Jeg savner en venn!

[AnonymBruker]

Da jeg ble sammen med min voldelige eks forsvant vennene mine en etter en, og de siste tjue årene har jeg ikke hatt en eneste venn. Og jeg savner det så sinnsykt!

Når jeg ser folk gå flere sammen på gata, på kafé eller trening merker jeg at jeg stirrer og lengter. Jeg er alltid alene, alltid utenfor. Og jeg gjør jo ting, men aldri sammen med noen. For jeg har ingen. 

Jeg har en søster jeg sender meldinger til, men hun svarer vanligvis ikke, og det er på en måte verre å sende melding til noen og ikke få svar enn å ikke sende, så da skammer jeg meg over meg selv og går inn i en ganske svart spiral om hvorfor ingen liker meg nok til å bli min venn. 

Jeg savner noen å kunne dele helt vanlige ting med. Sånn «gruer meg til vinteren», «i dag var det jammen kaldt» eller «årets første hestehov!» Noen å le sammen med. Noen som kanskje tålte at jeg var lei meg. Noen å snakke med, sitte med, dra på tur med. 

Jeg har ingen spørsmål, bare et behov for å skrive det, for det gjør så vondt og jeg har ingen å si det til.

Og eksen min sa det til meg hele tiden: Du kommer aldri til å treffe noen som elsker deg, du kommer til å forbli alene resten av livet om du går fra meg. Og det ser ut til at han har rett. 

Hilsen

ensom

Anonymkode: 91098...42a

[AnonymBruker]

Det høres trist ut, vil bare gi deg en klem ❤️ Gjør du noe for å bli kjent med andre? 

Anonymkode: f5e03...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det høres trist ut, vil bare gi deg en klem ❤️ Gjør du noe for å bli kjent med andre? 

Anonymkode: f5e03...7af

Ja, men akkurat nå er jeg vel kanskje i en fase der jeg har gitt litt opp. Jeg opplever at folk er uinteressert. 

Men jeg har prøvd: å jobbe frivillig, organisasjoner, ulike kurs og fritidsinteresser, trening og dugnad, skifte jobb og ta ulike ekstrajobber, gruppeaktiviteter, studier, å invitere bekjente med på ting, å invitere folk hjem eller med på ting. I tillegg har jeg samtaler med psykolog. 

Nå tenker jeg at jeg kanskje heller bør øve på å tåle å være alene uten å ha det vondt, for jeg klarer ikke snu dette ser det ut som. 

Da jeg var ung hadde jeg masse venner, skulle gjerne skrudd tida tilbake. 

Anonymkode: 91098...42a

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du? Jeg har plass til flere bekjente/venner💛 har du prøvd Facebook dating/vennskap?😀

Anonymkode: 9eed8...af6

[Tigergutt1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da jeg ble sammen med min voldelige eks forsvant vennene mine en etter en, og de siste tjue årene har jeg ikke hatt en eneste venn. Og jeg savner det så sinnsykt!

Når jeg ser folk gå flere sammen på gata, på kafé eller trening merker jeg at jeg stirrer og lengter. Jeg er alltid alene, alltid utenfor. Og jeg gjør jo ting, men aldri sammen med noen. For jeg har ingen. 

Jeg har en søster jeg sender meldinger til, men hun svarer vanligvis ikke, og det er på en måte verre å sende melding til noen og ikke få svar enn å ikke sende, så da skammer jeg meg over meg selv og går inn i en ganske svart spiral om hvorfor ingen liker meg nok til å bli min venn. 

Jeg savner noen å kunne dele helt vanlige ting med. Sånn «gruer meg til vinteren», «i dag var det jammen kaldt» eller «årets første hestehov!» Noen å le sammen med. Noen som kanskje tålte at jeg var lei meg. Noen å snakke med, sitte med, dra på tur med. 

Jeg har ingen spørsmål, bare et behov for å skrive det, for det gjør så vondt og jeg har ingen å si det til.

Og eksen min sa det til meg hele tiden: Du kommer aldri til å treffe noen som elsker deg, du kommer til å forbli alene resten av livet om du går fra meg. Og det ser ut til at han har rett. 

Hilsen

ensom

Anonymkode: 91098...42a

Han får bare rett hvis du lar ham få rett, det kommer du ikke til å gjøre tror jeg.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du og hvor i landet bor du? Lite eller stort sted? 

Anonymkode: ea932...d37

[rummyking]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Da jeg ble sammen med min voldelige eks forsvant vennene mine en etter en, og de siste tjue årene har jeg ikke hatt en eneste venn. Og jeg savner det så sinnsykt!

Når jeg ser folk gå flere sammen på gata, på kafé eller trening merker jeg at jeg stirrer og lengter. Jeg er alltid alene, alltid utenfor. Og jeg gjør jo ting, men aldri sammen med noen. For jeg har ingen. 

Jeg har en søster jeg sender meldinger til, men hun svarer vanligvis ikke, og det er på en måte verre å sende melding til noen og ikke få svar enn å ikke sende, så da skammer jeg meg over meg selv og går inn i en ganske svart spiral om hvorfor ingen liker meg nok til å bli min venn. 

Jeg savner noen å kunne dele helt vanlige ting med. Sånn «gruer meg til vinteren», «i dag var det jammen kaldt» eller «årets første hestehov!» Noen å le sammen med. Noen som kanskje tålte at jeg var lei meg. Noen å snakke med, sitte med, dra på tur med. 

Jeg har ingen spørsmål, bare et behov for å skrive det, for det gjør så vondt og jeg har ingen å si det til.

Og eksen min sa det til meg hele tiden: Du kommer aldri til å treffe noen som elsker deg, du kommer til å forbli alene resten av livet om du går fra meg. Og det ser ut til at han har rett. 

Hilsen

ensom

Anonymkode: 91098...42a

Det høres alikevell ut som du har det bedre med å være ensom men uten han. Har du søkt på Facebook? Er mange grupper for folk som ønsker venner der. Eller bli med i ett turlag eller frivillig organisasjon. Er mange andre der ute som har det på samme måte og som gjerne ville ha deg som venn.

[Cornix]

Du kan være min brevvenn her om du vil.

[AnonymBruker]

Sender deg en klem ts❤️

Synes du er modig og sterk som har kommet deg bort fra et forhold som ikke var bra for deg. Den styrken og modigheten må du berømme deg selv for. Det har jeg ikke opplevd selv. Derimot kjenner jeg meg igjen i ensomheten. Det å ikke ha venner eller ha noen rundt meg som er glad i meg. Det å bety noe for noen og dele opplevelser og livet sammen med noen  savner jeg mye. Har selv havnet i et tankemønster hvor jeg opplever at jeg ikke er god nok for noen og ikke er ønsket av noen. Det er tunge tanker. Prøver å jobbe med tankene og snu det. Har noen gode dager innimellom, men er mange tunge dager. 

Vet det finnes noen vennegrupper på Facebook, ser andre også har nevnt det. Ser du har prøvd mye annet også, det skal du være stolt over. Jeg kunne sikkert gjort mye mer i min situasjon og kommer til å bruke deg som inspirasjon til å gjøre enda mer. De sier at alt ordner seg for snille jenter. Så jeg håper du holder motet oppe og forstå at du fortjener noen som er glad i deg og venner som er glad i deg❤️

 

Anonymkode: 0a4d8...499

[AnonymBruker]

Veit det er fleire som har funne ekte vener gjennom heygirl. Kanskje du kan prøve der?

Anonymkode: 3344b...5a9

[AnonymBruker]

Hvor bor du? Jeg har alltid plass til flere venner. ♥️

Anonymkode: 7e567...bb7