Å velge å bli alenemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Personlig hadde jeg blitt helt kvalm av tanken på en fremmed manns sæd som utgangspunkt for mitt barn. Man aner jo absolutt ingenting om fyren. Han kan jo være klin kokos og ha elendige gener.
For det andre tror jeg sterkt at barn har det aller best med en kjærlig mor og far som er deres ekte foreldre. Folk som ikke kan oppfylle dette burde ikke få barn i utgangspunktet.

Anonymkode: c3c13...cb4

Da er det bra de som donerer sæd er gjennom både samtaler og tester hos psykolog, tar diverse gentester med mer. Skal love deg at sæd fra donor er mye mer «trygg» enn sæd fra din mann, noen man møter, som ikke har vært igjennom strenge krav og tester for å bli godkjent som donor! Mer enn man kan si om din man og hans sæd

Anonymkode: 431cb...147

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (56 minutter siden):

Begge er like viktige begge mine foreldre er døde min mor gikk bort når jeg var 23 år og da var det godt og ja pappa og lene seg på 

Men det var ikke noe logisk svar på min kommentar. Men for å svare på det du skriver her så forsvant min far ut av vårt liv når jeg var 5 da han ikke klarte å slutte å bruke mamma som boksebag om meg og søstera mi til å tilfredsstille sine lyster for å si det på den måten. Men jeg har hatt andre støttespillere som har vært der for meg gjennom hele oppveksten og fortsatt er der for meg og det er det som betyr noe. Ikke hva en eventuelt biologi sier.

Anonymkode: c276e...b1e

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (57 minutter siden):

 

 

Empati kan ikke læres. Det er noe man er født med. 

Så ingen kilder med andre ord😉

Anonymkode: c276e...b1e

[HSV50]

000VF000 skrev (1 time siden):

Faktisk enig. Det er mange norske barn som trenger et nytt hjem. Men, sånn jeg har forstått det er det veldig vanskelig å adoptere norske barn. 

Der er vanskelig å adoptere i det hele tatt, faktisk. 

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (1 time siden):

Men det er variasjon av graden av egoisme avhengig av hva slags livssituasjon man har.

Uteliggere og narkomane som får barn er mer egoistiske enn to godt utdannede med gode menneskelige ressurser som får barn.

 

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Eller mennesker med psykiske problemer og mennesker på uføretrygd om vi skal trekke frem enda flere ytterpunkt. Sosial status går i arv. 

Anonymkode: 9fd54...016

Ja hvorfor forholde seg til fakta når man i stedet kan sette igang med avsporing…

Anonymkode: c276e...b1e

[AnonymBruker]

0/10

Anonymkode: 1b01b...80f

[000VF000]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Så ingen kilder med andre ord😉

Anonymkode: c276e...b1e

Jeg har bare mine egne erfaringer. Og jeg har vokst opp med flere som også kun hadde en forelder. Det var aldri noe vi snakket om som barn eller ungdom. Men vi har diskutert det i godt voksen alder, og alle er enige om at det har vært et savn. Og at det uten tvil har påvirket oss. Hvis du googler så finner du flere blogger skrevet av både kvinner og menn som leter etter sin ukjente far. 

 

Her har du to forresten kilder på hvordan det påvirker barn

https://www.brookings.edu/articles/are-children-raised-with-absent-fathers-worse-off/

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5226056/

 

[Wilma89]

Kjenner ikke så mange som har gjort dette, men tar jeg utgangspunkt i de, tenker jeg de barna vil få en bedre oppvekst enn mange andre. Stabile mødre som har gjort en tungt overveid avgjørelse. De har mye støtte i familie og venner rundt seg. Den ene har til og med fått en til med samme donor. Hun har altså to som bli helsøsken. En trygg og stabil liten familie med masse kjærlighet og en mor og familie som følger tett opp. Det er mer enn mange andre barn har. Barna har også mulighet til å oppsøke far når de blir myndige (de jeg kjenner har kun ønsket såkalt «åpen» donasjon, slik at barna har mulighet til å finne ut hvem biologisk far er).

Kjenner forresten til en som reiste til USA og fikk donert egg og sæd som så ble befruktet, for så å benytte seg av surrogatmor for å føde barnet. Kjenner jeg er litt mer skeptisk til den metoden, men det er jo absolutt ikke vanlig. Det barnet som nå snart er voksen ser også ut til å klare seg helt utmerket.

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (19 minutter siden):

Jeg har bare mine egne erfaringer. Og jeg har vokst opp med flere som også kun hadde en forelder. Det var aldri noe vi snakket om som barn eller ungdom. Men vi har diskutert det i godt voksen alder, og alle er enige om at det har vært et savn. Og at det uten tvil har påvirket oss. Hvis du googler så finner du flere blogger skrevet av både kvinner og menn som leter etter sin ukjente far. 

 

Her har du to forresten kilder på hvordan det påvirker barn

https://www.brookings.edu/articles/are-children-raised-with-absent-fathers-worse-off/

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5226056/

 

Å savne en forelder betyr ikke at man likefullt kan ha et godt liv. 
 

