Hvor mye merarbeid ble det med det tredje barnet?

[AnonymBruker]

Jeg har bare små barn så jeg aner ikke hvordan det blir å følge de opp i skolealder/voksenlivet. 
Er så på gjerde med et tredje barn. Barna vi har nå er 3 og 1 år. Gutt og jente.

Gikk det betraktelig ut over tiden med de to andre? 
Hvilken alder var du mest utslitt? 
Når synes du der var mest å følge opp, og hva var det? 
Ville du valgt nummer tre (om du ikke har)? 
Ville du valgt bort nummer 3 (om du har)? 

Vet ikke hva mer jeg skal spørre om, så gjerne skriv det du føler er nyttig.

 

Anonymkode: 5a87e...e72

[AnonymBruker]

Ja, tre barn er mer arbeid. Blir ofte at man deler seg som forelder og barna hr ulike interesser. Anbefaler å ikke ha alt for stor aldersforskjell. 
Det er tungt å ha nyfødt med to andre å følge opp, men det blir bedre og man finner løsninger. 
Vil uansett anbefale å ha tre barn! man får så mye glede av sistemann også. 

Anonymkode: 320db...f0a

[AnonymBruker]

Takk for svar😊

Håpet er jo at de skal bli en sammensveiset fin flokk.

Mine i mot er: mye å følge opp, redd det går veldig utover de to vi har, gleder meg ikke til det første året og jeg får kraftig bekkenløsning (bekkenleddsmerter) i svangerskapene.

Anonymkode: 5a87e...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har bare små barn så jeg aner ikke hvordan det blir å følge de opp i skolealder/voksenlivet. 
Er så på gjerde med et tredje barn. Barna vi har nå er 3 og 1 år. Gutt og jente.

Gikk det betraktelig ut over tiden med de to andre? 
Hvilken alder var du mest utslitt? 
Når synes du der var mest å følge opp, og hva var det? 
Ville du valgt nummer tre (om du ikke har)? 
Ville du valgt bort nummer 3 (om du har)? 

Vet ikke hva mer jeg skal spørre om, så gjerne skriv det du føler er nyttig.

 

Anonymkode: 5a87e...e72

Det gikk veldig fint. Overgangen fra en til to var mye større. Det var egentlig aldri veldig slitsomt med tre før jeg ble gravid med nummer fire og var i veldig dårlig form i perioder. Det er mest å følge opp når de etterhvert skal på aktiviteter fra 7-8 år og oppover, men det er mye opp til dere hvordan dere gjør det. Det kan begrenses etter eget ønske. Den største utfordringen er hvordan nesten alt er tilrettelagt for to voksne og to barn, men det går greit det og. Koster mer selvfølgelig 

Anonymkode: 1d7e6...84b

[AnonymBruker]

Nå er tredje bare 6 mnd hos oss, Men kan fortelle erfaringene/tankene vi har til nå. 
- barnet ble født prematurt (de to andre var ikke det), og da ble starten veldig utfordrende på mange måter

- barnet har noen helseutfordringer som tok litt tid å få inn i rutiner i hverdagen, men vi merker ikke særlig til nå når vi har vennet oss til det

- savner å «bare» ha to store barn mange ganger (de to andre er 3 og 5 år). savner de aktivitetene vi endelig kunne gjøre da minste var større. Kjenner veldig på at jeg er dønn ferdig med babytida nå når jeg står midt i den. Hadde fortrengt mange aspekter med det… selvfølgelig vil vi komme tilbake til dette om Et par år, men hadde ingen aning hvor ferdig jeg egentlig var..

- søstera som gledet seg mest til å bli storesøster sliter veldig med sjalusi. Håper det går seg til snart for det er kjempevanskelig for henne enda. 
 

- det var lettere med et småbarn + baby enn to småbarn + baby

- jeg ville ha valgt å få nr 3 på nytt, men skulle ønske jeg kunne ha hoppet over babytida. Og skulle helst ha sluppet sykdom og prematurt barn, men det har vi dessverre/heldigvis null kontroll over selv og må bare ta det som det kommer. Hadde jeg vært garantert et helt friskt barn og hadde sluppet babytida fra 0-9 mnd så kunne jeg ha fått nr 4 også

Anonymkode: ea112...23b

[AnonymBruker]

Har tre på 6, 4 og et halvt år. Vil anbefale minst 3 år mellom barna. De forstår mer og har ikke de samme basale behovene man må sjonglere med yngre barn. Hos oss har forskjellen på 2 år og 4 år vært natt og dag.

