Hvordan slå opp med noen man elsker?

[AnonymBruker]

Jeg elsker kjæresten min og bryr meg mye om han, men jeg ser nå at han ikke er den jeg vil dele resten av livet mitt med og at han er den beste matchen for meg. 
 

Hvordan slå opp med en mann som elsker deg så mye at han har blitt avhengig av deg? Når du vet du kommer til å såre han så han blir deprimert? Hvordan legge det frem på en diplomatisk og fornuftig måte?
 

Han sier jeg endret livet hans til det bedre. At han trenger noen som pusher han og har driv. At han er såååå glad for at han har kjæreste etter flere år som singel. Han vil gjøre alt for meg i desperasjon har jeg observert flere ganger, selv om det ikke er det jeg vil. Jeg vil at han skal være tro mot den han er og sine verdier. Det virker som om han ikke helt hvem han er i en alder av 40. Han er også redd for at jeg skal forlate han.
 

Jeg synes dette er et stort ansvar å bære. Jeg vil ikke være den som pusher og tar initiativ hele tiden. Jeg føler ikke jeg utvikler meg i dette forholdet. Mitt ansvar er barna mine - og de kommer alltid først.
 

Og flere ganger har jeg betalt for han. Det er alltid jeg som foreslår å finne på noe. Våre kjærlighetsspråk matcher heller ikke. Jeg trenger en mann som er mer spontan, energisk og ambisiøs. Jeg trenger noen som har samme driv og mål som meg.

Våre ulikheter har kommet mer frem i det siste, og jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet dette forholdet ikke kommer til å fungere langsiktig. 

Og hva sier jeg til barna? Han er veldig flink med dem og de liker han godt, så jeg har kjempe dårlig samvittighet. 💔 De har aldri hatt en god farsfigur og rollemodell, så skal jeg ta dette fra dem. Det «positive» er at de ikke har blitt så knyttet til han enda, da vi ikke bor sammen, men de begynner jo å lure om han plutselig forsvinner. De spør ofte når han kommer på besøk. De spør om vi skal gifte oss og få barn. De spør om dette er deres nye pappa nå. Barna er 4 og 6. Vi har vært sammen i 1 1/2 år.

Anonymkode: c908b...22d

[AnonymBruker]

Har ikke mye klokt å si mer enn at jeg er i samme situasjon og vet hvor vondt det er å kunne ødelegge noen man vil alt godt. Har heldigvis ikke det ekstra problemet med barn, har ventet med å introdusere de, lenger enn jeg har villet da jeg har vært usikker og skjønner hvor det må legge ekstra press på situasjonen.

Har du forsøkt å fortelle han i klartekst hva du behøver? Da får han i det minste sjansen til å step up og du behøver aldri å lure på om han hadde det i seg eller ikke.

Anonymkode: c2113...c71

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet også, bare minus barn, lengre tidsperiode og mer felles investert i forholdet.

Jeg elsker han fortsatt, men mer som en venn kanskje? Og jeg tenker hver dag på at jeg bør gå. 
Han lever ikke sitt eget liv men er mer som en bi-spiller i mitt. Har ingen egen omgangskrets, eller egne fritidsinteresser. Alt han driver med skjer gjennom meg og mitt nettverk på mitt initiativ. Og det kveler meg! 
 

Egentlig må vi nok bare innse at brudd er tøft og stygt. Vi må bare stå i det og gjøre det for vår egen lykke, uansett hvor vanskelig det føles… 

Lykke til! 

Anonymkode: 3509a...644

[AnonymBruker]

Jeg gikk i terapi for å få orden på akkurat samme situasjon som deg. Terapeuten fortalte meg : «Det er du som er den viktigste i livet til barna. Du må være den stabile som ikke forsvinner. Kjærester som ikke bor sammen med mamma, blir som venner i deres øyne. Iallfall når de er så små. De sammenligner det med venner i barnehagen, og sånn kan du forklare bruddet til dem. Av og til vil vi være med Knut og andre ganger med Per. Vi har ikke kranglet og er glade i hverandre. Men vi vil ikke være kjærester lenger og nå kommer han ikke på besøk mer. Og det kommer til å gå helt fint, for vi 3 klarer oss kjempefint bare oss».

Mest sannsynlig kommer kjæresten din til å renne på dør og ungene ser han ikke mer i ditt hus, men det kan være han ønsker å «fade» kontakten litt og litt.? Møtes en eller to ganger til etter de vet at det er slutt for å leke med de ? For å si hadet på en skikkelig måte? 

 

Vet ikke…

Anonymkode: daa9e...b85

[AnonymBruker]

Og: Terapeuten min fortalte meg også at vi ikke skal være så redde for at noen kommer og går i hverdagen til barna våre. Så lenge folk er glade så går livet videre for barna. Det er værre at man krangler og så farer en på dør. 

Barna lærer at venner kommer og går, og at det ikke alltid er så farlig😀❤️

Anonymkode: daa9e...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

...Hvordan slå opp med en mann som elsker deg så mye at han har blitt avhengig av deg? Når du vet du kommer til å såre han så han blir deprimert? Hvordan legge det frem på en diplomatisk og fornuftig måte?

Og hva sier jeg til barna? ...

Anonymkode: c908b...22d

Du sier:

Jeg ønsker å avslutte forholdet vårt. 

Til barna sier du:

Vi er ikke kjærester lenger. 

Anonymkode: 06fa2...fb5