Må jeg kutte kontakt med venninne?

[AnonymBruker]

Vi er gift. Har vært sammen i 10 år. Jeg har vært venn med ei jente i 12-13 år. Vi hadde sex og var forelsket før jeg møtte min kone. Hun var mer forelsket i meg enn jeg i henne. Vi avsluttet det intime før jeg møtte min kone. Vi fortsatte derimot å ha kontakt. Kun vennskapelig. Hun er i tillegg venninne med min søster, så vi ser hverandre jevnlig. Etter jeg møtte min kone har jeg aldri vært intim med min venninne. Det har aldri vært noe forelskelse, men vi har hatt god kontakt. Om ikke hver dag, så annenhver dag. Vi snakker om det meste, på lik linje som jeg snakker om det meste med en av mine bedre guttekompiser. 

Kona mi har alltid akseptert at jeg har hatt kontakt med venninna mi. Har aldri hatt noen bekymringer når vi drar på kino eller finner på noe. Hun har møtt venninna mi flere ganger. Hun har ingenting å bekymre seg for. Jeg har aldri gått bak ryggen til min kone, og jeg har alltid vært åpen om alt, ikke bare kontakte med venninna mi. For noen måneder siden ble det slutt mellom venninna og hennes kjæreste. Hun har vært lei seg, og jeg har stilt opp, som en venn. Ingenting mer. Jeg føler heller ikke at venninna mi har noen følelser for meg - overhodet ikke. I tillegg skal hun også flytte fra byen, så vi har hatt litt ekstra kontakt i det siste. Det har derimot plaget kona mi, at vi har hatt ekstra kontakt, samt at hun nå er singel. Hun henger seg opp i at vi var forelsket i hverandre for 13 år siden og hun mener nå at følelsene for hverandre blomstrer. Det er absolutt ikke tilfelle! Det har jeg sagt til henne flere ganger. Jeg spør om jeg har gjort noe som tilsier jeg at jeg nedprioriterer min kone og våre barn. Hun ser ingen endring der. Vi har like god sex, og like ofte som før. Vi gjør ting oss i mellom som familie og jeg tenker aldri at jeg har brukt mindre tid på familien. 

Det har blitt så mye sjalusi og mistenkeligheter at jeg blir gal! Jeg har spurt om jeg må kutte kontakten med min venninne for at forholdet til min kone skal bli bra. Det mener hun at jeg ikke trenger. Hun mener også at hun stoler på meg, men jeg føler at hun absolutt ikke gjør det. Nå er venninna mi ofte et tema, og jeg begynner å bli dritt lei! Når jeg tydelig blir irritert, så mener hun at jeg går i forsvar og mener jeg skjuler noe. Jeg blir bare irritert fordi jeg er lei. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Jeg tilbyr henne å lese hva vi skriver på meldinger. Det gjorde hun en periode, men hun ble bare mer irritert, og valgte å ikke lese. Hun sier hun føler seg på utsiden når vi har kontakt, fordi hun ikke vet hva vi snakker om. 

Uansett hvor god kontakt jeg har min venninne, så snakker jeg aldri negativt om mitt forhold. Det gjør jeg ikke med mine kompiser heller. Jeg skiller ikke på kjønn. Men hun skjønner ikke det. Det har blitt et evig mas, og jeg orker ikke. Det ender opp med at jeg kutter kontakten med min venninne. Det vil være kjempetrist, for hun er jo en god venn av meg. I det minste blir vel forholdet bra. Men jeg tror forholdet går til helvete uansett, fordi jeg vil alltid føle at min kone er grunnen til at jeg måtte kutte kontakt med med en venn. Jeg velger selvsagt min kone og familie, men jeg er redd at hvis jeg kutter kontakten, så er det ødeleggende for min kone og jeg. Jeg har ingenting å skjule. Kona mi har ingenting å bekymre seg for. Jeg vil ha henne, og bare henne. Men hun klarer ikke forstå det. 

Anonymkode: 40401...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har blitt så mye sjalusi og mistenkeligheter at jeg blir gal! Jeg har spurt om jeg må kutte kontakten med min venninne for at forholdet til min kone skal bli bra. Det mener hun at jeg ikke trenger. Hun mener også at hun stoler på meg, men jeg føler at hun absolutt ikke gjør det.