Minstemann er med på lasset i større grad. Det ER lettere sjonglere behov til en på 6 år og en baby, enn det er å sjonglere to smårollinger med mer eller mindre samme behov. 

Vi foreldre er i mindretall, leggetid er utfordrende, det er trangt i bilen, men minstemann har beriket livet så til de grader. Ja, jeg er frelst og har sett lyset 😂 halleluja. 

Anonymkode: 1af1e...236

[AnonymBruker]

Vi har gjort dette to ganger, så det har ikke avskrekket oss, i alle fall. Men begge gangene har det vært ganske tett mellom 1 og 2, og et litt lengre opphold før nr 3. Ikke egentlig bevisst, men kanskje underbevisst, for det er enklere at de to eldste er litt større og mer selvhjulpne når nr 3 kommer.

Samtidig vet jeg om de som ville bli fort ferdig med småbarnstiden og fikk tre på rappen, som er veldig fornøyde med sitt valg. Så det varierer vil jeg tro.

Uansett, det er (heldigvis!!) ikke trippelt så slitsomt med tre barn som med ett. Rutine har mye å si, og man finner løsninger underveis!

Anonymkode: 08a61...e06

[Blikkboks]

Sjølve overgangen frå to til tre var ikkje så veldig stor, sånn i starten. Vi fekk ei som ikkje sov natta gjennom før ho var fem, så det sleit jo litt på alt... Men det skjer jo heldigvis ikkje alle.

 

Det er ein del "ulemper" med å ha tre barn. Familiebillettar er som regel for fire. Vanlege bilar  er trange for tre seter. Ein er i mindretal som foreldre. (Men akkurat det går stort sett fint.)

No er yngste 8 år, og vi merkar det veldig på alle aktivitetane ungane skal følgjast opp på. Det begrenser kor mykje dei kan delta på. Både tidsmessig og økonomisk.

Det er veldig dyrt å ha tre barn. Ikkje så veldig når dei er små, klede kan arvast og dei et ikkje så mykje... Men alt av luksus, td ferie, kino, ete ute,  og innkjøp av vintersko, jakker og div, det merkast på økonomien. Vi sit greitt i det,men kunne ikkje tent noko mindre enn det vi gjer før vi hadde merka det veldig. 

 

No blei det mykje negativt. Men vi har ein flokk med tre jenter som elskar (og av og til hatar😅) kvarandre. Dei treng aldri å vere åleine, dei har nokon dei kan alliere seg med og som forstår dei som berre søsken kan. Vi får større omgangskrets pga aktivitetane til ungane, fleire folk å spele på i livet. Det er litt kaos, men det er meining i kaoset -om det gjev meining.  Ville sjølvsagt aldri vore dei forutan. 

[AnonymBruker]

Merker meg at dere bekymret dere for graviditet og småbarnstid, i all hovedsak. Det er en forsvinnende liten del av livet med barn. Når de blir eldre, kommer de ekte bekymringene. Rus, utenforskap, mentale lidelser med mer. Det kan fort gå godt, men muligheten for at det ikke gjør det, øker med hvert barn man får - statistisk sett.

Anonymkode: 3b07c...9f6

[Surriball]

Minstemann er fortsatt baby, men:

Veldig koselig å ha en liten flokk, elsker når alle tre er blide og glade i hverandre. Har mange søsken selv, og det har alltid vært kjekt å være mange. 

Det er greit med minst 3 års aldersforskjell. 

Bilstoler er en utfordring, men det løsner når begge de største kan sitte forovervendt. Da blir de fleste biler brede nok i baksetet. Uansett kjekt å ha stor bil, blir mye bagasje og vogn. 

Ferier kan løses ved å leie leiligheter på Airbnb eller Finn istedet for hotell. Du får ikke all inclusive på det viset, men du får vesentlig mer plass for pengene. 

Minstemann henger bare på, og blir mye underholdt av sine storesøsken. I babytida er minsten faktisk mest fornøyd så lenge han får være i samme rom og observere de store. Gjør ikke noe at han ikke forstår leken helt. 

Legging av tre stk. går egentlig greit. Minsten er ofte med vår midterste legges, enten i bæreselen eller på gulvet mens vi leser. Største legger seg en time senere enn midterste, babyen er wild card foreløpig. Anbefaler å jobbe inn en kveldsrutine som ikke innebærer for mye arbeid som å ligge der til de sovner, og heller snakke mye med barna under kveldsmaten. Vi har lesing av én bok og to nattasanger på sengekanten, så går jeg ut. Minste får samme rutine når han blir gammel nok. Eldste bruker å høre lydbok eller lese selv hvis jeg har behov for at hun er rolig på rommet sitt. 

