Gå til innhold

Føler at jeg aldri fikk funnet meg selv i ungdomstiden og er nå en lost 30 åring


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Som ungdom var jeg veldig innadvendt så klarte aldri få nye venner, var aldri på fest eller andre sammenkomster, hadde aldri kjæreste (og har fortsatt ikke hatt det enda) fordi jeg er så nervøs (redd) for alt galt som kan skje. Jeg føler også at jeg mangler mye erfaring med det meste, alt fra vennskap, kjærester med mer. Og da jeg ble 20 år så ble jeg psykisk syk og livet de neste 10 årene besto mye av psykiatrien, innleggelser og samtaler og møter med behandlere.

Nå når jeg har blitt 30 år har ting endelig blitt bedre for meg og jeg har fått psykiatrien på avstand og livet mitt er mer A4 nå med jobb, egen leilighet og hobbyer. Men siden jeg aldri testet ting ut og fant meg selv i ungdomstiden og ung voksen tiden så sitter jeg med en følelse av at jeg er lost og ikke vet hvem jeg. Hvordan finner man seg selv i voksen alder? 

Anonymkode: c866d...342

  • Hjerte 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er bare 30 år. Du har mye igjen. Jeg fant ikke meg selv før 45 år så…mye av oppgaven din nå er å bli kjent med deg selv. Det faller nok på plass i slutten av 30 årene kanskje :) Husker jeg var lost på din alder og.

Anonymkode: 99acb...0e0

  • Liker 5
  • Hjerte 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv 30, og har gjort "alt" riktig.

Venner og festing som ung, hatt 2-3 kjærester, høyskoleutdanning, forskjellige  deltidsjobber, møtte mannen min, gift, barn, startet eget firma.. Har nå et solid liv både karierremessig og familiemessig. Er stolt av meg selv, men jeg er jo langt fra å vite hvem jeg er 100%. Personen over her som skriver at det ikke skjer før slutten av 30-årene tror jeg på :) 

Og så er det fornuftig av deg om du aksepterer hvordan livet har vært. Du har jo lært mye om deg selv selv om du har vært i psykiatrien? Og du sier at du har kommet deg gjennom det. Er jo en styrke som ligger i det, og jeg tror ikke at du må fortsette å være offer og si til deg selv at du nå har gått glipp av alt. Det er ikke alle som fester som unge, ikke alle har kjæreste før de er over 30, ikke alle finner drømmejobben etc... rett deg opp i ryggen og test ut nye ting, møt mennesker, vær blid og sosial med de du møter, og ikke se på alle nederlag som alvorlige. Le av seg selv er viktig :) 

Anonymkode: 0d0d8...008

  • Liker 2
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bruker da hele livet til å finne seg selv og i mellomtiden ER man seg selv slik man er, der og da.  :) 

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Du er bare 30 år. Du har mye igjen. Jeg fant ikke meg selv før 45 år så…mye av oppgaven din nå er å bli kjent med deg selv. Det faller nok på plass i slutten av 30 årene kanskje :) Husker jeg var lost på din alder og.

Anonymkode: 99acb...0e0

Takk for svar. Godt tenkt at mye av oppgaven nå er å bli kjent med meg selv, det skal jeg virkelig forsøke på.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er selv 30, og har gjort "alt" riktig.

Venner og festing som ung, hatt 2-3 kjærester, høyskoleutdanning, forskjellige  deltidsjobber, møtte mannen min, gift, barn, startet eget firma.. Har nå et solid liv både karierremessig og familiemessig. Er stolt av meg selv, men jeg er jo langt fra å vite hvem jeg er 100%. Personen over her som skriver at det ikke skjer før slutten av 30-årene tror jeg på :) 

Og så er det fornuftig av deg om du aksepterer hvordan livet har vært. Du har jo lært mye om deg selv selv om du har vært i psykiatrien? Og du sier at du har kommet deg gjennom det. Er jo en styrke som ligger i det, og jeg tror ikke at du må fortsette å være offer og si til deg selv at du nå har gått glipp av alt. Det er ikke alle som fester som unge, ikke alle har kjæreste før de er over 30, ikke alle finner drømmejobben etc... rett deg opp i ryggen og test ut nye ting, møt mennesker, vær blid og sosial med de du møter, og ikke se på alle nederlag som alvorlige. Le av seg selv er viktig :) 

Anonymkode: 0d0d8...008

Takk for at du deler erfaringen din, betryggende å høre at du ikke vet hvem du er 100% selv om du har gjort 'alt' riktig. Og takk for at du minner meg på at jeg har lært mye om meg selv i psykiatrien og at det er en styrke som ligger i at jeg har kommet meg igjennom det.

Hoppetaujenta skrev (13 timer siden):

Man bruker da hele livet til å finne seg selv og i mellomtiden ER man seg selv slik man er, der og da.  :) 

Takk for svar. Det var en fin måte å se på det på!

Anonymkode: c866d...342

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar. Det var en fin måte å se på det på!     Anonymkode: c866d...342

     Bare hyggelig. :)  Jeg forteller meg det selv rett som det er også og det funker som oftest. God kveld videre fra meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde en litt annen bakgrunn enn deg, festet litt i ungdomsårene, men var ellers ganske "ordentlig" og ble tidlig voksen med jobb, mann, bolig og bil tidlig i 20-årene. Men da jeg ble 30 følte jeg med lost, som du sier. Jeg ble singel, mislikte jobben min og hadde generelt lite glede i livet. Så jeg prøvde ut litt nye ting, ble kjent med nye mennesker, testet ut hobbyer, festet skikkelig, datet osv. Egentlig alt det mine medstudenter gjorde i studietiden, mens jeg satt med samboer og så på gullrekken hver helg... 