Anonymkode: 40401...f4c

Hun gaslighter deg.

Anonymkode: 4f846...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun gaslighter deg.

Anonymkode: 4f846...940

TS her.

Det tror jeg ikke. Jeg tror hun er oppriktig sjalu og bekymret. Hun har ikke så god selvtillit eller selvfølelse. Men hun har jo absolutt ingen grunn til å være bekymret. Jeg forguder kroppen hennes (som er fantastisk. Hun er verken overvektig eller syltynn. Det er ingen grunn til at hun skal ha lav selvfølelse) og resten av henne. Det forteller jeg og viser henne ofte. Jeg skjønner ikke hvorfor hun skal være sjalu og bekymret. 

Anonymkode: 40401...f4c

[exictence]

Jeg hadde ikke likt at min kjæreste hadde så god kontakt med en venninne han en gang hadde hatt sex med. Hvis jeg var deg hadde jeg kuttet ut det med å ha ekstra mye kontakt med din venninne nå. 

[Daria]

Hun har blitt singel, så da "stiller du opp" og ser mer til henne enn før. Jeg kan skjønne at din kone reagerer, selv om jeg også tror deg på at vennskapet ikke er endret. Du sier du ikke skiller på kjønn i vennskap, men samtidig er dette - i motsetning til de mannlige vennene dine (antar jeg) - en du har hatt sex med før. Det er et ganske stort skille...

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du viser litt liten forståelse for hvor sårbar denne perioden oppleves for din kone.

Det er slett ikke uvanlig at tidligere elskere og kjærester fra tidlig i livet finner tilbake til hverandre igjen, og da typisk etter brudd hos den ene. Det kan ofte forandre noe i dynamikken i vennskapet når kontakten blir tettere fordi den ene har behov for mer trøst og støtte.

Uansett hvordan du vrir og vender på det, så ligger det noe mer enn kun vennskap bak relasjonen til denne kvinnen, og det er ikke direkte sammenlignbart med vennskap med kompiser eller kvinner du ikke har hatt tidligere forhold til.

Det ville ikke vært første gang en mann forlater kone og barn for en tidligere flamme, om anledningen byr seg - det er redselen og usikkerheten din kone går med.

 

Anonymkode: 6f8ca...c49

[monican94]

inviter venninnen hjem til dere da vel, ha en hyggelig kveld sammen alle 3 hvor konen ser samspillet og både konen og venninnen ser at det er konen du elsker osv. 

[Trolltunge]

For nin del er det absolutt naturlig å prioritere egen partner over venner av det motsatte kjønn. I og med at dere ikke bare har vært venner heller synes jeg det er rent frem absolutt rimelig å prioritere din kone over dette vennskapet. Det handler om respekt for egen partner først og fremst. 

Jeg mener også at du burde ta det valget selv, helt naturlig. Ikke legge på din kone å måtte være "ugrei" angående å sette ned en fot du burde satt ned selv da du traff din kone. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Hun har blitt singel, så da "stiller du opp" og ser mer til henne enn før. Jeg kan skjønne at din kone reagerer, selv om jeg også tror deg på at vennskapet ikke er endret. Du sier du ikke skiller på kjønn i vennskap, men samtidig er dette - i motsetning til de mannlige vennene dine (antar jeg) - en du har hatt sex med før. Det er et ganske stort skille...

TS her.

Jeg ser og skjønner hva du skriver. Dette er ikke en venninne jeg nylig har fått. Jeg har vært venn med henne i lang tid, før jeg møtte min kone. Som hun alltid har akseptert. Inntil nå. Om hun har aksepterte det de andre årene, vet jeg ikke, men hun sier hun aldri har hatt problemer med det. 

For meg er ikke vennskapet endret. Jeg stiller litt ekstra opp for noen som trenger en venn. Jeg har ingenting å skjule. Og jeg har ingen baktanker. Ja, jeg er en mann og ja jeg har seksuelle drifter, men jeg har ingen ønske om å ha sex med venninna mi igjen. Vi er venner. Gode venner. 

