Gå fra kjæresten for å være singel?

[AnonymBruker]

Jeg er en skilt kvinne som har funnet meg en ny kjæreste. Jeg sa ja til en date, som ble til fler. Vi er veldig like, har like fremtidsdrømmer, liker hverandres familie. 

Men så kommer det et men. Jeg var sammen og gift med min eksmann siden vi var 22 år gamle. Jeg er 41 år nå og vært skilt i 4 år. Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 år. 

Jeg synes det er «en jobb» å ha kjæreste. Han krever mye kontakt, vil flytte sammen (som jo er en bra ting altså men jeg er usikker om jeg er klar), når jeg er på byen med venninner vil han være i leiligheten min sånn at vi legger oss sammen og står opp sammen. Han mener vi er for gamle til å sitte i hver vår leilighet. 

Han lager mat og rydder når han er på besøk. Det samme gjør jeg når jeg er hos han.

Han stiller opp for meg og er veldig kjærlig. 

Vil klemme og kysse og ha sex daglig. På mange måter en drømmemann? 

Det finner egentlig ikke ut hva som gjør at jeg bremser når jeg kan ha en så fin mann å dele alt med?

Jeg får også bedre økonomi av å bo sammen med han. Jeg får spart litt, reist osv…

Men samtidig føler jeg at jeg mister mitt «meg selv» ved å ikke nyte singellivet litt fremover. Men samtidig er jeg redd for å forlate han, og så angre på det senere. Å oppdage at det var faktisk bedre å være med han enn ikke. 

Noen som er i samme situasjon som kan gi litt støtte? 

Kan nevne at jeg ikke alltid er usikker på meg selv. Går fint ellers liksom😉

😵‍💫😵‍💫😵‍💫

Anonymkode: fd515...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er en skilt kvinne som har funnet meg en ny kjæreste. Jeg sa ja til en date, som ble til fler. Vi er veldig like, har like fremtidsdrømmer, liker hverandres familie. 

Men så kommer det et men. Jeg var sammen og gift med min eksmann siden vi var 22 år gamle. Jeg er 41 år nå og vært skilt i 4 år. Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 år. 

Jeg synes det er «en jobb» å ha kjæreste. Han krever mye kontakt, vil flytte sammen (som jo er en bra ting altså men jeg er usikker om jeg er klar), når jeg er på byen med venninner vil han være i leiligheten min sånn at vi legger oss sammen og står opp sammen. Han mener vi er for gamle til å sitte i hver vår leilighet. 

Han lager mat og rydder når han er på besøk. Det samme gjør jeg når jeg er hos han.

Han stiller opp for meg og er veldig kjærlig. 

Vil klemme og kysse og ha sex daglig. På mange måter en drømmemann? 

Det finner egentlig ikke ut hva som gjør at jeg bremser når jeg kan ha en så fin mann å dele alt med?

Jeg får også bedre økonomi av å bo sammen med han. Jeg får spart litt, reist osv…

Men samtidig føler jeg at jeg mister mitt «meg selv» ved å ikke nyte singellivet litt fremover. Men samtidig er jeg redd for å forlate han, og så angre på det senere. Å oppdage at det var faktisk bedre å være med han enn ikke. 

Noen som er i samme situasjon som kan gi litt støtte? 

Kan nevne at jeg ikke alltid er usikker på meg selv. Går fint ellers liksom😉

😵‍💫😵‍💫😵‍💫

Anonymkode: fd515...3eb

Jeg er mann (51), men ellers i en situasjon som har likhetstrekk med din. Jeg avsluttet et langvarig ekteskap for å leve et singelliv, men traff etterhvert min nåværende kjæreste, som jeg har vært sammen med i 6-7 år. Etter en god del tenking og grubling, er jeg kommet til at særboerskap er det klart beste for meg. Kombinasjonen av frihet og kjæresteforhold, og fraværet av den grå, tosomme hverdagsligheten som ødelegger mange samboerskap, passer meg såpass perfekt at det langt overveier den økonomiske gevinsten ved å flytte sammen. Så hvis dere har råd, anbefaler jeg særboerskap.

Anonymkode: e7db0...5b1

[AnonymBruker]

Jeg synes også det ble mye «styr» med det «typiske kjæresteopplegget» selv om han var en fin mann. Er i 40-årene og trives for godt med «meg og mitt» til å skulle endre for mye på tilværelsen.Har landet på at jeg nok trives best som singel, evt særbo, av samme grunn som mann (51).