Men ja, det er mer arbeid. Det er mer rot og vesentlig mer klesvask (babyer griser mye på både oss voksne og seg selv). Men det kommer til å gå seg til. Om et år blir jeg ikke dekket av snørr, gulp og matrester på et par timer. 

Å ha tre barn er en liten øvelse i å være "god nok mor". Jeg syns det er viktig at ungene lærer å underholde seg selv og hverandre også, og at jeg ikke må regissere alle aktiviteter til enhver tid. Det er også viktig for meg at ungene lærer å bidra i familien. 

Jeg elsker hvor avslappet jeg er denne gangen. Jeg er enda mer trygg i rollen enn da jeg fikk nummer to. 

Jeg ville valgt en tredje om igjen, men jeg ville nok hatt dem hakket tettere enn jeg har de to eldste. Det er mange år med småbarn. 

[AnonymBruker]

Jeg overtalte mannen til nr 3 - jeg mente vi ikke kom til å merke forskjell. Ak så naiv. Livet ble aldri mer det samme😄

Hadde hun kommet først, hadde jeg ikke fått flere. Man angrer ikke på de barna man har fått. Hun er en fantastisk flott ung dame i dag. Men fy flate så mye krutt, så mye vilje og ingen søvn før hun var 4. Brødrene døpte henne til "frøken terror" , det sier vel sitt. 

Anonymkode: ca4df...92d

[A-mamma]

Jeg har tre barn. Personlig synes jeg den største overgangen var fra null til et barn. Nummer tre bare var der🤣 Var så opptatt med de to andre at litt fra eller til ikke var noe vi merket så mye til. 

[AnonymBruker]

Spurte mamma og pappa. De syntes overgangen til 2 var størst. Nummer 3 var bare en ekstra baby oppi kaoset.

Den verste perioden var når alle tre fortsatt var bleiebarn og hadde diaré samtidig. De hadde en uke der den ene satt på badet med bleier, den andre ga mat og underholdning i stua, og ungene ble sendt i skytteltrafikk fram og tilbake mellom badet og stua.

Anonymkode: 5fc63...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spurte mamma og pappa. De syntes overgangen til 2 var størst. Nummer 3 var bare en ekstra baby oppi kaoset.

Den verste perioden var når alle tre fortsatt var bleiebarn og hadde diaré samtidig. De hadde en uke der den ene satt på badet med bleier, den andre ga mat og underholdning i stua, og ungene ble sendt i skytteltrafikk fram og tilbake mellom badet og stua.

Anonymkode: 5fc63...1ef

Mamma nevnte også dette med bading. Nummer 1 badet hver kveld, Nummer 2 badet et par ganger i uka, og Nummer 3 var heldig om den så noe mer enn en klut. 

Anonymkode: 5fc63...1ef

[AnonymBruker]

Vi fikk nr tre da de to andre var 5 og 2 år. Så relativt tett mellom søsken. Det er fint når de er små, for de leker sammen og har mye glede av hverandre. Kaoset blir litt komplett, man må omstrukturere familielivet for at ting skal flyte. Noen ting må man kanskje bare la flyte. Bilen måtte byttes ut og huset måtte utvides, men det gikk greit. 
Så ble minsten tre år og fikk blodkreft. Det veltet selvsagt familielivet, og alt ble kaos i de to årene han var under behandling. Den yngste fikk mest oppmerksomhet og storesøsken led under det. Jeg tenkte mange ganger at livet ville sett helt annerledes ut hvis vi ikke hadde hatt nr. tre.
Eldste fikk en autismediagnose for et halvt år siden. Barna er nå 6-8-11 år. Og det er den eldste som trenger mest oppfølging på skolen og i det sosiale. Det blir vanskelig noen ganger når man er to voksne og tre barn på avslutninger og sånt, der man helst skulle vært med alle tre barna, men må springe rundt etter eldst og yngst. Jeg har mye dårlig samvittighet for nr 2, som ofte må ordne seg selv. 

