få den.

[AnonymBruker]

Reagerte ikke søsteren din på det? Jeg hadde spurt farmoren rett ut «men hva med søsteren min da?»

Anonymkode: 43ce7...bf0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 7.30):

Jeg forstår at du blir skuffet. Men iht din alder syntes jeg det er litt rart du reagerer her. 

Bunad er ofte et arvegods. En bunad får man ikke delt opp. Og for dyr til å bla opp penger til andre. Og tenker at en på 40 år, forstår sånt

Anonymkode: e68de...df1

Ekspander  

Dette handler nok mer om følelser enn selve bunaden, og det forstår jeg godt. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å forskjellsbehandle mine barn eller barnebarn slik. Håper du tør å ta det opp med farmoren din, spørre hva hun har tenkt.

Anonymkode: 43ce7...bf0

[AnonymBruker]

På sikt så arver dere farmoren deres uansett gjennom faren deres, så noe vil jo før eller siden tilfalle deg. At hun fikk bunaden på forskudd forhindrer ikke deg i å arve noe senere. 

Anonymkode: 13787...690

[AnonymBruker]

Hva sier søsteren din om dette da?

Anonymkode: 51d17...afa

[AnonymBruker]

Skjønner godt reaksjonen din. Synes også det er ufint av søsteren din å ta i mot. Hun kan bruke hodet når farmor ikke gjør det. Slik de holder på ødelegger søskenrelasjonen. 

Anonymkode: 70ed6...8b2

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt lei meg. Særlig siden hun allerede har uttrykt klart at søstera er favoritten. Da blir det bare enda mer tydelig når du sitter igjen med nada.

Anonymkode: dad22...2af

[Raven.Writingdesk]

  AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 7.49):

På sikt så arver dere farmoren deres uansett gjennom faren deres, så noe vil jo før eller siden tilfalle deg. At hun fikk bunaden på forskudd forhindrer ikke deg i å arve noe senere. 

Anonymkode: 13787...690

Ekspander  

Viktig å poengtere at dette ikke var arv men gave, sånn at ikke ts tenker hun skal ha en slags kompensasjon for at søsteren fikk bunad, når en eventuell arv tildeles. 
 

TS: jeg tror det handler om at dere kanskje allerede har lite og det er lite å fordele av, derfor blir dette sårt. Hadde dere hatt gode økonomiske forhold (foreldre som dere ville arve en del fra) så hadde nok dette virket trivielt for deg.