Finner vi tilbake eller ikke🧐

[Grublende]

Hei 👋🏻 

jeg er en mann i 40-årene og står i en situasjon jeg trenger deres syn. 
 

jeg og min ekskone gikk fra hverandre for en stund siden, vi har 2 barn sammen. 
de siste ukene så har vi fått en ganske fin kontakt, snakker sammen ofte på telefon, går turer sammen og i jula var jeg hos henne og barna, overnattet ett par netter (på eget rom)

helgen før jul så gikk vi en tur og holdt hender, noe som var utrolig trivelig😊

jeg spurte henne litt utpå kvelden lille julaften om hva hun tenkte om det med at vi holdt hender, og hun svarte da at hun syntes det føltes riktig ut der og da. 

Merker bare jeg blir så ekstremt utolmodig, for vi har det nå så fint nå når vi er sammen. Som i jula så sto vi sammen alene på kjøkkenet og ordnet. Det var som ett veldig smurt maskineri som gikk rundt og vi smilte og lo sammen. 
barna var også superglade for at vi hadde en så fin julekveld sammen. Vi var og på kino her om dagen, kjempehyggelig selvom det blir lite prating i en sånn setting. 
 

Hun har sagt at hun må bli kjent med meg på nytt, jeg har dessverre slitt en del med depresjon. Men etter bruddet så fikk jeg heldigvis god hjelp og har lært å leve med og takle dette godt. 
vil tro det er en skepsis i henne pga dette, hva om det igjen er sånn at jeg skulle falle tilbake til depresjonen og alt som det har med seg. Den selvsentrerte tenkemåten, vanskeligheten jeg hadde med å snakke om hverdagslige ting, økonomi, sex osv. Det er sikkert 1000 ting som går igjennom hodet hennes.
Selv så er jeg 99% sikker på at jeg takler dette, jobben og hjelpen jeg har fått har virkelig vært en befrielse for tankesettet mitt. Den siste prosenten er kun fordi jeg ikke har hatt noe tilbakefall.

til dere som har vært i en sånn situasjon, kan dere kjenne dere igjen?  Og hvordan gikk det for dere til slutt? Det er jo inviduelt, men når turte dere å starte på nytt?

skjønner at ting selvfølgelig skal måtte få utvikle seg over tid, og gir henne all tid i verden til det. Merker at desto mere jeg møter henne desto vanskeligere blir det å være fra henne. Jeg er skikkelig forelsket i henne på nytt, etter 15års ekteskap, skilt i ett år. Og så er vi nå der vi er…

Ønsker synspunkter fra dere som har vært i min ekskones situasjon eller lignende🙂

 

 

[AnonymBruker]

Vil du tilbake? Hvis ja, bli med på dansen og se hvor det ender. Hvis ikke, avslutt nå. 

Anonymkode: 1bca0...d11

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg i allefall ville hatt litt mer svar fra henne fremover annet enn at det føles bra her og nå, spesielt når barna deres er involvert så de ikke må takle ett nytt brudd.. men ta det med ro og se an

Anonymkode: 86eba...5a4

[Grublende]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vil du tilbake? Hvis ja, bli med på dansen og se hvor det ender. Hvis ikke, avslutt nå. 

Anonymkode: 1bca0...d11

Jeg vil absolutt tilbake, familielivet med henne og barna er ett stort savn. 
Og det er ikke bare pga tryggheten og det kjente, men hun er rett og slett ett godt menneske. 
 

[AnonymBruker]

Det må nok litt mer enn bare noen uker til før hun ser at du faktisk har forandret deg.

