Gå til innhold

Hvordan er forholdet deres etter at dere fikk barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Helt ærlig, hvordan er forholdet deres etter at dere fikk barn? Bedre eller mer vanskelig? Barn er jo fantastisk, men med jobb og barn blir det nok tid til forholdet eller holder man sammen fordi man er foreldre nå? 

 

Ikke meningen å bli så mørk men det er tanker som bekymrer meg. Har lest tråder her der folk deler de ærligste tankene og følelsene sine om det å få barn, om de angrer. Jeg vil ikke angre på å få barn i seg selv. Men hva er dine erfaringer?

Anonymkode: c0a6f...34a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det kommer ann på dere, og på barnet. Noen barn sover lite og har mye utfordringer. Andre barn sover mye og godt, og krever mindre. Noen får mye barbepass og hjelp, og tid til å gå på date å reise vekk sammen alene, andre ingeting å må ta alt selv. Da blir det lite date uten barn, men det går fint ann å gjøre sånt på kvelden når barna er lagt. Ta seg tid til hverandre selv om man er sliten. Snakke sammen,være intim. Være ett team, dere kan være uenige men ta vare på hverandre og være tålmodig og grei. Unntakstilstand de første årene. Litt slekk er lurt!

Kyss,klin,kos klem.

Ingen barnepass,besteforeldre og barn som krever sitt hele tiden her. Vært mange våkennetter og mye styr. Men vi elsker de og vi er en familie. Viktig å ta vare på oss så godt vi kan. 

Anonymkode: a083d...415

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det kommer ann på dere, og på barnet. Noen barn sover lite og har mye utfordringer. Andre barn sover mye og godt, og krever mindre. Noen får mye barbepass og hjelp, og tid til å gå på date å reise vekk sammen alene, andre ingeting å må ta alt selv. Da blir det lite date uten barn, men det går fint ann å gjøre sånt på kvelden når barna er lagt. Ta seg tid til hverandre selv om man er sliten. Snakke sammen,være intim. Være ett team, dere kan være uenige men ta vare på hverandre og være tålmodig og grei. Unntakstilstand de første årene. Litt slekk er lurt!

Kyss,klin,kos klem.

Ingen barnepass,besteforeldre og barn som krever sitt hele tiden her. Vært mange våkennetter og mye styr. Men vi elsker de og vi er en familie. Viktig å ta vare på oss så godt vi kan. 

Anonymkode: a083d...415

Så bra 😊

Anonymkode: c0a6f...34a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnetiden med tre tette gikk helt fint og forholdet ble bedre. Ungdomstiden sliter på oss (meg) med en skolevegrer, en som har sluttet på vgs, og et nærmest geni som gjør alt riktig. Har gått til foreldreveiledning, jeg er visstnok ettergivende, og han for sint og oppfarende… slitsomt. 

Anonymkode: 76c62...095

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Barnetiden med tre tette gikk helt fint og forholdet ble bedre. Ungdomstiden sliter på oss (meg) med en skolevegrer, en som har sluttet på vgs, og et nærmest geni som gjør alt riktig. Har gått til foreldreveiledning, jeg er visstnok ettergivende, og han for sint og oppfarende… slitsomt. 

Anonymkode: 76c62...095

Jeg sender deg varme tanker, ungdomstiden var hard for meg som mor også. 

Anonymkode: de6b0...e78

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnetiden med tre tette gikk helt fint og forholdet ble bedre. Ungdomstiden sliter på oss (meg) med en skolevegrer, en som har sluttet på vgs, og et nærmest geni som gjør alt riktig. Har gått til foreldreveiledning, jeg er visstnok ettergivende, og han for sint og oppfarende… slitsomt. 

Anonymkode: 76c62...095

Ungdomstida har vært vanskeligst her også. Barn med diverse utfordringer som er en ganske stor emosjonell og praktisk belastning, og en voksenrelasjon som er helt på felgen.

Anonymkode: 72a89...552

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi hadde det bra, og en god plan før barnet. Føler meg litt alene nå. Rett etter fødsel tok mannen ny jobb og begynte å studere, noe som resulterte i at jeg ble veldig mye alene, det var jo ikke planlagt og jeg ble utrygg på økonomien. Det føltes ikke helt greit. Fortsatte i en jobb som gjør at han er mye sliten og fraværende etter studieslutt. Han har blitt veldig krevende i den forstand at han vil ha omsorg og vil bare klage og syte over jobben sin, blir sur om jeg prioriterer barnet. Han trodde også at han kunne ta pappaperm for å bruke den på skolen, glemte at permisjon skal brukes for å være hjemme med barnet. Jeg måtte ta ut ulønnet permisjon for å få det til å gå opp. 