Jeg angrer ikke på barna mine, og elsker minsten veldig høyt, men livet ville sett annerledes ut uten han. Og hvis vi ikke visste hva vi gikk glipp av… jeg vet ikke helt. Poenget mitt er at man vet ikke hva man får. Har du kapasitet til tre friske barn? Hva hvis et av barna dine blir alvorlig syke? Er økonomien stødig, har du plass i huset? Det er det egentlig bare du som kan svare på. 

Anonymkode: 48774...9e5

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn med litt større aldersforskjell. Storesøsknene var 5 og 7 da lillebror kom. De gir han masse oppmerksomhet og koser og duller med han hele tiden. Lite søskenkrangling her, kanskje grunnet aldersforskjellen. Det kan høres ut som jeg rosemaler det, men for oss har det utelukkende vært positivt for hele familien. Nå er han 2,5, og ja, det er travelt av og til, men overkommelig og som forventet

Anonymkode: 7137f...5d1

[AnonymBruker]

Det ble mer merarbeid enn vi trodde. Ville selvfølgelig aldri vært uten den lille luringen, men vi voksne ser ofte på hverandre og tenker «hva har vi gjort 😂» så mye kaos, trass og den minste fyker på de andre i frustrasjon. Jeg må springe inn på do og håper jeg rekker å komme ut før de krangler. Det er alltid en av de minste som får sammenbrudd under middagen. Minste har temperament og velter glass og hiver tallerkenen i gulvet hvis vi ikke er raske nok og avverge. Barnehagelevering blir kaos når begge henger seg fast i beina mine. Humøret deres smitter 🫣. En våkner på natta (hver natt) og vi prøver å avverge før den vekker den andre. Og  mye mer.
Men for oss er det verdt det selv om jeg tenker på hvor mye enklere det var med to. Jeg gleder meg til de blir gode eldre og alt positivt som kommer med det. De er 7, 4 og 2 år.

Anonymkode: 8759e...e2e

[AnonymBruker]

Som noen nevner over her - du vet aldri hva slags barn du får. Og jo flere du får, jo større er risikoen for at det «er noe».

Vi har flere vennepar med tre barn, der ett av tre har adhd. Et vennepar vurderte lenge om de orket nummer tre, og da de gikk for det fikk de tvillinger. Så deres liv ble helt endret, de flyttet ut av byen og hun sluttet å jobbe.

Jeg tror ingen av dem angrer på det tredje - det er supert med en flokk. Men det er greit å være forberedt på alt.

Anonymkode: 2e86f...2d0

[AnonymBruker]

Vi merket ikke noe til tredjemann. Var omtrent som ei pølse i slaktetida. 

Eneste jeg merket det på var at jeg mistet totalt oversikten over korgene i barnehagen, og at klesvasken hjemme steg til nye høyder. 

Søvn var jo uansett ukjent begrep da de alle var små. Og tredjemann ble jo bare med på lasset på alt de andre gjorde. 

Våre er ikke så tette da, de er nå 16, 13 og 11. 

Anonymkode: 38bc4...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takk for svar😊

Håpet er jo at de skal bli en sammensveiset fin flokk.

Mine i mot er: mye å følge opp, redd det går veldig utover de to vi har, gleder meg ikke til det første året og jeg får kraftig bekkenløsning (bekkenleddsmerter) i svangerskapene.

Anonymkode: 5a87e...e72

Man vet aldri om man får et friskt barn, sies det. Min nummer tre ble født med hjertesykdom. De to andre er 4 og snart 7, jeg klarer ikke å være noe særlig alene med alle 3. Minste har dårlig immunforsvar som følge av medfødt sykdom. I tillegg fungerer han som en høysensitiv baby ift lyd, lys og aktivitetsnivå. Foreløbig bare 5 mnd gammel, men det har vært utrolig tøft.

Graviditeten ble like tung som de første, men andre problemer enn jeg hadde tidligere. Selv om jeg hadde store bekkenproblemer med nummer to, så hadde jeg ingenting slikt med nummer tre. Fikk tidligere, mer og hardere kynnere med nummer tre. Var gjennom lungemodning med nummer tre, måtte stanse en truende prematur. Ble sengeliggende de siste 12 ukene. 

Hittil i de første 5 mnd har jeg ikke fått sove noe ekstra, sover når baby sover - med mindre jeg er alene for da må jeg være våken med de eldste. Det har vært utallige turer til leger og sykehus. Må passe på mer enn noen gang med smitte og sykdom. 

Jeg kunne ikke sett for meg livet uten han, han kan bli frisk, det er tungt nå, men det går mest sannsynlig over. 

Anonymkode: cf6e6...7b3