Anonymkode: 9fd54...016

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Syns det er utrolig merkelig og veldig egoistisk av kvinner som reiser til Danmark og insemineres for å bli alenemødre. De får masse støtte fra staten pga dette påfunnet sitt også. Tenker at de heller burde adoptere barn som sårt trenger en familie. Skjønner jo at de ønsker egne barn, men hva med alle de barna som ønsker seg en egen familie? Som vokser opp uten voksne omsorgspersoner som er dedikert bare til dem? Barnet er jo uansett ikke et kjærlighetsbarn man får sammen med den man elsker, så det er jo bare delvis biologisk ditt… skjønner selvfølgelig også behovet for å være gravid og føde, men er det virkelig bare mors følelser og ønsker som er viktige her? Dersom man virkelig ønsker seg barn, tenker jeg at man kunne bli like glad i et adoptivbarn og samtidig forandre verden for dette ene barnet og slik gjøre verden til et bedre sted… 

Anonymkode: c4b80...11a

Du vet aldri hva du kan få av psykiske plager eller fysiske sykdommer ved barn du adopterer. Man må ofte være forberedt på det verste, så jeg forstår godt at man heller velger egne gener. Snakker av erfaring da noen i familien har hatt flere fosterbarn. Barn som flyttet inn 1 år gamle og bodd der til de er myndige, det har vært mange utfordringer for de. 

Er du klar for å ta deg av et barn med mulig hjerneskade etter foreldre som har ruset seg? Eller barn med tilknytningsforstyrrelser livet ut? Adhd, tourettes, annen psykisk lidelse som kan gå i arv. Kanskje noen som trenger en assistent på seg hele livet? 

Anonymkode: 49e0f...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Syns det er utrolig merkelig og veldig egoistisk av kvinner som reiser til Danmark og insemineres for å bli alenemødre. De får masse støtte fra staten pga dette påfunnet sitt også. Tenker at de heller burde adoptere barn som sårt trenger en familie. Skjønner jo at de ønsker egne barn, men hva med alle de barna som ønsker seg en egen familie? Som vokser opp uten voksne omsorgspersoner som er dedikert bare til dem? Barnet er jo uansett ikke et kjærlighetsbarn man får sammen med den man elsker, så det er jo bare delvis biologisk ditt… skjønner selvfølgelig også behovet for å være gravid og føde, men er det virkelig bare mors følelser og ønsker som er viktige her? Dersom man virkelig ønsker seg barn, tenker jeg at man kunne bli like glad i et adoptivbarn og samtidig forandre verden for dette ene barnet og slik gjøre verden til et bedre sted… 

Anonymkode: c4b80...11a

Du vet lite du som mener de bør adoptere. Det viser hvor ekstremt lite du vet om adopsjon.  

Per dags dato er det ekstremt vanskelig å få adoptere. De fleste land har stoppet adopsjon og Norge har stanset adopsjoner fra mange land. På toppen av det så har man ventetiden, kostnaden og påkjenningen for de barna som potensielt blir adoptert også. Det er ikke bare bare. Det ser man på de utallige adopterte barna som snakker ut om hvordan det har vært. 

Før du kaster ut slikt så bør du lese deg opp på hva du faktisk uttaler deg om. 

Hilsen adoptert som barn..  

Anonymkode: 46c22...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vet aldri hva du kan få av psykiske plager eller fysiske sykdommer ved barn du adopterer. Man må ofte være forberedt på det verste, så jeg forstår godt at man heller velger egne gener. Snakker av erfaring da noen i familien har hatt flere fosterbarn. Barn som flyttet inn 1 år gamle og bodd der til de er myndige, det har vært mange utfordringer for de. 

Er du klar for å ta deg av et barn med mulig hjerneskade etter foreldre som har ruset seg? Eller barn med tilknytningsforstyrrelser livet ut? Adhd, tourettes, annen psykisk lidelse som kan gå i arv. Kanskje noen som trenger en assistent på seg hele livet? 

Anonymkode: 49e0f...f37

Man får i teorien ikke adoptere i dag, i Norge. Så dette er et ikke problem. 
Ingen kan forutsi hvilke handikap barn kommer med, uansett hvordan barna kommer inn i familien. 
Vårt biologiske barn har langt flere helsepelager enn barnet vi har adoptert. 

Anonymkode: 9fd54...016

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (2 timer siden):

Jeg har bare mine egne erfaringer. Og jeg har vokst opp med flere som også kun hadde en forelder. Det var aldri noe vi snakket om som barn eller ungdom. Men vi har diskutert det i godt voksen alder, og alle er enige om at det har vært et savn. Og at det uten tvil har påvirket oss. Hvis du googler så finner du flere blogger skrevet av både kvinner og menn som leter etter sin ukjente far. 

 

Her har du to forresten kilder på hvordan det påvirker barn

https://www.brookings.edu/articles/are-children-raised-with-absent-fathers-worse-off/

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5226056/

 

Jeg kan fortsatt ikke lese noe som bekrefter at din bastante påstand er en universell fakta.

Anonymkode: c276e...b1e

[000VF000]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan fortsatt ikke lese noe som bekrefter at din bastante påstand er en universell fakta.

Anonymkode: c276e...b1e

Siter med på at jeg har hevdet noe er universell fakta. Hvis det er noen som indirekte gjør det, så er det din side av bordet. Som jeg skrev tidligere, empati kan ikke læres. 

[AnonymBruker]

Mitt største problem med dette er å velge å få et barn som må vokse opp uten en far fordi mor ikke klarer å finne en mann som vil ha barn med henne. Barn trenger en mor og en far. Uavhengig av hva vi voksne har bestemt er akseptabelt for å få utløp for våre egoistiske behov. 

Anonymkode: c4b80...11a

[AnonymBruker]

Ville gått rundt og lurt på hvem er denne faren🙈Verden er liten.Så dokumentar på netflix,i Nederland kan mange bli inavl med tiden siden en donerte masse sperm😱Jeg fikk opp reklame om donore egg,jeg ville gått og tenkt kan det være mitt barn🙈

Anonymkode: de0db...bac