Hvem skal gi seg? Skal jeg kutte kontakten med en venn eller skal hun akseptere at jeg har en venn? Jeg forstår bare ikke problemet her. Jeg betrygger kona mi at hun ikke har noe å bekymre seg for, men hun klarer ikke la sjalusien ligge. Og hun har tydeligvis heller ikke tillit til meg. Jeg har aldri brutt tilliten vi har bygd opp. Hun analyserer i tillegg alt jeg sier, og med en gang jeg sier feil eller ordlegger meg feil, så mener hun at jeg skjuler noe - uten at hun direkte sier det. Jeg må veie ordene mine før jeg sier noe - og det er ekstremt tøft og vanskelig!

Anonymkode: 40401...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her tenker jeg at du viser litt liten forståelse for hvor sårbar denne perioden oppleves for din kone.

Det er slett ikke uvanlig at tidligere elskere og kjærester fra tidlig i livet finner tilbake til hverandre igjen, og da typisk etter brudd hos den ene. Det kan ofte forandre noe i dynamikken i vennskapet når kontakten blir tettere fordi den ene har behov for mer trøst og støtte.

Uansett hvordan du vrir og vender på det, så ligger det noe mer enn kun vennskap bak relasjonen til denne kvinnen, og det er ikke direkte sammenlignbart med vennskap med kompiser eller kvinner du ikke har hatt tidligere forhold til.

Det ville ikke vært første gang en mann forlater kone og barn for en tidligere flamme, om anledningen byr seg - det er redselen og usikkerheten din kone går med.

 

Anonymkode: 6f8ca...c49

TS her.

Jeg har ikke tenkt å forlate min kone. Aldri! I hvert fall ikke til fordel for venninna mi. Vi er venner. Og kun det. Det er 13 år siden vi har hatt sex. Det er glemt, og aldri diskutert siden jeg ble sammen med mine kone. Og heller ikke nevnt nå. 

Jeg prøver så godt jeg kan å forstå min kone, og det eneste jeg tror hun vil akseptere er at jeg bryter kontakten med en mangeårig venn. Usikkerheten hun har, har hun laget selv. Det er hennes tanker som er hennes fiende. Jeg vil ha min kone og ikke venninna mi. 

Anonymkode: 40401...f4c

[AnonymBruker]

monican94 skrev (5 minutter siden):

inviter venninnen hjem til dere da vel, ha en hyggelig kveld sammen alle 3 hvor konen ser samspillet og både konen og venninnen ser at det er konen du elsker osv. 

TS her.

Hun vil ikke møte venninna mi...

Anonymkode: 40401...f4c

[AnonymBruker]

Ja, hun bør nedgraderes til bekjent.

Anonymkode: 8bbfe...8e3

[AnonymBruker]

At min partner hadde hatt så liten tillit til meg og så mye sjalusi hadde vært slutten for vårt forhold. Sjalusi hører ikke hjemme i et forhold der man har fått barn å valgt hverandre dag etter dag gjennom år. Så en slik side fra min mann hadde drept mye i vårt forhold. Så usikker på om jeg da hadde valgt din kone, sjalusi er for meg et like stort tillitsbrudd som utroskap. Det viser at partneren ikke stoler på meg å tror jeg ville vært utro. 

Anonymkode: 3ace5...f4e

[AnonymBruker]

Kontakt med en av det annet kjønn minst annenhver dag er MYE. Jeg hadde stussa allerede der. Syns ikke dette virker så uskyldig som du vil ha det til. Og hva skal du stille opp med? Hun har vel andre venninner hun kan gråte på skulderen til? Jeg har mange venner av det motsatte kjønn, nære venner, men jeg snakkeer ikke med dem annenhver dag. Dette høres litt merkelig ut. Hadde reagert om jeg var kona di, tror jeg.

Anonymkode: a1f9e...cf2

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 minutter siden):

For nin del er det absolutt naturlig å prioritere egen partner over venner av det motsatte kjønn. I og med at dere ikke bare har vært venner heller synes jeg det er rent frem absolutt rimelig å prioritere din kone over dette vennskapet. Det handler om respekt for egen partner først og fremst. 