Trenger ikke være noe feil med det. Spiller ingen rolle hvor digg maten er, hvis du ikke er sulten, liksom 😅

Anonymkode: dcf9c...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er en skilt kvinne som har funnet meg en ny kjæreste. Jeg sa ja til en date, som ble til fler. Vi er veldig like, har like fremtidsdrømmer, liker hverandres familie. 

Men så kommer det et men. Jeg var sammen og gift med min eksmann siden vi var 22 år gamle. Jeg er 41 år nå og vært skilt i 4 år. Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 år. 

Jeg synes det er «en jobb» å ha kjæreste. Han krever mye kontakt, vil flytte sammen (som jo er en bra ting altså men jeg er usikker om jeg er klar), når jeg er på byen med venninner vil han være i leiligheten min sånn at vi legger oss sammen og står opp sammen. Han mener vi er for gamle til å sitte i hver vår leilighet. 

Han lager mat og rydder når han er på besøk. Det samme gjør jeg når jeg er hos han.

Han stiller opp for meg og er veldig kjærlig. 

Vil klemme og kysse og ha sex daglig. På mange måter en drømmemann? 

Det finner egentlig ikke ut hva som gjør at jeg bremser når jeg kan ha en så fin mann å dele alt med?

Jeg får også bedre økonomi av å bo sammen med han. Jeg får spart litt, reist osv…

Men samtidig føler jeg at jeg mister mitt «meg selv» ved å ikke nyte singellivet litt fremover. Men samtidig er jeg redd for å forlate han, og så angre på det senere. Å oppdage at det var faktisk bedre å være med han enn ikke. 

Noen som er i samme situasjon som kan gi litt støtte? 

Kan nevne at jeg ikke alltid er usikker på meg selv. Går fint ellers liksom😉

😵‍💫😵‍💫😵‍💫

Anonymkode: fd515...3eb

Hadde ikke gått fra han, han høres bra ut. Tro meg er så mye dritt der ute at man bør ikke ta lett på det når man finner en fin fyr. Men prøv heller å sette mer grenser og ha mer egentid. Bo hver for dere en stund til. Ikke slo opp. 

Anonymkode: 70155...1ee

[AnonymBruker]

Hadde gått, for tenk på han. Han får en middelmådig kjærlighet med deg. Han er for bra for å leve et kjipt liv med noen som heller vil være singel.

Åpne deg i det minste om det så han får valget.

Anonymkode: 741ae...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde gått, for tenk på han. Han får en middelmådig kjærlighet med deg. Han er for bra for å leve et kjipt liv med noen som heller vil være singel.

Åpne deg i det minste om det så han får valget.

Anonymkode: 741ae...d15

Har åpnet meg til han om at jeg er ambivalent til samboerskap. 

Anonymkode: fd515...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde ikke gått fra han, han høres bra ut. Tro meg er så mye dritt der ute at man bør ikke ta lett på det når man finner en fin fyr. Men prøv heller å sette mer grenser og ha mer egentid. Bo hver for dere en stund til. Ikke slo opp. 

Anonymkode: 70155...1ee

Ja jeg vet at jeg ikke burde ta lett på det . Dersom han bestemmer, så er vi sammen hver dag. Dersom jeg bestemmer er vi sammen 20 av 30 dager i mnd sånn ca. Det aksepterer han ikke, så vårt kompromiss ble at vi er sammen 27 av 30 dager 🤭 Altså, han vant. Jeg er ikke fornøyd og synes det er for mye kontakt til å ikke bo sammen. Oppdaget her for litt siden at vi lever som en symbiose, dersom det er det rette ordet. Foreks dersom han ser en serie, men jeg ønsker å legge meg for å trykke på telefonen. Slår han av serien og springer etter meg i seng. Han synes det er koselig å se hva jeg trykker på telefonen. Ikke på en kontrollerende /sjalu måte tror jeg. Men fordi han liker å dele alt. 

Jeg har gitt beskjed at dersom vi skal være sammen nesten hele tiden, må jeg kunne legge meg før han uten at han skal pakka sammen alt på to sekunder fordi vi skal legge oss på likt. 

Anonymkode: fd515...3eb

[AnonymBruker]

Jeg stortrives  i eget selskap  før jeg ble gift -( skal desverre  skilles etter 15 år og to barn i 2025.)