Anonymkode: f2c5d...f48

[Grublende]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg tror jeg i allefall ville hatt litt mer svar fra henne fremover annet enn at det føles bra her og nå, spesielt når barna deres er involvert så de ikke må takle ett nytt brudd.. men ta det med ro og se an

Anonymkode: 86eba...5a4

Jeg vet ikke om jeg la for mye i det at vi gikk hånd i hånd. Syns personlig det er en intim greie oss voksne imellom. 

har bestemt meg for å prøve å være litt mere avslappet til dette, redd for at jeg kan bli litt for påtrengende og at det skjer litt for mye på kort tid. Så får hun sortere ut litt hva som har skjedd mellom oss de siste ukene, som i mine øyne kun har vært positivt🙂
 

[Grublende]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det må nok litt mer enn bare noen uker til før hun ser at du faktisk har forandret deg.

Anonymkode: f2c5d...f48

Absolutt. Det har vært mange positive opplevelser mellom oss nå disse ukene så burde nok ta ett lite skritt tilbake og la henne fordøye det. 

[AnonymBruker]

Grublende skrev (1 minutt siden):

Absolutt. Det har vært mange positive opplevelser mellom oss nå disse ukene så burde nok ta ett lite skritt tilbake og la henne fordøye det. 

Det er nok veldig lurt av deg. Ikke stress dette, vær deg selv, fortsett å jobbe med deg selv.

Anonymkode: 86eba...5a4

[Irak]

Grublende skrev (1 time siden):

Hei 👋🏻 

jeg er en mann i 40-årene og står i en situasjon jeg trenger deres syn. 
 

jeg og min ekskone gikk fra hverandre for en stund siden, vi har 2 barn sammen. 
de siste ukene så har vi fått en ganske fin kontakt, snakker sammen ofte på telefon, går turer sammen og i jula var jeg hos henne og barna, overnattet ett par netter (på eget rom)

helgen før jul så gikk vi en tur og holdt hender, noe som var utrolig trivelig😊

jeg spurte henne litt utpå kvelden lille julaften om hva hun tenkte om det med at vi holdt hender, og hun svarte da at hun syntes det føltes riktig ut der og da. 

Merker bare jeg blir så ekstremt utolmodig, for vi har det nå så fint nå når vi er sammen. Som i jula så sto vi sammen alene på kjøkkenet og ordnet. Det var som ett veldig smurt maskineri som gikk rundt og vi smilte og lo sammen. 
barna var også superglade for at vi hadde en så fin julekveld sammen. Vi var og på kino her om dagen, kjempehyggelig selvom det blir lite prating i en sånn setting. 
 

Hun har sagt at hun må bli kjent med meg på nytt, jeg har dessverre slitt en del med depresjon. Men etter bruddet så fikk jeg heldigvis god hjelp og har lært å leve med og takle dette godt. 
vil tro det er en skepsis i henne pga dette, hva om det igjen er sånn at jeg skulle falle tilbake til depresjonen og alt som det har med seg. Den selvsentrerte tenkemåten, vanskeligheten jeg hadde med å snakke om hverdagslige ting, økonomi, sex osv. Det er sikkert 1000 ting som går igjennom hodet hennes.
Selv så er jeg 99% sikker på at jeg takler dette, jobben og hjelpen jeg har fått har virkelig vært en befrielse for tankesettet mitt. Den siste prosenten er kun fordi jeg ikke har hatt noe tilbakefall.

til dere som har vært i en sånn situasjon, kan dere kjenne dere igjen?  Og hvordan gikk det for dere til slutt? Det er jo inviduelt, men når turte dere å starte på nytt?

skjønner at ting selvfølgelig skal måtte få utvikle seg over tid, og gir henne all tid i verden til det. Merker at desto mere jeg møter henne desto vanskeligere blir det å være fra henne. Jeg er skikkelig forelsket i henne på nytt, etter 15års ekteskap, skilt i ett år. Og så er vi nå der vi er…

Ønsker synspunkter fra dere som har vært i min ekskones situasjon eller lignende🙂

 

 

Er dere samstemte om dette? Hadde tenkt at det skal endel til en bare en koselig kveld og gå en tur....Det er ofte en grunn til at det blir brudd i utgangspunktet. Ikke for å ta gleden ifra deg, men jeg hadde vært litt skeptisk selv, så tenker jeg det er viktig at dere har et realistisk syn på det begge to. 