Jeg mener også at du burde ta det valget selv, helt naturlig. Ikke legge på din kone å måtte være "ugrei" angående å sette ned en fot du burde satt ned selv da du traff din kone. 

TS her.

Jeg prioriterer min kone. Men jeg har også behov for å ha venner. Hvorfor skal ikke min kone respektere mitt vennskap med andre? Hvorfor skal jeg kutte et mangeårig vennskap? 

Anonymkode: 40401...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi er gift. Har vært sammen i 10 år. Jeg har vært venn med ei jente i 12-13 år. Vi hadde sex og var forelsket før jeg møtte min kone. Hun var mer forelsket i meg enn jeg i henne. Vi avsluttet det intime før jeg møtte min kone. Vi fortsatte derimot å ha kontakt. Kun vennskapelig. Hun er i tillegg venninne med min søster, så vi ser hverandre jevnlig. Etter jeg møtte min kone har jeg aldri vært intim med min venninne. Det har aldri vært noe forelskelse, men vi har hatt god kontakt. Om ikke hver dag, så annenhver dag. Vi snakker om det meste, på lik linje som jeg snakker om det meste med en av mine bedre guttekompiser. 

Kona mi har alltid akseptert at jeg har hatt kontakt med venninna mi. Har aldri hatt noen bekymringer når vi drar på kino eller finner på noe. Hun har møtt venninna mi flere ganger. Hun har ingenting å bekymre seg for. Jeg har aldri gått bak ryggen til min kone, og jeg har alltid vært åpen om alt, ikke bare kontakte med venninna mi. For noen måneder siden ble det slutt mellom venninna og hennes kjæreste. Hun har vært lei seg, og jeg har stilt opp, som en venn. Ingenting mer. Jeg føler heller ikke at venninna mi har noen følelser for meg - overhodet ikke. I tillegg skal hun også flytte fra byen, så vi har hatt litt ekstra kontakt i det siste. Det har derimot plaget kona mi, at vi har hatt ekstra kontakt, samt at hun nå er singel. Hun henger seg opp i at vi var forelsket i hverandre for 13 år siden og hun mener nå at følelsene for hverandre blomstrer. Det er absolutt ikke tilfelle! Det har jeg sagt til henne flere ganger. Jeg spør om jeg har gjort noe som tilsier jeg at jeg nedprioriterer min kone og våre barn. Hun ser ingen endring der. Vi har like god sex, og like ofte som før. Vi gjør ting oss i mellom som familie og jeg tenker aldri at jeg har brukt mindre tid på familien. 

Det har blitt så mye sjalusi og mistenkeligheter at jeg blir gal! Jeg har spurt om jeg må kutte kontakten med min venninne for at forholdet til min kone skal bli bra. Det mener hun at jeg ikke trenger. Hun mener også at hun stoler på meg, men jeg føler at hun absolutt ikke gjør det. Nå er venninna mi ofte et tema, og jeg begynner å bli dritt lei! Når jeg tydelig blir irritert, så mener hun at jeg går i forsvar og mener jeg skjuler noe. Jeg blir bare irritert fordi jeg er lei. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Jeg tilbyr henne å lese hva vi skriver på meldinger. Det gjorde hun en periode, men hun ble bare mer irritert, og valgte å ikke lese. Hun sier hun føler seg på utsiden når vi har kontakt, fordi hun ikke vet hva vi snakker om. 

Uansett hvor god kontakt jeg har min venninne, så snakker jeg aldri negativt om mitt forhold. Det gjør jeg ikke med mine kompiser heller. Jeg skiller ikke på kjønn. Men hun skjønner ikke det. Det har blitt et evig mas, og jeg orker ikke. Det ender opp med at jeg kutter kontakten med min venninne. Det vil være kjempetrist, for hun er jo en god venn av meg. I det minste blir vel forholdet bra. Men jeg tror forholdet går til helvete uansett, fordi jeg vil alltid føle at min kone er grunnen til at jeg måtte kutte kontakt med med en venn. Jeg velger selvsagt min kone og familie, men jeg er redd at hvis jeg kutter kontakten, så er det ødeleggende for min kone og jeg. Jeg har ingenting å skjule. Kona mi har ingenting å bekymre seg for. Jeg vil ha henne, og bare henne. Men hun klarer ikke forstå det. 