Jeg er introvert  og trives med å å styre tiden , jobb og interesser selv.

Om jeg finner  meg ny mann så orker jeg ikke den voldsomme  ,klengete  greia.  Får klaustrofobi.  Handler ikke om at " jeg vil være singel" - handler om behovet for egentid.

Det beste er å være ærlig  her.

Så slipper dere å kaste vekk tiden til hverandre. 

Anonymkode: 13c07...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja jeg vet at jeg ikke burde ta lett på det . Dersom han bestemmer, så er vi sammen hver dag. Dersom jeg bestemmer er vi sammen 20 av 30 dager i mnd sånn ca. Det aksepterer han ikke, så vårt kompromiss ble at vi er sammen 27 av 30 dager 🤭 Altså, han vant. Jeg er ikke fornøyd og synes det er for mye kontakt til å ikke bo sammen. Oppdaget her for litt siden at vi lever som en symbiose, dersom det er det rette ordet. Foreks dersom han ser en serie, men jeg ønsker å legge meg for å trykke på telefonen. Slår han av serien og springer etter meg i seng. Han synes det er koselig å se hva jeg trykker på telefonen. Ikke på en kontrollerende /sjalu måte tror jeg. Men fordi han liker å dele alt. 

Jeg har gitt beskjed at dersom vi skal være sammen nesten hele tiden, må jeg kunne legge meg før han uten at han skal pakka sammen alt på to sekunder fordi vi skal legge oss på likt. 

Anonymkode: fd515...3eb

Så han har ikke respekt for ditt behov for egentid da? 

Anonymkode: ab210...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja jeg vet at jeg ikke burde ta lett på det . Dersom han bestemmer, så er vi sammen hver dag. Dersom jeg bestemmer er vi sammen 20 av 30 dager i mnd sånn ca. Det aksepterer han ikke, så vårt kompromiss ble at vi er sammen 27 av 30 dager 🤭 Altså, han vant. Jeg er ikke fornøyd og synes det er for mye kontakt til å ikke bo sammen. Oppdaget her for litt siden at vi lever som en symbiose, dersom det er det rette ordet. Foreks dersom han ser en serie, men jeg ønsker å legge meg for å trykke på telefonen. Slår han av serien og springer etter meg i seng. Han synes det er koselig å se hva jeg trykker på telefonen. Ikke på en kontrollerende /sjalu måte tror jeg. Men fordi han liker å dele alt. 

Jeg har gitt beskjed at dersom vi skal være sammen nesten hele tiden, må jeg kunne legge meg før han uten at han skal pakka sammen alt på to sekunder fordi vi skal legge oss på likt. 

Anonymkode: fd515...3eb

Han "aksepterer" det ikke? Hva gjør han i så fall? 

Mann her, og kjæreste på andre året. Vi er ganske ulike. Jeg er introvert, og liker alenetid, mens hun er mye mer aktiv utenfor hjemmet. Det gjør at vi kanskje tilbringer halvparten av nettene sammen, noe som passer meg bra. Når vi først er sammen, så klenger vi på hverandre, på ca samme måte. 

Typen din høres alt for uselvstendig ut, og lite kompromissvennlig. Dere er ikke i symbiose,  da skulle det funket begge veier. 

Anonymkode: 9300b...9a5

[AnonymBruker]

Det høres fullstendig kvelende ut, ts. Virker som han har hundre prosent kontroll på deg, og at hans behov er viktigere enn dine. Fra at han skal overnatte hos deg når du er ute med venne til at han skal se på når du bruker mobilen, synes det høres fryktelig kontrollerende ut. Han her hadde jeg aldri flyttet sammen med!
Jeg og kjæresten er særboere og stortrives med det, men det går neppe typen din med på.

Anonymkode: 9a26c...c23

[AnonymBruker]

Litt rart at dere ikke klarer å regulere dette. Noe så enkelt..  Da er dere begge litt umodne. Du er tydeligvis litt introvert og trenger alenetid for å lade batteriet mens han er sosial/ekstrovert og får energi av å være nær deg. Hvis der meste annet funker så er dere heldige. 

Et helt annet spørsmål er om du ikke er klar for eller orker å være i et forhold men ønsker å være fri og frank med alt der innebærer.

Da må du slutte å skylde på ham og heller ta eierskap til ditt single-behov og rive av plasteret. 