Kommuniserer dere bra sammen? Klarer dere å snakke sammen om det som har vært vanskelig? Parterapi? 

Om man velger å begynne på nytt så er det svært viktig at begge er bevisste på dette, og motiverte, ellers er jeg redd dere bare går i de samme fallgruvene om og om igjen....

Dere er sikkert begge to redd for å få det vondt igjen. 

Mange styrkeklemmer til dere 💕

Endret 29. desember 2024 av Irak

[AnonymBruker]

Du burde i det minste starte med å skifte nicket ditt hvis du ønsker å skifte fokus fra å depressiv tankegang til noe mer positiv tankegang. 

All depresjon starter i grunn med å gruble for mye.. Sånn til orientering. 

Anonymkode: 10b0f...111

[exictence]

Vær åpen med henne. Ønsker dere lykke til

[Grublende]

Irak skrev (5 minutter siden):

Er dere samstemte om dette? Hadde tenkt at det skal endel til en bare en koselig kveld og gå en tur....Det er ofte en grunn til at det blir brudd i utgangspunktet. Ikke for å ta gleden ifra deg, men jeg hadde vært litt skeptisk selv, så tenker jeg det er viktig at dere har et realistisk syn på det begge to. 

Kommuniserer dere bra sammen? Klarer dere å snakke sammen om det som har vært vanskelig? Parterapi? 

Om man velger å begynne på nytt så er det svært viktig at begge er bevisste på dette, og motiverte, ellers er jeg redd dere bare går i de samme fallgruvene om og om igjen....

Dere er sikkert begge to redd for å få det vondt igjen. 

Mange styrkeklemmer til dere 💕

Vi har hatt mange lange samtaler om hva som var galt, både på hennes og mitt initiativ. 
vi har pratet på en måte vi ikke har gjort før og det er nok på grunn av at min «sperre» er borte. 
 

er ikke så mange av disse samtalene lengre, nå har det i det siste vært mere av de gode opplevelsene sammen og samtalene har vært av det hverdagslige. Uansett så vil det være behov for f.eks parterapi når vi evt kommer dit. 
 

hun er nok redd for å bli såret på nytt, for hun har selv sagt at det er all-in hvis vi kommer dit. 

 

[Grublende]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du burde i det minste starte med å skifte nicket ditt hvis du ønsker å skifte fokus fra å depressiv tankegang til noe mer positiv tankegang. 

All depresjon starter i grunn med å gruble for mye.. Sånn til orientering. 

Anonymkode: 10b0f...111

Hehe, ja det blir kanskje feil.. 

[Irak]

Grublende skrev (Akkurat nå):

Vi har hatt mange lange samtaler om hva som var galt, både på hennes og mitt initiativ. 
vi har pratet på en måte vi ikke har gjort før og det er nok på grunn av at min «sperre» er borte. 
 

er ikke så mange av disse samtalene lengre, nå har det i det siste vært mere av de gode opplevelsene sammen og samtalene har vært av det hverdagslige. Uansett så vil det være behov for f.eks parterapi når vi evt kommer dit. 
 

hun er nok redd for å bli såret på nytt, for hun har selv sagt at det er all-in hvis vi kommer dit. 

 

Er hun villig til å gå i parterapi? 

Det ville jeg avklart først som sist var jeg deg for din del også. Er svaret nei på det, så hadde ikke jeg turt å gå videre med tanke på deres forhistorie, men det er meg da...

Ved å avklare ting tidlig, så kan dere spare dere selv for mye vondt tenkte jeg på. 

[Grublende]

Irak skrev (1 minutt siden):

Er hun villig til å gå i parterapi? 

Det ville jeg avklart først som sist var jeg deg for din del også. Er svaret nei på det, så hadde ikke jeg turt å gå videre med tanke på deres forhistorie, men det er meg da...