Anonymkode: 4b3c9...966

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få barn er jo krevende for forholdet, men vi har det bra siden vi kommuniserer godt og setter av kjærestetid. Vi planlegger når vi skal ha kjærestetid litt i forveien, og vi har vært ute sammen et par ganger (babyen er 10 mnd nå). Det viktige er at begge bidrar, at dama ikke tar på seg for mye/tar over og "vet best", og at man unner den andre fri. Vi trener 1-2 ganger i uka hver, det hjelper både på humør og sexlyst. Vi har blitt enige underveis om hvem som tar nettene og konkurrerer ikke om hvem som er mest sliten. Far er veldig tilstedeværende her i huset, og det har også hjulpet med pappaperm.

Anonymkode: 9c1cf...46e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det blitt svært lite kjærestetid det første året etter begge gangene, så har det også gått seg mer til. 

Anonymkode: cc164...b5a

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forholdet er ødelagt. Vi er som to mennesker som eksisterer i samme hus hvor den eneste felles interessen er at barna skal ha det bra. Grunnen til dette er fordi min samboer og far til barna aldri har tatt sin del av ansvaret for barna. Han gjør det som er gøy og det som passer ham. Jeg må ta resten. Forholdet er derfor ødelagt på grunn av valg han har tatt. Jeg prøvde i mange år å få han med på prosjekt familie, nå eksisterer vi i samme hus som stort sett gode venner. 

Anonymkode: 23e03...6ab

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint. Vi kommuniserer bra og har et godt vennskap,vi er skilt.... 

Anonymkode: 5a11c...8f2

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde det fryktelig tøft da barna var små, også som par, men vi sto i en såpass spesiell situasjon at det kanskje ikke er særlig relevant for andre med småbarn. Å ha småbarn var nemlig det enkleste av det vi havnet oppi. 

Uansett ble ting så tøft at vi gled fra hverandre og flyttet fra hverandre em stund, men kjærligheten vant til slutt likevel. Da vi klarte å skille det som var tøft i livet (inkludert å være slitne på grunn av småbarn innimellom) fra vår relasjon, da klarte vi også å stå sammen om og i det som var tøft, istedenfor å vende oss mot hverandre. Jeg tror det er trikset. Å stå sammen i og mot stormene, istedenfor å ta frustrasjonen utover hverandre. Da finner man styrke og godhet i hverandre istedenfor en motstander. 

Anonymkode: 5ba3a...c99

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Helt ærlig, hvordan er forholdet deres etter at dere fikk barn? 

Helt jævlig. 

Anonymkode: 31506...2bc

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det ble ødelagt, men vi gikk heldigvis fort fra hverandre. Nå har jeg verdens flotteste mann og skal ikke ha flere barn.

Anonymkode: 2cc90...ca6

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bra. Han sliter meg ut med det dårlige humøret sitt. Barnet er i trassalder, men bare peanuts i forhold til mannen.

Anonymkode: 737b5...350

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 20.34):

Helt ærlig, hvordan er forholdet deres etter at dere fikk barn? Bedre eller mer vanskelig? Barn er jo fantastisk, men med jobb og barn blir det nok tid til forholdet eller holder man sammen fordi man er foreldre nå? 

 

Ikke meningen å bli så mørk men det er tanker som bekymrer meg. Har lest tråder her der folk deler de ærligste tankene og følelsene sine om det å få barn, om de angrer. Jeg vil ikke angre på å få barn i seg selv. Men hva er dine erfaringer?

Anonymkode: c0a6f...34a

Tror ikke det er på grunn av barn, men mest på grunn av ar vi var lengre sammen og jeg har lagt på meg.

Lite fysisk konrakt, mer partnere og venner, enn kjærester.

Anonymkode: a506f...887

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo valgt meg en fantastisk mann som også viser seg å være en fantastisk pappa, så vi har det veldig bra som familie. Vi er derimot ikke veldig mye kjærester for tiden, men vi har 2 under 2 år og er inneforstått med at denne tiden er unntakstilstand. Kommunikasjon er nøkkelen og vi elsker hverandre himmelhøyt❤️

Anonymkode: 730c1...8f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si bedre en noen gang.

Vi har vært sammen i litt over 20 år og har 2 barn.

Vi har vært igjennom noen opp og nedturer. Blant annet noen år med alvorlig sykt barn, der vi nærmest byttet på å bo på sykehus i et par år. Også hatt/har en del år etter det med mye påkjenninger og stress av samme grunn. På et tidspunkt var vi på det jeg vil kalle et «bunnivå». 
 

Nå står vi derimot sterkere og nærere hverandre en vi har gjort noen gang. Forlovet oss rett før jul.

 

Anonymkode: 120a0...104

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Null kjærestetid, veldig lite sex. Alt handler om barna. Og barna har jeg avogtil lyst å gi vekk til høystbydende. Hvis du ikke har barn allerede så dropp det. Livet er ekstremt mye enklere uten barn

Anonymkode: cd935...791

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...