 

Anonymkode: fee42...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han "aksepterer" det ikke? Hva gjør han i så fall? 

Mann her, og kjæreste på andre året. Vi er ganske ulike. Jeg er introvert, og liker alenetid, mens hun er mye mer aktiv utenfor hjemmet. Det gjør at vi kanskje tilbringer halvparten av nettene sammen, noe som passer meg bra. Når vi først er sammen, så klenger vi på hverandre, på ca samme måte. 

Typen din høres alt for uselvstendig ut, og lite kompromissvennlig. Dere er ikke i symbiose,  da skulle det funket begge veier. 

Anonymkode: 9300b...9a5

Aksepterer det ikke, som i blir mutt og stille. Litt såra…. Og så er det jeg som må få stemningen opp. Nesten alltid. 

Anonymkode: fd515...3eb

[AnonymBruker]

Vi bor sammen, men jeg har mer egentid enn det du beskriver ts. Jeg hadde blitt koko av å sitte «arm i bein» hele tiden.
Dette bør du nok prate om en gang til, for dere har ulike behov. 

Anonymkode: 08df9...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Aksepterer det ikke, som i blir mutt og stille. Litt såra…. Og så er det jeg som må få stemningen opp. Nesten alltid. 

Anonymkode: fd515...3eb

La ham surmule, mens du drar ut og gjør andre ting. Det høres ut som en passiv aggressiv måte, å få viljen sin på, uten å si det direkte ut. 

Anonymkode: 9300b...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Litt rart at dere ikke klarer å regulere dette. Noe så enkelt..  Da er dere begge litt umodne. Du er tydeligvis litt introvert og trenger alenetid for å lade batteriet mens han er sosial/ekstrovert og får energi av å være nær deg. Hvis der meste annet funker så er dere heldige. 

Et helt annet spørsmål er om du ikke er klar for eller orker å være i et forhold men ønsker å være fri og frank med alt der innebærer.

Da må du slutte å skylde på ham og heller ta eierskap til ditt single-behov og rive av plasteret. 

 

Anonymkode: fee42...9c9

Jeg ønsker ikke å være fri og frank for å møte andre menn. Jeg ønsker et forhold, men ønsker jo å kunne slappe av i forholdet.  Takk for svar 

Anonymkode: fd515...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi bor sammen, men jeg har mer egentid enn det du beskriver ts. Jeg hadde blitt koko av å sitte «arm i bein» hele tiden.
Dette bør du nok prate om en gang til, for dere har ulike behov. 

Anonymkode: 08df9...2ab

Blir litt forvirret av andres forhold, for jeg har venninner som forteller at de gjør alt med mannen og de koser og klår på hverandre veldig ofte. Det klarer ikke jeg. Hadde jeg hengt sånn på eksmannen min, da hadde det klikket i boksen for han! 

Anonymkode: fd515...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg ønsker ikke å være fri og frank for å møte andre menn. Jeg ønsker et forhold, men ønsker jo å kunne slappe av i forholdet.  Takk for svar 

Anonymkode: fd515...3eb

Der har du egentlig svaret ditt. Du slapper ikke av i forholdet, og da er det et usunt forhold for deg. 

Dere har også for ulike behov i forholdet, til at det kan fungere, dessverre. 

Jeg er gift, og hadde følt meg kvalt hvis vi skulle levd i fullstendig symbiose. 

Jeg får litt "Kjell Simen"-vibber av din mann. 

Anonymkode: a8935...a99

[AnonymBruker]

Jeg ville satt meg ned for å si ordentlig hva jeg følte. Si at selv om du ser at han trives godt med tiden dere er sammen nå, så trives ikke du så godt, fordi din personlighet trenger mer alenetid. Ikke fordi du ikke vil være sammen med ham, men fordi du vil være alene med deg selv. Om han blir mutt/stille/såra så be ham rolig tenke litt på det, om det er viktig for ham at du også skal trives bra, eller om det viktigste er at han har det bra.

Jeg har vært i en slik relasjon før der eksen følte at sine behov var viktigst, og så lenge han hadde det bra var alt ting bra. Det er veldig vondt å kjenne på at den som du selv ønsker alt godt for, dessverre ikke ønsker deg alt godt.

Anonymkode: b4a35...732

[AnonymBruker]

Sikkert en drømmemann for noen. For meg et mareritt. Jeg hadde blitt «kvalt» og fått noia av en sånn type.

Anonymkode: 5469a...057