Ved å avklare ting tidlig, så kan dere spare dere selv for mye vondt tenkte jeg på. 

Jeg er rimelig sikker på at hun etterhvert vil gå i terapi. Det er hun som har tatt opp det tidligere, men ikke noe vi har snakket om den siste tiden. 
Har ikke lyst til å ta opp det igjen enda da jeg er redd ting kanskje går litt fort om dagen. 
 

 

[Irak]

Grublende skrev (Akkurat nå):

Jeg er rimelig sikker på at hun etterhvert vil gå i terapi. Det er hun som har tatt opp det tidligere, men ikke noe vi har snakket om den siste tiden. 
Har ikke lyst til å ta opp det igjen enda da jeg er redd ting kanskje går litt fort om dagen. 
 

 

Det er jo nettopp det som er grunnen til at det er lurt å ta det opp....

Avklare hvor man står i forhold til hverandre. Spesielt med tanke på deg som har hatt depresjon er dette viktig. 

Vil du virkelig risikere å havne bakpå igjen? Det kan jo skje...

Det er ikke tida for å stikke hodet i sanden for å si det sånn. 

Så er det jo greit å vite om dere drar i samme retning. Ellers så får man jo bare falske forhåpninger, og det kan jo være deprimerende for hvem som helst det....

Er ikke meningen å virke belærende her, men jeg kjenner jeg blir bekymret på dine vegne...

Synes det virker som du tar lett på dette...

For meg virker det veldig rart....🤔

Litt som at du svever på en rosa sky....

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 minutt siden):

Det er jo nettopp det som er grunnen til at det er lurt å ta det opp....

Avklare hvor man står i forhold til hverandre. Spesielt med tanke på deg som har hatt depresjon er dette viktig. 

Vil du virkelig risikere å havne bakpå igjen? Det kan jo skje...

Det er ikke tida for å stikke hodet i sanden for å si det sånn. 

Så er det jo greit å vite om dere drar i samme retning. Ellers så får man jo bare falske forhåpninger, og det kan jo være deprimerende for hvem som helst det....

Er ikke meningen å virke belærende her, men jeg kjenner jeg blir bekymret på dine vegne...

Synes det virker som du tar lett på dette...

For meg virker det veldig rart....🤔

Litt som at du svever på en rosa sky....

De har hatt god kontakt i noen uker, det er fryktelig dumt å legge press på noen i en sånn situasjon etter så kort tid. Han må gi det litt tid før han begynner å etterspørre svar.

Anonymkode: f2c5d...f48

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De har hatt god kontakt i noen uker, det er fryktelig dumt å legge press på noen i en sånn situasjon etter så kort tid. Han må gi det litt tid før han begynner å etterspørre svar.

Anonymkode: f2c5d...f48

Å spørre om noen er villig til parterapi er ikke press om man har hatt en lang relasjon med mye historie synes jeg. Det hadde jeg forventet nesten, ellers hadde ikke jeg klart å ta det seriøst. Er jo ikke snakk om å etterspørre svar. Bare avklare om det er en mulighet for det. Det viser jo bare at han har selvinnsikt, og det er jo veldig positivt. 

Endret 29. desember 2024 av Irak

[AnonymBruker]

Irak skrev (Akkurat nå):

Å spørre om noen er villig til parterapi er ikke press om man har hatt en lang relasjon med mye historie synes jeg. Det hadde jeg forventet nesten, ellers hadde ikke jeg klart å ta det seriøst. Er jo ikke snakk om å etterspørre svar. Bare avklare om det er en mulighet for det. 

Jo etter noen få uker så er det det. 

Anonymkode: f2c5d...f48

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo etter noen få uker så er det det. 

Anonymkode: f2c5d...f48

Mulig jeg er sær, men jeg hadde ihvertfall ikke initert noen form for fysisk kontakt uten dette på plass..