Poenget er at 30-årene fint kan brukes til å utforske, ha det gøy og "finne seg selv". 30 er de nye 20! Vær åpen og modig, så kan du få det så riktig bra, TS!

Anonymkode: f74c2...092

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoppetaujenta skrev (På 29.12.2024 den 22.27):

     Bare hyggelig. :)  Jeg forteller meg det selv rett som det er også og det funker som oftest. God kveld videre fra meg. 

Håper du får en god kveld du også, og godt nytt år! :) 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg hadde en litt annen bakgrunn enn deg, festet litt i ungdomsårene, men var ellers ganske "ordentlig" og ble tidlig voksen med jobb, mann, bolig og bil tidlig i 20-årene. Men da jeg ble 30 følte jeg med lost, som du sier. Jeg ble singel, mislikte jobben min og hadde generelt lite glede i livet. Så jeg prøvde ut litt nye ting, ble kjent med nye mennesker, testet ut hobbyer, festet skikkelig, datet osv. Egentlig alt det mine medstudenter gjorde i studietiden, mens jeg satt med samboer og så på gullrekken hver helg... 

Poenget er at 30-årene fint kan brukes til å utforske, ha det gøy og "finne seg selv". 30 er de nye 20! Vær åpen og modig, så kan du få det så riktig bra, TS!

Anonymkode: f74c2...092

Takk for at du deler din erfaring. Veldig godt poeng at 30-årene kan brukes til å finne seg selv også. Skal gjøre mitt beste i 2025.

Anonymkode: c866d...342

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig å finne seg selv i ungdomstiden? Har alltid sett på det som en tid i livet hvor de fleste er usikker og søkende. 

Vil ikke si at jeg «fant meg selv» før i 30-årene og siden «meg» ikke er et konstant er det på mange måter en prosess som fortsatt pågår.

Du finner deg selv i voksen alder på samme måte som alle andre livsfaser, prøving og feiling 😊

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg, ts ❤️ Er nesten noe jeg kunne skrevet selv.

Skulle ønske jeg hadde svar...

Anonymkode: 92fd8...ad1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 0.34):

Du er bare 30 år. Du har mye igjen. Jeg fant ikke meg selv før 45 år så…mye av oppgaven din nå er å bli kjent med deg selv. Det faller nok på plass i slutten av 30 årene kanskje :) Husker jeg var lost på din alder og.

Anonymkode: 99acb...0e0

Hvor begynner en for å finne seg selv ? 

 

Anonymkode: 38b0b...152

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor begynner en for å finne seg selv ? 

 

Anonymkode: 38b0b...152

Tror egentlig ikke det er vits i å lete. Livet lar seg ikke planlegge, og man må ta det som det kommer, gripe de mulighetene som dukker opp, og bare leve.

Jeg hadde alle planer klare og visste nøyaktig hva jeg ville da jeg var ung. INGENTING ble som planlagt, men jeg har innsett at slik er det for de fleste, og de som lever godt med dette er dem som aksepterer at slik er livet. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg begynte så enormt tidlig med festing, gutter, og alt som var. Droppet ut av skolen når jeg var 18. Jobbet og reiste. Når ble 28 gikk jeg tilbake til skolebenken og endte opp med å ta en mastergrad som 31 åring. Har fått barn under studiene som 35åring. 

Man har dette livet. Noen lever det A4, andre A3, mens noen lever B2. Er ikke for seint å begynne å date, reise, prøve ny ting, feste.

Kos deg og slutt å tenk på hva andre måtte tenke om deg. Det er ditt liv. Hva vil du!? 

Anonymkode: 39d50...ce2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste for å finne fotfeste er å jobbe. Er du uføretrygdet, jobb som frivillig.

Ungdomstid kan være oppskrytt. Konsentrer deg om å mestre oppgaver og tilværelse som voksen - og det tror jeg du gjør!

Anonymkode: 00726...531

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant vel meg selv da jeg begynte å studere som 30-åring. Nå leverer jeg masteroppgaven i juni og lever et helt annet liv enn for 5 år siden. Har fått nye venner og interesser og. Det er ikke for sent å finne seg selv i 30-årene 🙏

Anonymkode: 50fac...6ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Jeg er i slutten av tredveårene nå. Livet frem til jeg var rundt tredve var hardt preget av fysisk og psykisk sykdom. Mesteparten av tjueårene husker jeg ikke engang. Men det etter at jeg fylte tredve jeg føler at jeg begynte å leve! Ble bedre psykisk, så da ble det fysiske lettere å leve med. Har fått nye hobbyer, blitt del av nye miljøer, og har nå plutselig et stort nettverk, gode venner, og masse muligheter til å oppleve gøye ting (jeg har ikke råd eller helse til mesteparten, men bare å vite at det faktisk finnes muligheter er utrolig godt!). Jeg har en helt annen selvtillit og livsglede, og koser meg med hvordan livet mitt er nå! Og dét trodde jeg ikke jeg kom til å oppleve når jeg var på din alder.

Du er enda ung, denne greia med at "livet er over når man fyller tretti" er bare tull, da er man bare såvidt kommet i gang! Jeg heier på deg og tror du har mye spennende og gode opplevelser foran deg ❤️

Anonymkode: 90e7b...e8d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...