Anonymkode: 40401...f4c

Dere har hatt sex før. Jeg skjønner godt at hun reagerer. 

Anonymkode: 193cb...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At min partner hadde hatt så liten tillit til meg og så mye sjalusi hadde vært slutten for vårt forhold. Sjalusi hører ikke hjemme i et forhold der man har fått barn å valgt hverandre dag etter dag gjennom år. Så en slik side fra min mann hadde drept mye i vårt forhold. Så usikker på om jeg da hadde valgt din kone, sjalusi er for meg et like stort tillitsbrudd som utroskap. Det viser at partneren ikke stoler på meg å tror jeg ville vært utro. 

Anonymkode: 3ace5...f4e

TS her.

Jeg er enig. Sjalusien og mangel på tillit tar livet av forholdet nå. Uansett hvor mye jeg betrygger henne, så klarer hun åpenbart ikke stole på meg eller la det ligge. Hun bedyrer at hun stoler på meg, men når hun reagerer som hun gjør, blir sur og irritert når venninna mi nevnes er ødeleggende. Jeg kan rett og slett ikke være meg selv lenger. 

Anonymkode: 40401...f4c

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Hvem skal gi seg?

Du. Din kone lider, og du tar hensyn til henne ved å kutte ned på ekstra kontakten.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

 

Skal jeg kutte kontakten med en venn eller skal hun akseptere at jeg har en venn?

Var det ikke sånn at din kone aksepterte at du har litt kontakt med henne? Din kone har truffet henne.

Jeg synes absolutt du skal ta mest hensyn til din kone og mor til deres felles barn.

Hun er en venninne som trenger støtte. Du har en kone som trenger støtte. Er det egentlig tvil om hvem du skal støtte mest?

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg forstår bare ikke problemet her. Jeg betrygger kona mi at hun ikke har noe å bekymre seg for, men hun klarer ikke la sjalusien ligge. 

Anonymkode: 40401...f4c

Nei, du skjønner ikke din konesproblem. Men det trenger du faktisk ikke å skjønne. Så lenge hun synes det er et problem for henne, så er det jo et problem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kontakt med en av det annet kjønn minst annenhver dag er MYE. Jeg hadde stussa allerede der. Syns ikke dette virker så uskyldig som du vil ha det til. Og hva skal du stille opp med? Hun har vel andre venninner hun kan gråte på skulderen til? Jeg har mange venner av det motsatte kjønn, nære venner, men jeg snakkeer ikke med dem annenhver dag. Dette høres litt merkelig ut. Hadde reagert om jeg var kona di, tror jeg.

Anonymkode: a1f9e...cf2

Jepp. Hvordan hele saken fremstilles det så fremstår det som om det er noe som utvikler seg mellom TS og denne venninnen. Skjønner godt, veldig godt at kona reagerer. 

Anonymkode: 193cb...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kontakt med en av det annet kjønn minst annenhver dag er MYE. Jeg hadde stussa allerede der. Syns ikke dette virker så uskyldig som du vil ha det til. Og hva skal du stille opp med? Hun har vel andre venninner hun kan gråte på skulderen til? Jeg har mange venner av det motsatte kjønn, nære venner, men jeg snakkeer ikke med dem annenhver dag. Dette høres litt merkelig ut. Hadde reagert om jeg var kona di, tror jeg.

Anonymkode: a1f9e...cf2

TS her. 

Jeg har ingenting å skjule for dere. Hvorfor skulle jeg kun fortelle halve sannheten her inne? Vi er gode venner. Jeg er en sosial person, og har mye kontakt med min bestekompis også. Jeg har god kontakt med min søster, som har god kontakt med venninna mi. Har vi ikke kontakt direkte oss mellom, har vi kontakt via søsteren min. 

Du får bare mene at det høres merkelig ut. Jeg har ingenting å skjule, verken for min kone eller dere. 

Anonymkode: 40401...f4c